Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg,
fra Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet,
Kenneth Svendsen og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans
Fredrik Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid
Q. Raja, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og
fra Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Riksrevisjonens
rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2013,
Dokument 1 (2014–2015).
Komiteen viser til at modernisering
av IKT-systemene i arbeids- og velferdsetaten, Nav, er en vesentlig
og nødvendig faktor for at Nav-reformen skal kunne realiseres i
tråd med Stortingets vedtak. Komiteen viser til at
Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjonen og kontroll for
budsjettåret 2013 inneholder kritiske merknader til Arbeids- og
sosialdepartementet og Nav, særlig knyttet til modernisering av
IKT-systemene i Nav. Komiteen anså Riksrevisjonens
kritikk til å være av en slik art at det ble gjennomført to høringer
i saken for å få belyst saken på en god måte. Komiteen viser
til at Nav er av stor betydning for befolkningen, og komiteen har
vært opptatt av å få belyst alle sider ved den kritikken som ble
fremført i Riksrevisjonens rapport, særlig hva gjelder modernisering
av IKT-systemene og de overskridelser og forsinkelser som er dokumentert.
Det faktum at komiteen har avholdt to høringer i
saken understreker alvorlighetsgraden og sakens kompleksitet. Utdaterte
IKT-systemer i Nav kan stå i veien for iverksetting av politiske
vedtak som igjen kan bety en kvalitetsforringelse av livsnødvendige
tjenester for en sårbar gruppe mennesker. Komiteen mener
derfor det har vært viktig å belyse saken grundig.
Komiteen viser til at Nav har
svært komplekse systemer, og at det opereres med over 300 undersystemer.
Modernisering av datasystemer er således en svært utfordrende og
omfattende prosess som krever riktig operasjonalisering av arbeidet,
hensiktsmessig organisering og en realistisk gjennomføringsplan. Komiteen merker
seg at arbeidet opprinnelig ble samlet i en egen avdeling i et moderniseringsprogram,
men at arbeidet ble stanset og videre lagt direkte inn under Nav
etter to års planlegging og en forholdsvis kort implementeringsperiode
på bare noen måneder. Komiteen tar til etterretning
at en slik reorganisering var nødvendig, men mener samtidig at dette
viser at det har vært betydelig svikt i planarbeidet fra starten
av. Komiteen mener saken synliggjør hvilke svakheter
som ligger i å organisere en kompleks IKT-reform i en egen avdeling,
hvor arbeidet ikke er tilstrekkelig integrert i linjen, og hvor
de enkelte fagavdelinger som skal ta i bruk de nye IKT-løsningene
ikke er tilstrekkelig involvert. Komiteen mener
Nav burde planlagt satsingen bedre og på et tidligere tidspunkt
forutsatt de problemene som en slik organisering kunne medføre. Komiteen mener
departementets kvalitetssikring ikke har fungert godt nok. Det framstår
som åpenbart for komiteen at manglene ved organisering
og planlegging ikke ble godt nok belyst gjennom de kvalitetssikringsprosesser
som ble gjennomført før iverksetting. Komiteen er
av den oppfatning at det bør foretas en vurdering av i hvilken grad
det kvalitetssikringssystemet som staten har utviklet for denne
type kompliserte prosjekter, fungerer etter sin hensikt.
Komiteen merker seg at det er
svært uklart hvor mye av midlene som ble investert i det opprinnelige
moderniseringsprogrammet som faktisk kan komme til nytte i det videre
reformarbeidet. Komiteen viser til høringen 28. november
2014 hvor daværende Nav-direktør Joakim Lystad uttalte at «målet
for det samlede moderniseringsprogrammet til 3,3 mrd. kroner ligger
fast, og vi er i rute med den reviderte planen for Prosjekt 1».
Komiteenviser
videre til at Joakim Lystad i høringen 2. februar 2015, på spørsmål
fra Michael Tetzschner, bekreftet at utsagnet fra 28. november 2014
måtte justeres, og at det kunne være fare for en ytterligere økning
i estimatene i størrelsesorden 1,5 mrd. kroner, sammenlignet med
estimatene som ble laget i 2010 og 2011 for det samlede prosjektet
(Moderniseringsprogrammet). Komiteen merker seg at
budsjettestimatene endret seg betydelig i løpet av et tidsrom på
under tre måneder.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet
De Grønne, mener det er sterkt kritikkverdig at informasjon
av en slik art først blir offentlig kjent etter at media og Stortinget
har satt søkelys på saken.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Senterpartiet vil vise til at normal prosedyre er at
Stortinget blir forelagt slikt tallmateriale når ordinære beslutningsprosesser
i regjeringen er gjennomført. Det er vanskelig å se at det er kritikkverdig
å følge ordinær prosess.
