Innhald

Vedlegg 1 - Brev fra Finansdepartementet v/statsråd Siv Jensen til Stortingets presidentskap, datert 27. oktober 2016

Vedlegg 1
Korrigering av feil/unøyaktigheter i Prop. 1 LS (2016-2017) Skatter, avgifter og toll 2017

Prop. 1 LS (2016-2017) inneholder dessverre noen feil/unøyaktigheter som det bes tatt hensyn til i arbeidet med finanskomiteens innstilling.

Omtalen under punkt 1.1 (side 17, annen kolonne)

I annet strekpunkt første setning står det:

«Formuesskatten er redusert med om lag 4,8 mrd. 2016-kroner.»

Det skal stå: «Formuesskatten er redusert med om lag 4,9 mrd. 2016-kroner.»

Omtalen under punkt 2.1 (side 41)

I punkt 2.1 fjerde avsnitt annen setning står det:

«De direkte skattene utgjør i 2016 69 pst. av de samlede skatte- og avgiftsinntektene. Av dette er 58 pst. inntektsskatt for personer, inkludert trygdeavgift og toppskatt, og 14 pst. inntektsskatt for bedrifter, inkludert petroleumsvirksomhet.»

Istedenfor «toppskatt» skal det stå «trinnskatt».

Omtalen under punkt 4.1.1 (side 69, første kolonne)

I annet avsnitt første setning står det:

«Regjeringen har siden 2013 redusert formuesskatten med om lag 4,8 mrd. 2016-kroner netto.»

Det skal stå: «Regjeringen har siden 2013 redusert formuesskatten med om lag 4,9 mrd. 2016-kroner netto.»

Tabell 5.1 Trinnskatt på personinntekt og netto marginalskatt (side 85)

I tabellens andre kolonne over personinntekt mangler det en bindestrek mellom beløpene angitt for trinn 1-3.

For trinn 1 skal det stå «164 100 - 230 950»

For trinn 2 skal det stå «230 950 - 580 650»

For trinn 3 skal det stå «580 650 - 934 050»

Omtalen under punkt 8.3.1 (side 112)

I første hele avsnitt på side 112, annen setning står det: «Forslaget øker provenyet med 8 mill. kroner påløpt og bokført i 2017.» I stedet for 8 mill. kroner skal det stå 12 mill. kroner.

(Dette er riktig angitt under punkt 8.3.4 Økonomiske og adninistrative konsekvenser og i tabell 1.1., hvor beløpet er splittet opp i 8 mill. kroner og 4 mill. kroner.)

Omtalen under punkt 27.3.2 (side 249)

I annet avsnitt annen setning i venstre kolonne står det:

«Kryssubsidieringen omfatter Avinors 42 små og mellomstore (regionale) lufthavner…» Det korrekte skal være at kryssubsidieringen omfatter 39 av Avinors små og mellomstore (regionale) lufthavner.

Feil i forslag til lov om endringer i skatteloven (side 262 til 265)

Ved en inkurie er gjengivelsen av skatteloven § 8-1 femte ledd første punktum blitt ufullstendig, ved at teksten «herunder biinntekt fra slik virksomhet» er falt ut. Dette punktum er ikke foreslått endret i proposisjonen, og er tatt med i lovteksten kun for helheten. Dette punktumet skal lyde: «Ved fastsettelsen av årets positive, alminnelige inntekt fra jord- og hagebruk, herunder biinntekt fra slik virksomhet, gis produsenten et jordbruksfradrag på inntil 63.500 kroner per driftsenhet per år.»

Som følge av ny skatteforvaltningslov, som trer i kraft 1. januar 2017, bør forslag til endringer i skatteloven under romertall II endres. I skatteloven § 8-1 femte ledd sjuende punktum bør det, som følge av at begrepet «ligning» erstattes av begrepet «fastsetting» i skatteforvaltningsloven, i stedet for «lignes atskilt» stå «fastsetter inntekten hver for seg».

Feil i forslag til stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2017 (side 285)

Ved en inkurie er det blitt to feil i § 1 fjerde ledd i forslaget til stortingsvedtak om avgifter mv. til folketrygden for 2017.

Den ene feilen gjelder særreglene om avgiftssats for ambulerende virksomhet i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift i forslaget til vedtak § 1 fjerde ledd første punktum. Særreglene slik de står i forslaget i Prop. 1 LS (2016-2017) innebærer at foretak med ambulerende virksomhet, på nærmere vilkår, kan benytte satsen i den sonen det ambulerende arbeidet utføres, enten satsen er lavere eller høyere enn i registreringssonen.

ESA åpnet i desember 2015 formell undersøkelse av den delen av særreglene for ambulerende virksomhet som åpner for at foretak med ambulerende virksomhet i soner med lavere avgiftssats enn der foretaket er registrert kan benytte denne lavere satsen. Disse særreglene ble derfor suspendert med virkning fra og med 1. januar 2016 i påvente av ESAs konklusjon etter den formelle undersøkelsen. Se nærmere om bakgrunnen for dette og den regeltekniske gjennomføringen i Prop. 1 S Tillegg nr. 1 (2015–2016) punkt 3.5.

ESAs undersøkelser varer normalt 12-18 måneder, og er ennå ikke avsluttet. Vi har ikke fått signaler som tilsier at det vil foreligge en avgjørelse før Stortinget må fatte vedtak om avgifter til folketrygden for 2017. Suspensjonen av disse reglene må derfor opprettholdes inntil videre. I 2017 skal særreglene derfor – som i 2016 – bare gjelde for foretak med ambulerende virksomhet i soner med høyere avgiftssats. Ettersom dette innebærer en ren videreføring fra 2016, ble dette ikke omtalt særskilt i Prop. 1 LS for 2017-budsjettet.

Den andre feilen er av rent teknisk art, ved at forslaget til stortingsvedtak inneholder en setning som anses å være uten selvstendig rettslig innhold. Dette gjelder forslaget til § 1 fjerde ledd annet punktum om arbeidsutleie. Denne setningen har vært en del av stortingsvedtakene om avgifter til folketrygden i flere år, og var også med i det opprinnelige forslaget til vedtak for 2016 i Prop. 1 LS (2015-2016). Setningen ble imidlertid foreslått fjernet i Prop. 1 S Tillegg nr. 1 (2015–2016) punkt 3.5, og dette ble vedtatt av Stortinget. Denne setningen bør ikke tas inn igjen i vedtaket for 2017.

I samsvar med det ovenstående, skal forslaget til stortingsvedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2017 § 1 fjerde ledd lyde:

«4) Utføres hoveddelen av arbeidstakerens arbeid i en annen sone med høyere sats enn der virksomheten drives, jf. annet ledd, og enhetsregisterreglene på grunn av virksomhetens art ikke påbyr at underenhet registreres i sonen hvor arbeidet utføres (ambulerende virksomhet), benyttes likevel satsen i denne andre sonen hvor arbeidet utføres på den del av lønn mv. som knytter seg til dette arbeidet. Med hoveddelen av arbeidet menes her mer enn halvparten av antall arbeidsdager arbeidstakeren har gjennomført for arbeidsgiveren i løpet av kalendermåneden. Arbeidsgiveravgift av etterbetaling av lønn mv. beregnes forholdsmessig med de satsene som skal benyttes på lønn mv. til den enkelte arbeidstaker for arbeid utført i inneværende kalendermåned.»