Regjeringen foreslår i proposisjonen endringer
i lov om universiteter og høyskoler. Loven er felles for statlige
universiteter og høyskoler, samt private høyskoler som gir utdanningstilbud som
er akkreditert etter loven, eller som har oppnådd institusjonsakkreditering
som vitenskapelig høyskole eller høyskole.
Kunnskapsdepartementet har sett at det har vært behov
for enkelte endringer og presiseringer i loven. I tillegg har saker
hos sivilombudsmannen avklart behov for oppdatering av regelverket.
Dette gjelder saksgang i klager over formelle feil ved eksamen,
klageinstans ved klager etter offentlighetsloven og tvungen avslutning
av doktorgradsutdanning.
Forskningsmeldingen Lange linjer – kunnskap gir
muligheter, Meld. St. 18 (2012–2013), som Stortinget behandlet våren
2013, jf. Innst. 372 S (2012–2013), tok opp en prøveordning med inntil
300 ansettelsesforhold i innstegsstillinger innenfor enkelte fag
som har hatt utfordringer med rekruttering. Dette er noe av bakgrunnen
for lovforslagene.
I proposisjonen foreslås enkelte endringer i
lovens bestemmelser om godkjenning og godskriving (kapittel 3).
Det er blant annet viktig å sikre at vedtak om generell godkjenning
av utenlandsk høyere utdanning gir en korrekt angivelse av utdanningens
nivå og omfang i henhold til lov, forskrift og gjeldende internasjonale
konvensjoner. Departementet mener derfor at NOKUTs klagenemnd ikke
bør kunne overprøve NOKUTs vurdering av den avlagte utdanningens
nivå og omfang. Men klagenemnda skal fortsatt kunne vurdere om det
foreligger saksbehandlingsfeil, rettsanvendelsesfeil og brudd på
forvaltningsrettslige prinsipper.
Departementet foreslår å endre enkelte lovbestemmelser
som berører studentenes rettigheter og plikter (kapittel 4). Dette
gjelder blant annet en presisering i bestemmelsen om en students
rett til utsatt eksamen i forbindelse med fødsel. Forslaget er i
samsvar med arbeidsmiljølovens bestemmelser om permisjon ved fødsel
og gjelder for både mor, far, med-mor og adoptivforeldre.
Det foreslås endringer i lovbestemmelsen om fusk.
Endringene omfatter gjennomføringen av eksamen. Fusk oppdaget ved
bokkontrollen før eksamen skal også rammes. Det foreslås også å lovfeste
adgang til å sanksjonere medvirkning til fusk.
Politiattestnemnda foreslås nedlagt. Forslaget
er blant annet begrunnet i hensynet til effektivitet og et ønske
om bedre samsvar mellom saksgang knyttet til politiattester med
merknader og saker knyttet til fusk under eksamen, bortvisning og utestengning.
Departementet foreslår å opprette en database som
skal inneholde informasjon om utestengingsvedtak (RUST-databasen).
Hensikten med forslaget er å få til en effektiv og trygg formidling
av vedtak om utestenging, og å hindre at studenter får opptak til,
eller tar eksamen ved, andre institusjoner når det foreligger et
sanksjonsvedtak.
Hva angår sanksjonen med tvungen avslutning av
doktorgradsutdanningen, foreslås en lovfesting av gjeldende praksis.
Tvungen avslutning er aktuelt ved vitenskapelig uredelighet eller
hvis en kandidat i vesentlig grad ikke oppfyller sine forpliktelser
etter doktorgradsavtalen.
Proposisjonen inneholder videre forslag om å endre
ulike bestemmelser om klage (kapittel 5). Blant annet skal klagesaker
etter offentlighetsloven behandles av Felles klagenemnd, en klagenemnd
opprettet av Kunnskapsdepartementet.
Lovforslaget angir en felles ordning for klagesensur,
der klage på karakterfastsetting gjennomføres som blind sensur.
I dag kan institusjonene velge hvilken dokumentasjon som skal følge
med ved ny sensurering etter klage over karaktervedtak. Ordningen
der klagesensor er orientert om opprinnelig karakter, bortfaller etter
dette.