Komiteen viser til
at Joakim Lystad i høringen 2. februar 2015 erkjente at arbeidet
var mer komplisert og omfattende enn det som ble lagt til grunn
i 2010. Det er komiteens oppfatning at det tidlige planarbeidet
i Nav ikke i tilstrekkelig grad tok høyde for kompleksiteten i IKT-reformen. Komiteen mener
i den sammenheng det er grunn til å peke på særlig to vesentlige
forhold. Etter komiteens oppfatning har det vært
manglende fagstyring av utviklingsarbeidet ved at ansvaret
ble lagt i en egen prosjektorganisasjon. Denne organisasjonen var
i for stor grad frikoplet fra organisasjonslinjen. Det andre forholdet
er at Nav tok på seg et for stort ansvar for selve implementeringen.
Kontraktsformen Nav valgte la hovedansvaret for gjennomføringen
på egen organisasjon, mens leverandøren i liten grad ble ansvarliggjort
for den programvaren som ble levert. Den manglende fagstyringen,
og mangel på klarhet for hva som skal løses og hvordan IKT kunne
understøtte dette, var etter komiteens oppfatning
en vesentlig svakhet allerede fra starten av. Komiteen viser
til at replanleggingen av Prosjekt 1 blant annet fikk som konsekvens
at Nav styrket fagstyringen i utviklingsarbeidet. Det ble opprettet
en egen utviklingsstab på utsiden av IKT-avdelingen, og
det ble satt fagdirektører inn i styringsgruppene for det enkelte
prosjekt.
Komiteen mener det er viktig
å ta lærdom av konsekvenser som kan oppstå dersom fagmiljøer og de
som faktisk skal bruke IKT-systemene ikke er tett nok inne i prosessene. Komiteen mener
dette kan være en lærdom for alle store IKT-reformer i offentlig
sektor.
Komiteen viser til at Nav påtok
seg et stort ansvar for selve implementeringen av IKT-reformen samtidig
som ambisjonsnivået fra Nav sin side var svært høyt. Komiteen mener
det kan synes som om ambisjonsnivået ikke sto i forhold til den
faktiske evne til å planlegge en realistisk og gjennomførbar IKT-modernisering. Komiteen har
merket seg at selve kontraktstrategien kan ha vært krevende. Komiteen merker
seg at daværende Nav-direktør, på høringen 2. februar, erkjente
at den opprinnelige kontraktstrategien var krevende. Komiteen viser til
at strategien ble revidert høsten 2014. Komiteen viser
til følgende spørsmål fra Hans Fredrik Grøvan under høringen 2. februar,
samt påfølgende svar fra Joakim Lystad:
«Hans Fredrik Grøvan (KrF): Unnskyld at jeg avbryter,
men jeg vil gjerne ha et klart svar. Det betyr at du ikke har vært
fornøyd med den måten dere har gjort dette på tidligere, og det
er derfor dere nå endrer strategien. Kan du svare ja eller nei på
det?
Joakim Lystad: Ja, jeg mener at den kontraktstrategien
vi har nå, er bedre, både med tanke på å skaffe oss fagkompetanse
og å ha ryddige forhold til leverandørene.»
Komiteen merker seg at den nye
kontraktstrategien skulle bidra til å rette opp i to forhold: på
den ene side å skaffe tilgang til fagkompetanse som er nødvendig,
og på den annen side gi ryddighet med hensyn til habilitet og avhengighet. Komiteen mener
det er oppsiktsvekkende at dette ble erkjent så sent i prosessen. Komiteen registrerer
at Nav erkjente de reelle problemene og dermed endret kontraktstrategi,
men komiteen vil bemerke at overskridelsene og forsinkelsene
allerede var et faktum. Komiteen mener dette viser
både manglende styring og manglende erkjennelse av de problemer
den opprinnelige kontraktstrategi skapte, blant annet knyttet til
habilitetsspørsmål. Komiteen finner dette meget foruroligende.
