Denne innstillingen omhandler Riksrevisjonens rapport
om den årlige revisjon og kontroll av Arbeidsdepartementet (Arbeids-
og sosialdepartementet fra 2014) for budsjettåret 2013.
Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og
kontroll for budsjettåret 2013 ble overlevert Stortinget 16. oktober
2014. 18. desember 2014 avga kontroll- og konstitusjonskomiteen
Innst. 130 S (2014–2015) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
om Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for
budsjettåret 2013, unntatt kapittelet som gjelder Arbeidsdepartementet. Komiteen
så behov for en noe mer omfattende behandling av revisjonen og kontrollen
med Arbeidsdepartementet, og besluttet å skille dette ut i en egen innstilling.
Regnskapet for 2013 for Arbeidsdepartementet viser
396 751 mill. kroner i utgifter og 15 832 mill. kroner i inntekter.
899 mill. kroner er overført til neste år.
Departementet har ansvar for ni virksomheter,
tre av disse har fått vesentlige merknader for 2013; Arbeids- og
velferdsetaten, Arbeidstilsynet og Pensjonstrygden for sjømenn.
Arbeids- og velferdsetaten har fått merknader for hvert år siden
2009, Arbeidstilsynet fikk merknader for 2012, og Pensjonstrygden for
sjømenn fikk merknader for 2010.
Arbeids- og velferdsetaten har jobbet systematisk
med forbedringer de siste årene, og etaten behandler nå flere saker
og besvarer flere henvendelser på kortere tid. Til tross for etatens
innsats, viser revisjonen i 2013 at det fremdeles er betydelige
utfordringer med blant annet kvalitet i saksbehandlingen.
Modernisering av IKT-systemene er en av de viktigste
forutsetningene for å kunne realisere Nav-reformen. Arbeidet har
møtt vesentlige utfordringer, og det er risiko for at opprinnelige
intensjoner ikke ivaretas og at nødvendige forbedringer ikke gjennomføres.
Riksrevisjonen har de to siste årene pekt på
svakheter i Arbeidstilsynets oppfølging av tilsyn og tipshåndtering.
Riksrevisjonen konstaterer at departementet har satt i gang en bred
evaluering av Arbeidstilsynet.
Riksrevisjonen har følgende merknader for departementet
for 2013:
Svakheter i Arbeidstilsynets
håndtering av tips.
Vesentlige utfordringer med moderniseringen
av IKT i arbeids- og velferdsetaten.
Mangler i forberedelsene til ny ordning
for innrapportering av opplysninger om inntekt og arbeidsforhold
(a-ordningen).
Mangler ved innretning og framdrift i kvalitetsarbeidet
i ytelsesforvaltningen i arbeids- og velferdsetaten.
Mangler ved fastsettelse og innkreving
av trygdeavgift for arbeidstakere som arbeider i utlandet.
Riksrevisjonens rapport peker på vesentlige
utfordringer med moderniseringen av IKT i arbeids- og velferdsetaten.
Arbeidet med å modernisere IKT-systemene i arbeids-
og velferdsetaten kunne ikke gjennomføres i henhold til plan, og
prosjektet ble stoppet. Riksrevisjonen er bekymret for om målet
med moderniseringen vil bli oppnådd ved replanleggingen. Moderniseringen
skal etablere en fullverdig, moderne og integrert IKT-løsning som
understøtter etatens arbeidsprosesser og oppgaver. Stortinget har
forutsatt at det blir utviklet egnede IKT-løsninger for å oppnå
de målene som er satt for Nav-reformen.
Arbeids- og velferdsetaten har over 300 IKT-systemer
som er bygd opp på ulike teknologiske plattformer. Uten en modernisering
av IKT-systemene vil nåværende løsninger være til hinder for at
etaten kan løse sine primæroppgaver effektivt i lang tid framover.
Det er høy risiko for feil i beregning og utbetaling av pensjoner
og ytelser, og nødvendige kompenserende kontroller er ressurskrevende.
Nåværende løsninger begrenser også etatens mulighet til å implementere
store regelendringer og reformer. Riksrevisjonen har over flere
år pekt på at mange av IKT-systemene ikke tilfredsstiller krav i
økonomiregelverket og lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven).
Riksrevisjonen konstaterer at det er satt høye
ambisjoner for moderniseringsarbeidet, og at det er stor risiko
for at det ikke blir gjennomført med forventede resultater.
Til tross for at det i planfasen ble gjennomført omfattende
utredninger med ekstern kvalitetssikring, ble arbeidet stoppet kort
tid etter oppstart. Prosjektorganisasjonen som var opprettet for
moderniseringsarbeidet (MOD), ble nedlagt.
Hovedårsakene var:
undervurdering av
kompleksiteten og kostnadene ved moderniseringsarbeidet
mangelfulle avklaringer av grensesnitt,
samhandling og avhengigheter mellom eksisterende og planlagte IKT-løsninger
mangelfull kompetanse og ikke tilstrekkelig
robuste arbeidsprosesser i organiseringen av moderniseringsarbeidet
urealistiske planer
lavere produktivitet enn forutsatt
Riksrevisjonen bemerker i rapporten at det er
påløpt 723,9 mill. kroner til moderniseringsarbeidet fra prosjektet
startet i august 2012, til utgangen av 2013. Midler har gått tapt
som følge av avviklingen av prosjektorganisasjonen og endret realiseringsstrategi. Arbeidet
var planlagt gjennomført i tre separate prosjekter fordelt på seks
år, med en total kostnadsramme på 3,3 mrd. kroner.