Departementet foreslår videre lovendringer knyttet
til ansettelse ved universiteter og høyskoler (kapittel 6). Det
første forslaget åpner for muligheten til å ansette på åremål i
stillinger på innstegsvilkår. Denne prøveordningen er et tiltak
som skal legge til rette for å rekruttere de beste talentene og
gi dem en mer forutsigbar karriere. Ved endt innstegsperiode vil
den ansatte i innstegsstilling ha krav på fast stilling ved institusjonen,
gitt at kompetansekravene fastsatt ved ansettelsen er oppfylt. Stortinget
ga sin tilslutning til en prøveordning med innstegsstillinger i forbindelse
med behandlingen av forskningsmeldingen våren 2013.
Det foreslås også å lovfeste at det kan ansettes
på åremål i bistillinger. Departementet antar at en slik endring
vil oppleves mer ryddig for dem det gjelder.
Endelig foreslås endringer i bestemmelsen om styret
ved statlige universiteter og høyskoler (kapittel 7). Det foreslås
blant annet at Kongen i statsråd kan løse et styremedlem fra sitt
verv i tilfeller der enten særlig tungtveiende grunner kan tale
for dette, eller det foreligger særlige omstendigheter som svekker
tilliten til styremedlemmet.
I proposisjonen foreslås også endringer i loven av
mer teknisk art (kapittel 8). I lovutkastet som gikk til hørin,g
foreslo departementet å endre vedtaksmyndigheten for utestengingsvedtak,
men har etter vurdering av høringsinstansenes innspill ikke funnet
det hensiktsmessig å gå videre med dette.
Dersom Felles klagenemnd blir klageinstans for universiteter
og høyskolers avgjørelser etter offentlighetsloven, vil departementet
foreslå eventuell økning av bevilgningen til nemnda i den ordinære
budsjettprosessen.
Når det gjelder driften av RUST (Register for
utestengte studenter), tar departementet sikte på at brukerne, som
er utdanningsinstitusjonene, skal bære de årlige kostnadene gjennom
kontingenten for Felles studentsystem.
Departementet anfører at enkeltbestemmelser
i loven isolert sett kan medføre økte utgifter for institusjoner.
Men utgiftene ventes ikke å få vesentlig omfang. Dette gjelder rett
til utsatt eksamen for studenter som får barn, behandling av saker
om studenter med merknader på politiattesten, samt innstegsstillinger.
I de tilfellene lovens bestemmelser medfører direkte
eller indirekte økonomiske konsekvenser for den enkelte institusjon,
forutsettes eventuelle kostnader dekket innenfor gjeldende budsjettrammer.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Christian Tynning Bjørnø, lederen Trond Giske, Martin Henriksen, Tone
Merete Sønsterud og Marianne Aasen, fra Høyre, Henrik Asheim, Norunn
Tveiten Benestad, Kent Gudmundsen og Kristin Vinje, fra Fremskrittspartiet,
Sivert Bjørnstad og Bente Thorsen, fra Kristelig Folkeparti, Anders
Tyvand, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Venstre, Iselin
Nybø, og fra Sosialistisk Venstreparti, Torgeir Knag Fylkesnes,
viser til proposisjonen.
Komiteen viser til
betydningen av riktig godkjenning av utdanning avlagt i andre land. Komiteen viser
videre til at NOKUT vurderer utdanninger i henhold til Lisboakonvensjonen og
kriterier utarbeidet av ENIC-NARIC-nettverkene. NOKUTs godkjenning
er normgivende for sektoren, og ordningen må være i tilstrekkelig
harmoni med andre lands godkjenningspraksis for ikke å skape problemer
for norske institusjoners internasjonale samarbeid. Komiteen viser
til departementets vurdering om at klagenemnda ikke har nødvendig
sakkyndig kompetanse om andre lands utdanningssystemer og de internasjonale
prinsippene som ligger til grunn for godkjenning, til å overprøve
NOKUTs vurdering av den avlagte utdanningens nivå og omfang. Videre
er komiteen enig i at dersom klagenemnda finner saksbehandlingsfeil,
rettsanvendelsesfeil eller brudd på forvaltningsrettslige prinsipper,
skal de kunne oppheve NOKUTs vedtak og be NOKUT behandle saken på
nytt.