Komiteen mener det kan ha vært
fare for til dels betydelige habilitetskonflikter gjennom organiseringsløsningen
som opprinnelig ble valgt. Komiteen mener det er
godt belyst gjennom den informasjon komiteen har
fått seg forelagt at den opprinnelige kontraktstrategien var til
dels svært problematisk. Komiteen vil i den forbindelse
vise til følgende svar under høringen 2. desember fra daværende Nav-direktør
Lystad, på spørsmål fra Per Olaf Lundteigen:
«Gjennom den replanleggingen som vi har måttet gjøre
av Prosjekt 1, har dette blitt tydeligere for oss – at vi må ikke
avskjære oss fra å kunne bruke fagkompetanse når det er nødvendig.
Samtidig må vi ha mekanismer for å passe på at vi ikke blir for
avhengige av én leverandør eller kommer i habilitetssituasjoner.
Den forrige kontraktstrategien var jo basert på at vi skulle ha
én hovedsamarbeidspartner på kundesiden og ulike leverandører. Da
opplevde vi at vi ikke fikk tilstrekkelig fagkompetanse, det ble
et for stivt regime.»
Komiteen mener det er grunnlag
for å hevde at Nav på et tidlig tidspunkt i planleggingen ikke tok høyde
for mulige habilitetsproblemer knyttet til særlig det forhold at
én leverandør både var rådgiver da problemer oppstod, samtidig som
den samme aktør hadde ansvar for å levere innhold i IKT-reformen.
Komiteen peker på at det er helt
vesentlig at offentlig sektor besitter høy bestillerkompetanse når store
IKT-reformer skal gjennomføres. Bestillerkompetanse må her forstås
som en total forståelse for kompleksiteten ved oppdraget man skal
planlegge, hvordan det skapes trygghet for at de budsjettene man
lager er realistiske, at planene man lager for gjennomføring er
godt sikret og forstått av alle de involverte, at den kontraktstrategien
man velger er formålstjenlig, og at alt dette henger sammen i en
enhetlig metodikk og en enhetlig tilnærming. Komiteen mener
det er grundig dokumentert gjennom Riksrevisjonens rapport, de dokumenter
som foreligger og gjennom to høringer at Nav ikke har innehatt den
bestillerkompetanse som er nødvendig for å gjennomføre en moderniseringsprosess
innenfor sine IKT-systemer. Komiteen vil understreke
at dette problemet ikke først og fremst har sin årsak i teknologi, men
handler om styring, ledelse og organisering. Komiteen er
av den oppfatning at ansvaret for forsinkelser og kostnadsøkninger
først og fremst ligger hos Nav, som en konsekvens av dårlig styring,
planlegging og organisering.
Komiteen vil vise til at Prosjekt 1
i moderniseringsprogrammet var det største prosjektet i programmet
og delprosjektet med størst risiko. Det ble i 2012 gjennomført KS 2
av Prosjekt 1 i moderniseringsprogrammet og programmets gjennomføringsstrategi. Komiteen vil
vise til at statens kvalitetssikringssystem ikke var tilstrekkelig
for å sikre gjennomføringen av Prosjekt 1 i moderniseringsprogrammet
i samsvar med opprinnelige planer. Komiteen mener
derfor at ansvaret for forsinkelsene i gjennomføringen av moderniseringsprogrammet med
tilhørende estimerte kostnadsøkninger ikke kan bæres av Nav alene.
Komiteen viser til at det i Nav
er brukt betydelige beløp på konsulenter de senere åra. Komiteen stiller
spørsmål om dette er best bruk av fellesskapets midler og om disse
selskapene tilfører og overfører kunnskap til Nav. Det vises til
store kontrakter med flere selskap både som IKT-leverandører, bemanningsovertakelse
og topplederstøtte. Disse selskapene har også vært sentrale i første
del av moderniseringsprogrammet hvor Nav har levert ny IKT-løsning
til uførereformen, system for elektronisk dialog med brukerne, elektronisk
dagpengesøknad og et internt system (Modia) til bruk i veiledningen
av brukerne. Prosjekt 1 ble derimot ikke levert på ny gjenbrukbar
plattform og har et redusert omfang på 10 tiltak. Komiteen merker
seg også at ett konsulentselskap har levert både som bestiller/rådgiver
og som leverandør, noe som skaper tvil om habilitet.
