Regjeringen foreslår i proposisjonen endringer
i lov om universiteter og høyskoler. Loven er felles for statlige
universiteter og høyskoler, samt private høyskoler som gir utdanningstilbud som
er akkreditert etter loven, eller som har oppnådd institusjonsakkreditering
som vitenskapelig høyskole eller høyskole.
Kunnskapsdepartementet har sett at det har vært behov
for enkelte endringer og presiseringer i loven. I tillegg har saker
hos sivilombudsmannen avklart behov for oppdatering av regelverket.
Dette gjelder saksgang i klager over formelle feil ved eksamen,
klageinstans ved klager etter offentlighetsloven og tvungen avslutning
av doktorgradsutdanning.
Forskningsmeldingen Lange linjer – kunnskap gir
muligheter, Meld. St. 18 (2012–2013), som Stortinget behandlet våren
2013, jf. Innst. 372 S (2012–2013), tok opp en prøveordning med inntil
300 ansettelsesforhold i innstegsstillinger innenfor enkelte fag
som har hatt utfordringer med rekruttering. Dette er noe av bakgrunnen
for lovforslagene.
I proposisjonen foreslås enkelte endringer i
lovens bestemmelser om godkjenning og godskriving (kapittel 3).
Det er blant annet viktig å sikre at vedtak om generell godkjenning
av utenlandsk høyere utdanning gir en korrekt angivelse av utdanningens
nivå og omfang i henhold til lov, forskrift og gjeldende internasjonale
konvensjoner. Departementet mener derfor at NOKUTs klagenemnd ikke
bør kunne overprøve NOKUTs vurdering av den avlagte utdanningens
nivå og omfang. Men klagenemnda skal fortsatt kunne vurdere om det
foreligger saksbehandlingsfeil, rettsanvendelsesfeil og brudd på
forvaltningsrettslige prinsipper.
Departementet foreslår å endre enkelte lovbestemmelser
som berører studentenes rettigheter og plikter (kapittel 4). Dette
gjelder blant annet en presisering i bestemmelsen om en students
rett til utsatt eksamen i forbindelse med fødsel. Forslaget er i
samsvar med arbeidsmiljølovens bestemmelser om permisjon ved fødsel
og gjelder for både mor, far, med-mor og adoptivforeldre.
Det foreslås endringer i lovbestemmelsen om fusk.
Endringene omfatter gjennomføringen av eksamen. Fusk oppdaget ved
bokkontrollen før eksamen skal også rammes. Det foreslås også å lovfeste
adgang til å sanksjonere medvirkning til fusk.
Politiattestnemnda foreslås nedlagt. Forslaget
er blant annet begrunnet i hensynet til effektivitet og et ønske
om bedre samsvar mellom saksgang knyttet til politiattester med
merknader og saker knyttet til fusk under eksamen, bortvisning og utestengning.
Departementet foreslår å opprette en database som
skal inneholde informasjon om utestengingsvedtak (RUST-databasen).
Hensikten med forslaget er å få til en effektiv og trygg formidling
av vedtak om utestenging, og å hindre at studenter får opptak til,
eller tar eksamen ved, andre institusjoner når det foreligger et
sanksjonsvedtak.
Hva angår sanksjonen med tvungen avslutning av
doktorgradsutdanningen, foreslås en lovfesting av gjeldende praksis.
Tvungen avslutning er aktuelt ved vitenskapelig uredelighet eller
hvis en kandidat i vesentlig grad ikke oppfyller sine forpliktelser
etter doktorgradsavtalen.
Proposisjonen inneholder videre forslag om å endre
ulike bestemmelser om klage (kapittel 5). Blant annet skal klagesaker
etter offentlighetsloven behandles av Felles klagenemnd, en klagenemnd
opprettet av Kunnskapsdepartementet.
Lovforslaget angir en felles ordning for klagesensur,
der klage på karakterfastsetting gjennomføres som blind sensur.
I dag kan institusjonene velge hvilken dokumentasjon som skal følge
med ved ny sensurering etter klage over karaktervedtak. Ordningen
der klagesensor er orientert om opprinnelig karakter, bortfaller etter
dette.
Departementet foreslår videre lovendringer knyttet
til ansettelse ved universiteter og høyskoler (kapittel 6). Det
første forslaget åpner for muligheten til å ansette på åremål i
stillinger på innstegsvilkår. Denne prøveordningen er et tiltak
som skal legge til rette for å rekruttere de beste talentene og
gi dem en mer forutsigbar karriere. Ved endt innstegsperiode vil
den ansatte i innstegsstilling ha krav på fast stilling ved institusjonen,
gitt at kompetansekravene fastsatt ved ansettelsen er oppfylt. Stortinget
ga sin tilslutning til en prøveordning med innstegsstillinger i forbindelse
med behandlingen av forskningsmeldingen våren 2013.
Det foreslås også å lovfeste at det kan ansettes
på åremål i bistillinger. Departementet antar at en slik endring
vil oppleves mer ryddig for dem det gjelder.
Endelig foreslås endringer i bestemmelsen om styret
ved statlige universiteter og høyskoler (kapittel 7). Det foreslås
blant annet at Kongen i statsråd kan løse et styremedlem fra sitt
verv i tilfeller der enten særlig tungtveiende grunner kan tale
for dette, eller det foreligger særlige omstendigheter som svekker
tilliten til styremedlemmet.
I proposisjonen foreslås også endringer i loven av
mer teknisk art (kapittel 8). I lovutkastet som gikk til hørin,g
foreslo departementet å endre vedtaksmyndigheten for utestengingsvedtak,
men har etter vurdering av høringsinstansenes innspill ikke funnet
det hensiktsmessig å gå videre med dette.
Dersom Felles klagenemnd blir klageinstans for universiteter
og høyskolers avgjørelser etter offentlighetsloven, vil departementet
foreslå eventuell økning av bevilgningen til nemnda i den ordinære
budsjettprosessen.
Når det gjelder driften av RUST (Register for
utestengte studenter), tar departementet sikte på at brukerne, som
er utdanningsinstitusjonene, skal bære de årlige kostnadene gjennom
kontingenten for Felles studentsystem.
Departementet anfører at enkeltbestemmelser
i loven isolert sett kan medføre økte utgifter for institusjoner.
Men utgiftene ventes ikke å få vesentlig omfang. Dette gjelder rett
til utsatt eksamen for studenter som får barn, behandling av saker
om studenter med merknader på politiattesten, samt innstegsstillinger.
I de tilfellene lovens bestemmelser medfører direkte
eller indirekte økonomiske konsekvenser for den enkelte institusjon,
forutsettes eventuelle kostnader dekket innenfor gjeldende budsjettrammer.