Komiteens medlem fra Venstre vil
understreke viktigheten av grundig behandling i første instans ved
slike vurderinger.
Komiteen er tilfreds
med at bestemmelsene om rett til utsatt eksamen i forbindelse med
fødsel skal ta utgangspunkt i arbeidsmiljøloven, og at mor skal
ha rett til utsatt eksamen hvis eksamensdato er i perioden fra tre
uker før termin til seks uker etter fødsel. Komiteen viser
også til at fars rettigheter i lovforslaget har utgangspunkt i arbeidsmiljølovens
bestemmelser hvor far har rett til to uker fri etter fødsel, jf.
arbeidsmiljøloven § 12-3 første ledd. Forslaget innebærer dermed
at hvis eksamen avholdes i løpet av de to første ukene etter fødsel,
har far rett til utsatt eksamen. Komiteen viser til
at bestemmelsen om fars rett til utsatt eksamen kun er et minimumskrav
til institusjonene. Videre merker komiteen seg at
det følger av barneloven § 4 a tredje ledd, at regler i lov eller
forskrift som gjelder for en far også skal gjelde for en medmor. Rettigheten
skal så langt det er mulig også gjelde i forbindelse med adopsjon.
Komiteen understreker
at det ligger en streng aktsomhetsplikt for studentene ved eksamen. Studentene
har et særskilt ansvar for å forsikre seg om at det bare er lovlige
hjelpemidler som ligger på pulten ved eksamensstart og når bokkontrollen
begynner. Komiteen viser også til at institusjonene
på forhånd må gi god informasjon til eksamenskandidatene om hva
som er tillatte hjelpemidler ved eksamen og om konsekvensene av
å legge igjen ulovlige hjelpemidler ved bokkontroll. Komiteen understreker
imidlertid at det er viktig at det ikke settes i gang kontroll av hvilke
hjelpemidler som ligger på pulten før kandidaten har fått god tid
til å forberede og rydde eksamenspulten. Det må gis tydelig beskjed
om tidspunkt for oppstart av kontroll.
Komiteen har merket
seg at mange høringsinstanser viser til at det kan være vanskelig
å anvende et forbud mot medvirkning til fusk fordi det i dag er
flere eksamensformer der samarbeid er tillatt i motsetning til ved
den klassiske skoleeksamenen. Komiteen merker seg
også at forslaget fra Felles klagenemnd om å innføre et krav om
at det må foreligge forsett for å kunne sanksjonere medvirkning
til fusk, følges opp i departementets forslag. Komiteen legger
videre vekt på at utdanningsinstitusjonene har et stort ansvar for
å gi tydelig informasjon om hvorvidt det er tillatt å samarbeide
eller ikke ved innlevering av oppgaver eller ved ulike typer eksamen.
Komiteen viser til
forslaget om å legge ned Politiattestnemnda og at sakene i første
instans behandles av utdanningsinstitusjonenes klagenemnd. Komiteen merker
seg argumentasjonen om behov for raskere saksbehandling og om institusjonenes
autonomi, og viser til at studenter ikke bør tas opp og utdannes
til et yrke han/hun mest sannsynlig ikke kan utøve dersom det foreligger
merknader på attesten. Komiteen har også merket seg
at det er opprettet en egen politienhet for vandelskontroll og politiattester,
som skal være landsdekkende fra 2014/2015.
Komiteen vil understreke behovet
for tilfredsstillende kompetanse i de lokale klagenemndene ved utdanningsinstitusjonene,
for å sikre god kvalitet i saksbehandlingen.
Komiteen viser til at det av
personvernhensyn er viktig med en hjemmel i en lov som fastslår
at informasjonsutvekslingen mellom institusjonene skal foregå gjennom
et offentlig eid register, RUST, og at det er mest hensiktsmessig
at hjemmel til å registrere personopplysninger i RUST fremgår av
loven, fremfor forskrift.
