Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jorodd Asphjell, Tore Hagebakken, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen,
Wenche Olsen og Heidi Ørnlo, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn,
Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, fra Høyre, lederen Bent Høie,
Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil
Hansen, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti,
Filip Rygg, er i likhet med forslagsstillerne opptatt av
det skal være mangfold, kvalitet og valgfrihet innen velferdssektoren
og spesielt i et land som Norge, som av FN i flere år er kåret til
ett av verdens beste land å bo i. Norge har et godt utbygd velferdssamfunn
som har som mål å komme alle til gode uavhengig av bosted og inntekt
eller sosiale og helsemessige forhold.
Komiteen vil understreke at frivillige
ideelle og private institusjoner i tillegg til det offentlige i
dag spiller en viktig rolle både i helse- og omsorgstjenesten og
i andre velferdssektorer. De aller fleste av dem gjør en meget god
jobb og har høy kvalitet på tjenesteproduksjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til forslag i Innst.
294 S (2009–2010) hvor det ble foreslått å utarbeide en samfunnskontrakt for
å kunne gi ideell sektor en større grad av forutsigbarhet, på linje
med det en har i en rekke andre land i Europa. Disse medlemmer viser til
at det er signaler om at store deler av tilbudet fra ideell sektor
innen tjenesteyting relatert til helse, omsorg og sosiale tjenester
kan bli borte i løpet av 5–10 år.
Disse medlemmer etterlyser regjeringens
initiativer for å sikre at frivillig og offentlig sektor i fellesskap
utarbeider samfunnskontrakt eller avtale med overordnede prinsipper
og retningslinjer for å sikre god samhandling mellom frivillig og
offentlig sektor, jf. enstemmig komitémerknad i Innst. 294 S (2009–2010).
Som statsråden nevner i sitt brev av 15. mars 2011 til komiteen,
varslet hun ved behandlingen av Dokument 8:68 S (2009–2010) 9. juni
2010 at det var behov for å se nærmere på ulike aspekter ved samfunnskontrakter.
I hvilken grad arbeidet med å etablere avtaler er satt i verk, fremstår
som uklart.
Disse medlemmer vil fremholde
at det er viktig med et mangfold av tjenesteleverandører nettopp
fordi den norske befolkningen representerer ulike grupper og ulike
behov. Disse medlemmer mener den politiske innsatsen
må rettes mot å sikre befolkningen kvalitativt gode tilbud.
Disse medlemmer mener at valgfrihet
er en av de grunnleggende friheter, og har på denne bakgrunn lagt
vekt på å legge til rette for fritt sykehusvalg og fritt sykehjemsvalg.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at forslaget i Innst. 294 S (2009–2010)
gikk ut på å sette ned et bredt sammensatt utvalg bestående av representanter fra
det offentlige, private ideelle og private kommersielle aktører,
for å kunne få belyst hva som hemmer og hva som fremmer et fornuftig
samarbeid, samtidig som det ikke fører til konkurransevridning og
kan komme i konflikt med lover og avtaler. Disse medlemmer viser
til at regjeringspartiene ikke støttet forslaget.
Komiteen vil i likhet
med statsråden i brev av 15. mars 2011 til komiteen påpeke de særskilte utfordringer
en har i Norge med å gi hele befolkningen en desentralisert spesialisthelsetjeneste
av høy kvalitet med bakgrunn i bosettingsmønsteret i landet.
Komiteen vil peke på at ordningen
med fritt sykehusvalg i dag gir pasientene formell frihet til å
velge mellom offentlig sykehus, distriktspsykiatriske sentre som
eies av et regionalt helseforetak, eller private sykehus som har
inngått avtale med et regionalt helseforetak. Både innleggelser og
polikliniske konsultasjoner omfattes av fritt sykehusvalg.
Komiteen vil understreke at valgfriheten
også gjelder pasienter som blir henvist til vurdering, undersøkelse
eller behandling i spesialisthelsetjenesten. Den omfatter all planlagt
undersøkelse eller utredning og behandling innenfor fysisk helse,
psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk. Pasienten
har også mulighet til å skifte sykehus underveis. Pasientens fastlege
skal gi informasjon om muligheten til å velge sykehus og ved behov
veilede pasienten og anbefale behandlingssted ut fra pasientens
situasjon.
