Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Christian Tynning Bjørnø, lederen Trond Giske, Martin Henriksen, Tone
Merete Sønsterud og Marianne Aasen, fra Høyre, Henrik Asheim, Norunn
Tveiten Benestad, Kent Gudmundsen og Kristin Vinje, fra Fremskrittspartiet,
Sivert Bjørnstad og Bente Thorsen, fra Kristelig Folkeparti, Anders
Tyvand, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Venstre, Iselin
Nybø, og fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes,
viser til proposisjonen.
Komiteen viser til
betydningen av riktig godkjenning av utdanning avlagt i andre land. Komiteen viser
videre til at NOKUT vurderer utdanninger i henhold til Lisboakonvensjonen og
kriterier utarbeidet av ENIC-NARIC-nettverkene. NOKUTs godkjenning
er normgivende for sektoren, og ordningen må være i tilstrekkelig
harmoni med andre lands godkjenningspraksis for ikke å skape problemer
for norske institusjoners internasjonale samarbeid. Komiteen viser
til departementets vurdering om at klagenemnda ikke har nødvendig
sakkyndig kompetanse om andre lands utdanningssystemer og de internasjonale
prinsippene som ligger til grunn for godkjenning, til å overprøve
NOKUTs vurdering av den avlagte utdanningens nivå og omfang. Videre
er komiteen enig i at dersom klagenemnda finner saksbehandlingsfeil,
rettsanvendelsesfeil eller brudd på forvaltningsrettslige prinsipper,
skal de kunne oppheve NOKUTs vedtak og be NOKUT behandle saken på
nytt.
Komiteens medlem fra Venstre vil
understreke viktigheten av grundig behandling i første instans ved
slike vurderinger.
Komiteen er tilfreds
med at bestemmelsene om rett til utsatt eksamen i forbindelse med
fødsel skal ta utgangspunkt i arbeidsmiljøloven, og at mor skal
ha rett til utsatt eksamen hvis eksamensdato er i perioden fra tre
uker før termin til seks uker etter fødsel. Komiteen viser
også til at fars rettigheter i lovforslaget har utgangspunkt i arbeidsmiljølovens
bestemmelser hvor far har rett til to uker fri etter fødsel, jf.
arbeidsmiljøloven § 12-3 første ledd. Forslaget innebærer dermed
at hvis eksamen avholdes i løpet av de to første ukene etter fødsel,
har far rett til utsatt eksamen. Komiteen viser til
at bestemmelsen om fars rett til utsatt eksamen kun er et minimumskrav
til institusjonene. Videre merker komiteen seg at
det følger av barneloven § 4 a tredje ledd, at regler i lov eller
forskrift som gjelder for en far også skal gjelde for en medmor. Rettigheten
skal så langt det er mulig også gjelde i forbindelse med adopsjon.
Komiteen understreker
at det ligger en streng aktsomhetsplikt for studentene ved eksamen. Studentene
har et særskilt ansvar for å forsikre seg om at det bare er lovlige
hjelpemidler som ligger på pulten ved eksamensstart og når bokkontrollen
begynner. Komiteen viser også til at institusjonene
på forhånd må gi god informasjon til eksamenskandidatene om hva
som er tillatte hjelpemidler ved eksamen og om konsekvensene av
å legge igjen ulovlige hjelpemidler ved bokkontroll. Komiteen understreker
imidlertid at det er viktig at det ikke settes i gang kontroll av hvilke
hjelpemidler som ligger på pulten før kandidaten har fått god tid
til å forberede og rydde eksamenspulten. Det må gis tydelig beskjed
om tidspunkt for oppstart av kontroll.
Komiteen har merket
seg at mange høringsinstanser viser til at det kan være vanskelig
å anvende et forbud mot medvirkning til fusk fordi det i dag er
flere eksamensformer der samarbeid er tillatt i motsetning til ved
den klassiske skoleeksamenen. Komiteen merker seg
også at forslaget fra Felles klagenemnd om å innføre et krav om
at det må foreligge forsett for å kunne sanksjonere medvirkning
til fusk, følges opp i departementets forslag. Komiteen legger
videre vekt på at utdanningsinstitusjonene har et stort ansvar for
å gi tydelig informasjon om hvorvidt det er tillatt å samarbeide
eller ikke ved innlevering av oppgaver eller ved ulike typer eksamen.
Komiteen viser til
forslaget om å legge ned Politiattestnemnda og at sakene i første
instans behandles av utdanningsinstitusjonenes klagenemnd. Komiteen merker
seg argumentasjonen om behov for raskere saksbehandling og om institusjonenes
autonomi, og viser til at studenter ikke bør tas opp og utdannes
til et yrke han/hun mest sannsynlig ikke kan utøve dersom det foreligger
merknader på attesten. Komiteen har også merket seg
at det er opprettet en egen politienhet for vandelskontroll og politiattester,
som skal være landsdekkende fra 2014/2015.
Komiteen vil understreke behovet
for tilfredsstillende kompetanse i de lokale klagenemndene ved utdanningsinstitusjonene,
for å sikre god kvalitet i saksbehandlingen.
Komiteen viser til at det av
personvernhensyn er viktig med en hjemmel i en lov som fastslår
at informasjonsutvekslingen mellom institusjonene skal foregå gjennom
et offentlig eid register, RUST, og at det er mest hensiktsmessig
at hjemmel til å registrere personopplysninger i RUST fremgår av
loven, fremfor forskrift.