Komiteen har merket
seg at departementet med dette forslaget vil lovfeste kjernen i
Universitets- og høgskolerådets (UHRs) veiledende retningslinjer
§ 5.5 på området, og sikre at vedtak om tvungen avslutning av doktorgradsutdanningen
er lovhjemlet. Komiteen merker seg videre at hensikten
med lovendringen ikke er å legge nye føringer på dette feltet, men
kun å lovfeste gjeldende praksis. Institusjonene kan vedta tvungen
avslutning av doktorgradsutdanningen ved vitenskapelig uredelighet
og når en kandidat i vesentlig grad ikke oppfyller sine forpliktelser etter
doktorgradsavtalen.
Komiteen viser til at doktorgradskandidater kan
ha mange ulike tilknytningsforhold til utdanningsinstitusjonen.
Enkelte har en annen arbeidsgiver mens de tar doktorgraden, mens andre
ikke har noe arbeidsforhold, men finansierer doktorgradsutdanningen
på annet vis. Komiteen ser at dette skaper utfordringer
når det gjelder en felles regulering av sanksjoner for kandidatene. Komiteen er
enig med departementet i at det er en fordel at kandidatene behandles
mest mulig likt uansett tilknytningsforhold til institusjonen. For
kandidater som er ansatt ved utdanningsinstitusjonen doktorgraden
avlegges ved, vil manglende oppfyllelse av tjenesteplikter og brudd
på redelighet også kunne medføre disiplinærreaksjoner etter tjenestemannsloven
eller arbeidsmiljøloven.
Komiteen har merket seg at det
har blitt etterlyst klarere kriterier rundt sanksjonsmuligheten knyttet
til denne bestemmelsen, jf. bl.a. innspill fra professor Jan Frithjof
Bernt ved Universitetet i Bergen, og legger til grunn at departementet
vil følge rettsanvendelsen nøye for å se om det er behov for justeringer.
Komiteen mener at
ny sensur skal være så lik vanlig førstegangssensur som mulig. Komiteen er
enig i departementets konklusjon om at blind sensur er mest i overenstemmelse
med lovgivers intensjon, og at det er denne modellen som gir best
sikkerhet for en upartisk vurdering av eksamen. Komiteen merker
seg også at det er denne modellen som får støtte fra de fleste av høringsinstansene.
Komiteen viser til
forskningsmeldingen Lange linjer – kunnskap gir muligheter (Meld.
St. 18 (2012–2013)) der det ble foreslått en prøveordning på opptil
300 tilsettingsforhold i innstegsstillinger innenfor matematisk-naturvitenskapelige
fag, teknologi, medisin og odontologi for å legge til rette for
rekruttering av unge talenter. Komiteen viser også
til Innst. 372 S (2012–2013) der det også etterlyses tilsvarende satsing
på andre fagområder i forbindelse med forslag til endring av universitets-
og høyskoleloven. Innstegsstillingene skal være kombinerte stillinger
med både undervisning og forskning, innrettet mot et videre karriereløp
i akademia. Komiteen ser dette som en mulighet til
mer forutsigbar karriereplanlegging og kompetanseutvikling for den
enkelte og for institusjonene.
Komiteen merker seg at flere
høringsinstanser peker på usikkerhet rundt flere forhold knyttet
til en slik stillingskategori, ikke minst fordi forholdet mellom
innstegstillingen og den eksisterende stillingsstrukturen ikke er
avklart. Departementet har varslet at «nærmere regler om vilkår
for å bli ansatt, innholdet i stillingen, prosedyrer og kriterier
knyttet til eventuelle midtveisevalueringer og avsluttende evaluering samt
rett til fast ansettelse i en ny stilling uten utlysing fastsettes
i ny forskrift». Komiteen er opptatt av at partene
i sektoren må trekkes med i arbeidet med en slik forskrift.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,viser til at Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre allerede i forbindelse med behandlingen av
forskningsmeldingen i 2009, jf. Innst. S. nr. 354 (2008–2009), foreslo
innføring av en prøveordning med innstegsstillinger («tenure track»). Flertallet er
således tilfreds med at en slik ordning endelig blir en realitet. Flertallet viser
til at det er viktig at flest mulige fagretninger får muligheten
til å opprette denne type stillinger, og at det ikke bare begrenses
til enkelte fagretninger. Flertallet er derfor tilfreds
med formuleringen i proposisjonen om at innstegsstillinger også
kan benyttes på andre fagområder enn de som ble foreslått i Meld.