Komiteen viser også til høringen
og svar fra tidligere statsråd Anniken Huitfeldt at det var et mål å
få ned konsulentbruken, og i samme høring at nåværende statsråd
Robert Eriksson sier at han synes man skal redusere bruken av konsulenter
der man kan redusere bruken av konsulenter.
Komiteen viser til at Metier
AS og Møreforskning AS har gjennomført ekstern
kvalitetssikring av moderniseringsprogrammet. Rapporten ble levert
Finansdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet våren 2015.
Kvalitetssikringens formål var å vurdere om moderniseringsprogrammet
bør videreføres og dermed utløse videre planlegging av Prosjekt 2.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet
De Grønne, har merket seg rapportens konklusjoner og anbefalinger hvor
Moderniseringsprogrammet foreslås skrinlagt i sin nåværende form
inntil videre, grunnet krevende kompleksitet i prosjektet og svak
gjennomføringskompetanse hos Nav.
Komiteen mener det
er alvorlige funn som synliggjøres i rapporten.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at
Metier-rapporten anbefaler at Moderniseringsprogrammet videreføres.
Det vises til rapporten hvor det står at:
«Det anbefales at Moderniseringsprogrammet videreføres.
Behovet for modernisering er stort, en full stopp vil være belastende
…»
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Senterpartiet viser for øvrig til at Prosjekt 1 under
nåværende arbeids- og sosialminister er levert innenfor den tidsramme
og kostnad som ble gjort ved replanleggingen, og som Stortinget
ble orientert om i Prop. 1 S (2013–2014) og revidert nasjonalbudsjett
2014. Det er derfor vanskelig å forstå at komiteens flertall retter
kritikk mot nåværende arbeids- og sosialminister, men ikke retter
noen kritikk mot de tidligere arbeidsministre, som hadde det overordnede
ansvar for planlegging og replanlegging/nedskalering av Prosjekt 1.
Disse medlemmer er enig i at
de problemer som oppstod både i planlegging og gjennomføring av Prosjekt
1 er kritikkverdige, og at de illustrerer at det er grunnlag for
å kritisere Navs planlegging og gjennomføring i oppstarten av Prosjekt 1.
Samtidig ligger det overordnede ansvar for planlegging og gjennomføring
av Moderniseringsprogrammet hos den daværende regjering og de daværende
arbeidsministre. Det vises til at både KS 1 – som la grunnlaget
for den videre prosess i moderniseringsprogrammet – og KS 2 ble
behandlet av den forrige regjering.
Disse medlemmer vil også påpeke
at en stor del av de estimerte kostnadsøkningene i planene for Prosjekt 2
har sin årsak i de problemer som oppstod i Prosjekt 1. Det gjelder
dels at midler på drøyt 300 mill. kroner gikk tapt i Prosjekt 1,
blant annet som følge av begrenset gjenbruksverdi av løsninger utviklet
i Prosjekt 1, og dels som følge av at en del av det som skulle blitt
levert i Prosjekt 1 i stedet må leveres i Prosjekt 2 (300–400 mill.
kroner). I tillegg viser erfaringen fra Prosjekt 1 at man i planleggingen undervurderte
kompleksitet og kostnader ved et så omfattende IKT-prosjekt. I anslagene
for Prosjekt 2 er disse derfor justert opp, slik at de nye kostnadsestimatene
er mer realistiske enn i Prosjekt 1. Også dette er en konsekvens
av at de estimatene som ble lagt til grunn i KS 1-grunnlaget var
for dårlige.
Disse medlemmer vil også påpeke
at replanleggingen av Prosjekt 1 ble gjort under den forrige regjering.
I replanleggingen ble Prosjekt 1 nedskalert, og man besluttet
å benytte PESYS som grunnlag for ny uføretrygd fremfor å basere
dette på en ny og gjenbrukbar vedtaksmodul. Disse medlemmer er
enig i at replanleggingen var nødvendig for at uførereformen skulle
bli klar til iverksettelse 1. januar 2015. Under nåværende arbeids-
og sosialminister ble uførereformen gjennomført innenfor de tids-
og kostnadsrammer som ble satt i replanleggingen, og som Stortinget
ble orientert om i revidert nasjonalbudsjett 2013. Det er etter disse
medlemmers syn ikke grunnlag for å kritisere arbeids- og sosialminister
Robert Erikssons gjennomføring av Prosjekt 1.
