Skriftleg spørsmål fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:488 (2023-2024)
Innlevert: 19.11.2023
Sendt: 20.11.2023
Svart på: 27.11.2023 av olje- og energiminister Terje Aasland

Marius Arion Nilsen (FrP)

Spørsmål

Marius Arion Nilsen (FrP): Sørlandet har i November opplevd store nedbørsmengder og flom, men strømprisene har steget og tidvis vært særs høye i November. På spørsmål om hva som styrer strømprisene i NO2, selv med mye nedbør og høy fyllingsgrad, svarer en analytiker at utenlandskablene ut fra NO2 gjør at NO2 er mer påvirket av prisnivået i Europa, enn av fyllingsgraden i eget land.
Kan statsråden avklare om denne tolkningen deles, og om det er riktig å si at NO2 styres av europeiske priser ikke innenlandske, og dermed er prisgitt Europas utvikling?

Grunngiving

Olav Botnen i Volt Power Analytics i Arendal forteller på spørsmål om hvorfor strømprisene er så høye i sør, NO2, selv med masse regn og høy fyllingsgrad:

"Årsaken er at denne strømregionen er direkte koblet til det tyske systemet og resten av kontinentet. Utenlandskablene herfra gjør at vi er mer påvirket av et høyere prisnivå i Europa, enn vannmengdene her hjemme."

På videre spørsmål om strømmen i sørvest blir dyrest i landet nærmest uansett hva som skjer, svarer analytikeren:

"Ja, det stemmer. For det er jo fra dette området alle strømkablene går ut fra. Men hvis det er rimelig strøm på kontinentet, vil det også kunne slå positivt ut andre veien, understreker Botnen."

Fra denne artikkelen: https://www.nrk.no/sorlandet/sorlandet-drukner-i-vann-_-men-stromprisene-stiger-1.16628759

Terje Aasland (A)

Svar

Terje Aasland: Jeg deler ikke denne tolkningen, fordi det er en rekke faktorer som påvirker kraftprisen. Markedsutviklingen i andre land er uten tvil en viktig del av dette. Det er også kraftsituasjonen i Norge.
Alle mellomlandsforbindelsene vi har til kontinentet er tilknyttet i NO2. På grunn av flaskehalser mellom prisområdene (heretter budområdene) internt i Norge, har europeiske forhold størst prispåvirkning i NO2.
Ressurstilgangen innenlands har stor betydning, det har vi tydelig sett både i fjor og i år, om enn på ulikt vis. Gjennom 2022 var magasinfyllingen i NO2 i perioder var på et lavt nivå. Det bidro til å presse prisene opp. I år har det vært bedre hydrologiske forhold. De store vannmagasinene i NO2 gjør at produsentene har gode muligheter til å lagre vann til produksjon på et senere tidspunkt. Store og kortvarige nedbørsmengder påvirker derfor prisene i NO2 i mindre grad enn i NO1 og NO5, som ikke har den samme muligheten til å lagre vann som i NO2. Det var tidvis tvungen produksjon i NO1 og NO5 under ekstremværet Hans samt store nedbørsmengder ellers gjennom sensommeren og på høsten, og det bidro til å føre strømprisene ned mot null øre per kilowattime i disse to budområdene.
Målet er at det ikke skal være store og langvarige prisforskjeller mellom ulike deler av landet. Derfor mener jeg det er viktig at vi får på plass mer nett, mer kraftproduksjon og en videre satsing på energieffektivisering. Vi bør også utnytte nettet bedre og bruke kraften mer effektivt. Vi har blant annet store ambisjoner innen havvind, og ønsker å tildele arealer tilsvarende 30 000 MW innen 2040. Vi har gjort det enklere å bygge ut solkraft og lokal energiproduksjon, og vi har lagt til rette for at kommunene skal se på vindkraftprosjekter, ved å sørge for at de får mer makt og sitter igjen med mer av verdiskapningen. Vi har lagt fram en rekke tiltak for bedre utnyttelse av nettet og raskere utbygging av nett, og tilsvarende for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi.
Samtidig har det vært viktig for regjeringen å sette inn tiltak som forbedrer situasjonen på kort sikt. Det viktigste er at vi har fått på plass en korrigering av strømprisen i form av strømstøtteordningen for husholdningene. Den har blitt forbedret og forlenget en rekke ganger, og dekker nå 90 prosent av prisen over 70 øre per kilowattime, for hver enkelt time. Regjeringen har også lagt til rette for bedre tilgang på fastprisavtaler ved endringer i grunnrenteskatten, sagt nei til nye utenlandskabler og lagt fram nye verktøy for å trygge kraftforsyningen vår som gir mer politisk kontroll. Høsten 2022 på plass en midlertidig forskrift om bruk av flaskehalsinntekter for å sikre at de store flaskehalsinntektene som Statnett har hatt tilbakeføres til nettkundene raskere enn om det hadde skjedd gjennom reduksjoner i tariffene. Den ordningen har regjeringen foreslått å videreføre ut 2024. Forslaget er nå på høring.