St. 18 (2012–2013).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener en innføring
av innstegsstillinger vil kunne være et positivt virkemiddel for
rekruttering av unge lovende forskere, men mener det er avgjørende
at ordningen utformes på en måte som ikke medfører økt midlertidighet
i sektoren.
Disse medlemmer ber også om at
en evaluering av innstegsstillinger sees i sammenheng med det generelle
arbeidet for å redusere midlertidigheten i akademia og sikre større
forutsigbarhet i forskerkarrieren.
Komiteen viser til
forslag om ny § 9-4 åttende ledd som skal lyde «Ingen kan gjenvelges
som styremedlem hvis vedkommende har fungert sammenhengende i vervet
i åtte år ved begynnelse av den nye valgperioden», og har ikke ytterligere
kommentar til dette.
Komiteen viser til
lovforslaget § 9-8 nytt annet ledd som gir Kongen i statsråd myndighet
til å avsette et styremedlem dersom det er særlig tungtveiende grunner
som taler for det, eller særlige omstendigheter som svekker tilliten
til styremedlemmet. Komiteen understreker at den
foreslåtte bestemmelsen ikke skal gi hjemmel til å avsette styremedlemmer
på grunn av legitime interessekonflikter i styret, men kun være en
sikringsmekanisme som kan benyttes helt unntaksvis.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og råder Stortinget til
å gjøre følgende
vedtak til lov
om endringer i universitets- og høyskoleloven
I
I lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler
gjøres følgende endringer:
§ 1-4 annet ledd første punktum skal
lyde:
(2) Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet
i Tromsø – Norges arktiske universitet, Norges
teknisk-naturvitenskapelige universitet og Universitetet i Stavanger
har et særskilt nasjonalt ansvar for å bygge opp, drive og vedlikeholde
museer med vitenskapelige samlinger og publikumsutstillinger.
§ 2-2 annet ledd første punktum skal lyde:
(2) Styret oppnevnes av departementet og
består av åtte medlemmer.
§ 3-4 nytt annet punktum skal lyde:
Klageinstansen kan ikke overprøve NOKUTs vurdering
av den avlagte utdanningens nivå og omfang.
Nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum.
§ 3-5 første ledd annet punktum skal lyde:
Vedkommende institusjon skal påse at det ikke gis dobbel
uttelling for samme faginnhold innenfor samme grad.
§ 3-5 syvende ledd skal lyde:
(7) Departementet kan gi forskrift om godskriving, saksbehandling
og klageadgang etter denne bestemmelsen.
§ 3-7 syvende ledd første punktum skal lyde:
(7) Dersom en institusjon under denne lov, NOKUT eller
Samordna opptak oppdager at en søker har levert falskt vitnemål
eller andre falske dokumenter eller dokumenter utstedt fra falske
institusjoner, skal forholdet anmeldes til politiet.
§ 3-7 syvende ledd annet punktum oppheves.
§ 4-5 ny paragrafoverskrift skal lyde:
Rett til foreldrepermisjon
§ 4-5 første ledd skal lyde:
(1) En student som får barn under studiene, skal gis rett
til permisjon fra studiene under svangerskap og til omsorg for barn.
I permisjonsperioden har studenten fortsatt status som student ved
institusjonen og har rett til å gjenoppta sine studier på tilsvarende nivå
som før permisjonen. En student som er gravid, har rett
til utsatt eksamen hvis eksamensdato er i perioden mellom tre uker
før termin og seks uker etter fødsel. Far har rett til utsatt eksamen
hvis eksamensdato er i perioden to uker etter fødsel. Institusjonene kan
gi nærmere bestemmelser om utsatt eksamen. Bestemmelsene
i arbeidsmiljøloven §§ 12-1 til 12-5 og § 12-7 gjelder så langt
de passer.
§ 4-7 første ledd bokstav b skal lyde:
b) forsettlig har forsøkt
å fuske eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket
i forbindelse med gjennomføring av, eller forut for endelig
sensur av, vedkommende eksamen eller prøve, eller under gjennomføring
av vedkommende kurs.
§ 4-7 syvende ledd oppheves.