Riksrevisjonen ser alvorlig på at systemutviklingstiltak
for å etterleve kravene i økonomiregelverket og personopplysningsloven
utsettes ytterligere som følge av replanleggingen. Departementet
understreker at moderniseringen skal sikre at kravene oppfylles.
Riksrevisjonen understreker betydningen av at departementet sikrer
at gjeldende regelverk etterleves.
Riksrevisjonen konstaterer at det ikke blir
laget en felles grunnmur for det videre moderniseringsarbeidet når
ambisjonen om å utvikle et saksbehandlingssystem som kan gjenbrukes
på flere saksbehandlingsområder, ble lagt til side for å sikre at
uførereformen kunne iverksettes. Endrede prioriteringer og behov
for å replanlegge vil trolig medføre at etatens planer om å fase
ut uegnede IKT-systemer må utsettes ytterligere. Riksrevisjonen
ser alvorlig på konsekvensen dette vil få for kvaliteten i ytelsesforvaltningen
og for brukeroppfølgingen. Arbeids- og velferdsetaten skal beregne
og utbetale ytelser til en stor andel av befolkningen som har dette
som eneste eller viktigste inntektskilde. Riksrevisjonen stiller spørsmål
ved om departementet i tilstrekkelig grad erkjenner risikoen som
endret realiseringsstrategi har for muligheten til å nå de opprinnelige
målene med moderniseringen.
Riksrevisjonen anbefaler at Arbeids- og sosialdepartementet
vurderer følgende tiltak:
Følge opp at Arbeidstilsynet
sikrer enhetlig, systematisk og etterprøvbar behandling av tips.
Følge opp at det etableres en fullverdig,
moderne og integrert IKT-løsning i arbeids- og velferdsetaten
som understøtter de målene som er satt for Nav-reformen.
Sikre hensiktsmessig regelverk som legger
til rette for en effektiv utnyttelse av a-ordningen både for myndigheter
og arbeidsgivere.
Følge opp at arbeids- og velferdsetaten
etablerer et helhetlig kvalitetssystem for ytelsesforvaltningen
som gir pålitelig styringsinformasjon.
Foreta nødvendige avklaringer for å sikre
korrekt fastsettelse og innkreving av trygdeavgift for arbeidstakere
i utlandet.
Komiteen har avholdt to kontrollhøringer som ledd
i behandlingen. Den første høringen ble avholdt 28. november 2014.
Komiteen besluttet at høringen skulle omhandle – men ikke begrense
seg til – følgende problemstillinger:
Hva gjøres for å
få på plass en fullverdig, moderne og integrert IKT-løsning i arbeids-
og velferdsetaten? Hva er tidsperspektivet nå og hvordan er realismen
i prosjektet? Hva skal til for å lykkes med IKT-utvikling i Nav?
Hva gjøres for å rette opp de svakheter og mangler som Riksrevisjonen
har pekt på vedrørende kvalitetsarbeidet i ytelsessektoren? Hvordan
er tidsplanen for arbeidet?
Hva gjøres for å sikre korrekt fastsettelse
og innkreving av trygdeavgift for arbeidstakere som arbeider i utlandet?
Hvordan sikre at det blir enklere for brukerne
å forholde seg til Nav?
Følgende ble invitert og møtte til høringen:
Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson
Tidligere arbeidsminister Anniken Huitfeldt
Arbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystad med
konstituert IKT-direktør i Nav, Kjersti Monland
Administrerende direktør i Steria AS, Kjell Rusti
Direktør Øyvind Tendal og direktør Svein Olaussen
fra Metier AS
Administrerende direktør i KS, Lasse Hansen,
sammen med områdedirektør Helge Eide og avdelingsdirektør Tone Marie
Nybø Solheim
Prosjektleder Jacob Aars og professor Tone Alm
Andreassen som har evaluert Nav-reformen
Leder av NTL Nav, Hanne Nordhaug
Leder av Akademikerne Nav, Stein-Arne Hammersland
Hovedtillitsvalgt og leder av Unio Nav,
Perly Paulsen
2. nestleder i AVYO, Vanja Thorvaldsen
Fra Nav Oslos brukerutvalg, Bjørn Hansen, SAFO/Norges
Handikapforbund
Tidligere IKT-direktør i Nav var også invitert
til høringen, men takket nei til å delta.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen sendte 2. desember
2014 brev til arbeids- og sosialministeren og ba om å få oversendt
alle kontrakter som er inngått med eksterne leverandører til Moderniseringsprogrammet.
Komiteen ba også om å få oversendt kontrakter med direktoratets
egen kvalitetssikrer, samt kontrakter med selskaper som har levert
tjenester til beslutningsstøtte til ledelsen i direktoratet. Videre stilte
komiteen flere oppfølgingsspørsmål fra kontrollhøringen 28. november
2014. Komiteen stilte blant annet følgende spørsmål:
Arbeids- og velferdsdirektøren
ga i høringen uttrykk for at IKT-moderniseringsarbeidet nå er på skinner
og går etter planen. Deler statsråden denne oppfatningen?
Hvor mye har den samlede konsulentbruken
i tilknytning til Moderniseringsprogrammet kostet, og hva slags
oppgaver er det kjøpt konsulenttjenester til?