Komiteen har merket
seg at departementet med dette forslaget vil lovfeste kjernen i
Universitets- og høgskolerådets (UHRs) veiledende retningslinjer
§ 5.5 på området, og sikre at vedtak om tvungen avslutning av doktorgradsutdanningen
er lovhjemlet. Komiteen merker seg videre at hensikten
med lovendringen ikke er å legge nye føringer på dette feltet, men
kun å lovfeste gjeldende praksis. Institusjonene kan vedta tvungen
avslutning av doktorgradsutdanningen ved vitenskapelig uredelighet
og når en kandidat i vesentlig grad ikke oppfyller sine forpliktelser etter
doktorgradsavtalen.
Komiteen viser til at doktorgradskandidater kan
ha mange ulike tilknytningsforhold til utdanningsinstitusjonen.
Enkelte har en annen arbeidsgiver mens de tar doktorgraden, mens andre
ikke har noe arbeidsforhold, men finansierer doktorgradsutdanningen
på annet vis. Komiteen ser at dette skaper utfordringer
når det gjelder en felles regulering av sanksjoner for kandidatene. Komiteen er
enig med departementet i at det er en fordel at kandidatene behandles
mest mulig likt uansett tilknytningsforhold til institusjonen. For
kandidater som er ansatt ved utdanningsinstitusjonen doktorgraden
avlegges ved, vil manglende oppfyllelse av tjenesteplikter og brudd
på redelighet også kunne medføre disiplinærreaksjoner etter tjenestemannsloven
eller arbeidsmiljøloven.
Komiteen har merket seg at det
har blitt etterlyst klarere kriterier rundt sanksjonsmuligheten knyttet
til denne bestemmelsen, jf. bl.a. innspill fra professor Jan Frithjof
Bernt ved Universitetet i Bergen, og legger til grunn at departementet
vil følge rettsanvendelsen nøye for å se om det er behov for justeringer.
Komiteen mener at
ny sensur skal være så lik vanlig førstegangssensur som mulig. Komiteen er
enig i departementets konklusjon om at blind sensur er mest i overenstemmelse
med lovgivers intensjon, og at det er denne modellen som gir best
sikkerhet for en upartisk vurdering av eksamen. Komiteen merker
seg også at det er denne modellen som får støtte fra de fleste av høringsinstansene.
Komiteen viser til
forskningsmeldingen Lange linjer – kunnskap gir muligheter (Meld.
St. 18 (2012–2013)) der det ble foreslått en prøveordning på opptil
300 tilsettingsforhold i innstegsstillinger innenfor matematisk-naturvitenskapelige
fag, teknologi, medisin og odontologi for å legge til rette for
rekruttering av unge talenter. Komiteen viser også
til Innst. 372 S (2012–2013) der det også etterlyses tilsvarende satsing
på andre fagområder i forbindelse med forslag til endring av universitets-
og høyskoleloven. Innstegsstillingene skal være kombinerte stillinger
med både undervisning og forskning, innrettet mot et videre karriereløp
i akademia. Komiteen ser dette som en mulighet til
mer forutsigbar karriereplanlegging og kompetanseutvikling for den
enkelte og for institusjonene.
Komiteen merker seg at flere
høringsinstanser peker på usikkerhet rundt flere forhold knyttet
til en slik stillingskategori, ikke minst fordi forholdet mellom
innstegstillingen og den eksisterende stillingsstrukturen ikke er
avklart. Departementet har varslet at «nærmere regler om vilkår
for å bli ansatt, innholdet i stillingen, prosedyrer og kriterier
knyttet til eventuelle midtveisevalueringer og avsluttende evaluering samt
rett til fast ansettelse i en ny stilling uten utlysing fastsettes
i ny forskrift». Komiteen er opptatt av at partene
i sektoren må trekkes med i arbeidet med en slik forskrift.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,viser til at Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre allerede i forbindelse med behandlingen av
forskningsmeldingen i 2009, jf. Innst. S. nr. 354 (2008–2009), foreslo
innføring av en prøveordning med innstegsstillinger («tenure track»). Flertallet er
således tilfreds med at en slik ordning endelig blir en realitet. Flertallet viser
til at det er viktig at flest mulige fagretninger får muligheten
til å opprette denne type stillinger, og at det ikke bare begrenses
til enkelte fagretninger. Flertallet er derfor tilfreds
med formuleringen i proposisjonen om at innstegsstillinger også
kan benyttes på andre fagområder enn de som ble foreslått i Meld.
St. 18 (2012–2013).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener en innføring
av innstegsstillinger vil kunne være et positivt virkemiddel for
rekruttering av unge lovende forskere, men mener det er avgjørende
at ordningen utformes på en måte som ikke medfører økt midlertidighet
i sektoren.
Disse medlemmer ber også om at
en evaluering av innstegsstillinger sees i sammenheng med det generelle
arbeidet for å redusere midlertidigheten i akademia og sikre større
forutsigbarhet i forskerkarrieren.
Komiteen viser til
forslag om ny § 9-4 åttende ledd som skal lyde «Ingen kan gjenvelges
som styremedlem hvis vedkommende har fungert sammenhengende i vervet
i åtte år ved begynnelse av den nye valgperioden», og har ikke ytterligere
kommentar til dette.
Komiteen viser til
lovforslaget § 9-8 nytt annet ledd som gir Kongen i statsråd myndighet
til å avsette et styremedlem dersom det er særlig tungtveiende grunner
som taler for det, eller særlige omstendigheter som svekker tilliten
til styremedlemmet. Komiteen understreker at den
foreslåtte bestemmelsen ikke skal gi hjemmel til å avsette styremedlemmer
på grunn av legitime interessekonflikter i styret, men kun være en
sikringsmekanisme som kan benyttes helt unntaksvis.