Søk

Innhald

2. Internasjonale utviklingstrekk

2.1 Sammendrag

Gjennom mange tiår har en internasjonal verdensorden basert på samhandel og oppslutning om felles løsninger brakt velstand, helse og utdanning til en raskt økende befolkning globalt. Samhandel og samarbeid har ført til at verden er blitt fredeligere og at færre lever i ekstrem fattigdom, se figur 1.1 i meldingen.

Internasjonalt samarbeid og felles regelverk for samhandel mellom land har tjent Norge vel. Denne verdensordenen er nå under press. Troen på internasjonalt samarbeid ser ut til å avta i mange land. Det samme gjør oppslutningen om internasjonalt avtaleverk det har tatt lang tid å bygge opp. Vi opplever nå en ny rivalisering mellom stormakter og usikkerhet om internasjonale forpliktelser. Grunnleggende demokratiske rettigheter, liberale verdier og menneskerettigheter har også kommet under press mange steder i verden.

Verden står overfor en rekke utfordringer som krever at land finner sammen om gode felles løsninger. Både utfordringene og løsningene globalt vil få betydning for norsk økonomi.

Det økonomiske tyngdepunktet i verden forskyves. Kina, India og andre fremvoksende økonomier blir viktigere. Det medfører også at Norge har fått nye handelspartnere. Kinas økonomiske og teknologiske posisjonering påvirker hvordan resten av verden forholder seg til den nye stormakten. I en verden preget av maktpolitiske motsetninger, svekkelse av demokratier og mindre tillit internasjonalt kan oppslutningen om handel og samarbeid miste ytterligere styrke. Åpenhet kan bli forvekslet med sårbarhet. Handelshindre som gir inntrykk av å ivareta nasjonale interesser, kan få økt oppslutning.

Pandemien har bidratt til å rette søkelyset mot sårbarheter som følger av at verden er tett integrert. Den har vist at globale verdikjeder kan gi økt usikkerhet, selv om det først og fremst gjaldt i en kort periode etter virusutbruddet. Behovet for beredskap er også løftet frem. Videre skapte svekket inntjening i strategisk viktige bedrifter frykt for utenlandske oppkjøp. Dersom responsen på slik sårbarhet trekkes for langt, kan det bidra til mer lukkede markeder. Flere land strammer nå til restriksjoner på oppkjøp fra utlandet. For Norge ga pandemien en viktig påminnelse om hvor avhengig vi er av dype bånd til nære handelspartnere. Vaksinesamarbeidet med EU er en illustrasjon av dette. I den videre oppbyggingen av beredskap for fremtidige internasjonale kriser vil Norge som et lite land ha mye å hente på å knytte seg tett opp mot EU.

Proteksjonisme og svekkede samarbeidsforhold er dårlig nytt for verdensøkonomien og for Norge. Som et lite land med mye handel og en stor formue plassert i utlandet, er vi særlig avhengige av en fri verdenshandel, åpne kapitalmarkeder og et stabilt internasjonalt regelverk. Storbritannias beslutning om å forlate EU er uheldig for Norge. Storbritannia har i sitt EU-arbeid hatt mange interesser sammenfallende med våre.

På tross av tilbakeskritt finnes det likevel krefter som trekker i retning av stadig dypere integrasjon, både økonomisk og teknologisk. Internasjonalt er EU det samarbeidet som har gått lengst i å skape dyp integrasjon over landegrenser. Pandemien ser ut til å ha forsterket samarbeidet, med felles opplåning og overføringer til EU-land som er hardest rammet. Det indre marked illustrerer at store gevinster kan høstes av handel og investeringer. En drivkraft for videre integrasjon kan bli handel i tjenester som tradisjonelt har krevd nærhet mellom tilbyder og kunde, men som i dag kan ytes ved hjelp av digital kommunikasjon og dermed i større grad handles mellom land.