Det kan virke som om Moderniseringsprosjektet var
stort, komplisert og vidtfavnende. Hvordan er det mulig at direktoratet
etter tre/fire års planlegging, allerede etter tre måneders arbeid,
innså at prosjektet ikke lot seg gjennomføre og stanset det? Var
planleggingsfasen likevel for dårlig?
I hvilken grad har en konsultert andre
lands lignende enheter for å dra lærdom av deres IKT-moderniseringer?
Hvordan og hvor konkret følger statsråden
opp IKT-moderniseringen i Nav?
Komiteen mottok svarbrev med en rekke vedlegg fra
statsråden 10. desember 2014. Komiteen sendte 12. desember 2014
et nytt brev til statsråden der komiteen ba om å få tilgang til
dokumentene i usladdet form. Komiteen mottok 18. desember svarbrev
med dokumentene i usladdet form. Komiteens spørsmål ble besvart
av statsråden i brev av 19. desember 2014. Vedlagt brevet fulgte
to redegjørelser fra arbeids- og velferdsdirektøren. Statsråden
viste i sitt svar blant annet til at:
«IKT-moderniseringen er et stort program som er viktig
for å nå målene som er satt for arbeids- og velferdsforvaltningen.
I oppstarten av programmet ble det derfor understreket at programmet
skulle gjennomføres i tre selvstendige prosjekter med planlegging
og kvalitetssikring mellom hvert prosjekt før man besluttet om programmets
skulle videreføres. Vi er nå inne i en slik planfase for Prosjekt 2,
og det er gjennom den planleggingsfasen med tilhørende ekstern
kvalitetssikring at det vil bli endelig klarlagt om Regjeringen
vil foreslå for Stortinget å sette i gang med Prosjekt 2. som det
er opplyst om i Prop. 1 S (2014–2015), vil denne planleggingen bli
mer omfattende enn opprinnelig forutsatt, nettopp for å kunne trekke
på de erfaringene man har fått gjennom Prosjekt 1. Som jeg sa i
høringen, er jeg imidlertid opptatt av at hastigheten holdes oppe
i moderniseringsarbeidet. Det er derfor helt avgjørende at det nå
gjennomføres en god planlegging av den videre moderniseringen der
en også bygger på de erfaringer som er gjort fram til nå.
I
tillegg til at erfaringene fra Prosjekt 1 inngår i arbeidet med
planleggingen av Prosjekt 2 og 3, er det også viktig å være klar
over at det replanlagte Prosjekt 1 leverer i tråd med de justerte
planene. Etter replanleggingen sommeren 2013 har med andre ord Prosjekt 1
gått som planlagt med god kvalitet og med høy produktivitet. Prosjektet
leverer ny systemstøtte for uførereformen og leverer også på flere
andre vesentlige mål for prosjektet. Resultatene på det som leveres
etter replanleggingen er en klar indikasjon på at man står på tryggere
grunn for det videre arbeidet. Som jeg la vekt på i kontrollhøringen,
er det likevel fortsatt grunn til å understreke at vi står overfor
store utfordringer og at det fortsatt er risiko knyttet til det moderniseringsarbeidet
vi står foran. Det er rett og slett ikke mulig å planlegge seg bort
fra all risiko, i hvert fall ikke uten at det fører til vesentlige
forsinkelser i gjennomføringen av IKT-moderniseringen.»
Komiteen besluttet 13. januar 2015 å avholde
en ny kontrollhøring for å belyse saken nærmere. Bakgrunnen var
blant annet at det etter den første høringen ble kjent at den endelige
prisen for IKT-moderniseringen i Nav kunne bli langt høyere enn
tidligere lagt til grunn. Komiteen så også behov for å gå nærmere
inn i nye opplysninger som hadde blitt fremført i media om omfanget
og bruken av eksterne konsulenter i Nav.
Den 31. januar 2015 oversendte departementet etter
forespørsel fra komiteen en rapport datert 30. januar 2015 fra konsulentselskapet
A2 som Arbeids- og velferdsdirektoratet har brukt i arbeidet med
IKT-moderniseringen. Departementet opplyste i brevet at departementets
egen eksterne kvalitetssikrer er Metier. Departementet
opplyste videre at Metiers endelige rapport var forventet å foreligge
i løpet av februar 2015 og at deres vurderinger vil inngå som et
sentralt element i regjeringens vurdering av hvilke rammer som skal
legges for det videre moderniseringsarbeidet.
Den andre høringen ble avholdt 2. februar 2015. Komiteen
besluttet at høringen skulle omhandle – men ikke begrense seg til
– følgende problemstillinger:
Hva gjøres for å
få på plass en fullverdig og fullt ut integrert IKT-løsning i arbeids-
og velferdsetaten, og vil dette være mulig innenfor de
fastlagte økonomiske rammene?
Hva er formålet og erfaringene med den
samlede konsulentbruken i Nav, og hva er årsaken til at man har
valgt å hente inn omfattende ekstern kompetanse fremfor å bygge
et internt kompetansemiljø i egen organisasjon?
