Det fremmes i dokumentet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke mangfoldet, valgfriheten og kvaliteten innenfor velferdstjenestene, ved at regjeringen

• 1. tar initiativ til å danne en «allianse for velferd» mellom det offentlige, både stat og kommune, sammen med de ideelle institusjonene

• 2. legger frem forslag om å innføre en offentlig finansiert valgfrihetsordning innenfor velferdssektoren for å sikre brukernes mulighet til å velge fritt blant forhåndsgodkjente leverandører av velferdstjenester

• 3. legger frem forslag om å utarbeide felles kvalitetsparametere for de ulike tjenesteområdene

• 4. legger frem forslag om å utarbeide åpne kvalitetsportaler på nett hvor kvaliteten og tilbudet ved de ulike institusjonene synliggjøres og sammenlignes

• 5. legger frem forslag om en ny innkjøpspolitikk for å sikre mer langsiktighet og forutsigbarhet for aktørene, samt større mangfold i tilbudet.»

Som bakgrunn for forslaget viser forslagsstillerne til at det er et økende antall som står på venteliste for behandling på sykehus, for plassering i fosterhjem og for behandling for rusproblemer.

Det framholdes at til tross for lange og økende ventetider og økt behov for behandlingskapasitet innenfor en rekke velferdstjenester er en lang rekke ideelle og andre private behandlingsinstitusjoner lagt ned de senere årene, og flere står i fare for å bli lagt ned. Forslagsstillerne mener disse institusjonene er et viktig bidrag til det samlede norske velferdstilbudet, og påpeker at når de forsvinner, blir tilbudet mindre mangfoldig.

Forslagsstillerne er opptatt av å anerkjenne frivillig sektors unike rolle og posisjon som likeverdig partner og tilbyder av tjenester til det offentlige. De ønsker å anerkjenne den særskilte rollen de ideelle aktørene har ved å formalisere samarbeidet mellom de ideelle aktørene innenfor velferdsområdet og det offentlige etter modell fra den svenske «Överenskommelsen». Det presenteres i dokumentet prinsipper som forslagsstillerne mener skal ligge til grunn for et slikt formalisert samarbeid.

Forslagsstillerne ønsker å innføre en valgfrihetsmodell hvor brukere som har rett til undersøkelse, utredning eller behandling, fritt kan benytte alle forhåndsgodkjente institusjoner i Norge som tilbyr tjenesten. Forslagsstillerne legger til grunn at det offentlige skal ha ansvar for finansieringen av tilbudet uavhengig av hvilken tilbyder brukeren velger å benytte seg av, og for å sikre at alle tilbudene som leveres, er av den kvalitet som er foreskrevet.

Forslagsstillerne er bekymret for at det ikke finnes flere felles og sammenlignbare kvalitetsparametere innenfor de ulike tjenestene på velferdsområdet, og mener at felles og sammenlignbare kvalitetsparametre som er enkelt tilgjengelige, er en forutsetning for å kunne gi brukerne reell mulighet til å velge det tilbudet som er best for seg.

Forslagsstillerne er opptatt av å sikre en samfunnsansvarlig innkjøpsordning i det offentlige som har som utgangspunkt å likebehandle alle aktører, ha brukerens behov som mål og være økonomisk bærekraftig over tid. Forslagsstillerne er ikke tilfreds med hvordan dagens innkjøpsordning fungerer i praksis og påpeker at det innenfor flere områder er blitt én dominerende aktør som har fått størstedelen av oppdragene. Forslagsstillerne ser det som svært uheldig hvis den langsiktige konsekvensen av et anbud er at det offentlige bidrar til at det senere ikke er et eksisterende marked. De er opptatt av at det skal utvikles innkjøpsordninger i det offentlige som i større grad tar inn over seg mangfoldet av tilbyderne og aktører, og som bedre verdsetter de ulike fortrinnene aktørene har. De mener at kvaliteten på tilbudet i større grad må tas inn som en del av anbudsprosessen for å sikre brukerne et best mulig tilbud og et fortsatt mangfold i markedet.

Likebehandling og utvikling av lett tilgjengelige kvalitetsparametere framholdes som viktige elementer når offentlige innkjøpsavtaler av tjenester innenfor velferdsområdet skal utarbeides. Forslagsstillerne mener at likemannsarbeid og frivillig arbeid skal kunne telle positivt med som en del av kvalitetskriteriene, og at det bør være insentiver til oppfølging av brukeren i etterkant av endt behandling. Det understrekes at avtalene skal være forutsigbare og langsiktige for aktørene og være økonomisk forsvarlige sett ut fra et samfunnsperspektiv.