I dokumentet fremmes
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem forslag til endringer i lov om ordning
med lokaler for injeksjon av narkotika (sprøyteromsloven) der følgende
hensyn ivaretas:
-
loven endrer navn
fra lov om ordning med lokaler for injeksjon av narkotika (sprøyteromsloven) til
lov om ordning med lokaler for inntak av narkotika (brukerromsloven),
-
det åpnes for flere
inntaksmåter enn injisering,
-
det åpnes for at
andre stoffer enn heroin kan inntas, basert på en vurdering av tiltakets
målgruppe og hvilke stoffer de benytter,
-
det åpnes for å gjøre
andre endringer i loven som følge av de ovennevnte punktene, og
som følge av erfaringer som har blitt ervervet med sprøyteromordningen
siden 2004.»
I dagens
lovverk er injisering eneste tillatte inntaksmåte av narkotika i
sprøyterom. I sprøyteromsforskriften er det også spesifisert at
heroin er det eneste stoffet det er såkalt «straffefrihet» fra.
Dette står etter forslagsstillernes mening i motsetning til lovens
øvrige formål om å øke helsemessig trygghet og å kunne gi raskere
hjelp ved overdoser, da mange mennesker med langvarig narkotikaavhengighet
ikke vil ha mulighet til å bruke et slikt tiltak. Modellen for sprøyterom
som åpnes for andre inntaksmåter og andre stoffer enn heroin, blir
i forslaget omtalt som «brukerrom».
Røyking av heroin,
som alternativ til injisering, er ifølge Nasjonal overdosestrategi
2014–2017, utarbeidet av Helsedirektoratet, en mindre helseskadelig inntaksmåte
enn injisering. Forslagsstillerne mener derfor at det fremstår som
paradoksalt at Norge har et lovverk for sprøyterom som strider mot
den nasjonale overdosestrategien. Å avvise brukere som heller ønsker
å røyke heroin fremfor å injisere den på sprøyterommet, kan virke
mot hensikten bak den såkalte SWITCH-kampanjen som flere byer har
iverksatt, og i verste fall føre til at flere fortsetter å injisere, med
den faren for overdosedødsfall som det innebærer.
Da sprøyteromsloven
ble vedtatt i 2004, var det færre heroinavhengige i legemiddelassistert
rehabilitering (LAR) enn i dag. Som en positiv konsekvens av det
har andelen som bruker heroin, blitt redusert i samme tidsrom, ifølge
Folkehelseinstituttet. Andre rusmidler har derimot vært på fremmarsj,
særlig sentralstimulerende stoffer som amfetamin. Langvarig narkotikaavhengige
med behov for et tryggere og mer verdig sted å innta narkotika,
er også avhengige av andre stoffer enn heroin.