Hvilke endringer er blitt gjort i arbeidet
med modernisering av Navs IKT-systemer etter nedleggelsen av Moderniseringsprogrammet,
når det gjelder:
Følgende ble invitert og møtte til høringen:
Arbeids- og sosialminister
Robert Eriksson
Tidligere arbeidsminister Anniken Huitfeldt
Arbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystad, sammen
med økonomidirektør Per O. Fjell og revisjonsdirektør Solbjørg Lie
Administrerende direktør i McKinsey Norge, Ole
Jørgen Vetvik
Administrerende direktør i Sopra Steria,
Kjell Rusti
Administrerende direktør i Accenture Norge, Roy
Grønli. Grønli meldte sykdomsforfall, og Jan-Erik Hunn, direktør
for Arbeids- og Velferdsområde i Accenture Norge, møtte i hans sted.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen sendte 4. februar
2015 brev til statsråden og ba om å få oversendt den eksterne kvalitetssikringsrapporten
fra Metier. Den 14. april 2015 mottok komiteen svarbrev med kvalitetssikringsrapporten.
Komiteens korrespondanse med arbeids- og sosialministeren
følger som vedlegg 1–9 til innstillingen. Vedlagt følger også stenografiske
referater fra høringene.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg,
fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet,
Kenneth Svendsen og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans
Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid
Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og
fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Riksrevisjonens
rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2013,
Dokument 1 (2014–2015).
Komiteen viser til at modernisering
av IKT-systemene i arbeids- og velferdsetaten, Nav, er en vesentlig
og nødvendig faktor for at Nav-reformen skal kunne realiseres i
tråd med Stortingets vedtak. Komiteen viser til at
Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjonen og kontroll for
budsjettåret 2013 inneholder kritiske merknader til Arbeids- og
sosialdepartementet og Nav, særlig knyttet til modernisering av
IKT-systemene i Nav. Komiteen anså Riksrevisjonens
kritikk til å være av en slik art at det ble gjennomført to høringer
i saken for å få belyst saken på en god måte. Komiteen viser
til at Nav er av stor betydning for befolkningen, og komiteen har
vært opptatt av å få belyst alle sider ved den kritikken som ble
fremført i Riksrevisjonens rapport, særlig hva gjelder modernisering
av IKT-systemene og de overskridelser og forsinkelser som er dokumentert.
Det faktum at komiteen har avholdt to høringer i
saken understreker alvorlighetsgraden og sakens kompleksitet. Utdaterte
IKT-systemer i Nav kan stå i veien for iverksetting av politiske
vedtak som igjen kan bety en kvalitetsforringelse av livsnødvendige
tjenester for en sårbar gruppe mennesker. Komiteen mener
derfor det har vært viktig å belyse saken grundig.
Komiteen viser til at Nav har
svært komplekse systemer, og at det opereres med over 300 undersystemer.
Modernisering av datasystemer er således en svært utfordrende og
omfattende prosess som krever riktig operasjonalisering av arbeidet,
hensiktsmessig organisering og en realistisk gjennomføringsplan. Komiteen merker
seg at arbeidet opprinnelig ble samlet i en egen avdeling i et moderniseringsprogram,
men at arbeidet ble stanset og videre lagt direkte inn under Nav
etter to års planlegging og en forholdsvis kort implementeringsperiode
på bare noen måneder. Komiteen tar til etterretning
at en slik reorganisering var nødvendig, men mener samtidig at dette
viser at det har vært betydelig svikt i planarbeidet fra starten
av. Komiteen mener saken synliggjør hvilke svakheter
som ligger i å organisere en kompleks IKT-reform i en egen avdeling,
hvor arbeidet ikke er tilstrekkelig integrert i linjen, og hvor
de enkelte fagavdelinger som skal ta i bruk de nye IKT-løsningene
ikke er tilstrekkelig involvert. Komiteen mener
Nav burde planlagt satsingen bedre og på et tidligere tidspunkt
forutsatt de problemene som en slik organisering kunne medføre. Komiteen mener
departementets kvalitetssikring ikke har fungert godt nok. Det framstår
som åpenbart for komiteen at manglene ved organisering
og planlegging ikke ble godt nok belyst gjennom de kvalitetssikringsprosesser
som ble gjennomført før iverksetting. Komiteen er
av den oppfatning at det bør foretas en vurdering av i hvilken grad
det kvalitetssikringssystemet som staten har utviklet for denne
type kompliserte prosjekter, fungerer etter sin hensikt.
Komiteen merker seg at det er
svært uklart hvor mye av midlene som ble investert i det opprinnelige
moderniseringsprogrammet som faktisk kan komme til nytte i det videre
reformarbeidet. Komiteen viser til høringen 28. november
2014 hvor daværende Nav-direktør Joakim Lystad uttalte at «målet
for det samlede moderniseringsprogrammet til 3,3 mrd. kroner ligger
fast, og vi er i rute med den reviderte planen for Prosjekt 1».
Komiteenviser
videre til at Joakim Lystad i høringen 2. februar 2015, på spørsmål
fra Michael Tetzschner, bekreftet at utsagnet fra 28. november 2014
måtte justeres, og at det kunne være fare for en ytterligere økning
i estimatene i størrelsesorden 1,5 mrd. kroner, sammenlignet med
estimatene som ble laget i 2010 og 2011 for det samlede prosjektet
(Moderniseringsprogrammet). Komiteen merker seg at
budsjettestimatene endret seg betydelig i løpet av et tidsrom på
under tre måneder.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet
De Grønne, mener det er sterkt kritikkverdig at informasjon
av en slik art først blir offentlig kjent etter at media og Stortinget
har satt søkelys på saken.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Senterpartiet vil vise til at normal prosedyre er at
Stortinget blir forelagt slikt tallmateriale når ordinære beslutningsprosesser
i regjeringen er gjennomført. Det er vanskelig å se at det er kritikkverdig
å følge ordinær prosess.
