Godkjenning og godskriving

Komiteen viser til betydningen av riktig godkjenning av utdanning avlagt i andre land. Komiteen viser videre til at NOKUT vurderer utdanninger i henhold til Lisboakonvensjonen og kriterier utarbeidet av ENIC-NARIC-nettverkene. NOKUTs godkjenning er normgivende for sektoren, og ordningen må være i tilstrekkelig harmoni med andre lands godkjenningspraksis for ikke å skape problemer for norske institusjoners internasjonale samarbeid. Komiteen viser til departementets vurdering om at klagenemnda ikke har nødvendig sakkyndig kompetanse om andre lands utdanningssystemer og de internasjonale prinsippene som ligger til grunn for godkjenning, til å overprøve NOKUTs vurdering av den avlagte utdanningens nivå og omfang. Videre er komiteen enig i at dersom klagenemnda finner saksbehandlingsfeil, rettsanvendelsesfeil eller brudd på forvaltningsrettslige prinsipper, skal de kunne oppheve NOKUTs vedtak og be NOKUT behandle saken på nytt.

Komiteens medlem fra Venstre vil understreke viktigheten av grundig behandling i første instans ved slike vurderinger.

Studentenes rettigheter og plikter

Rett til utsatt eksamen

Komiteen er tilfreds med at bestemmelsene om rett til utsatt eksamen i forbindelse med fødsel skal ta utgangspunkt i arbeidsmiljøloven, og at mor skal ha rett til utsatt eksamen hvis eksamensdato er i perioden fra tre uker før termin til seks uker etter fødsel. Komiteen viser også til at fars rettigheter i lovforslaget har utgangspunkt i arbeidsmiljølovens bestemmelser hvor far har rett til to uker fri etter fødsel, jf. arbeidsmiljøloven § 12-3 første ledd. Forslaget innebærer dermed at hvis eksamen avholdes i løpet av de to første ukene etter fødsel, har far rett til utsatt eksamen. Komiteen viser til at bestemmelsen om fars rett til utsatt eksamen kun er et minimumskrav til institusjonene. Videre merker komiteen seg at det følger av barneloven § 4 a tredje ledd, at regler i lov eller forskrift som gjelder for en far også skal gjelde for en medmor. Rettigheten skal så langt det er mulig også gjelde i forbindelse med adopsjon.

Fusk ved «gjennomføring av eksamen»

Komiteen understreker at det ligger en streng aktsomhetsplikt for studentene ved eksamen. Studentene har et særskilt ansvar for å forsikre seg om at det bare er lovlige hjelpemidler som ligger på pulten ved eksamensstart og når bokkontrollen begynner. Komiteen viser også til at institusjonene på forhånd må gi god informasjon til eksamenskandidatene om hva som er tillatte hjelpemidler ved eksamen og om konsekvensene av å legge igjen ulovlige hjelpemidler ved bokkontroll. Komiteen understreker imidlertid at det er viktig at det ikke settes i gang kontroll av hvilke hjelpemidler som ligger på pulten før kandidaten har fått god tid til å forberede og rydde eksamenspulten. Det må gis tydelig beskjed om tidspunkt for oppstart av kontroll.

Medvirkningsansvar ved fusk på eksamen

Komiteen har merket seg at mange høringsinstanser viser til at det kan være vanskelig å anvende et forbud mot medvirkning til fusk fordi det i dag er flere eksamensformer der samarbeid er tillatt i motsetning til ved den klassiske skoleeksamenen. Komiteen merker seg også at forslaget fra Felles klagenemnd om å innføre et krav om at det må foreligge forsett for å kunne sanksjonere medvirkning til fusk, følges opp i departementets forslag. Komiteen legger videre vekt på at utdanningsinstitusjonene har et stort ansvar for å gi tydelig informasjon om hvorvidt det er tillatt å samarbeide eller ikke ved innlevering av oppgaver eller ved ulike typer eksamen.

Nedleggelse av Politiattestnemnda

Komiteen viser til forslaget om å legge ned Politiattestnemnda og at sakene i første instans behandles av utdanningsinstitusjonenes klagenemnd. Komiteen merker seg argumentasjonen om behov for raskere saksbehandling og om institusjonenes autonomi, og viser til at studenter ikke bør tas opp og utdannes til et yrke han/hun mest sannsynlig ikke kan utøve dersom det foreligger merknader på attesten. Komiteen har også merket seg at det er opprettet en egen politienhet for vandelskontroll og politiattester, som skal være landsdekkende fra 2014/2015.

Komiteen vil understreke behovet for tilfredsstillende kompetanse i de lokale klagenemndene ved utdanningsinstitusjonene, for å sikre god kvalitet i saksbehandlingen.

Opprettelse av database som skal inneholde informasjon om utestengningsvedtak (RUST-databasen)

Komiteen viser til at det av personvernhensyn er viktig med en hjemmel i en lov som fastslår at informasjonsutvekslingen mellom institusjonene skal foregå gjennom et offentlig eid register, RUST, og at det er mest hensiktsmessig at hjemmel til å registrere personopplysninger i RUST fremgår av loven, fremfor forskrift.

Regulering av sanksjon som innebærer tvungen avslutning av doktorgradsutdanningen

Komiteen har merket seg at departementet med dette forslaget vil lovfeste kjernen i Universitets- og høgskolerådets (UHRs) veiledende retningslinjer § 5.5 på området, og sikre at vedtak om tvungen avslutning av doktorgradsutdanningen er lovhjemlet. Komiteen merker seg videre at hensikten med lovendringen ikke er å legge nye føringer på dette feltet, men kun å lovfeste gjeldende praksis. Institusjonene kan vedta tvungen avslutning av doktorgradsutdanningen ved vitenskapelig uredelighet og når en kandidat i vesentlig grad ikke oppfyller sine forpliktelser etter doktorgradsavtalen.

