Innhald

6. Finansskatt

Sammendrag

I tråd med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 4 (2015–2016) foreslår regjeringen at det innføres en finansskatt fra 2017, se Innst. 273 S (2015–2016).

Finansiell tjenesteyting er unntatt fra merverdiavgift. Skatteutgiften ved dette unntaket er på usikkert grunnlag anslått til 8,85 mrd. kroner i 2016. Unntaket for finansiell tjenesteyting bryter med nøytralitetsprinsippet som ligger bak utformingen av merverdiavgiften. Formålet med en finansskatt er delvis å bøte på svakhetene ved merverdiavgiftsunntaket, herunder vridninger i produksjon og forbruk mot finansielle tjenester og insentiv til egenproduksjon i finansforetak.

Ideelt sett burde finansskatten utformes slik at den ivaretar alle merverdiavgiftens nøytralitetsegenskaper. Det har ikke vært mulig å få på plass en slik skatt fra 2017. For å kompensere for manglende skattlegging av finansielle tjenester, foreslår regjeringen derfor at det innføres en enklere form for finansskatt. Det foreslås at finansskatten gjennomføres gjennom to elementer. Det innføres en skatt på lønnsgrunnlaget i finanssektoren. I tillegg videreføres overskuddsbeskatningen i sektoren på 2016-nivå. Dermed skattlegges de to elementene som utgjør merverdien som skapes i næringen.

Finansskatten skal i utgangspunktet omfatte alle foretak som i hovedsak driver med aktivitet innen finansierings- og forsikringsområdet, jf. Statistisk sentralbyrås Standard for næringsgruppering SN2007, næringshovedområde K. For å avgrense mot foretak som i liten grad driver finansiell aktivitet, foreslås en nedre grense på 30 pst. finansiell aktivitet for å bli finansskattepliktig. Andelen finansiell aktivitet skal beregnes på grunnlag av andelen lønnskostnader mv. knyttet til finansielle aktiviteter i forhold til foretakets samlede lønnskostnader mv. (arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget) for foregående inntektsår. Foretak uten lønnskostnader vil ikke bli finansskattepliktige. For 2017 og for foretak etablert etter 31. januar 2017 foreslås en adgang til å beregne andelen finansielle lønnskostnader på grunnlag av den første hele kalendermåned foretaket har opplysningsplikt for.

Det foreslås videre et unntak fra finansskatteplikten for foretak med høy grad av finansielle aktiviteter som er merverdiavgiftspliktige, eksempelvis skadeoppgjør og rådgivningstjenester. Dette unntaket foreslås utformet slik at foretak med mer enn 70 pst. finansiell, merverdiavgiftspliktig aktivitet ikke skal være finansskattepliktig. Andelen finansiell, merverdiavgiftspliktig aktivitet skal beregnes på tilsvarende måte som nevnt overfor.

Visse virksomheter som anses finansskattepliktige etter ovennevnte regler, kan ha større eller mindre innslag av ikke-økonomisk aktivitet i EØS-rettslig forstand. Slik ikke-økonomisk aktivitet er gjennomgående av en samfunnsmessig viktig karakter. Det er derfor ønskelig å skjerme slike aktiviteter fra finansskatten. For slike virksomheter foreslås det en adgang til å begrense finansskatten til den delen av lønnskostnadene som er knyttet til den økonomiske aktiviteten. En slik begrensning forutsetter at virksomheten etablerer et klart regnskapsmessig skille mellom lønn mv. knyttet til hhv. de økonomiske og de ikke-økonomiske aktivitetene.

Finansskatt på lønnsgrunnlaget beregnes i pst. med utgangspunkt i grunnlaget for arbeidsgiveravgift for de finansskattepliktige virksomhetene. Det foreslås at finansskatten på lønn skal følge samme regler for beregning, saksbehandling og innkreving mv. som for arbeidsgiveravgiften. Skattesatsen foreslås satt til 5 pst. Finansskatten på lønn kommer til fradrag ved beregningen av alminnelig inntekt.

Det andre elementet gjennomføres ved at skatten på alminnelig inntekt for finansforetakene videreføres på 2016-nivå (25 pst.).