Komiteen viser til
at Joakim Lystad i høringen 2. februar 2015 erkjente at arbeidet
var mer komplisert og omfattende enn det som ble lagt til grunn
i 2010. Det er komiteens oppfatning at det tidlige planarbeidet
i Nav ikke i tilstrekkelig grad tok høyde for kompleksiteten i IKT-reformen. Komiteen mener
i den sammenheng det er grunn til å peke på særlig to vesentlige
forhold. Etter komiteens oppfatning har det vært
manglende fagstyring av utviklingsarbeidet ved at ansvaret
ble lagt i en egen prosjektorganisasjon. Denne organisasjonen var
i for stor grad frikoplet fra organisasjonslinjen. Det andre forholdet
er at Nav tok på seg et for stort ansvar for selve implementeringen.
Kontraktsformen Nav valgte la hovedansvaret for gjennomføringen
på egen organisasjon, mens leverandøren i liten grad ble ansvarliggjort
for den programvaren som ble levert. Den manglende fagstyringen,
og mangel på klarhet for hva som skal løses og hvordan IKT kunne
understøtte dette, var etter komiteens oppfatning
en vesentlig svakhet allerede fra starten av. Komiteen viser
til at replanleggingen av Prosjekt 1 blant annet fikk som konsekvens
at Nav styrket fagstyringen i utviklingsarbeidet. Det ble opprettet
en egen utviklingsstab på utsiden av IKT-avdelingen, og
det ble satt fagdirektører inn i styringsgruppene for det enkelte
prosjekt.
Komiteen mener det er viktig
å ta lærdom av konsekvenser som kan oppstå dersom fagmiljøer og de
som faktisk skal bruke IKT-systemene ikke er tett nok inne i prosessene. Komiteen mener
dette kan være en lærdom for alle store IKT-reformer i offentlig
sektor.
Komiteen viser til at Nav påtok
seg et stort ansvar for selve implementeringen av IKT-reformen samtidig
som ambisjonsnivået fra Nav sin side var svært høyt. Komiteen mener
det kan synes som om ambisjonsnivået ikke sto i forhold til den
faktiske evne til å planlegge en realistisk og gjennomførbar IKT-modernisering. Komiteen har
merket seg at selve kontraktstrategien kan ha vært krevende. Komiteen merker
seg at daværende Nav-direktør, på høringen 2. februar, erkjente
at den opprinnelige kontraktstrategien var krevende. Komiteen viser til
at strategien ble revidert høsten 2014. Komiteen viser
til følgende spørsmål fra Hans Fredrik Grøvan under høringen 2. februar,
samt påfølgende svar fra Joakim Lystad:
«Hans Fredrik Grøvan (KrF): Unnskyld at jeg avbryter,
men jeg vil gjerne ha et klart svar. Det betyr at du ikke har vært
fornøyd med den måten dere har gjort dette på tidligere, og det
er derfor dere nå endrer strategien. Kan du svare ja eller nei på
det?
Joakim Lystad: Ja, jeg mener at den kontraktstrategien
vi har nå, er bedre, både med tanke på å skaffe oss fagkompetanse
og å ha ryddige forhold til leverandørene.»
Komiteen merker seg at den nye
kontraktstrategien skulle bidra til å rette opp i to forhold: på
den ene side å skaffe tilgang til fagkompetanse som er nødvendig,
og på den annen side gi ryddighet med hensyn til habilitet og avhengighet. Komiteen mener
det er oppsiktsvekkende at dette ble erkjent så sent i prosessen. Komiteen registrerer
at Nav erkjente de reelle problemene og dermed endret kontraktstrategi,
men komiteen vil bemerke at overskridelsene og forsinkelsene
allerede var et faktum. Komiteen mener dette viser
både manglende styring og manglende erkjennelse av de problemer
den opprinnelige kontraktstrategi skapte, blant annet knyttet til
habilitetsspørsmål. Komiteen finner dette meget foruroligende.
Komiteen mener det kan ha vært
fare for til dels betydelige habilitetskonflikter gjennom organiseringsløsningen
som opprinnelig ble valgt. Komiteen mener det er
godt belyst gjennom den informasjon komiteen har
fått seg forelagt at den opprinnelige kontraktstrategien var til
dels svært problematisk. Komiteen vil i den forbindelse
vise til følgende svar under høringen 2. desember fra daværende Nav-direktør
Lystad, på spørsmål fra Per Olaf Lundteigen:
«Gjennom den replanleggingen som vi har måttet gjøre
av Prosjekt 1, har dette blitt tydeligere for oss – at vi må ikke
avskjære oss fra å kunne bruke fagkompetanse når det er nødvendig.
Samtidig må vi ha mekanismer for å passe på at vi ikke blir for
avhengige av én leverandør eller kommer i habilitetssituasjoner.
Den forrige kontraktstrategien var jo basert på at vi skulle ha
én hovedsamarbeidspartner på kundesiden og ulike leverandører. Da
opplevde vi at vi ikke fikk tilstrekkelig fagkompetanse, det ble
et for stivt regime.»
Komiteen mener det er grunnlag
for å hevde at Nav på et tidlig tidspunkt i planleggingen ikke tok høyde
for mulige habilitetsproblemer knyttet til særlig det forhold at
én leverandør både var rådgiver da problemer oppstod, samtidig som
den samme aktør hadde ansvar for å levere innhold i IKT-reformen.