Komiteen viser til at doktorgradskandidater kan ha mange ulike tilknytningsforhold til utdanningsinstitusjonen. Enkelte har en annen arbeidsgiver mens de tar doktorgraden, mens andre ikke har noe arbeidsforhold, men finansierer doktorgradsutdanningen på annet vis. Komiteen ser at dette skaper utfordringer når det gjelder en felles regulering av sanksjoner for kandidatene. Komiteen er enig med departementet i at det er en fordel at kandidatene behandles mest mulig likt uansett tilknytningsforhold til institusjonen. For kandidater som er ansatt ved utdanningsinstitusjonen doktorgraden avlegges ved, vil manglende oppfyllelse av tjenesteplikter og brudd på redelighet også kunne medføre disiplinærreaksjoner etter tjenestemannsloven eller arbeidsmiljøloven.

Komiteen har merket seg at det har blitt etterlyst klarere kriterier rundt sanksjonsmuligheten knyttet til denne bestemmelsen, jf. bl.a. innspill fra professor Jan Frithjof Bernt ved Universitetet i Bergen, og legger til grunn at departementet vil følge rettsanvendelsen nøye for å se om det er behov for justeringer.

Klage

Gjennomføring av klagesensur

Komiteen mener at ny sensur skal være så lik vanlig førstegangssensur som mulig. Komiteen er enig i departementets konklusjon om at blind sensur er mest i overenstemmelse med lovgivers intensjon, og at det er denne modellen som gir best sikkerhet for en upartisk vurdering av eksamen. Komiteen merker seg også at det er denne modellen som får støtte fra de fleste av høringsinstansene.

Ansettelsesforhold – innstegsstillinger

Komiteen viser til forskningsmeldingen Lange linjer – kunnskap gir muligheter (Meld. St. 18 (2012–2013)) der det ble foreslått en prøveordning på opptil 300 tilsettingsforhold i innstegsstillinger innenfor matematisk-naturvitenskapelige fag, teknologi, medisin og odontologi for å legge til rette for rekruttering av unge talenter. Komiteen viser også til Innst. 372 S (2012–2013) der det også etterlyses tilsvarende satsing på andre fagområder i forbindelse med forslag til endring av universitets- og høyskoleloven. Innstegsstillingene skal være kombinerte stillinger med både undervisning og forskning, innrettet mot et videre karriereløp i akademia. Komiteen ser dette som en mulighet til mer forutsigbar karriereplanlegging og kompetanseutvikling for den enkelte og for institusjonene.

Komiteen merker seg at flere høringsinstanser peker på usikkerhet rundt flere forhold knyttet til en slik stillingskategori, ikke minst fordi forholdet mellom innstegstillingen og den eksisterende stillingsstrukturen ikke er avklart. Departementet har varslet at «nærmere regler om vilkår for å bli ansatt, innholdet i stillingen, prosedyrer og kriterier knyttet til eventuelle midtveisevalueringer og avsluttende evaluering samt rett til fast ansettelse i en ny stilling uten utlysing fastsettes i ny forskrift». Komiteen er opptatt av at partene i sektoren må trekkes med i arbeidet med en slik forskrift.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,viser til at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre allerede i forbindelse med behandlingen av forskningsmeldingen i 2009, jf. Innst. S. nr. 354 (2008–2009), foreslo innføring av en prøveordning med innstegsstillinger («tenure track»). Flertallet er således tilfreds med at en slik ordning endelig blir en realitet. Flertallet viser til at det er viktig at flest mulige fagretninger får muligheten til å opprette denne type stillinger, og at det ikke bare begrenses til enkelte fagretninger. Flertallet er derfor tilfreds med formuleringen i proposisjonen om at innstegsstillinger også kan benyttes på andre fagområder enn de som ble foreslått i Meld. St. 18 (2012–2013).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener en innføring av innstegsstillinger vil kunne være et positivt virkemiddel for rekruttering av unge lovende forskere, men mener det er avgjørende at ordningen utformes på en måte som ikke medfører økt midlertidighet i sektoren.

Disse medlemmer ber også om at en evaluering av innstegsstillinger sees i sammenheng med det generelle arbeidet for å redusere midlertidigheten i akademia og sikre større forutsigbarhet i forskerkarrieren.

Statlige universiteter og høyskoler – styret

Gjenvalg av styremedlem

Komiteen viser til forslag om ny § 9-4 åttende ledd som skal lyde «Ingen kan gjenvelges som styremedlem hvis vedkommende har fungert sammenhengende i vervet i åtte år ved begynnelse av den nye valgperioden», og har ikke ytterligere kommentar til dette.

Avsetting av enkeltstyremedlem

Komiteen viser til lovforslaget § 9-8 nytt annet ledd som gir Kongen i statsråd myndighet til å avsette et styremedlem dersom det er særlig tungtveiende grunner som taler for det, eller særlige omstendigheter som svekker tilliten til styremedlemmet. Komiteen understreker at den foreslåtte bestemmelsen ikke skal gi hjemmel til å avsette styremedlemmer på grunn av legitime interessekonflikter i styret, men kun være en sikringsmekanisme som kan benyttes helt unntaksvis.