Disse medlemmer vil også påpeke
at regjeringen så langt ikke har lagt frem sak om Prosjekt 2 for
Stortinget. KS 1-prosessen i Prosjekt 2, som innbefatter ekstern
kvalitetssikring, er et ledd i regjeringens forberedelse for en
sak til Stortinget. Det er regjeringens eget kvalitetssikringssystem
som har påpekt svakheter i Navs planlegging av Prosjekt 2. Disse
medlemmer forutsetter at vurderingene fra ekstern kvalitetssikrer
blir en del av regjeringens grunnlag for videre planlegging av Prosjekt 2.
Det er derfor uryddig når et flertall i komiteen kritiserer arbeids-
og sosialminister Eriksson for en prosess som følger ordinær prosedyre
under forberedelse i regjeringen, og der det ennå ikke er lagt frem
en egen sak for Stortinget. Disse medlemmer forutsetter
at regjeringen følger ordinær prosedyre for KS 2 før saken legges
frem og avventer derfor regjeringens forslag.
Komiteen ser med stor
bekymring på at man er i en situasjon som kan medføre redusert ambisjonsnivå,
høyere kostnadsnivå og forsinkelse i gjennomføringen. Komiteen viser
til at Prosjekt 1 ikke ble levert på ny gjenbrukbar plattform, og
at det i 2015 planlegges med et utvidet Prosjekt 1 som ikke inngikk
i opprinnelige planer. De reviderte planene for hele programmet
medfører en redusert grad av modernisering.
Komiteenmener
den grunnleggende forutsetningen for Stortingets føringer og vedtak
i saken dermed blir satt til side, og man sitter igjen med enkeltstående
IT-program som ikke er forankret i en ny og moderne integrert arkitektur.
Komiteen har merket seg at det
i kvalitetssikringsrapporten fra Metier og Møreforskning
av tiltaket modernisering av IKT i Nav, omtalt som Moderniseringsprogrammet
i Nav, er identifisert betydelige avvik fra opprinnelig budsjett.
Med utgangspunkt i Navs tallmateriale er det beregnet at samlet kostnad
for et nedskalert moderniseringsprogram blir om lag 1,6 mrd. kroner
høyere enn den opprinnelige totalrammen. Programmet planlegges nå
med et redusert omfang som er estimert til å gi en kostnadsreduksjon
på om lag 450 mill. kroner. Dersom kostnadene sammenlignes med utgangspunkt
i samme omfang, blir det estimerte avviket på over 2 mrd. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet
De Grønne, vil i den forbindelse bemerke at både daværende
Nav-direktør og statsråd Robert Eriksson under høringen 28. november
ga et inntrykk av at kostnadsrammen skulle holde.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener flertallets gjengivelse
av hva statsråd Robert Eriksson sa under høringen, ikke er korrekt.
På spørsmål fra representanten Helge Thorheim om man står på trygg
grunn, ikke bare tryggere grunn, for at moderniseringen av Nav kan
gjennomføres innenfor de 3,3 mrd. kroner som tidligere har vært
antydet, svarte statsråden slik:
«Jeg må bare gjenta det jeg har sagt: Jeg er forsikret
om at vi står på tryggere grunn. Det synes jeg er positivt, og det
synes jeg er bra, for det gjør at vi har en større sjanse for å
lykkes med gjennomføringen. Det at man tar seg bedre tid og planlegger
grundigere gjennom 2015, gjør også at man står på tryggere grunn.
Det vil alltid være sånn at man aldri kan utelukke at uforutsette
ting måtte dukke opp. Men man føler seg i hvert fall tryggere nå
enn noen gang tidligere på at man skal klare å gjennomføre moderniseringsplattformen.
Det har jeg blitt forsikret om, og det beroliger meg.»
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Senterpartiet viser også til at det eneste beløpet som
Stortinget formelt har tatt stilling til, er 1,75 mrd. kroner i
forbindelse med oppstart av Prosjekt 1 i Moderniseringsprogrammet.