§ 4-8 skal lyde:
(1) En student som tross skriftlig advarsel fra styret
gjentatte ganger opptrer på en måte som virker grovt forstyrrende
for medstudenters arbeid eller for virksomheten ved institusjonen
ellers, kan etter vedtak av styret selv eller institusjonens klagenemnd,
jf. § 5-1, bortvises fra nærmere bestemte områder ved institusjonen
for inntil ett år. Hvis en student etter skriftlig advarsel fra
styret fortsatt ikke respekterer slik bortvisning, kan styret selv
eller institusjonens klagenemnd, jf. § 5-1, utestenge ham eller
henne fra studiet og fratas retten til å gå opp til eksamen ved
institusjoner under denne lov i inntil ett år.
(2) En student som grovt klanderverdig har opptrådt på
en slik måte at det er skapt fare for liv eller helse for pasienter, brukere,
barnehagebarn, elever eller andre som studenten har å gjøre med
som del i klinisk undervisning eller praksisstudier,
eller som gjør seg skyldig i grove brudd på taushetsplikt eller
i grovt usømmelig opptreden overfor disse, kan etter vedtak av styret
selv eller institusjonens klagenemnd, jf. § 5-1, utestenges fra
studier med klinisk undervisning og praksisstudier og
fratas retten til å gå opp til eksamen i disse studiene ved institusjoner
under denne lov i inntil tre år. Institusjonen skal informere Sosial-
og helsedirektoratet om utestenging etter dette alternativ når det
gjelder studenter som følger utdanninger som kan utløse rett til
autorisasjon etter helsepersonelloven § 48 første ledd.
(3) En kandidat som har opptrådt slik som beskrevet i §
4-7 første eller annet ledd, eller forsettlig har medvirket
til dette, kan ved vedtak av institusjonens klagenemnd,
jf. § 5-1, utestenges fra institusjonen og fratas retten til å gå
opp til eksamen ved institusjoner under denne lov i inntil ett år.
Slik adgang til utestenging gjelder ikke for stipendiater ansatt
ved institusjonen doktorgraden avlegges ved.
(4) Vedtak om bortvisning eller utestenging treffes med
minst to tredels flertall. Vedtak om slik reaksjon kan påklages
av studenten etter reglene i forvaltningsloven. Departementet eller
særskilt klageorgan oppnevnt av dette, jf. § 5-1 sjuende ledd, er
klageinstans.
(5) Kandidaten har rett til å la seg bistå av advokat eller
annen talsperson fra sak om bortvisning eller utestenging er reist,
eventuelt fra skriftlig advarsel etter første ledd er gitt. Utgiftene
til dette dekkes av institusjonen, etter sats fastsatt
etter forskrift om salær fra det offentlige til advokater mv. 3.
desember 1997 nr. 1441 Finner styret selv eller institusjonens
klagenemnd, jf. § 5-1, at det er brukt lengre tid enn hva som er
rimelig og nødvendig, kan salæret settes ned. Vedtak om salærnedsettelse
kan påklages til departementet eller særskilt klageorgan oppnevnt
av dette, jf. § 5-1 syvende ledd.
§ 4-9 skal lyde:
(1) I studier der studenter kan komme
i kontakt med mindreårige som del av klinisk
undervisning eller praksisstudier, kan det kreves
at studentene legger frem politiattest som nevnt i politiregisterloven
§ 39 første ledd, ved opptak til eller underveis i studiet.
(2) Hvis det er gitt særlige regler
om politiattest for bestemte typer yrkesutøving, gjelder disse tilsvarende
for studenter som deltar i praksisstudier eller klinisk
undervisning.
(3) Den som er dømt for forhold som innebærer at hun eller
han må anses som uskikket til å delta i arbeid med pasienter, brukere,
barnehagebarn, elever eller andre, kan utestenges fra praksisstudier eller klinisk
undervisning hvor slik deltakelse må anses som uforsvarlig på grunn
av den kontakt studenten får med disse i denne forbindelse.
(4) Den som er siktet eller tiltalt for straffbart forhold
som omtalt i politiregisterloven § 39 første ledd eller
i politiattester i medhold av annet ledd, kan utestenges
fra praksisstudier eller klinisk undervisning til
rettskraftig dom foreligger eller saken er henlagt, hvis dette er
nødvendig av hensyn til sikkerhet eller behandlingsmiljø for pasienter, brukere,
barn, elever eller andre som studenten vil komme i kontakt med i denne
forbindelse.
