Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Freddy de Ruiter, Ruth Grung, Ingvild Kjerkol, Tove Karoline Knutsen
og Torgeir Micaelsen, fra Høyre, Kristin Ørmen Johnsen, Elisabeth
Røbekk Nørve, Sveinung Stensland og Tone Wilhelmsen Trøen, fra Fremskrittspartiet,
Bård Hoksrud, lederen Kari Kjønaas Kjos og Morten Wold, fra Kristelig
Folkeparti, Olaug V. Bollestad, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe,
og fra Venstre, Ketil Kjenseth, viser til at et flertall i
2004 vedtok lov om ordning med lokaler for injeksjon av narkotika
(sprøyteromsloven), til tross for til dels stor motstand fra flere hold.
Loven og sprøyteromsforskriften legger strenge føringer og åpner
kun for injisering av heroin. Oslo har gjennom mer enn ti år vært
den eneste kommunen som har hatt et sprøyterom. Nylig åpnet også
Bergen kommune et slikt tilbud.
Komiteen er kjent med at Bergen
ønsker å gjøre sprøyterommet om til et brukerrom, da statistikken der
viser at amfetamin/metamfetamin og kokain har hatt en økende trend,
samtidig som bruken av heroin har hatt en nedadgående trend. Kommunen
anslår at mange som i dag utgjør den åpne russcenen utenfor Strax-huset,
der sprøyterommet ligger, ikke vil passe inn i det nåløyet dagens
lovverk legger opp til. På bakgrunn av dette mener forslagsstillerne
at det er nødvendig å gjøre endringer i lovverket.
Komiteen viser til helseministerens
brev av 13. februar 2017:
«Et forslag til endringer
i sprøyteromsloven og -forskriften som åpnet for inhalering
av heroin i sprøyterom, var på høring i 2013. Det ble den gangen
vurdert at å åpne for inhalering av heroin i sprøyterom ikke kunne
konkluderes å være i strid med konvensjonene. I høringen ble det
imidlertid ikke foreslått å åpne for inntak av andre narkotiske stoffer
enn heroin. Denne problemstillingen ble da ikke vurdert i lys av
FN- konvensjonene. Høringsinstansene tok heller ikke stilling til
dette. Forslag om å åpne for inntak av andre narkotiske stoffer
enn heroin i sprøyteromslokaler forutsetter en høring og en vurdering
av forholdet til FN-konvensjonene.»
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser
til at det i disse dager går diskusjoner i alle partier som ledd
i programarbeidet, hvor disse spørsmålene, sammen med spørsmålet
om avkriminalisering, inngår. Disse medlemmer vil av den
grunn ikke gå inn for en endring på det nåværende tidspunkt. Disse medlemmer viser
videre til at helseministeren i sitt brev har varslet at han vil
komme tilbake til problemstillingene på en egnet måte på et senere
tidspunkt.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Venstre mener at nye rustrender og erfaringer
fra andre land gjør det nødvendig å endre dagens sprøyteromslov
slik at flere langvarig narkotikaavhengige får redusert faren for
overdosedødsfall, en bedre helsesituasjon og økt verdighet. Disse medlemmer viser
også til at helse- og omsorgskomiteen som ledd i behandlingen
av forslaget har bedt om skriftlige innspill. Det er kommet inn
åtte innspill, som alle støtter forslaget om å endre sprøyteromslovgivningen
slik at den blir bedre tilpasset formålet og de kunnskapsbaserte
erfaringene og virkeligheten til tunge rusavhengige. Lovens formålsparagraf
slår fast at rusavhengige bør få innta rusmidlene de er avhengige
av, innendørs, med økt verdighet og under helsepersonells påsyn
og omsorg, i stedet for i byrom og bakgater. Disse medlemmer mener formålsparagrafen
er god, men at innholdet for øvrig bør endres, slik at det ikke er
til hinder for virkeliggjøring av intensjonen. Brukerrom vil også
motvirke stigma, som i seg selv er et vesentlig hinder for rehabiliteringsprosessen.