Den teknologiske utviklingen med økt digitalisering skaper gjennomgripende endringer i økonomi og samfunn. Den fører til endringer i markeder og skaper nye tjenester og forretningsmodeller, men åpner også for nye sikkerhetsmessige og personvernmessige sårbarheter. Mange av disse endringene kan over tid svekke nasjonalstatens evne til å møte utfordringer alene. Internasjonale aktører kan falle utenfor nasjonal regulering og politiske tiltak. Blant annet kan multinasjonale selskaper tilpasse seg skatteregler ved å flytte kostnader og overskudd mellom land. Det svekker mulighetene til å opprettholde skattefinansierte velferdsordninger. Samtidig er det tegn til at økende markedsmakt i store multinasjonale selskap gjør at overskudd konsentreres på færre hender. Det skaper en konkurranseulempe for selskaper som ikke har tilsvarende muligheter til å omgå regulering. Samarbeid om skatt og regulering av økonomisk aktivitet står derfor høyt på dagsorden i internasjonale fora og er en viktig prioritet for Norge.

I dag er klimaendringer og tap av naturmangfold blant de største utfordringene verden står overfor. Velstandsutviklingen gjennom de siste 200 årene har kommet som følge av en enorm produktivitetsvekst, men også av økt ressursbruk. En del av den økte bruken er ikke bærekraftig. Særlig alvorlig er det at økt økonomisk aktivitet har gått sammen med økte utslipp av klimagasser som truer klodens klima.

Det vil kreve store omstillinger og globalt samarbeid for å dreie utviklingen over i et bærekraftig spor. Lykkes vi med å ta vare på vårt felles livsgrunnlag, tjener det alle. Lykkes vi ikke, vil vi bevege oss stadig nærmere jordens tålegrenser, med betydelige virkninger også for økonomiske og samfunnsmessige forhold. I verste fall kan forringelse av ressursgrunnlaget og temperaturendringer lede til at folkerike deler av verden blir ubeboelige. Det vil forsterke et allerede høyt migrasjonspress og skape konflikter om land og ressurser internasjonalt.

Forskjeller i økonomiske og sosiale forhold fører til at et økende antall mennesker ønsker å flytte og bosette seg i andre land. Krigshandlinger og forfølgelse driver også mennesker på flukt. Samarbeid med transittlandene begrenser i dag tilstrømningen av migranter til Europa. Slikt samarbeid kan vise seg å være skjørt. De underliggende årsakene til at folk ønsker å komme til Europa og andre velstående områder, er like presserende som de var før samarbeidene ble inngått.

En bærekraftig utvikling for klima og naturressurser, en stabil og fredelig utvikling internasjonalt og internasjonale kjøreregler for handel er fellesgoder som alle land drar nytte av. I sin natur er slike fellesgoder mer enn hva enkeltland kan frembringe alene. Åpne og velfungerende markeder internasjonalt er en særlig viktig forutsetning for vekst og velstand. Gjennom samarbeid og bruk av markedsmekanismer kan man også håndtere klimautfordringen og utarmingen av naturen. En tett integrert verdensøkonomi har over tid også vist seg å gi de beste forutsetninger for fredelig sameksistens. Det vises til meldingens kapittel 2 for nærmere omtale.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

Komiteen viser for øvrig til partienes hovedmerknader i kapittel 1.2.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt vil understreke at koronapandemien på den ene siden har vist vår sårbarhet for en for stor avhengighet av internasjonale forsyningskjeder og tydeliggjort behovet for nasjonal beredskap i alt fra smittevernutstyr til arbeidskraft i primærnæringer og industri. På den andre siden har det vist behovet for og muligheten av mellomstatlig planlegging og samarbeid for å løse felles akutte utfordringer.

Disse medlemmer mener vi nå ser gryende tegn til at det internasjonale økonomiske samarbeidet kan blomstre. Det kommer konstruktive forslag fra blant annet Biden-administrasjonen i USA og fra OECD. Regjeringen i USA har foreslått en global minimumsskatt for selskaper, for å begrense skattekonkurranse mellom land, samt tatt til orde for en internasjonal enighet om nasjonal beskatning av multinasjonale selskaper, som kan sørge for at blant annet de store teknologiselskapene betaler skatt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt vil fremheve at selv om det de senere årene har vært tegn til svekket internasjonalt samarbeid, er det også positive tendenser som både gir grunnlag for optimisme og anledning for Norge til å være en pådriver for nye former for samarbeid.