Prosjekt 1 er levert på tid og kost, men med redusert funksjonalitet
i forhold til de opprinnelige planene. Beløpet på 3,3 mrd. kroner
er en estimert ramme som ekstern kvalitetssikrer Metier anbefalte
i KS 1, og som ikke har vært framlagt for eller besluttet av Stortinget.
Komiteen viser til
at avvikene i forhold til forutsetningen fra KS 1 og KS 2 er dramatiske
og langt utover hva som kan betraktes som håndterbare avvik. Komiteen merker
seg at kvalitetssikringsrapporten påpeker at selve hovedmålene for
moderniseringstiltaket står i fare for ikke å kunne innfris, noe komiteen mener
er svært alvorlig og bekymringsfullt. Rapporten underbygger komiteens oppfatning
om at hovedårsakene til at Nav ikke klarte å realisere Prosjekt 1
i henhold til opprinnelige planer, primært handlet om Navs manglende
styrings- og gjennomføringsevne, samt svak vurdering av egen organisasjons
kompleksitet. Komiteen mener disse forhold må tillegges
stor vekt når videre planer for modernisering av IKT-systemene i
Nav skal vurderes.
Komiteen viser til at Joakim
Lystad gikk av som Nav-direktør i april 2015. Komiteen vil
bemerke at statsråd Robert Eriksson under begge høringene i kontroll-
og konstitusjonskomiteen har stilt seg bak Nav-direktør Lystad.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet
De Grønne, mener at statsråden i for stor grad har overlatt
det fulle og hele ansvaret for modernisering av IKT-systemer til
ledelsen i Nav, uten i tilstrekkelig grad å gå inn i vurderinger
knyttet til styring, planlegging og organisering av reformen. Nav-direktørens
avgang må dermed ses på også som en dom over manglende oppfølging
fra departementets side.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at det er Nav som har det
operative ansvaret for gjennomføringen av Moderniseringsprogrammet.
Dersom statsråden skulle gå direkte inn og foreta planlegging, organisering
og styring med prosjektet, kortslutter man den styringsdialogen
som er etablert av den sittende regjering, og for så vidt også tidligere
regjeringer.
I det videre arbeidet med IKT-moderniseringen
i Nav mener komiteen det er viktig at statsråden forsikrer
seg om at det tas lærdom av det som har fremkommet i denne saken,
og at det tas lærdom fra Prosjekt 1 når det nå skal vurderes hvordan
man eventuelt går videre inn i de neste faser. Komiteen mener
statsråden må holde Stortinget løpende orientert om vesentlige forhold
knyttet til det videre arbeidet med å modernisere IKT-systemene
i Nav.
Komiteenunderstreker
at ledelse av Nav i denne sammenheng innbefatter statsrådens politiske styring
av etaten, og at det er statsrådens konstitusjonelle ansvar å sørge
for at det ikke kommer nye overskridelser og forsinkelser. Komiteenviser til at det er statsrådens ansvar
å gjennomføre de vedtak Stortinget har fattet.
Komiteen legger vekt på statsrådens
uttalelse i høring 2. februar 2015 om at det skal være et godt samspill
mellom departementet og Stortinget for å kunne fatte riktige beslutninger
i denne saken. Komiteen finner samtidig grunn til
å minne om at statsråden har et selvstendig ansvar for å forsikre
seg om at Nav har et IKT-system som ivaretar befolkningens behov.
Komiteen mener det er helt nødvendig
å skjerpe og forbedre arbeidet med å fornye IKT-systemene i Nav. Komiteen minner
om hvor viktig det er å ha et system som sikrer at brukerne får
rett ytelse til rett tid. Komiteen minner om at det
er brukerne som skal stå i sentrum for reformen. Komiteen viser
til at Nav er viktig for samfunnet som helhet og for den enkelte
bruker. Komiteen understreker at en vellykket IKT-fornyelse
er helt avgjørende for at innbyggerne skal få sine rettighetsfestede
ytelser utbetalt på en korrekt måte og til rett tid.
Komiteenfremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen på egnet måte fremme
sak om beslutningsgrunnlag for Prosjekt 2 som skal beskrive hva
som skal leveres, fremdrift og økonomiske forutsetninger. Stortinget
ber samtidig regjeringen presentere rammene for den videre strategien
for modernisering av Navs IKT-systemer med hensyn til fremdrift
og økonomiske forutsetninger.»