Komiteen er opptatt av at det
utarbeides et eget kvalitetsindikatorsystem som gir informasjon om
kvaliteten innenfor områder som vanligvis ikke lar seg måle direkte.
Slike indikatorer kan da bl.a. benyttes av pasienter og brukere
for å sammenlikne tjenestenes standard ved valg av tjenesteyter
eller tjenestested. Komiteen vil her vise til at
Kunnskapssenteret nå samarbeider med Helsedirektoratet for å etablere
det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet med både en kortsiktig
og langsiktig profil. Informasjon om kvalitet i helsetjenesten skal
være en del av den nasjonale helseportalen som lanseres i 2011.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, foreslår at dokumentet vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det er økende ventelister i flere
deler av velferdssektoren, at systemer for og åpenhet om kvalitetssammenligninger
må bli bedre og at en rekke ideelle og frivillige leverandører av
velferdstjenester er blitt lagt ned de siste årene eller trues med nedleggelse
i vanskelige situasjoner. På denne bakgrunn mener disse medlemmer at
det er behov for å utforme ordninger som gir bedre vilkår for et
mangfoldig velferdstilbud, der pasienter og brukere får større mulighet
for selv å velge mellom ulike godkjente tilbud. Disse medlemmer mener
disse hensynene ikke er tilstrekkelig sikret under dagens system
og ikke vil bli tilstrekkelig bedret av de intensjoner som signaliseres
i statsrådens brev av 15. mars 2011 til komiteen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til den vanskelige situasjonen mange ideelle
og frivillige aktører har opplevd de senere årene og fortsatt sliter
med. Det er på denne bakgrunn disse medlemmer mener
det er viktig å se på hvordan man kan få en ny giv for de frivillige
og ideelle organisasjoner som velferdsleverandører, for å muliggjøre den
viktige funksjonen de har for å gi mangfold til helheten og unike
tilbud til de enkelte brukere.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
som en oppfølging av dette er behov for en Allianse
for Velferd mellom det offentlige og de ideelle, og på den
bakgrunn anser disse medlemmer det som viktig å forbedre
anbudssystemer slik at de også belønner kvalitet og mangfold i tilbudet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at den ideelle sektoren ikke er en homogen
masse. Noen baserer seg i stor grad på innsats fra medlemmer og
frivillige, mens andre kan bygge sin drift på et verdigrunnlag og
utføre sitt arbeid i stor grad ved hjelp av fast ansatte, kanskje
med et lite innslag av frivillighet, og andre igjen kan fremstå
som sterke talerør og opi-nions-dannere for pasientgrupper samtidig
som de tilbyr hjelp til disse gruppene. Innenfor begrepet ideell
sektor finner en blant annet folkebevegelser, stiftelser, trossamfunn
og foreninger. På samme måte er det også et mangfold av kommersielle
aktører på disse områdene, og det er ikke alltid like enkelt å skille mellom
hvem som driver på såkalt ideelt grunnlag, og hvem som driver på
kommersielt grunnlag. Disse medlemmer viser derfor
til at det viktigste må være å sikre et mangfold av tilbydere og
ha fokus på kvaliteten på tjenestene som blir gitt, fremfor på organisasjonsform.
Disse medlemmer mener at valgfrihet
for pasienter og brukere i velferdssektoren både må sees på som
en rettighet for den enkelte til å få velge de tilbud som er best
tilpasset dennes behov, og som et bidrag til kvalitet, mangfold
og raskere service. For at denne valgfriheten skal nå sine formål,
mener disse medlemmer at det er behov for å utvikle
bedre systemer for å måle og sammenligne kvaliteten på ulike velferdstilbud, samt
at det utvikles åpne systemer for å gi allmennheten tilgang til
denne informasjonen.
