Det foreslås å lovfeste hvilke avgjørelser som treffes
i form av kjennelse og hvordan dette gjøres, jf. § 21 første ledd.
Det bør fremgå av loven at kjennelser skal begrunnes
som dommer, samt hvordan de ellers skal utformes, jf. § 21 andre
ledd. Det vises i bestemmelsen til at tvisteloven § 19-6 om dommers
utforming og begrunnelse gjelder tilsvarende så langt den passer.
Tvisteloven § 19-6 femte ledd første og andre punktum er i tillegg
tatt inn i andre ledd av informasjonshensyn.
Bestemmelsen i § 21 tredje ledd om adgangen til,
på visse vilkår, å avsi kjennelser med forenklet begrunnelse foreslås
likevel opprettholdt.
Bestemmelsen i loven § 21 andre ledd, om adgangen
til å gi begrenset begrunnelse i den utstrekning rettens grunngiving
faller sammen med den som er gitt i ankemotpartens utredning, tas
ut. Andre ledd andre punktum om at grunngiving kan unnlates i den
utstrekning den ikke kan gis uten å røpe opplysninger som en part
ikke har rett til å gjøre seg kjent med, foreslås tatt ut. Dette
fordi bestemmelsen henviser til loven § 17 nr. 2 til nr. 4, som
er endret og delvis tatt ut av loven.
I loven § 21 fjerde ledd, som omhandler kjennelsens
slutning, foreslås det å ta inn ordlyden i tvisteloven § 19-6 syvende
ledd om dommer og kjennelsers slutninger, ved at det nå fremgår
at kjennelser skal inneholde en slutning som nøyaktig angir resultatet
for de avgjørelser som treffes. De vanligste slutningsformene som
benyttes ved realitetsavgjørelser i Trygderetten, skal fortsatt
fremgå av loven, av informasjonshensyn. Ordlyden foreslås imidlertid
endret. Av gjeldende lov § 21 tredje ledd fremgår hvilke slutningsformer
som benyttes hvis saken ikke avvises. Dette foreslås endret til
hvilke slutningsformer som benyttes når retten avgjør realiteten
i saken. Videre er det foretatt en omredigering og tilføyelse for
å klargjøre og fremheve at oppheving og/eller hjemvisning av vedtak
kun kan skje hvis det ikke foreligger et forsvarlig grunnlag for
å avgjøre saken. Nytt i bestemmelsen er at en sak kan hjemvises
uten at vedtaket oppheves.
Lovforslaget bygger på tvistelovens bestemmelser
om hvordan dommer skal utformes, herunder at slutningen nøyaktig
skal angi resultatet for de avgjørelser som treffes. Ved omgjøring
i Trygderetten vil slutningen derfor måtte angi virkningen. Ved
stadfesting vil virkningen av Trygderettens kjennelse følge av det
påankede vedtaket, som er gjengitt først i Trygderettens kjennelse.
Dette må være tilstrekkelig for at den ankende part skal kunne sette
seg inn i avgjørelsen, og det foreslås på denne bakgrunn ingen endringer
i forhold til høringsforslaget.
Gjeldende § 22 første ledd om avsigelse og underretning
om kjennelsen er med noen redaksjonelle endringer foreslått opprettholdt
i § 22. Bestemmelsens nåværende første ledd foreslås delt opp i
tre ledd. Nytt i bestemmelsen er at det er foreslått lovfestet at
en kjennelse er avsagt når den er underskrevet av rettens medlemmer.
Det vises til lovforslaget, trygderettsloven
§§ 21 og 22.
Det bør fremgå av loven hvilke avgjørelser som treffes
i form av beslutning og hvordan dette gjøres. Det foreslås en egen
bestemmelse om beslutninger i § 23. Beslutningsformen skal være
knyttet til saksstyrende avgjørelser. Av lovforslaget fremgår det
at også rettens avgjørelser som hever en sak som bortfaller uten realitetsavgjørelse,
treffes ved beslutning.