Disse medlemmer viser til innspill
fra Helse Bergen, Avdeling for rusmedisin, som erfarer at de fleste
brukere av sprøyterom og brukerrom har en alvorlig avhengighetslidelse.
De har nesten uten unntak også samtidig alvorlige psykiske og somatiske sykdommer.
De fleste er sterkt marginalisert og klarer ofte ikke å nyttiggjøre
seg helsevesenet slik det er innrettet. De unndrar seg kontakt med
hjelpeapparatet og lever i konstant risiko for overdoser og sykdommer
knyttet til injiserende bruk av rusmidler. Videre beskriver Helse
Bergen at i 2004, da dagens sprøyteromslov trådte i kraft, var det
i all hovedsak heroin som ble injisert, mens målgruppen i dag er
avhengig av mange typer rusmidler, som amfetamin og benzodiazepiner
i tillegg til opiater.
Helse Bergen viser
videre til forskning (EMCDDA, 2016) om at brukerrom skaper og vedlikeholder
kontakt med ellers marginaliserte rusavhengige, gir mindre risikabel
bruk, bedre hygiene, redusert deling av brukerutstyr, bedre helse,
redusert bruk i offentlige rom, færre brukte sprøyter i offentlige rom
og økt innsøking til rusbehandling. Fra et helse- og behandlingsperspektiv
mener Helse Bergen det er vanskelig å ha motforestillinger til forslagene
om å endre sprøyteromslovgivningen. Røyking er åpenbart mindre risikabelt
med tanke på overdoser. Injeksjonsbruk gir samme risiko for infeksjonssykdommer
om det er heroin, amfetamin eller ulike oppløste piller. Disse medlemmer mener
ivaretakelse av amfetaminavhengiges helse og verdighet er like viktig
som heroinavhengiges helse.
Stiftelsen Bergensklinikkene
anbefaler også endringene og vektlegger betydningen av å ha helsepersonell
tilgjengelig, både for å hjelpe brukere til å unngå «bomskudd» og
for å tilrettelegge for bruk av «AccuVein», som er en infrarød årefinner.
Det er viktig at helsepersonell ikke blir eksponert for rusmidler
som kan være skadelige for egen helse.
Disse medlemmer viser til proLAR
– Nasjonalt forbund for folk i LAR – som beskriver de store rusmiljøene,
spesielt i storbyene Oslo og Bergen, som til tross for dagens godt
utbygde LAR-behandlingstilbud blir gående ute og innta forskjellige rusmidler
som en form for selvmedisinering. proLAR oppfordrer på det sterkeste
til å endre dagens sprøyteromslov til også å inkludere andre rusmidler og
tillate røyking av heroin på folie. De mener dette også vil ha stor
betydning for smitteforebygging av HCV/HIV, samt forebygging sår
og abscesser.
Bergen kommune åpnet
sitt sprøyterom 23. desember 2016 for å gi alle rusmiddelavhengige et
likeverdig tilbud. Disse
medlemmer konstaterer at det i kommunens egen kartlegging
kommer frem at svært mange injiserende rusmiddelavhengige ikke kan
benytte seg av sprøyterommet, og at et stort flertall av brukerne
daglig inntar en rekke ulike rusmidler under uverdige forhold.
Disse medlemmer viser til at
Bergen er én av ni pilotkommuner som deltar i arbeidet med Nasjonal
overdosestrategi 2014–2017. Utenlandske studier har dokumentert
at antall overdoser og overdosedødsfall går ned i nærområder der
sprøyterom blir etablert. I Nasjonal statistikk for narkotikautløste dødsfall
i 2015 kommer det frem at 35 pst. av dødsfallene var forårsaket
av heroin og 46 pst. av andre opiater. Disse medlemmer mener dagens
sprøyterom ikke fungerer optimalt som overdoseforebyggende tiltak.