(5) Institusjonens klagenemnd, jf. § 5-1, avgjør, etter
uttalelse fra institusjonen, om studenten skal nektes
retten til å delta i klinisk undervisning eller praksisstudier.
Forvaltningsloven § 42 gjelder tilsvarende.
(6) Departementet eller særskilt klageorgan oppnevnt av
dette, jf. § 5-1 sjuende ledd, er klageinstans for nemndas vedtak.
(7) Studenten har rett til å la seg bistå av advokat eller
annen talsperson fra sak om utestenging fra klinisk undervisning
eller praksisstudier er reist ved institusjonens
klagenemnd. Utgiftene til dette dekkes av institusjonen
i samsvar med § 4-8 femte ledd.
(8) Departementet gir forskrifter om saksbehandling
ved utestenging grunnet straffbare forhold.
§ 4-10 femte ledd skal lyde:
(5) Studenten har rett til å la seg bistå av advokat eller
annen talsperson fra sak er reist i skikkethetsnemnda. Utgiftene
til dette dekkes av institusjonen i samsvar med § 4-8 femte ledd.
§ 4-11 annet ledd skal lyde:
(2) Forliksmegling foretas ikke. Institusjonen dekker alle
omkostninger ved søksmålet for tingretten, herunder
også honorar til saksøkers advokat, i samsvar med § 4-8
femte ledd.
Ny § 4-12 skal lyde:
§ 4-12 Register for informasjonsutveksling
om
utestengte studenter
(1) Register for utestengte studenter (RUST) er
et offentlig eid register som skal sikre effektiv informasjonsutveksling.
Informasjonen i registeret skal gjøres tilgjengelig for universiteter,
høyskoler, Samordna opptak og NOKUT når informasjonen er nødvendig
for deres virksomhet. Formålet med registeret er å hindre at en
kandidat eller søker som har mistet rettigheter som følge av vedtak
nevnt i annet ledd, får slike rettigheter ved en annen institusjon.
(2) Universiteter og høyskoler skal registrere
informasjon i registeret om vedtak etter § 3-7 åttende ledd, § 4-8
første til tredje ledd og § 4-10 tredje ledd, som får konsekvenser
for opptak til studier og rett til å gå opp til eksamen ved andre
institusjoner. Når vedtakets periode er utløpt, skal informasjonen
om vedtaket slettes fra registeret.
(3) Departementet fastsetter forskrift om registeret,
herunder hvilke opplysninger som skal registreres og regler om behandlingen
av opplysningene.
Ny § 4-13 skal lyde:
§ 4-13 Graden philosophiae doctor
(1) Institusjonen kan vedta tvungen avslutning
av doktorgradsutdanning ved vitenskapelig uredelighet etter forskningsetikkloven
§ 5 annet ledd. Departementet eller særskilt klageorgan oppnevnt
av dette, jf. § 5-1 syvende ledd, er klageinstans for vedtak om tvungen
avslutning etter dette ledd.
(2) Institusjonen kan også vedta tvungen avslutning
av doktorgradsutdanningen når en kandidat i vesentlig grad ikke
oppfyller sine forpliktelser etter doktorgradsavtalen. Institusjonens
klagenemnd er klageinstans for vedtak om tvungen avslutning etter dette
ledd.
(3) Ved fusk på eksamen eller prøver underveis
i doktorgradsutdanningen kan institusjonen vurdere om disse skal
annulleres etter § 4-7 første ledd, eller om forholdet er så alvorlig
at det gir grunnlag for tvungen avslutning etter første og annet
ledd.
(4) Ved klage over ikke godkjent doktorgradsavhandling
skal klage behandles av institusjonens klagenemnd.
(5) Styret fastsetter forskrift for doktorgradsutdanningen,
herunder regler om tvungen avslutning.
§ 5-1 syvende ledd skal lyde:
(7) Departementet kan opprette særskilte nasjonale klageorgan
som skal behandle klager over enkeltvedtak for bestemte områder og
over avgjørelser etter offentleglova.
