I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til endringer i lov om ordning med lokaler for injeksjon av narkotika (sprøyteromsloven) der følgende hensyn ivaretas:

• loven endrer navn fra lov om ordning med lokaler for injeksjon av narkotika (sprøyteromsloven) til lov om ordning med lokaler for inntak av narkotika (brukerromsloven),

• det åpnes for flere inntaksmåter enn injisering,

• det åpnes for at andre stoffer enn heroin kan inntas, basert på en vurdering av tiltakets målgruppe og hvilke stoffer de benytter,

• det åpnes for å gjøre andre endringer i loven som følge av de ovennevnte punktene, og som følge av erfaringer som har blitt ervervet med sprøyteromordningen siden 2004.»

I dagens lovverk er injisering eneste tillatte inntaksmåte av narkotika i sprøyterom. I sprøyteromsforskriften er det også spesifisert at heroin er det eneste stoffet det er såkalt «straffefrihet» fra. Dette står etter forslagsstillernes mening i motsetning til lovens øvrige formål om å øke helsemessig trygghet og å kunne gi raskere hjelp ved overdoser, da mange mennesker med langvarig narkotikaavhengighet ikke vil ha mulighet til å bruke et slikt tiltak. Modellen for sprøyterom som åpnes for andre inntaksmåter og andre stoffer enn heroin, blir i forslaget omtalt som «brukerrom».

Røyking av heroin, som alternativ til injisering, er ifølge Nasjonal overdosestrategi 2014–2017, utarbeidet av Helsedirektoratet, en mindre helseskadelig inntaksmåte enn injisering. Forslagsstillerne mener derfor at det fremstår som paradoksalt at Norge har et lovverk for sprøyterom som strider mot den nasjonale overdosestrategien. Å avvise brukere som heller ønsker å røyke heroin fremfor å injisere den på sprøyterommet, kan virke mot hensikten bak den såkalte SWITCH-kampanjen som flere byer har iverksatt, og i verste fall føre til at flere fortsetter å injisere, med den faren for overdosedødsfall som det innebærer.

Da sprøyteromsloven ble vedtatt i 2004, var det færre heroinavhengige i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) enn i dag. Som en positiv konsekvens av det har andelen som bruker heroin, blitt redusert i samme tidsrom, ifølge Folkehelseinstituttet. Andre rusmidler har derimot vært på fremmarsj, særlig sentralstimulerende stoffer som amfetamin. Langvarig narkotikaavhengige med behov for et tryggere og mer verdig sted å innta narkotika, er også avhengige av andre stoffer enn heroin.