Et viktig forebyggende tiltak er å motivere rusmiddelavhengige til
å endre inntaksmåte fra å injisere til å røyke.
Indremisjonshjemmet
har drevet rusomsorg i Bergen sentrum i over 105 år og har i dag
30 enerom som et midlertidig botilbud for menn med store ruslidelser,
og de jobber aktivt med å få brukere videre i behandling eller til
egnet bolig. Disse
medlemmer registrerer at også Indremisjonshjemmet i sitt høringsinnspill
legger vekt på erfaringene med rusavhengige som endrer
livsførsel, og at det er viktig med tiltak som kan hindre dødelige
overdoser. Indremisjonshjemmet mener at helse- og omsorgskomiteen
har en unik mulighet til å berge verdifulle menneskeliv ved å bidra
til å endre et foreldet lovverk som ikke treffer målgruppen godt
nok. De uttaler at det ikke er sprøyterom, men brukerrom rusomsorgen
trenger.
Disse medlemmer viser til høringsinnspillet fra
tillitsmennene for brukerne av mottaks- og oppfølgingssenteret på
Nesttun:
«Mennesker dør fordi
de ikke er kyndige i sprøytesetting. Absesser, betennelser og infeksjoner
tar mange liv, og det uavhengig av innholdet i sprøyten.
Veiledning i sprøytesetting,
samt nærkontakt av helsepersonell, vil kunne forebygge mange dødsfall, kanskje
like mange, om ikke flere, enn man forebygger overdoser på heroin.
Det er derfor viktig at sprøyterommet må kunne nå flere enn heroinavhengige. Det
er så mye fokus på heroin at all annen rusavhengighet havner i skyggen.
Det å injisere i
seg selv kan ha bivirkninger og konsekvenser med inntil dødelig
utfall for de som gjør dette feil. Det lever mange gamle myter i
miljøet på hvordan og hvor injisere, oppfatninger som er farlige
og direkte feil.»
Disse medlemmer viser også
til Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Bergen, som mener at dagens sprøyteromslov
ikke er tilpasset brukergruppen rusavhengige og i direkte
motstrid til den nasjonale overdosestrategien. De opplever det som
paradoksalt å henvise brukere til sprøyterommet samtidig som brukerne
oppfordres til å røyke fremfor å injisere. Kirkens Bymisjon stiller
også spørsmål ved hensikten med registrering av personer med rusavhengighet og
mener det er i strid med lovens formål om verdighet, og at registrering
vil være til hinder for at flest mulig tar tilbudet i bruk, jf.
sprøyteromsloven § 6 annet ledd: «…skal personalet uten hinder av
taushetsplikten i helsepersonelloven § 21 og forvaltningsloven §§ 13
til 13 e og på begjæring gi politiet opplysning om hvorvidt en identifisert
person er registrert bruker av sprøyterommet eller ikke.»
Disse medlemmer registrerer
at helseministeren i sitt brev til helse- og omsorgskomiteen datert
13. februar 2017 problematiserer at dersom sprøyteromsloven skal
åpne for inntak av andre narkotiske stoffer enn heroin, må det vurderes
om dette vil være i strid med FN-konvensjonene på området. Disse medlemmer viser
til at dette ble vurdert da Danmark endret lovbestemmelsene i 2012
for å tillate sprøyterom. De konkluderte med at «stofintagelsesrom»
ikke er i strid med FNs narkotikakonvensjon under visse vilkår,
som er i samsvar med formålet i den norske sprøyteromsloven.
Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge frem forslag til endringer i lov om ordning
med lokaler for injeksjon av narkotika (sprøyteromsloven) der følgende
hensyn ivaretas:
-
loven endrer navn
fra lov om ordning med lokaler for injeksjon av narkotika (sprøyteromsloven) til
lov om ordning med lokaler for inntak av narkotika (brukerromsloven),
-
det åpnes for flere
inntaksmåter enn injisering,
-
det åpnes for at
andre stoffer enn heroin kan inntas, basert på en vurdering av tiltakets
målgruppe og hvilke stoffer de benytter,
-
det åpnes for å gjøre
andre endringer i loven som følge av de ovennevnte punktene og som
følge av erfaringer som har blitt ervervet med sprøyteromsordningen
siden 2004.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Senterpartiet viser til at et forslag til endringer
i sprøyteromsloven og -forskriften som åpnet for inhalering av heroin
i sprøyterom, var på høring i 2013. I høringen ble det ikke foreslått
å åpne for inntak av andre narkotiske stoffer enn heroin. Tatt i
betraktning den økte debatten og forslagene i det fremlagte representantforslaget
om at sprøyterom i fremtiden bør få mer funksjon som brukerrom med
lavterskelpreg, samt den intensiverte kampanjen for å få heroinavhengige
til å bytte til inhalering i stedet for injisering, mener disse medlemmer det
nå ville være hensiktsmessig å be regjeringen gjennomføre en ny
vurdering og gjennomgang av disse spørsmålene. En slik vurdering
må åpne for en høring av spørsmålene om å åpne for injisering av
andre stoffer enn heroin på dagens sprøyterom og om det vil være riktig
å endre funksjon og navn på disse rommene fra sprøyterom til brukerrom.
Forslaget om å åpne for inntak av andre narkotiske stoffer enn heroin
må vurderes opp mot FN-konvensjonene på området.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti
ikke vil tillate sprøyterom og andre tiltak som legaliserer misbruk
av narkotiske stoffer. Dette
medlem vil på denne bakgrunn ikke støtte forslag til endringer
i sprøyteromsloven.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet stiller spørsmål ved om oppretting av sprøyterom
er rett prioritering av midler i rusomsorgen. Alternativ bruk av
de millionene tiltaket koster, ville kunnet sørge for mer helsehjelp,
flere lavterskeltiltak og bolig- og aktivitetstilbud, og slik sikret
verdighet for og oppfølging av rusavhengige. Etterspørselen etter
tilbudet har også vært lav, og det er usikkert hvordan ordningen
faktisk virker med hensyn til å forebygge overdoser. Det er også
en fare for at noen vil gå fra inhalering, dersom det tillates,
til injisering. Dette medlem viser
til at sprøyterommet i Bergen ble åpnet høsten 2016. Sprøyterommet
har kapasitet til å ta imot 100 personer per dag og har et budsjett
på 18,3 mill. kroner, inkludert lønn til 18 årsverk. Men bare 1–2
brukere er innom sprøyterommet hver dag (NTB 13. februar 2017).
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Venstre vil berømme Bergen kommune
for å ha utviklet en helhetlig ruspolitikk, der et av målene er
å gi god helsehjelp og verdighet til alle rusavhengige, også til
dem som i dag ikke klarer å komme ut av rusen. Bergen kommune prioriterer midler
til alle relevante rustiltak og har blant annet satt av 425 mill.
kroner til nye tilpassede boliger for mennesker med rusproblemer
og psykiske lidelser. Bruken av sprøyterommet varierer ut fra tilgangen
på heroin. Frem til i dag er det satt 282 injiseringer i sprøyterommet.
Alle har foregått med helsepersonell til stede og har hatt kontrollerte
utfall. Om lag 60 pst. av de tunge rusavhengige i Bergen er i dag
ekskludert fra tilbudet fordi de ikke bruker heroin. Bemanningen
er høy for å ivareta tryggheten til ansatte og brukere, og for å
ha en lang åpningstid. Det finnes ingen kjent forskning på om brukerrom
medfører overgang fra røyking til injisering, men tall fra Nederland
viser at før de innførte Switch-kampanjen på 90-tallet, injiserte
de fleste brukerne, mens i dag røyker 90 pst.