Disse medlemmer mener Norge bør være en pådriver for denne typen økonomisk samarbeid. Vi har en gyllen mulighet til å spille en nøkkelrolle med et godt forhold til USA, et nært forhold til EU, men evne til å føre en uavhengig politikk. Blant oppgavene et samarbeid kan ta fatt på, er enighet om et minimumsnivå for selskapsskatt og beskatning av multinasjonale selskaper (særlig teknologiselskaper), en global formuesskatt, en skatt på internasjonale valutatransaksjoner eller andre virkemidler for å begrense unødvendige og spekulative kapitalstrømmer, en enighet om beskatning av finansielle transaksjoner, et nytt internasjonalt handelssamarbeid som sikter på å redusere klimagassutslipp fra handel og motvirker oppbygging av ubalanser mellom land, land-for-land-rapportering, en nødløsning for gjeldsslette, med mer.

Disse medlemmer forventer at regjeringen vil støtte noe av dette siden den selv blant annet peker på at overskuddsflytting mellom land kan svekke finansieringsgrunnlaget for velferden, men er bekymret for at regjeringen er mer opptatt av å beskrive problemer enn av å løse dem.

Disse medlemmer vil peke på at grønn omstilling og redusert ulikhet nå står øverst på agendaen hos både OECD og IMF. Videre har EU lansert en massiv gjenreisningsplan etter koronapandemien med sikte på grønn omstilling og sosial bærekraft. Disse medlemmer vil understreke at dette er et tydelig linjeskift fra disse organisasjonene, som i lang tid var pådrivere for deregulering, liberalisering av handel og kapitalstrømmer og privatisering og konkurranseutsetting. Vi kan nå se konturene av et mer konstruktivt økonomisk samarbeid av den typen vi hadde i Bretton-Woods-avtalen i de første tiårene etter andre verdenskrig.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine forslag fremmet i Dokument 8:211 S (2020–2021) om å gjøre kampen mot ulikhet og skatteparadiser til en hovedsatsing i norsk utenriks- og utviklingspolitikk.

Dette medlem vil påpeke det paradoksale i at regjeringen beskriver problemer som den så selv bidrar til å forverre. Ifølge Green Stimulus Index, utarbeidet av Vivid Economics, har Norge den femte mest miljøfiendtlige koronapolitikken av de 29 landene som er målt – land som Brasil og Filippinene har bedre score enn Norge. Krisepolitikken har ført til en utsettelse av den grønne omstillingen i Norge ved å låse arbeid og kapital til fossile næringer gjennom store subsidier og tilskudd til disse. Dette medlem vil vise til at det norske folk gjennom to folkeavstemninger har sagt nei til norsk medlemskap i Den europeiske union. Dette har vist seg som et klokt og fremsynt valg, som har tjent Norge godt. Dette medlem vil vise til at den politiske og økonomiske integrasjonen i EU undergraver folkestyret og fratar medlemslandene økonomisk og politisk handlefrihet. Ikke minst er det svært viktig for Norges penge- og finanspolitiske handlefrihet at vi har beholdt vår egen valuta. Dette medlem vil vise til at stortingsflertallet gjennom de senere år gjennom EØS-avtalen har avgitt stadig mer makt til EU på sentrale områder for Norge. Blant annet er det norske finanstilsynet underlagt EUs finanstilsynssystem på viktige områder. Dette medlem mener at nasjonal suverenitet og rettferdige og likeverdige handelsavtaler er en riktigere vei enn dagens regime.