Disse medlemmer merker seg at
det er hevdet, både i flertallets merknader og i statsrådens brev
av 15. mars 2011 til komiteen, at et slikt valgfrihetssystem vil
gå på bekostning av den geografiske tilgangen på velferdstjenester,
samt at eksistensen av fritt sykehusvalg forsøkes brukt som argument
mot at ytterligere valgfrihet er nødvendig. I den sammenheng ønsker disse medlemmer å
peke på at argumentene om geografi minner om dem som ble lansert
som motforestillinger mot fritt sykehusvalg i Innst. O. nr. 91 (1998–99). Disse
medlemmer merker seg at det nå synes å være bred enighet om
viktigheten av og verdien av fritt sykehusvalg, og mener også forslag
om fritt behandlingsvalg vil vise seg å gi god kvalitet og bredt tilbud
til dem som har behov for velferdstjenester.
Disse medlemmer mener disse momenter tilsier
at det er sterkt behov for å innføre et system med større grad av
valgfrihet i velferdssektoren, koblet med et system for bedre å
ivareta de ideelle velferdsleverandørenes rolle og unike bidrag,
og få et bedre system for å gi befolkningen tilgang på gode sammenligninger
av kvaliteten ved ulike velferdstilbud.
På denne bakgrunn ønsker komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre å fremme følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen styrke mangfoldet, valgfriheten
og kvaliteten innenfor velferdstjenestene, ved at regjeringen
1. legger frem forslag
om å innføre en offentlig finansiert valgfrihetsordning innenfor
velferdssektoren for å sikre brukernes mulighet til å velge fritt
blant forhåndsgodkjente leverandører av velferdstjenester
2. legger frem forslag om å utarbeide felles kvalitetsparametere
for de ulike tjenesteområdene
3. legger frem forslag om å utarbeide åpne kvalitetsportaler
på nett hvor kvaliteten og tilbudet ved de ulike institusjonene
synliggjøres og sammenlignes
4. legger frem forslag om en ny innkjøpspolitikk for
å sikre mer langsiktighet og forutsigbarhet for aktørene, samt større
mangfold i tilbudet.»
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til
å danne en «allianse for velferd» mellom det offentlige, både stat
og kommune, sammen med de ideelle institusjonene.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil vise til Representantforslag 136 S (2009–2010)
fra Kristelig Folkeparti med forslag om tiltak for bedre rammebetingelser
for ideelle virksomheter på grunn av den viktige rollen frivillig
sektor spiller i samfunnet. Frivilligheten øker livskvaliteten til
enkeltmennesker og kvaliteten på samfunnet. Frivilligheten har en stor
egenverdi. Dette medlem mener det må være politisk
vilje hos sentrale myndigheter for å lykkes med å la frivillig sektor
ha en slik rolle. Omfanget av både offentlige og kommersielle virksomheter
kan true denne rollen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener det må inngås langsiktige
avtaler med ideelle institusjoner som gir helse-, omsorgs- og barnevernstjenester.
Det er nødvendig for å legge til rette for forutsigbar drift, både
av hensyn til pasienter og ansatte. Også investeringer i bygg vil
avhenge av at institusjonen har langsiktige avtaler.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det i utviklingen av fagfeltene, som innen
rusbehandling, rehabilitering og psykisk helsevern, er avgjørende
at ideelle aktører tas med som likeverdig part, siden de har viktig kunnskap
og erfaring å bidra med.
Dette medlem mener størrelsen
på anbudene må stå i forhold til det som er tilgjengelig kapasitet
innen sektoren. Det er svært krevende for ideelle institusjoner
å ha avtale om en begrenset andel av behandlingsplassene.
Dette medlem imøteser regjeringens
varslede gjennomgang av vilkårene for ideelle aktører og håper endringene
vil føre til en styrking av ideelle virksomheters posisjon, blant
annet ved
mulighet for at ideelle
aktører kan inngå løpende driftsavtaler
sterkere krav om å sørge for at oppdragsgivere ikke
følger reglene i forskriftens del II og III ved inngåelse av kontrakter
om utførelse av helse- og sosialtjenester med ideelle aktører
større vekt på forutsigbarhet og langsiktighet, med
standard at det inngås avtaleperioder på 8+4 år for ideelle virksomheter,
med minst ett års oppsigelsestid
større krav til kvalitet ut over et minimumskrav.