§ 5-2 første ledd skal lyde:
(1) Den som har vært oppe til eksamen eller prøve, kan
klage over formelle feil innen tre uker etter at han eller hun er
eller burde vært kjent med det forhold som begrunner klagen. Slik
klage fremsettes for institusjonen.
§ 5-2 fjerde og nytt femte ledd skal lyde:
(4) Finner institusjonen eller klageinstansen at det
er begått formelle feil, og det er rimelig å anta at dette kan ha
hatt betydning for en eller flere kandidaters prestasjon eller bedømmelse
av denne, kan det bestemmes at det skal foretas ny sensurering eller
avholdes ny eksamen eller prøve.
(5) Styret selv eller institusjonenes klagenemnd, jf.
§ 5-1, er klageinstans for institusjonens vedtak etter denne bestemmelsen.
§ 5-3 fjerde og femte ledd skal lyde:
(4) En kandidat kan klage skriftlig over karakteren for
sine egne prestasjoner innen tre uker etter at eksamensresultat
er kunngjort. Ny sensurering skal da foretas. Ved ny sensurering
skal sensorene ikke få opprinnelig karakter, sensors begrunnelse
for denne eller studentens begrunnelse for klagen. Er
krav om begrunnelse for karakterfastsetting eller klage over formelle
feil ved oppgavegivning, eksamensavvikling eller gjennomføring av
vurderingen fremsatt, løper klagefristen etter denne paragraf fra
kandidaten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen
foreligger. Ved bruk av løpende vurdering kan institusjonen bestemme
om kandidaten skal fremsette klage etter vurdering av separat prøve,
oppgave eller annen vurdering, eller om klage skal fremsettes når
resultatet fra fag, emne eller emnegruppe er kunngjort.
(5) Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisstudier eller
lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages.
Forprøver kan bare påklages når prøven ikke er bestått.
§ 6-4 første ledd ny bokstav k skal lyde:
k) stilling på innstegsvilkår
§ 6-4 nytt femte ledd skal lyde:
(5) For stillinger etter første ledd bokstav k
kan departementet fastsette forskrift om vilkår for å ansette i
stillingen og varighet. Oppnås de fastsatte kompetansekravene, skal
vedkommende ansettes i fast stilling ved utløpet av åremålsperioden.
§ 6-6 skal lyde:
Det kan nyttes midlertidig ansettelse i inntil 20 prosent
av undervisnings- og forskerstilling. Det kan ansettes
på åremål i bistilling. Åremålsperiodene kan være fra to til seks
år. Departementet kan gi forskrift om varighet og vilkår
for fratredelse.
§ 7-2 annet ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Den som ikke har akkreditering etter denne lov, kan
ikke benytte seg av markedsføring som gir uriktig inntrykk av å
ha slik akkreditering.
§ 7-6 annet ledd skal lyde:
(2) Avgjørelse om generell godkjenning etter § 3-4,
godskriving og faglig godkjenning etter § 3-5, opptak
av studenter etter §§ 3-6 og 3-7, rett til å gå opp til eksamen
etter § 3-10, rett til utsatt eksamen etter § 4-5, annullering
av eksamen eller prøve etter § 4-7, bortvisning og
utestenging etter §§ 4-8 til 4-10, tvungen avslutning av
doktorgradsutdanning etter § 4-13 og klage over formelle
feil ved eksamen etter § 5-2, regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
Det samme gjelder vedtak om sensur etter § 3-9 og klage
på karakterfastsetting etter § 5-3.
§ 9-4 nytt åttende ledd skal lyde:
(8) Ingen kan gjenvelges som styremedlem hvis vedkommende
har fungert sammenhengende i vervet i åtte år ved begynnelsen av
den nye valgperioden.
Nåværende åttende og niende ledd blir nye niende
og tiende ledd.
§ 9-8 nytt annet ledd skal lyde:
(2) Kongen i statsråd kan avsette et styremedlem dersom
særlig tungtveiende grunner taler for det, eller særlige omstendigheter
svekker tilliten til styremedlemmet.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 3. juni 2014
Trond Giske
|
Norunn Tveiten Benestad
|
leder
|
ordfører
|