Innhald

9. Merverdiavgift

9.1 Merverdiavgiftskompensasjonsordningen for kommunesektoren

Sammendrag

Som en del av enigheten om statsbudsjettet for 2016 har Stortinget i anmodningsvedtak nr. 97, 3. desember 2015, bedt regjeringen vurdere om «dagens regelverk og tolkningspraksis når det gjelder momskompensasjon og avgrensning for utleieboliger er hensiktsmessig og godt nok samordnet med tanke på å sikre like konkurransevilkår for offentlige og private utleiere, som leier ut til vanskeligstilte på boligmarkedet».

I Meld. St. 2 (2015–2016) Revidert nasjonalbudsjett 2016 varslet regjeringen at den i statsbudsjettet for 2017 ville komme tilbake til Stortinget med en gjennomgang og vurdering av enkelte av dagens grenser i den generelle merverdiavgiftskompensasjonsordningen. Det ble varslet en særlig omtale av problemstillingene knyttet til kulturhus og boliger for sosiale formål. Det ble også varslet at regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2017 vil fremme forslag om utvidelse av dagens kompensasjonsordning til også å omfatte private skolers anskaffelser til oppføring og drift av internatdelen, i de tilfeller hvor bo- og undervisningstilbudet fremstår som koordinert og samlet, det vil si som et nødvendig hele.

I stortingsforhandlingene om revidert nasjonalbudsjett 2016 fremsatte finanskomiteen en flertallsmerknad i Innst. 400 S (2015–2016) om friskolers undervisning til voksne uten rett til videregående opplæring. I finanskomiteens flertallsmerknad er det forutsatt «at samtlige skoler får kompensert for den tapte merverdiavgiftskompensasjonen som følge av praktiseringen av eksisterende regelverk».

Som et resultat av regjeringens gjennomgang av disse områdene foreslår departementet at merverdiavgiftskompensasjonsordningen utvides på enkelte områder.

Departementet foreslår at anskaffelser knyttet til drift og oppføring av internatdelen ved skoler godkjent etter friskolelova, som er en del av skolens tilbud til egne elever, blir kompensasjonsberettiget.

Friskolers undervisning av voksne elever uten rett til videregående opplæring er ikke omfattet av merverdiavgiftskompensasjonsordningen. Som et resultat av regjeringens gjennomgang foreslås det å øke satsene for statstilskudd for disse elevene til dekning av merverdiavgiftsutgifter, se nærmere omtale av forslaget i Kunnskapsdepartementets Prop. 1 S (2016–2017), kap. 228 post 71.

Departementet foreslår at også borettslag og eierseksjonssameier som har et botilbud som fremstår som et integrert heldøgns helse- og omsorgstilbud i kommunenes lovpålagte tjenesteproduksjon, omfattes av merverdiavgiftskompensasjonsordningen. For offentlige og private utleiere som leier ut til vanskeligstilte på boligmarkedet, finner imidlertid departementet at dagens regelverk og tolkningspraksis i hovedsak gir en hensiktsmessig avgrensning og samordning med sikte på å sikre like konkurransevilkår for private og offentlige utleiere.

Etter departementets syn foreligger det det heller ikke behov for å endre konkurransebegrensningsbestemmelsen i merverdiavgiftskompensasjonsloven for eventuelt å ytterligere utnytte handlingsrommet etter EØS-avtalen.

Utvidelsen av merverdiavgiftskompensasjonsloven til å gjelde for drift og oppføring av borettslag og eierseksjonssameier og friskolers internat antas å medføre økte kompensasjonsutbetalinger på til sammen 60 mill. kroner påløpt og 50 mill. kroner bokført.

Tilskudd til dekning av merverdiavgiftsutgifter for undervisning av voksne uten rett til utdanning vil medføre et bevilgningsbehov på 9 mill. kroner.

Lovforslagene har ikke vært på høring.

Det vises til forslag til endringer i merverdiavgiftskompensasjonsloven § 2 og forslag til § 4 annet ledd nr. 3 nytt annet punktum. Departementet foreslår at lovendringene trer i kraft 1. januar 2017.

Komiteens merknader

Komiteen viser til dagens regelverk, som sier det ikke kan gis kompensasjon til kommunene for «vanlige boliger», og viser videre til at regelverket fastslår at kompensasjon som hovedregel kun gjelder anskaffelser og drift av boliger for helse- og sosialformål som er særskilt fysisk tilrettelagt for slike formål. Komiteen viser også til at den særlige tilretteleggingen vil kunne bestå i nærmere forhold ved utformingen av boligen, for eksempel rullestoltilpasning, eller at boligen er samlokalisert med base for omsorg og pleie pga. funksjonshemninger, sykdom mv. hos beboer. For å ha rett til kompensasjon er det også nødvendig at beboeren er innvilget en slik tilrettelagt bolig etter behovsprøving. Dette innebærer at det er nødvendig at beboeren har nettopp en slik bolig.

Komiteen viser til at kompensasjonsordningen er finansiert av kommunene selv gjennom trekk i de statlige overføringene tilsvarende omfanget av ordningen da den ble innført. Ordningen er dermed forutsatt provenynøytral, og utvidelser av ordningen må eventuelt bli finansiert med trekk i overføringer tilsvarende omfanget av utvidelsene.

Komiteen viser til at all kommunal boligbygging skal skje med merverdiavgift akkurat som annen boligbygging, og viser til at det er flere målrettede støtteordninger på budsjettets utgiftsside som kan benyttes til dette formålet. Komiteen ønsker imidlertid å få kartlagt om dette er tilstrekkelig.