Komiteen peker på at det er helt
vesentlig at offentlig sektor besitter høy bestillerkompetanse når store
IKT-reformer skal gjennomføres. Bestillerkompetanse må her forstås
som en total forståelse for kompleksiteten ved oppdraget man skal
planlegge, hvordan det skapes trygghet for at de budsjettene man
lager er realistiske, at planene man lager for gjennomføring er
godt sikret og forstått av alle de involverte, at den kontraktstrategien
man velger er formålstjenlig, og at alt dette henger sammen i en
enhetlig metodikk og en enhetlig tilnærming. Komiteen mener
det er grundig dokumentert gjennom Riksrevisjonens rapport, de dokumenter
som foreligger og gjennom to høringer at Nav ikke har innehatt den
bestillerkompetanse som er nødvendig for å gjennomføre en moderniseringsprosess
innenfor sine IKT-systemer. Komiteen vil understreke
at dette problemet ikke først og fremst har sin årsak i teknologi, men
handler om styring, ledelse og organisering. Komiteen er
av den oppfatning at ansvaret for forsinkelser og kostnadsøkninger
først og fremst ligger hos Nav, som en konsekvens av dårlig styring,
planlegging og organisering.
Komiteen vil vise til at Prosjekt 1
i moderniseringsprogrammet var det største prosjektet i programmet
og delprosjektet med størst risiko. Det ble i 2012 gjennomført KS 2
av Prosjekt 1 i moderniseringsprogrammet og programmets gjennomføringsstrategi. Komiteen vil
vise til at statens kvalitetssikringssystem ikke var tilstrekkelig
for å sikre gjennomføringen av Prosjekt 1 i moderniseringsprogrammet
i samsvar med opprinnelige planer. Komiteen mener
derfor at ansvaret for forsinkelsene i gjennomføringen av moderniseringsprogrammet med
tilhørende estimerte kostnadsøkninger ikke kan bæres av Nav alene.
Komiteen viser til at det i Nav
er brukt betydelige beløp på konsulenter de senere åra. Komiteen stiller
spørsmål om dette er best bruk av fellesskapets midler og om disse
selskapene tilfører og overfører kunnskap til Nav. Det vises til
store kontrakter med flere selskap både som IKT-leverandører, bemanningsovertakelse
og topplederstøtte. Disse selskapene har også vært sentrale i første
del av moderniseringsprogrammet hvor Nav har levert ny IKT-løsning
til uførereformen, system for elektronisk dialog med brukerne, elektronisk
dagpengesøknad og et internt system (Modia) til bruk i veiledningen
av brukerne. Prosjekt 1 ble derimot ikke levert på ny gjenbrukbar
plattform og har et redusert omfang på 10 tiltak. Komiteen merker
seg også at ett konsulentselskap har levert både som bestiller/rådgiver
og som leverandør, noe som skaper tvil om habilitet.
Komiteen viser også til høringen
og svar fra tidligere statsråd Anniken Huitfeldt at det var et mål å
få ned konsulentbruken, og i samme høring at nåværende statsråd
Robert Eriksson sier at han synes man skal redusere bruken av konsulenter
der man kan redusere bruken av konsulenter.
Komiteen viser til at Metier
AS og Møreforskning AS har gjennomført ekstern
kvalitetssikring av moderniseringsprogrammet. Rapporten ble levert
Finansdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet våren 2015.
Kvalitetssikringens formål var å vurdere om moderniseringsprogrammet
bør videreføres og dermed utløse videre planlegging av Prosjekt 2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet
De Grønne, har merket seg rapportens konklusjoner og anbefalinger hvor
Moderniseringsprogrammet foreslås skrinlagt i sin nåværende form
inntil videre, grunnet krevende kompleksitet i prosjektet og svak
gjennomføringskompetanse hos Nav.
Komiteen mener det
er alvorlige funn som synliggjøres i rapporten.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
Metier-rapporten anbefaler at Moderniseringsprogrammet videreføres.
Det vises til rapporten hvor det står at:
«Det anbefales at Moderniseringsprogrammet videreføres.
Behovet for modernisering er stort, en full stopp vil være belastende
…»
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Senterpartiet viser for øvrig til at Prosjekt 1 under
nåværende arbeids- og sosialminister er levert innenfor den tidsramme
og kostnad som ble gjort ved replanleggingen, og som Stortinget
ble orientert om i Prop. 1 S (2013–2014) og revidert nasjonalbudsjett
2014. Det er derfor vanskelig å forstå at komiteens flertall retter
kritikk mot nåværende arbeids- og sosialminister, men ikke retter
noen kritikk mot de tidligere arbeidsministre, som hadde det overordnede
ansvar for planlegging og replanlegging/nedskalering av Prosjekt 1.
Disse medlemmer er enig i at
de problemer som oppstod både i planlegging og gjennomføring av Prosjekt
1 er kritikkverdige, og at de illustrerer at det er grunnlag for
å kritisere Navs planlegging og gjennomføring i oppstarten av Prosjekt 1.
Samtidig ligger det overordnede ansvar for planlegging og gjennomføring
av Moderniseringsprogrammet hos den daværende regjering og de daværende
arbeidsministre. Det vises til at både KS 1 – som la grunnlaget
for den videre prosess i moderniseringsprogrammet – og KS 2 ble
behandlet av den forrige regjering.