Tidligere § 22 fjerde ledd om omgjøring av beslutninger
foreslås, med noen endringer, flyttet til ny § 23 andre ledd. Begrepet
«prosessledende kjennelser» er tatt ut i den nye bestemmelsen fordi
prosessledende avgjørelser kun treffes ved beslutninger i Trygderetten.
Det foreslås at en beslutning også skal kunne omgjøres av den administrator
som har truffet den. I bestemmelsens andre punktum foreslås det
at tvisteloven § 19-10 første og fjerde ledd gis tilsvarende anvendelse.
Bestemmelsens første ledd første punktum gir hovedregelen om hvilke
avgjørelser som kan omgjøres, og om vilkårene for omgjøring. Bestemmelsens
fjerde ledd gir regler om saksbehandling ved omgjøring.
Det vises til lovforslaget, trygderettsloven
§ 23.
Bestemmelsen om retting av feil i gjeldende
§ 22 andre ledd foreslås flyttet til ny § 24. Den nye bestemmelsen
omfatter både retting av kjennelser og retting av beslutninger.
I bestemmelsens første ledd foreslås det at gjeldende ordlyd erstattes
med ordlyden i tvisteloven § 19-8 første ledd om retting av feil,
da denne er mer klargjørende og også fanger opp begrepet «uklar»
i gjeldende tredje ledd. Gjeldende § 22 andre ledd femte punktum,
om at rettens administrator uten opphold skal forelegge saken for retten,
foreslås tatt ut fordi det anses overflødig.
I andre ledd foreslås det at tvisteloven § 19-8 tredje
og fjerde ledd skal gjelde tilsvarende så langt de passer.
Det vises til lovforslaget, trygderettsloven
§ 24.
Det er behov for å lovfeste en adgang til å
avsi tilleggskjennelse for de situasjonene hvor retten ikke tok
stilling til ett eller flere tvistespørsmål eller andre krav. Slike
saker har i flere tilfeller vært gjenopptatt.
Det foreslås derfor å lovregulere Trygderettens adgang
til å avsi tilleggskjennelse i lovens § 25, etter modell av tvisteloven
§ 19-9 om tilleggsavgjørelser.
Det fremgår av forslag til § 25 første ledd
at tilleggskjennelse avsies når en av partene setter frem begjæring
om det.
En begjæring om tilleggskjennelse må rette seg mot
et rettsforhold som er reist i saken og som ikke er avgjort.
Det presiseres at ordningen med tilleggskjennelse
ikke er ment som en hjemmel for å avkreve retten en tilleggsbegrunnelse
for de tvistetemaer som alt er avgjort.
I likhet med ordningen med tilleggsavgjørelser
i sivilprosessen foreslås det innført en tidsfrist for adgangen
til å fremme begjæring om tilleggskjennelse. Etter tvisteloven § 19-9
må begjæring settes frem innen ankefristen. En frist på seks uker
er en naturlig frist, tilsvarende fristen for anke til Trygderetten
i trygderettsloven § 10. Søksmålsfristen i lovens § 23 fjerde ledd på
seks måneder er for lang, da det anses som svært viktig for de berørte
parter at det tas stilling til uavklarte spørsmål så raskt som mulig
etter at den mangelfulle kjennelsen er avsagt. Tidsfristen fremgår
av lovens § 25 første ledd første punktum.
Det foreslås at retten ved avsigelse av tilleggskjennelse
skal følge den samme fremgangsmåte som ved tilleggsavgjørelser i
tvisteloven § 19-9 første ledd andre punktum. Der vises det til
bestemmelsen om retting av feil som fremgår av tvisteloven § 19-8
andre ledd andre og tredje punktum og tredje ledd, jf. lovforslaget § 25
første ledd andre punktum.
Tvistelovens ordning er at en begjæring om tilleggsavgjørelse
stopper ankefristen. Dersom tilleggsavgjørelse blir avsagt, løper
ny ankefrist. Den opprinnelige fristen fortsetter å løpe dersom tilleggsavgjørelse
ikke blir avsagt. Det foreslås en tilsvarende ordning for forholdet
til søksmålsfristen i trygdesaker tatt inn i trygderettsloven § 25
andre ledd.
Det vises til lovforslaget, trygderettsloven
§ 25.