Det vises til forslag til ny § 23-2 a i folketrygdloven, forslag til endring i skatteforvaltningsloven §§ 1-1, 2-1, 8-6, 9-1, 9-2, 9-4, 13-3 og § 16-3 nr. 32 som endrer skattebetalingsloven kapittel 10 annen deloverskrift, skattebetalingsloven § 1-1 annet ledd bokstav l) og skattebetalingsloven § 16-51, samt forslag til endringer i skattebetalingsloven §§ 2-1 og 10-10 og a-opplysningsloven § 8 annet ledd. Det foreslås at endringene i skatteforvaltningsloven trer i kraft straks, at endringer i folketrygdloven og a-opplysningsloven trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2017, og at endringene i skattebetalingsloven trer i kraft 1. januar 2017.

Forslag til stortingsvedtak om fastsetting av finansskatt på lønn for 2017 og stortingets skattevedtak § 3-3 annet ledd behandles i Innst. 3 S (2016–2017).

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag til lovendringer.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til merknad og forslag i Innst. 3 S (2016–2017) om finansskatt.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår ikke å innføre økt arbeidsgiveravgift for finanssektoren, men i stedet å hente inn et omtrent like stort proveny gjennom å øke overskuddsbeskatningen i sektoren noe utover regjeringens forslag. Dette medlem viser til at en samlet finansbransje har uttrykt dyp skepsis overfor regjeringens innretning av finansskatten, og at det er bred enighet fra faglig hold om at en særskatt på overskudd vil ha mindre negative konsekvenser enn en særskatt på arbeidskraft. Særlig vil dette medlem fremheve at regjeringens forslag er uklokt med tanke på behovet for å skape nye arbeidsplasser og sørge for aktivitet i hele Norge. Med opplegget Senterpartiet legger til grunn, vil gründere og småbedrifter i hele Norge fortsatt få tilgang til lån og finansiell rådgivning i sine nærmiljø fra kvalifiserte bankmedarbeidere. Dette vil ruste landet bedre for fremtiden jevnført med regjeringens opplegg, som kan innebære oppsigelser og massiv nedleggelse av bankfilialer i hele landet. Samtidig presiserer dette medlem at Senterpartiets opplegg vil gi et noe større proveny til staten, som i partiets alternative statsbudsjett blant annet omdisponeres til tiltak for å øke sysselsetting og sikre innovasjon og omstilling i norsk næringsliv. Dette medlem viser for øvrig til Innst. 273 S (2015–2016) og egne merknader i Innst. 2 S (2016–2017) og Innst. 3 S (2016–2017).

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre hele tiden har vært skeptiske til innføring av en egen finansskatt. Dette medlem viser til at regjeringens forslag om å innføre en ekstra arbeidsgiveravgift på næringen nettopp understreker de motforestillinger Venstre hele tiden har hatt. Regjeringens forslag vil gi uheldige utslag for sysselsettingen i banksektoren, spesielt for sparebanker rundt om i landet. Dette medlem viser til at næringen selv har foreslått at finansskatten heller bør utformes som en terminskatt beregnet ut fra alminnelige inntekter. Finansskatten innbetales delvis i inntektsåret og avregnes endelig etter avlagt årsregnskap. Det forutsettes at forslaget skal gi samme påløpte og bokførte proveny som regjeringens forslag. Det forutsettes videre at finansskatten i sin helhet skal utskrives på alminnelig inntekt i virksomhetene, uten at forslaget om økt arbeidsgiveravgift gjennomføres. Dette medlem viser for øvrig til merknader og forslag i Innst. 3 S (2016–2017) om samme sak.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett. Dette medlem er enig i prinsippet om at det skal innføres en finansskatt som skal kompensere for at sektoren i hovedsak er unntatt merverdiavgift, men mener at regjeringens forslag til utforming ikke er godt nok. Finansskatten bør utformes på en slik måte at den i størst mulig grad ivaretar merverdiavgiftens egenskaper. Dette medlem viser til egne merknader og forslag om finansskatten i Innst. 3 S (2016–2017) og Innst. 2 S (2016–2017).