Disse medlemmer vil også påpeke
at en stor del av de estimerte kostnadsøkningene i planene for Prosjekt 2
har sin årsak i de problemer som oppstod i Prosjekt 1. Det gjelder
dels at midler på drøyt 300 mill. kroner gikk tapt i Prosjekt 1,
blant annet som følge av begrenset gjenbruksverdi av løsninger utviklet
i Prosjekt 1, og dels som følge av at en del av det som skulle blitt
levert i Prosjekt 1 i stedet må leveres i Prosjekt 2 (300–400 mill.
kroner). I tillegg viser erfaringen fra Prosjekt 1 at man i planleggingen undervurderte
kompleksitet og kostnader ved et så omfattende IKT-prosjekt. I anslagene
for Prosjekt 2 er disse derfor justert opp, slik at de nye kostnadsestimatene
er mer realistiske enn i Prosjekt 1. Også dette er en konsekvens
av at de estimatene som ble lagt til grunn i KS 1-grunnlaget var
for dårlige.
Disse medlemmer vil også påpeke
at replanleggingen av Prosjekt 1 ble gjort under den forrige regjering.
I replanleggingen ble Prosjekt 1 nedskalert, og man besluttet
å benytte PESYS som grunnlag for ny uføretrygd fremfor å basere
dette på en ny og gjenbrukbar vedtaksmodul. Disse medlemmer er
enig i at replanleggingen var nødvendig for at uførereformen skulle
bli klar til iverksettelse 1. januar 2015. Under nåværende arbeids-
og sosialminister ble uførereformen gjennomført innenfor de tids-
og kostnadsrammer som ble satt i replanleggingen, og som Stortinget
ble orientert om i revidert nasjonalbudsjett 2013. Det er etter disse
medlemmers syn ikke grunnlag for å kritisere arbeids- og sosialminister
Robert Erikssons gjennomføring av Prosjekt 1.
Disse medlemmer vil også påpeke
at regjeringen så langt ikke har lagt frem sak om Prosjekt 2 for
Stortinget. KS 1-prosessen i Prosjekt 2, som innbefatter ekstern
kvalitetssikring, er et ledd i regjeringens forberedelse for en
sak til Stortinget. Det er regjeringens eget kvalitetssikringssystem
som har påpekt svakheter i Navs planlegging av Prosjekt 2. Disse
medlemmer forutsetter at vurderingene fra ekstern kvalitetssikrer
blir en del av regjeringens grunnlag for videre planlegging av Prosjekt 2.
Det er derfor uryddig når et flertall i komiteen kritiserer arbeids-
og sosialminister Eriksson for en prosess som følger ordinær prosedyre
under forberedelse i regjeringen, og der det ennå ikke er lagt frem
en egen sak for Stortinget. Disse medlemmer forutsetter
at regjeringen følger ordinær prosedyre for KS 2 før saken legges
frem og avventer derfor regjeringens forslag.
Komiteen ser med stor
bekymring på at man er i en situasjon som kan medføre redusert ambisjonsnivå,
høyere kostnadsnivå og forsinkelse i gjennomføringen. Komiteen viser
til at Prosjekt 1 ikke ble levert på ny gjenbrukbar plattform, og
at det i 2015 planlegges med et utvidet Prosjekt 1 som ikke inngikk
i opprinnelige planer. De reviderte planene for hele programmet
medfører en redusert grad av modernisering.
Komiteenmener
den grunnleggende forutsetningen for Stortingets føringer og vedtak
i saken dermed blir satt til side, og man sitter igjen med enkeltstående
IT-program som ikke er forankret i en ny og moderne integrert arkitektur.
Komiteen har merket seg at det
i kvalitetssikringsrapporten fra Metier og Møreforskning
av tiltaket modernisering av IKT i Nav, omtalt som Moderniseringsprogrammet
i Nav, er identifisert betydelige avvik fra opprinnelig budsjett.
Med utgangspunkt i Navs tallmateriale er det beregnet at samlet kostnad
for et nedskalert moderniseringsprogram blir om lag 1,6 mrd. kroner
høyere enn den opprinnelige totalrammen. Programmet planlegges nå
med et redusert omfang som er estimert til å gi en kostnadsreduksjon
på om lag 450 mill. kroner. Dersom kostnadene sammenlignes med utgangspunkt
i samme omfang, blir det estimerte avviket på over 2 mrd. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet
De Grønne, vil i den forbindelse bemerke at både daværende
Nav-direktør og statsråd Robert Eriksson under høringen 28. november
ga et inntrykk av at kostnadsrammen skulle holde.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener flertallets gjengivelse
av hva statsråd Robert Eriksson sa under høringen, ikke er korrekt.
På spørsmål fra representanten Helge Thorheim om man står på trygg
grunn, ikke bare tryggere grunn, for at moderniseringen av Nav kan
gjennomføres innenfor de 3,3 mrd. kroner som tidligere har vært
antydet, svarte statsråden slik:
«Jeg må bare gjenta det jeg har sagt: Jeg er forsikret
om at vi står på tryggere grunn. Det synes jeg er positivt, og det
synes jeg er bra, for det gjør at vi har en større sjanse for å
lykkes med gjennomføringen. Det at man tar seg bedre tid og planlegger
grundigere gjennom 2015, gjør også at man står på tryggere grunn.
Det vil alltid være sånn at man aldri kan utelukke at uforutsette
ting måtte dukke opp. Men man føler seg i hvert fall tryggere nå
enn noen gang tidligere på at man skal klare å gjennomføre moderniseringsplattformen.