Komiteen fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2017 redegjøre for støtteordningene for boliger til vanskeligstilte som stilles til disposisjon av kommunen, samt hvordan disse ordninger eventuelt kan forbedres. Det bes også vurdert konsekvenser av bevilgningsbehov og mulige avgrensninger dersom man skulle utvide ordningen med merverdiavgiftskompensasjon til også å omfatte boliger for vanskeligstilte.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at formålet med ordningen er å unngå at merverdiavgift påvirker kommunenes valg mellom egenproduksjon av tjenester som er uten avgift, og kjøp av tjenester fra private aktører med avgift. Dette vil bidra til at den mest kostnadseffektive løsningen velges.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser videre til at regjeringen opprettholder sin fortolkning av regelverket som fastslår at kompensasjon som hovedregel kun gjelder anskaffelser og drift av boliger for helse- og sosialformål som er særskilt fysisk tilrettelagt slike formål. Dette vil kunne ha store konsekvenser særlig for storbyene Bergen og Oslo og vil svekke tilbudet til noen av de svakeste gruppene på boligmarkedet – personer med rusrelaterte og psykiske problemer som kan bo i en «vanlig» bolig uten fysisk tilrettelegging, men som ikke har mulighet for å få en bolig i det ordinære leiemarkedet.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen mener dagens ordning er konkurransevridende. Kommunen plikter imidlertid å skaffe boliger til personer som ikke kan ta omsorg for seg selv, eller som er avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål. Når kommunen tildeler boliger til vanskeligstilte, med sammensatte sosiale tjenestebehov, er ikke hensikten med tildelingen å tjene penger på virksomheten, men å oppfylle kommunens lovpålagte forpliktelser. Andre aktører som driver utleie til vanskeligstilte, gjør ikke dette for å oppfylle kommunens lovpålagte forpliktelser.

Disse medlemmer slår fast at en endring bort fra dagens praksis vil gi betydelige økonomiske konsekvenser for storbyene Bergen og Oslo. For Oslos del vil om lag 70 pst. av Boligbyggs kompensasjonsinntekter bortfalle. I 2015 tilsvarte dette om lag 60 mill. kroner i driftsregnskapet og om lag 55 mill. kroner i investeringsregnskapet. Disse medlemmer understreker på denne bakgrunn at gjeldende praksis for kommunale boliger må bli videreført i forskriften om merverdiavgiftskompensasjonsordningen som skal gjelde med virkning fra 1. januar 2017.

Disse medlemmer understreker at i tråd med flertallsmerknaden i Innst. 400 S (2015–2016) skal både anskaffelser knyttet til drift og oppføring av internatdelen ved skoler godkjent etter friskolelova og friskolers undervisning av voksne elever uten rett til videregående opplæring omfattes av merverdiavgiftskompensasjonsordningen i forskriften som skal gjelde med virkning fra 1. januar 2017.

9.2 Merverdiavgift – vedlikehold av F-35-kampfly

Sammendrag

Forsvarsdepartementet skal som ledd i innføringen av F-35-kampfly delta i et flernasjonalt vedlikeholdsprogram for F-35. Merverdiavgiftsloven inneholder i dag regler om fritak på dette området. På grunn av innretningen av vedlikeholdsprogrammet for F-35 oppstår det likevel plikt til å beregne merverdiavgift ved enkelte leveranser av varer og tjenester innenfor vedlikeholdsprogrammet. Nettoføringsordningen for budsjettering og regnskapsføring av merverdiavgift i statsforvaltningen vil i utgangspunktet medføre at Forsvarets merverdiavgiftsutgifter knyttet til vedlikeholdsprogrammet ikke belastes Forsvarsdepartementets budsjett, men kan føres på et sentralt budsjettkapittel, se Finansdepartementets rundskriv R-116 av 12. mars 2015. Innretningen av vedlikeholdsprogrammet innebærer imidlertid at det oppstår skjult merverdiavgiftsbelastning, og den statlige nettoføringsordningen kan ikke anvendes.

Blant annet for å unngå skjult merverdiavgiftsbelastning foreslås det at Finansdepartementet gis hjemmel i merverdiavgiftsloven til å treffe enkeltvedtak om unntak fra loven, fritak for merverdiavgift og fritak fra plikten til å beregne merverdiavgift ved innførsel knyttet til leveranser innenfor vedlikeholdsprogrammet. Det foreslås at Finansdepartementet får forskriftshjemmel til å gi nærmere bestemmelser om vilkår for unntak og fritak, samt gjennomføring av fullmakten til å treffe enkeltvedtak.

Lovforslaget vil innebære at det gis avgiftslempning innenfor vedlikeholdsprogrammet. Merverdiavgiftsinntektene vil bli redusert sammenliknet med det som skulle blitt innbetalt til staten etter gjeldende merverdiavgiftsregelverk, anslått til 15 mill. kroner påløpt og 7,5 mill. kroner bokført i 2017. Inntektsbortfallet vil tilta med antall leverte fly og anslås på usikkert grunnlag til mellom 300 og 500 mill. kroner når programmet er fullt innfaset. Siden merverdiavgiftsutgiftene som kan føres på den statlige nettoføringsordningen vil reduseres tilsvarende, blir virkningen for staten provenynøytral.

Det vises til forslag til nye §§ 3-32, 6-37 og 7-10 i merverdiavgiftsloven. Det foreslås at lovendringene trer i kraft 1. januar 2017.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.