-
Dokument nr. 15:781 (2023-2024)
Innlevert: 21.12.2023
Sendt: 22.12.2023
Svart på på vegner av: Olje- og energiministeren
Svart på: 08.01.2024 av energiminister Terje Aasland
Store utfordringer med reservedeler til Sikorsky helikoptre gjør at helikopterselskapene CHC og Bristow tvinges til å sette helikoptre på bakken i over et år. Noen helikoptre må kanskje brukes som delehelikoptre, for å holde andre helikoptre i luften. Situasjonen forventes å forverres neste år, med mer trafikkforstyrrelser og begrenset kapasitet offshore.
Er regjeringen orientert om situasjonen, hvilke løsninger jobbes det med, og hvordan vil denne situasjonen påvirke vanlig drift, vedlikehold og utvikling på sokkelen framover?
-
Dokument nr. 15:735 (2023-2024)
Innlevert: 17.12.2023
Sendt: 18.12.2023
Svart på: 20.12.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland
Kjernekraft er blitt avfeid av regjeringen både på bakgrunn av 50 år gamle vedtak fra 70-tallet, men også med henvisning til nye analyser og rapporter fra byråer og aktører hvor det hevdes at kjernekraft er kostbart og for langt fram. Regjeringens egne oppnevnte utvalg har ikke engang vurdert kjernekraft for norsk energiproduksjon.
Kan statsråden avklare om kjernekraftmotstanden i regjeringen stammer fra 50 år gamle vedtak, dagens rapporter fra lobbyorganisasjoner, den politiske kapitalen investert i havvind eller annet?
-
Dokument nr. 15:703 (2023-2024)
Innlevert: 14.12.2023
Sendt: 14.12.2023
Svart på: 21.12.2023 av utenriksminister Espen Barth Eide
Tidligere klimaminister Barth Eide hadde en sentral rolle i klimatoppmøtet COP28 i Dubai, hvor hundretusen verdenstopper hadde flydd inn i privatfly for å redde kloden. Ifølge media kjempet Norge og Barth Eide for å få vedtatt at fossil energi "MÅ fases ut", og var også hjernen bak det som ble vedtatt tilslutt om "overgang bort fra fossil".
Hvilke fullmakter ligger bak Barth Eides jobbing med å stenge ned norsk olje og gass - landets viktigste næring, hvor fort planlegger regjeringen å stenge ned næringen, og hva vil dette koste?
-
Dokument nr. 15:654 (2023-2024)
Innlevert: 10.12.2023
Sendt: 11.12.2023
Svart på: 18.12.2023 av forsvarsminister Bjørn Arild Gram
Riksrevisjonen retter sterk kritikk mot Forsvarsdepartementet: "Forsvarsdepartementet har gjort for lite, for sent ved innfasingen av de nye kampflyene F-35. Målet om full operativ evne i 2025 kommer ikke til å nås og budsjetteringen har vært urealistisk."
Vil regjeringen stoppe opp og reversere prosessen med flytting av Luftforsvarets Skolesenter Kjevik slik at man får kjapt bygget opp igjen utdanningsfunksjonen på Kjevik og raskest mulig økt den operative evnen til flyvåpenet, og slik også redusert investeringsbehovet i ny EBA?
-
Dokument nr. 15:646 (2023-2024)
Innlevert: 08.12.2023
Sendt: 08.12.2023
Svart på: 15.12.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland
I månedsskiftet mars/april 2022 innførte Statnett og tilsvarende TSOer i Norden sumrestriksjoner/dynamisk snittbegrensing, hvor kraften kan sendes mot prissignaler for å utnytte nettet bedre.
Kan statsråden fortelle etter hvilke parametere dette styres etter, hvor mye kraft som er blitt importert/eksport via sumrestriksjoner siden det ble innført, og hvor store inntekter/utgifter de respektive land har hatt på denne ordningen siden innførselen?
-
Dokument nr. 15:592 (2023-2024)
Innlevert: 03.12.2023
Sendt: 04.12.2023
Svart på: 08.12.2023 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen
Klimatoppmøtet foregår i Dubai i disse dager. Dit skal verdens ledere møtes for å vedta klimapolitikk og tiltak for det grønne skiftet. I Norge, vårt kalde, langstrakte, kuperte og mørke land, hvor vinter og fjell gjør operasjoner ekstra energikrevende, vurderer regjeringen forbud mot salg av anleggsmaskiner med forbrenningsmotor fra 2035.
Kan statsråden avklare om nullutslipp kommer til å settes foran sikkerhet, framkommelighet og åpne ferdselsårer i hele vinter Norge, og hva regjeringen baserer realismen i forbud fra 2035 på?
-
Dokument nr. 15:540 (2023-2024)
Innlevert: 27.11.2023
Sendt: 28.11.2023
Svart på: 08.12.2023 av næringsminister Jan Christian Vestre
Regjeringsmedlemmer sier de opplever positivitet og optimisme når de møter næringslivet. Slik er ikke realiteten på Sørlandet, og regjeringen inviteres herved til regionen for å få hele bildet presentert. Bedrifter og industri legges ned, mens andre viktige hjørnesteinsbedrifter teller på knappene om de kan fortsette. Alcoa, Glencore og mange flere selskaper ønsker regjeringen velkommen for møter.
