Det er ikke grunn til å foreta særlige endringer
i bestemmelsene om søksmål. Det foreslås imidlertid at bestemmelsen
i trygderettsloven § 1 nr. 3 overføres til § 26 som nytt andre ledd.
Det foreslås også visse språklige og redaksjonelle endringer.
Det vises til lovforslaget, trygderettsloven
§ 26.
Ordningen med gjenopptak bør lovfestes, og lovfestingen
skjer i trygderettsloven kapittel 5, som nye §§ 27 og 28. Dette
medfører at kapittel 5 vil omfatte både det ordinære rettsmiddelet søksmål
og det ekstraordinære rettsmiddelet gjenopptak. Kapitteloverskriften
foreslås endret fra «Søksmål» til «Søksmål og gjenopptak».
Lovfestingen bør kunne skje med utgangspunkt i
de retningslinjene som har utviklet seg gjennom Trygderettens praksis,
men det synes likevel å være behov for ganske vesentlige endringer.
Ordningen vil fortsatt avvike en del fra gjenåpning
etter tvisteloven kapittel 31, selv om ulikhetene vil bli mindre
enn etter den ordning som nå praktiseres. Blant annet av den grunn foreslås
det at begrepsbruken bør være forskjellig, og det er naturlig fortsatt
å anvende «gjenopptak» om ordningen etter trygderettsloven.
Det foreslås at det kun er Trygderetten som
skal kunne kan ta stilling til om en kjennelse skal gjenopptas eller
ikke. Ankemotparten skal dermed ikke lenger gjøre vedtak om å omgjøre den
aktuelle avgjørelsen i Trygderetten på basis av gjeldende kriterier
for gjenopptak, herunder uforsvarlighetsstandarden med hensyn til
rettsanvendelsen. Ankemotparten skal heller ikke kunne nekte gjenopptak,
med ankeadgang til Trygderetten. Ankemotparten tillegges en rent innstillende
funksjon i saker om gjenopptak. Det er imidlertid forutsatt at ankemotparten
også i den lovfestede ordningen vil kunne benytte seg av sin alminnelige
adgang til å omgjøre sitt vedtak etter forvaltningsrettslige regler,
jf. lovforslaget § 28 første ledd.
Forslagene om at ordningen med at den lovfestede
gjenopptaksordningen forbeholdes Trygderettens egne avgjørelser,
og at det kun er Trygderetten som skal treffe en avgjørelse etter de
opptrukne kriterier, vil samlet sett skape klarere linjer med hensyn
til vilkårene for henholdsvis gjenopptak av Trygderettens kjennelser
og ny prøving av ankemotpartens/trygdeforvaltningens egne vedtak.
Arbeids- og velferdsetatens gjenopptakspraksis for
egne vedtak etter de samme kriterier som gjelder for Trygderettens
egne avgjørelser og med ankerett til Trygderetten, avskaffes ikke med
lovforslaget. Dette er et eget rettsinstitutt som står på egne ben,
regulert i rundskriv.
Det vises til lovforslaget, trygderettsloven
§ 27 første ledd.
Utgangspunktet for gjenopptaksinstituttet er
at saken allerede har vært gjenstand for klage og anke til Trygderetten,
og med mulighet for søksmål for lagmannsretten der retten har full prøvingsadgang
over Trygderettens avgjørelse. Vilkårene for å kunne kreve en sak
gjenopptatt dreier seg om vilkår for å få det endelige vedtaket
prøvd ytterligere en gang, etter at de ordinære lovfestede overprøvingsmuligheter
er uttømt.
Ut fra den grundige saksbehandlingen som skjer i
Trygderetten, foreslås det at dagens praksis med en noe høyere terskel
når det gjelder å få gjenopptatt en sak (uforsvarlig rettsanvendelse), videreføres
i den lovfestede ordningen.
Det vises til at vilkårene for å få en sak som
er endelig avgjort av de alminnelige domstoler gjenåpnet etter tvisteloven
§§ 31-3 og 31-4 (som svarer til Trygderettens gjenopptak), er meget snevre.
En påstand om at dommen bygger på feil rettsanvendelse, gir ikke
grunnlag for gjenåpning, og skal ikke engang vurderes av den domstol
som skal ta stilling til gjenåpningsspørsmålet.
Det vises til lovforslaget, trygderettsloven
§ 27 andre ledd.
Det foreslås at ikke bare privat part i den
opprinnelige ankesaken gis adgang til å kunne begjære gjenopptak,
men også at motparten får den samme adgangen. Det gir en rasjonell
mulighet for å få endret en feil avgjørelse i favør av (også) ankemotparten
og bidrar dermed ytterligere til at Trygderetten treffer rettsriktige
avgjørelser.