Komiteens medlem
fra Senterpartiet tar til etterretning at sprøyteromsloven
ble innført i 2004, og registrerer at det i dag er etablert sprøyterom
i Oslo og i Bergen. Det er på denne bakgrunn forslaget vurderes.
Ifølge sprøyteromsloven er det i dag lov å injisere heroin, men
ikke å røyke heroin på sprøyterommet eller bruke andre stoffer.
Dette medlem viser så til høringen: Endringer
i sprøyteromsloven og -forskriften for å åpne for inhalering av
heroin i sprøyterom (høringsfrist: 31. oktober 2013). Den rød-grønne
regjeringen oppga i høringsnotatet at:
«Det grunnleggende
formålet med utvidelsen av ordningen er å få tunge brukere med en
helseskadelig injeksjonspraksis til å inhalere fremfor å injisere heroin.
Departementet forutsetter derfor at målgruppen for tiltaket i det
alt vesentlige er den samme som tidligere selv om ordningen utvides,
det vil si individer med en langvarig heroinavhengighet og en helseskadelig
injeksjonspraksis.»
Dette medlem viser til at
forslaget om å tillate inhalering av heroin i sprøyterom i høringsrunden i
2013 fikk motbør fra blant annet Politidirektoratet. Det ble blant
annet stilt spørsmål ved om de tyngste heroinavhengige, som var
målgruppen for sprøyterom, også ville være de som benyttet et brukerrom der
en kunne røyke heroin.
Men forslaget fikk
også bred støtte. Det var stor enighet om at røyking av heroin har
mindre skadepotensial enn injisering, siden det ikke innebærer smitterisiko
eller infeksjonsfare som følge av urent brukerutstyr og fordi det
reduserer faren for overdose. Actis, Ambulanse Midt-Norge HF, Legeforeningen, Advokatforeningen,
Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon, Fellesorganisasjonen, Fransiskushjelpen, Helsedirektoratet,
Pro-senteret, Universitetssykehuset Nord-Norge og Trondheim kommune
støttet alle en slik utvidelse.
Dette medlem merker seg at
statsråden i sitt brev til helse- og omsorgskomiteen skriver at
å åpne for å inhalere heroin i sprøyterom, jamfør høringen i 2013,
ikke kunne konkluderes å være i strid med FN-konvensjonene. I høringen
i 2013 ble det ikke foreslått å åpne for inntak av andre narkotiske
stoffer enn heroin. Forslag om å åpne for inntak av andre narkotiske
stoffer enn heroin i sprøyteromslokaler forutsetter ifølge statsråden
en høring og en vurdering av forholdet til FN-konvensjonene. Dette medlem mener
det trengs en grundig faglig evaluering av sprøyteromsordningen.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om endring i sprøyteromsloven og
sprøyteromsforskriften for å åpne for inhalering av heroin i sprøyterom.»
Dette medlem vil
understreke at flere tiltak må igangsettes for å bedre helsehjelpen
til rusavhengige og forhindre infeksjoner og smitte. Dette medlem viser
i den forbindelse til Senterpartiets representantforslag om en nasjonal
handlingsplan for arbeidet mot hepatitt C med mål om å utrydde hepatitt
C i Norge, jf. Dokument 8:8 S (2016–2017), jf. Innst. 166 S (2016–2017).
Å legge til rette for overgang fra injeksjon til andre inntaksmåter,
og en nasjonal satsing på utdeling av rent injeksjonsutstyr, var
en del av forslaget. Forslaget bygget på utkast til nasjonal hepatittstrategi
fra Folkehelseinstituttet, som forutsatte en helhetlig tilnærming
for å oppnå at det innen 2025 ikke skal skje dødsfall eller smitte
av hepatitt C i Norge. På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen arbeide for at de sprøyterommene som er etablert,
brukes aktivt for å intensivere forebygging og sørge for diagnostisering og
behandling av hepatitt C hos brukerne.»