Vil næringsministeren ta industrien på alvor og prioritere å komme til Sørlandet for å møte selskapene som har utfordringer, før jul?
-
Dokument nr. 15:488 (2023-2024)
Innlevert: 19.11.2023
Sendt: 20.11.2023
Svart på: 27.11.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland
Sørlandet har i November opplevd store nedbørsmengder og flom, men strømprisene har steget og tidvis vært særs høye i November. På spørsmål om hva som styrer strømprisene i NO2, selv med mye nedbør og høy fyllingsgrad, svarer en analytiker at utenlandskablene ut fra NO2 gjør at NO2 er mer påvirket av prisnivået i Europa, enn av fyllingsgraden i eget land.
Kan statsråden avklare om denne tolkningen deles, og om det er riktig å si at NO2 styres av europeiske priser ikke innenlandske, og dermed er prisgitt Europas utvikling?
-
Dokument nr. 15:487 (2023-2024)
Innlevert: 19.11.2023
Sendt: 20.11.2023
Svart på: 24.11.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland
Statsråden har til media, til strømopprøret fra NO2 og til meg i spørretimen 15. november vært uenig med påstanden om vedvarende høyere strømpriser i NO2 de siste 6 måneder. Statistikk viser at påstanden stemmer historisk og prognoser viser lik situasjon framover.
Vil statsråden korrigere tidligere uttalelser vedrørende høyere NO2 strømpriser, og vil regjeringen komme med tiltak for å redusere konkurranseulempen for næringslivet hvis det blir vedvarende høyere strømpriser og resulterende høyere nettleie for NO2 også framover?
-
Dokument nr. 15:416 (2023-2024)
Innlevert: 12.11.2023
Sendt: 13.11.2023
Svart på: 21.11.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland
Strømprisene i prisregion NO2 har vært høyere enn naboregionene NO1 og NO5 de siste 6 månedene. Mens prisene i NO1 og NO5 tidvis har gått mot 0, og divergert fra NO2, så har NO2 holdt seg vedvarende høyere. Prisene har tidvis blitt likere, men det skjer når prisene er slik de er denne helgen, altså skyhøye.
Kan statsråden forklare hvorfor NO2 ikke får lave gjennomsnittspriser, som NO1 og NO5, men derimot vedvarende høyere priser, og om regjeringen planlegger å gjøre noe med denne store og uakseptable prisforskjellen?
-
Dokument nr. 15:372 (2023-2024)
Innlevert: 09.11.2023
Sendt: 09.11.2023
Svart på: 17.11.2023 av finansminister Trygve Slagsvold Vedum
Den norske kronen krasjer! Dette er et passende ord etter en nedgang på rundt 60 % i forhold til våre handelspartneres valuta de siste 10 årene. Norge importerer mesteparten av varer vi trenger og konsumerer, hvorav oljen prises i dollar, kraften i euro, og import av konsumvarer i flere valutaer.
Hva vil regjeringen gjøre for å styrke kronen?
-
Dokument nr. 15:343 (2023-2024)
Innlevert: 05.11.2023
Sendt: 06.11.2023
Svart på: 13.11.2023 av næringsminister Jan Christian Vestre
Europeisk kraftforedlende industri er kraftig fallende, og det er ikke på grunn av at behovet i markedet har gått ned. Tvert imot, behovet er større enn noensinne, men produksjonen flyttes til andre deler av verden. CO2-kompensasjon var et av virkemidlene som skulle sørge for at kraftforedlende industri skulle bli værende i Norge og EU. Denne ordningen ønsker regjeringen å svekke.
Har regjeringen har noen plan for å beholde kraftforedlende industri i Norge, eller er det likegyldig for regjeringen om industrien forsvinner?
-
Dokument nr. 15:341 (2023-2024)
Innlevert: 05.11.2023
Sendt: 06.11.2023
Svart på: 10.11.2023 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen
Norske kraftselskaper har ingen kostnader med CO2-kvoter, men drar direkte økonomisk nytte av dette via vår fysiske kobling mot det europeiske markedet, altså fra prissmitten. Staten, fylkeskommuner og kommuner som eier kraftselskaper får dermed en enorm «windfall profit» på grunn av CO2-prisingen fra Europa. Man har beregnet kostnaden med CO2-kompensasjon til industrien, men merinntektene fra CO2-prissmitten til kraftselskapene er ikke beregnet.
Kan statsråden avklare hvor mye "CO2"-inntektene er i 2023 og 24 for Norges del?
-
Dokument nr. 15:271 (2023-2024)
Innlevert: 29.10.2023
Sendt: 30.10.2023
Svart på: 06.11.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland
Effektbalansen i kraftnettet blir en av de store utfordringene i årene som kommer. Evnen til å levere nok kraft når den behøves, ikke bare når den er tilgjengelig. Staten ved Statnett forbereder nå bedriftene på at de i fremtiden bare kan produsere når en klarer produsere nok strøm.