Dette medlem vil understreke at alle land skal ha rett og plikt til å produsere mat til egen befolkning. Av beredskaps- og klimahensyn bør man arbeide for å øke selvforsyningsgraden og i tillegg styrke innsatsen for å bevare matjord. I tillegg burde det opprettes beredskapslager for korn og treffes andre beredskapstiltak på matforsyningsområdet, blant annet gjennom en omlegging av landbrukspolitikken som reduserer avhengigheten av importert kraftfôr og øker produksjonen av frukt og grønt i Norge.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne er opptatt av at internasjonalt samarbeid er viktig for å løse våre store samfunnsutfordringer. Globale pandemier og klimaendringer kan kun løses gjennom et internasjonalt samarbeid. Samtidig er det viktig at Norge bruker de midler og forutsetninger vi har til å lede an i vår tids store globale utfordring, nemlig klimaproblemet.

Disse medlemmer viser også til at internasjonal solidaritet er viktig skal vi nå klimamålene våre. De fattigste landene er de som har bidratt minst til klimakrisen vi befinner oss i og er samtidig de som vil rammes hardest av klimaendringene. Det er derfor viktig at Norge både bidrar til at de mest ressursfattige landene settes i stand til å prioritere klimavennlig produksjon samt iverksetter tiltak som hjelper landene til å tilpasse seg konsekvensene av klimaendringene vi står overfor. Disse medlemmer viser til at Norges investeringer og planer i klima- og miljøbistanden må være robuste mot framtidige klimaendringer og være tilpasset de langsiktige målene under Parisavtalen og Kunming-avtalen.

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at det globale samarbeidet er viktig for å nå klimamålet. Norges klimaavtale med EU vil få betydning for hvordan Norge når sine klimamål. Avtalen vil i realiteten medføre press på Norge til å gjennomføre nasjonale tiltak. Uten avtalen ville Norge ha sakket ytterligere akterut på gjennomføring av klimatiltak. Norges ambisjoner har begrenset seg til å sette ambisiøse mål langt frem i tid. Gjennomføringsevnen har imidlertid manglet. Vår avtale med EU vil de neste ti årene bidra til å tvinge igjennom klimatiltak som det er behov for, men manglende vilje til å gjennomføre. Det er imidlertid svært uklart hvordan regjeringen faktisk har tenkt å nå målene vi har forpliktet oss til. En gradvis økning i CO2-avgiften skulle etter regjeringens oppfatning ta oss til målet, men har ikke fått flertall i Stortinget. Andre tiltak ble ikke foreslått, og det er derfor nå høyst uklart hvordan Norge faktisk skal oppfylle sine klimaforpliktelser.

Dette medlem viser til at det er helt nødvendig med en radikal omlegging av politikken det neste tiåret for å sikre at vi når klimamålene våre. En kombinasjon av en politikk som avgiftslegger utslippskilder og en aktiv næringspolitikk for å omstille næringslivet.

Dette medlem viser til at fremtidige skatteinntekter vil være bestemmende for vårt felles velferdssystem. Det er derfor viktig at alle selskap bidrar gjennom skattlegging av produksjon av varer og tjenester. De senere årene har vi sett at de store multinasjonale selskapene har unndratt store beløp fra beskatning ved å organisere virksomheten slik at store deler av inntektene har blitt allokert til skatteparadis. Videre har selskapsskatten blitt kraftig redusert. I løpet av de siste 40 årene har verdens gjennomsnittlige skattesats for selskap blitt redusert fra 40,11 pst. til 23,85 pst., en reduksjon på 41 pst. over 40 år.

Dette medlem viser til at også i Norge har skattesatsen både for lønnsinntekt og selskapsskatten blitt kraftig redusert. Den borgerlige regjeringen har de siste årene redusert skattesatsene fra 28 pst. til 22 pst. siden 2014. Dette har ført til et redusert skatteproveny for staten på over 30 mrd. kroner. Det er derfor viktig å få på plass internasjonale avtaler som sikrer at vi ikke får et kappløp mot bunnen hva gjelder internasjonale skattesatser. Derfor er initiativet som USA nå har tatt viktig, hvor president Biden tar til orde for en global minstesats på selskapsskatt. Presidenten ønsker å øke USAs selskapsskatt fra 21 til 28 pst. Dette er et initiativ som bør støttes av Norge.

Førre kapittel
Neste kapittel