Det foreslås at betegnelsen «sakskostnader»
også benyttes i trygderettsloven som i tvisteloven og forvaltningsloven.
Den økende bruk av advokater/rettshjelpere har medført
at Trygderetten oftere må ta stilling til dekning av sakskostnader
etter trygderettsloven § 25.
Det foreslås at det presiseres i § 29 at Trygderetten
skal kunne bestemme at kostnadsdekningen også skal omfatte utgiftene
den ankende part har hatt i forbindelse med forutgående klagebehandling.
Det foreslås å opprettholde gjeldende ordning slik
at alle kjennelser i Trygderetten som resulterer i oppheving og
hjemvisning, skal anses å være til gunst for den ankende part, med
omkostningsansvar for ankemotparten som konsekvens (med mindre kostnadene
ikke var å anse som «nødvendige»).
Det vises til at arbeids- og velferdsetaten
har bygd på en annen løsning ved tolkningen av forvaltningsloven
§ 36, slik at det bare helt unntaksvis gis dekning av sakskostnader
når arbeids- og velferdsetaten opphever og hjemviser i klageomgangen.
Det kan synes noe uheldig at den lille forskjellen i ordlyden i
trygderettsloven § 25 og forvaltningsloven § 36 skulle gi grunnlag
for den ulike praksisen i Trygderetten og i arbeids- og velferdsetaten
ved klagebehandling.
Det skal ned settes et offentlig utvalg til
å revidere forvaltningsloven, og i mandatet er det nevnt særskilt
at sakskostnadsreglene i forvaltningsloven § 36 skal vurderes. Utvalgets
utredning avventes før forholdet mellom trygderettsloven og forvaltningsloven
på dette punkt vurderes nærmere.
Det er rent unntaksvis at den ankende part pålegges
sakskostnader i forbindelse med ankesaken. Det er likevel riktig
at Trygderetten har adgang til dette i særlige tilfeller. Når denne
adgangen nyttes, er det også hensiktsmessig at kostnadene kan inndrives
på en enkel måte. Det foreslås derfor en bestemmelse i § 25 andre
ledd, etter mønster av forvaltningsloven § 36 tredje ledd sjette punktum,
om at sakskostnader som den ankende part pålegges, kan inndrives
etter reglene for dommer.
Det er ikke hensiktsmessig at alle forhold knyttet til
spørsmålet om sakskostnader reguleres i en egen paragraf.
Det vises til lovforslaget, trygderettsloven
§ 29.
Spørsmålet om innføring av et ankegebyr for
å begrense saksinngangen til Trygderetten har vært vurdert flere
ganger.
I dagens situasjon er det ikke aktuelt å innføre ankegebyr.
Det vises ellers til at etter rettsgebyrloven (lov 17. desember
1982 nr. 86) § 10 nr. 9 skal det ikke betales gebyr når en privat
part går til sak «mot Arbeids- og velferdsdirektoratet eller ellers
i henhold til pensjons- og trygdelovgivningen».
Det foreslås at trygderettsloven nåværende § 26 andre
ledd oppheves. I dag dekkes ikke statens utgifter til Trygderetten
mot refusjon fra de trygde- og pensjonsordninger som omfattes av ankeordningen.
Bestemmelsen om gebyr er tatt inn som § 30 i lovforslaget.
Det vises til lovforslaget, trygderettsloven
§ 30.