Kan statsråden avklare om Norges effektbalanse bedres eller svekkes med mellomlandsforbindelsene som går ut fra NO2, beregnet ut fra dagens parametere i kraftsystemet og basert på framtidige kraftprognoser og energimiksprognoser?
-
Dokument nr. 15:251 (2023-2024)
Innlevert: 27.10.2023
Sendt: 30.10.2023
Svart på: 06.11.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland
Nylig kom informasjonen om at regjeringen utsetter havvindfristen igjen. I land etter land ser vi også havvindprosjekter som blir kansellert eller utsatt pga. høye kostnader, lav lønnsomhet og andre utfordringer. Havvind er regjeringens hovedsatsing for mer kraft, men det ser ut til å la vente på seg. Kjernekraft har blitt avslått av regjeringen tidligere, med argumenter om det er langt fram og kostbart.
Kan statsråden avklare om regjeringen har noen plan B for storstilt kraftutbygging, og om man vurderer kjernekraft med nye øyne?
-
Dokument nr. 15:208 (2023-2024)
Innlevert: 22.10.2023
Sendt: 23.10.2023
Svart på: 30.10.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland
"Mer av alt raskere" var svaret fra regjeringens Energikommisjon. Derfor er det veldig merkelig at statsforvalter og direktorat stikker kjepper i hjulene for fortsatt kraftproduksjon flere steder. Egeland verk drev kraftproduksjon på Søndeled verk fra 1907 til 2007, konsesjonsfritt, men fikk avslag da eier søkte om å få tillatelse til å gjenoppta kraftproduksjon ved Søndeled verk.
Kan statsråden forklare hvordan man skal få mer kraft når vannkraftverk som har produsert i 100 år, ikke får tillatelse til å fortsette kraftproduksjon?
-
Dokument nr. 15:207 (2023-2024)
Innlevert: 21.10.2023
Sendt: 23.10.2023
Svart på: 31.10.2023 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen
Tyskland fyrer opp gamle kullkraftverk for å dekke det økende kraftbehovet grunnet kuldeperiode og økende kraftbehov. Tyskland energimiks er en av Europas verstinger hva gjelder klimautslipp, og med nedstengningen av kjernekraft og nå gjenåpningen av kullkraft, blir utslippstallene enda verre.
Kan statsråden avklare om regjeringen vil ta kontakt med Tyskland og uttrykke Norges bekymring for deres negative retning i klimapolitikken hvor utslippsfri kjernekraftproduksjon har blitt faset ut og kull og store utslipp gjenåpnes igjen?
-
Dokument nr. 15:133 (2023-2024)
Innlevert: 15.10.2023
Sendt: 16.10.2023
Svart på: 26.10.2023 av klima- og miljøminister Espen Barth Eide
Formålet med industriens CO2-kompensasjonsordning er å forhindre at kraftkrevende industri legger ned produksjonen og flytter den til land som ikke har like streng klimapolitikk, leser man på miljødirektoratets sider. Statsråden og regjeringen sier at ordningen blir for dyr, og foreslår en betraktelig svekkelse. Det er merkelig med tanke på at inntektene overstiger kompensasjonssummene.
Kan statsråden avklare hvor store inntektene blir for 2023 og 2024, hvor store utgiftene blir, og om regjeringen frykter utflagging av industri?
-
Dokument nr. 15:64 (2023-2024)
Innlevert: 08.10.2023
Sendt: 09.10.2023
Svart på: 17.10.2023 av forsvarsminister Bjørn Arild Gram
Regjeringen styrker forsvaret minimalt med statsbudsjettet, og fortsetter med treg opptrapping av forsvarets kapasiteter. Regjeringen bevilger kun 100 millioner mer til Heimevernet, mens HV08 Agder og Rogaland behøver 70 millioner ekstra alene i 2024 for å kunne ha normal treningsmengde som sikrer operativ evne.
Når planlegger regjeringen å finansiere Heimevernet tilstrekkelig for å oppnå høy grad av operativ evne, territorialkjennskap og samhandling, spesielt med tanke på at det blir eneste militære tilstedeværelse i Agder?
-
Dokument nr. 15:65 (2023-2024)
Innlevert: 07.10.2023
Sendt: 09.10.2023
Svart på: 17.10.2023 av forsvarsminister Bjørn Arild Gram
Flyttingen av Luftforsvarets skolesenter fra Kjevik til Værnes for å spare rundt 50 millioner årlig ble vedtatt i 2016, i roligere og fredeligere tider. Vedtaket ble altså fattet under helt andre forutsetninger enn dagens. I statsbudsjettet leses disse erkjennelsene, men man virker ikke å være interessert i å stoppe og reversere dette vedtaket, selv om det med stor sannsynlighet vil koste milliarder, som kunne blitt brukt til å øke operativ evne.
Kan statsråden forklare at milliarder prioriteres til flytting, framfor styrker?