Det har jeg blitt forsikret om, og det beroliger meg.»
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Senterpartiet viser også til at det eneste beløpet som
Stortinget formelt har tatt stilling til, er 1,75 mrd. kroner i
forbindelse med oppstart av Prosjekt 1 i Moderniseringsprogrammet.
Prosjekt 1 er levert på tid og kost, men med redusert funksjonalitet
i forhold til de opprinnelige planene. Beløpet på 3,3 mrd. kroner
er en estimert ramme som ekstern kvalitetssikrer Metier anbefalte
i KS 1, og som ikke har vært framlagt for eller besluttet av Stortinget.
Komiteen viser til
at avvikene i forhold til forutsetningen fra KS 1 og KS 2 er dramatiske
og langt utover hva som kan betraktes som håndterbare avvik. Komiteen merker
seg at kvalitetssikringsrapporten påpeker at selve hovedmålene for
moderniseringstiltaket står i fare for ikke å kunne innfris, noe komiteen mener
er svært alvorlig og bekymringsfullt. Rapporten underbygger komiteens oppfatning
om at hovedårsakene til at Nav ikke klarte å realisere Prosjekt 1
i henhold til opprinnelige planer, primært handlet om Navs manglende
styrings- og gjennomføringsevne, samt svak vurdering av egen organisasjons
kompleksitet. Komiteen mener disse forhold må tillegges
stor vekt når videre planer for modernisering av IKT-systemene i
Nav skal vurderes.
Komiteen viser til at Joakim
Lystad gikk av som Nav-direktør i april 2015. Komiteen vil
bemerke at statsråd Robert Eriksson under begge høringene i kontroll-
og konstitusjonskomiteen har stilt seg bak Nav-direktør Lystad.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet
De Grønne, mener at statsråden i for stor grad har overlatt
det fulle og hele ansvaret for modernisering av IKT-systemer til
ledelsen i Nav, uten i tilstrekkelig grad å gå inn i vurderinger
knyttet til styring, planlegging og organisering av reformen. Nav-direktørens
avgang må dermed ses på også som en dom over manglende oppfølging
fra departementets side.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at det er Nav som har det
operative ansvaret for gjennomføringen av Moderniseringsprogrammet.
Dersom statsråden skulle gå direkte inn og foreta planlegging, organisering
og styring med prosjektet, kortslutter man den styringsdialogen
som er etablert av den sittende regjering, og for så vidt også tidligere
regjeringer.
I det videre arbeidet med IKT-moderniseringen
i Nav mener komiteen det er viktig at statsråden forsikrer
seg om at det tas lærdom av det som har fremkommet i denne saken,
og at det tas lærdom fra Prosjekt 1 når det nå skal vurderes hvordan
man eventuelt går videre inn i de neste faser. Komiteen mener
statsråden må holde Stortinget løpende orientert om vesentlige forhold
knyttet til det videre arbeidet med å modernisere IKT-systemene
i Nav.
Komiteenunderstreker
at ledelse av Nav i denne sammenheng innbefatter statsrådens politiske styring
av etaten, og at det er statsrådens konstitusjonelle ansvar å sørge
for at det ikke kommer nye overskridelser og forsinkelser. Komiteenviser til at det er statsrådens ansvar
å gjennomføre de vedtak Stortinget har fattet.
Komiteen legger vekt på statsrådens
uttalelse i høring 2. februar 2015 om at det skal være et godt samspill
mellom departementet og Stortinget for å kunne fatte riktige beslutninger
i denne saken. Komiteen finner samtidig grunn til
å minne om at statsråden har et selvstendig ansvar for å forsikre
seg om at Nav har et IKT-system som ivaretar befolkningens behov.
Komiteen mener det er helt nødvendig
å skjerpe og forbedre arbeidet med å fornye IKT-systemene i Nav. Komiteen minner
om hvor viktig det er å ha et system som sikrer at brukerne får
rett ytelse til rett tid. Komiteen minner om at det
er brukerne som skal stå i sentrum for reformen. Komiteen viser
til at Nav er viktig for samfunnet som helhet og for den enkelte
bruker. Komiteen understreker at en vellykket IKT-fornyelse
er helt avgjørende for at innbyggerne skal få sine rettighetsfestede
ytelser utbetalt på en korrekt måte og til rett tid.
Komiteenfremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen på egnet måte fremme
sak om beslutningsgrunnlag for Prosjekt 2 som skal beskrive hva
som skal leveres, fremdrift og økonomiske forutsetninger. Stortinget
ber samtidig regjeringen presentere rammene for den videre strategien
for modernisering av Navs IKT-systemer med hensyn til fremdrift
og økonomiske forutsetninger.»
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
I
Stortinget ber regjeringen på
egnet måte fremme sak om beslutningsgrunnlag for Prosjekt 2 som
skal beskrive hva som skal leveres, fremdrift og økonomiske forutsetninger.
Stortinget ber samtidig regjeringen presentere rammene for den videre
strategien for modernisering av Navs IKT-systemer med hensyn til
fremdrift og økonomiske forutsetninger.
II
Dokument 1 (2014–2015) – Riksrevisjonens
rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2013
(Arbeids- og sosialdepartementet) – vedlegges protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den
21. mai 2015
Martin Kolberg | Hans Fredrik Grøvan |
leder | ordfører |