Det bemerkes at i saker hvor Trygderetten har omgjort
vedtaket, men hvor det i ettertid viser seg at Trygderetten har
lagt feil faktum til grunn, kan ikke ankemotparten i dag omgjøre
med hjemmel i forvaltningsloven § 35 eller folketrygdloven § 21-6
om nytt vedtak på grunn av endrede forhold. Det er åpenbart et behov
for å kunne rette opp i disse feilene uten å belaste domstolene
og pådra bruker store utgifter og den belastningen en slik prosess
er for bruker. Hensynet til bruker, domstolene og ankemotparten taler
derfor for en adgang for sistnevnte til å begjære gjenopptak av
Trygderettens kjennelse. Forslaget om at begjæring om gjenopptak
kan settes frem av begge parter, er tatt inn som ny § 27 første
ledd.
Det vises til lovforslaget, trygderettsloven
§ 27 første ledd.
Det stilles ingen spesifikke krav til innholdet
av en begjæring om gjenopptak i dagens ordning. Det er naturlig
at det innføres slike krav, og foreslår at de tas inn i ny § 27
fjerde ledd.
Det foreslås at det innføres krav til innhold
etter de samme regler som gjelder for innholdet av en ankeerklæring,
men likevel slik at det kreves presisert om begjæringen retter seg
mot hele eller deler av kjennelsen, se til sammenligning tvisteloven
§ 31-7 andre ledd bokstav d. Dersom kravene til innhold ikke er
oppfylt, skal begjæringen om gjenopptak avvises ved kjennelse, men
retten har en viss plikt til å drive veiledning og avklare uklare
punkter i et krav om gjenopptak.
Det vises til lovforslaget, trygderettsloven
§ 27 fjerde ledd.
En bestemt tidsfrist for begjæring om gjenopptak
vil bidra til at det skapes mer ryddighet rundt ordningen. Det foreslås
at fristen settes til seks måneder etter at parten ble kjent med
det forhold som begjæringen bygger på. Det vises til at også søksmålsfristen
etter trygderettsloven § 23 er seks måneder.
Det er ikke behov for noen absolutt frist, for
eksempel en frist på ti år, slik tvisteloven § 31-6 andre ledd fastsetter.
Hovedbegrunnelsen for dette er at en uriktig kjennelse av Trygderetten ikke
bør bli stående, selv om kjennelsen er avsagt for lang tid tilbake.
Det vises til lovforslaget, trygderettsloven
§ 27 tredje ledd.
Forslag til saksbehandlingsregler mv. er tatt
inn i trygderettsloven som ny § 28.
Det foreslås at den ankende part skal sette
frem begjæring om gjenopptak for ankemotparten, jf. § 28 første
ledd. For ankemotparter som er ordinære forvaltningsorganer vil
dette gi en mulighet for å vurdere om den ankende skal gis medhold
i sitt underliggende krav, knyttet til forvaltningsrettslige omgjøringsregler.
Når det gjelder ankemotparter som ikke er ordinære forvaltningsorganer,
vil også disse kunne omgjøre sine tidligere avgjørelser, men da
etter andre regler enn de forvaltningsrettslige.
Dersom ankemotpartens prøving etter forvaltningsrettslige
regler/institusjonell praksis gir den ankende part medhold fullt
ut, vil grunnlaget for begjæringen om gjenopptak falle bort. I motsatt
fall går forslaget ut på at ankemotparten skal fremme sak for Trygderetten,
jf. § 28 første ledd. Saksforberedelsen skal da skje etter de samme regler
som gjelder ved forberedelse av ankesaker, så langt de passer, jf.
lovens § 13. Dette følger av bestemmelsen i § 28 femte ledd.
Når ankemotparten selv begjærer gjenopptak,
er det naturlig at begjæringen settes frem for Trygderetten, jf.
§ 28 andre ledd.
Det er viktig at hensynet til kontradiksjon
ivaretas. Når begjæringen fremmes av den ankende part, vil dette
hensynet i stor grad være ivaretatt ved at ankemotpartens saksforberedelse
skal baseres på reglene i § 13. Er det ankemotparten som begjærer
gjenopptak, foreslås det at det tas inn en uttrykkelig bestemmelse
om at Trygderetten ikke kan avgjøre spørsmålet om gjenopptak før
den ankende part har fått anledning til å uttale seg, jf. lovforslagets
§ 28 andre ledd.
Trygderetten vil kunne avvise en begjæring om gjenopptak
dersom en prosessforutsetning ikke er oppfylt. Dersom det ikke er
grunnlag for å avvise begjæringen, vil resultatet enten bli at begjæringen
ikke tas til følge eller at saken gjenopptas. Det foreslås at dette
lovfestes i § 28 tredje ledd.
Gjenopptas saken, helt eller delvis, vil det
neste leddet i saksbehandlingen være å realitetsbehandle saken.
Man må se det slik at integrert i begjæringen om gjenopptak ligger
et krav om ny realitetsavgjørelse.
I disse tilfellene vil man således få en toleddet behandling.
Ved realitetsbehandlingen vil retten som utgangspunkt ha den samme
kompetansen som når retten tar stilling til tvistespørsmålet i en konkret
ankesak. Det sentrale er at retten kan avsi (ny) kjennelse som setter
den tidligere kjennelsen til side – så langt endringen rekker –
og gi parten medhold i den opprinnelige påstanden.
Det vises til lovforslaget, trygderettsloven
§ 28.