Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen styrke mangfoldet, valgfriheten
og kvaliteten innenfor velferdstjenestene, ved at regjeringen
1. tar initiativ til
å danne en «allianse for velferd» mellom det offentlige, både stat
og kommune, sammen med de ideelle institusjonene
2. legger frem forslag om å innføre en
offentlig finansiert valgfrihetsordning innenfor velferdssektoren
for å sikre brukernes mulighet til å velge fritt blant forhåndsgodkjente
leverandører av velferdstjenester
3. legger frem forslag om å utarbeide felles kvalitetsparametere
for de ulike tjenesteområdene
4. legger frem forslag om å utarbeide åpne kvalitetsportaler
på nett hvor kvaliteten og tilbudet ved de ulike institusjonene
synliggjøres og sammenlignes
5. legger frem forslag om en ny innkjøpspolitikk for
å sikre mer langsiktighet og forutsigbarhet for aktørene, samt større
mangfold i tilbudet.»
Som bakgrunn for forslaget viser forslagsstillerne
til at det er et økende antall som står på venteliste for behandling
på sykehus, for plassering i fosterhjem og for behandling for rusproblemer.
Det framholdes at til tross for lange og økende ventetider
og økt behov for behandlingskapasitet innenfor en rekke velferdstjenester
er en lang rekke ideelle og andre private behandlingsinstitusjoner
lagt ned de senere årene, og flere står i fare for å bli lagt ned.
Forslagsstillerne mener disse institusjonene er et viktig bidrag
til det samlede norske velferdstilbudet, og påpeker at når de forsvinner,
blir tilbudet mindre mangfoldig.
Forslagsstillerne er opptatt av å anerkjenne
frivillig sektors unike rolle og posisjon som likeverdig partner
og tilbyder av tjenester til det offentlige. De ønsker å anerkjenne
den særskilte rollen de ideelle aktørene har ved å formalisere samarbeidet
mellom de ideelle aktørene innenfor velferdsområdet og det offentlige
etter modell fra den svenske «Överenskommelsen». Det presenteres
i dokumentet prinsipper som forslagsstillerne mener skal ligge til
grunn for et slikt formalisert samarbeid.
Forslagsstillerne ønsker å innføre en valgfrihetsmodell
hvor brukere som har rett til undersøkelse, utredning eller behandling,
fritt kan benytte alle forhåndsgodkjente institusjoner i Norge som
tilbyr tjenesten. Forslagsstillerne legger til grunn at det offentlige
skal ha ansvar for finansieringen av tilbudet uavhengig av hvilken tilbyder
brukeren velger å benytte seg av, og for å sikre at alle tilbudene
som leveres, er av den kvalitet som er foreskrevet.
Forslagsstillerne er bekymret for at det ikke finnes
flere felles og sammenlignbare kvalitetsparametere innenfor de ulike
tjenestene på velferdsområdet, og mener at felles og sammenlignbare
kvalitetsparametre som er enkelt tilgjengelige, er en forutsetning
for å kunne gi brukerne reell mulighet til å velge det tilbudet som
er best for seg.
Forslagsstillerne er opptatt av å sikre en samfunnsansvarlig
innkjøpsordning i det offentlige som har som utgangspunkt å likebehandle
alle aktører, ha brukerens behov som mål og være økonomisk bærekraftig
over tid. Forslagsstillerne er ikke tilfreds med hvordan dagens
innkjøpsordning fungerer i praksis og påpeker at det innenfor flere
områder er blitt én dominerende aktør som har fått størstedelen
av oppdragene. Forslagsstillerne ser det som svært uheldig hvis den
langsiktige konsekvensen av et anbud er at det offentlige bidrar
til at det senere ikke er et eksisterende marked. De er opptatt
av at det skal utvikles innkjøpsordninger i det offentlige som i større
grad tar inn over seg mangfoldet av tilbyderne og aktører, og som
bedre verdsetter de ulike fortrinnene aktørene har. De mener at kvaliteten
på tilbudet i større grad må tas inn som en del av anbudsprosessen
for å sikre brukerne et best mulig tilbud og et fortsatt mangfold
i markedet.
Likebehandling og utvikling av lett tilgjengelige kvalitetsparametere
framholdes som viktige elementer når offentlige innkjøpsavtaler
av tjenester innenfor velferdsområdet skal utarbeides. Forslagsstillerne
mener at likemannsarbeid og frivillig arbeid skal kunne telle positivt
med som en del av kvalitetskriteriene, og at det bør være insentiver
til oppfølging av brukeren i etterkant av endt behandling. Det understrekes
at avtalene skal være forutsigbare og langsiktige for aktørene og
være økonomisk forsvarlige sett ut fra et samfunnsperspektiv.