Utenriksminister Espen Barth Eide [10:48:47 ] : For en uke
siden deltok jeg i kronprinsparets offisielle besøk til Tyskland,
Norges viktigste partner i Europa. Dette var et besøk som i tid
falt sammen med en helt spesiell dag i tysk og europeisk historie,
nemlig Berlinmurens fall. Da muren falt den 9. november 1989, åpnet det,
praktisk talt, for samlingen av Europa. Den 9. november i år mintes
vi dette sammen med borgermesteren i Berlin.
Vi mintes også
krystallnatten på samme dato i 1938, en natt som innledet et av
de mørkeste kapitlene i vårt kontinents historie. Det var en sterk
opplevelse, men det var også en påminnelse om hvor mye Europa har
endret seg siden murens fall – en påminnelse om hvordan dagens samhold
og samarbeid i Europa var nesten utenkelig for bare en generasjon
siden, og om hvor mye vi har å miste dersom vi ikke står sammen
og hegner om det nære samarbeidet i Europa.
Norge er tett
koblet til EU gjennom EØS, Schengen og de andre over 70 avtalene
vi har inngått. Det er et samarbeid som har tjent oss godt i snart
30 år. Vårt forhold til EU er også i hovedsak preget av nettopp
samarbeid og gjensidig tillit. Slik ønsker vi at det skal fortsette, men
for å få til det må vi hele tiden forvalte vårt forhold til EU godt.
EU-samarbeidet
har utviklet seg raskt de siste årene, gjennom store kriser og utfordringer
som klimakrise, pandemi og krigen i Europa. Når EU utvikler sitt
samarbeid, skjer det imidlertid i stor grad på områder utenfor rammene
av EØS-samarbeidet som sådan.
Ofte er det i
norsk interesse å knytte seg til nye EU-initiativer også utenfor
de formelle rammene som følger av EØS-avtalen. Eksempler kan være
innen helse, satellittsamarbeid og en rekke andre områder.
Samtidig opplever
vi at EU setter klarere grenser for land utenfor unionen. Dette
er bl.a. en konsekvens av prosessene knyttet til brexit. Det gjør
at det er blitt vanskeligere å få aksept for tilpasninger som er
skreddersydd for norske behov.
For å styrke vår
posisjon i forhandlinger med EU på viktige felt arbeider derfor
regjeringen nå aktivt med å redusere det såkalte EØS-etterslepet.
Deltakelse
i det indre markedet i EØS bygger på et ensartet regelverk med like
rettigheter og plikter. En reduksjon av etterslepet er derfor viktig
for et fortsatt velfungerende EØS-samarbeid.
Det
er viktig for norske bedrifters adgang til det indre marked og derfor
for norske arbeidsplasser.
Det
sikrer tilgang på viktig arbeidskraft fra hele EØS-området til norsk
næringsliv.
Ikke
minst: Et velfungerende EØS-samarbeid sikrer norske borgere retten
til å studere, arbeide, etablere seg og oppholde seg fritt i 29
andre EØS-land.
Norge og EU har
en felles interesse i å fremme grønn omstilling og energisikkerhet
i Europa. Norge besitter mye erfaring, kompetanse og ressurser som
etterspørres. Samtidig er Norge avhengig av bredere samarbeid for
å nå våre egne klimamål og vår egen grønne industrielle utvikling.
I april signerte
statsministeren og EU-kommisjonens president Grønn allianse. Grønn
allianse er et politisk rammeverk som gir samarbeidet mellom Norge
og EU et ekstra løft og en felles plattform.
Regjeringen er
opptatt av at norsk industri og andre aktører skal sikres adgang
og likebehandling i de nye grønne markedene som inngår i omstillingen
av Europa. Vi jobber nå med å fylle Grønn allianse med konkret samarbeid
og innhold. Vi vil styrke samarbeidet om mineraler og batterier.
Neste steg blir å utarbeide veikart og arbeidsplaner på andre prioriterte
områder under Grønn allianse.
Norge er en viktig
energi- og industripartner og en stabil leverandør av olje og gass.
Dette bidrar til energisikkerhet i Europa. Samtidig er vi opptatt
av å sikre en forsvarlig og rettferdig omstilling, ivareta legitime
hensyn i industri og befolkning og verne om natur og miljø.
Vi ønsker å oppfylle
våre klimamål i samarbeid med EU. EUs Klar for 55-pakke innfører
regelverk som skal sikre at EU når sitt lovpålagte mål om 55 pst.
kutt i klimagassutslippene innen 2030. De nærmeste månedene vil
EU starte diskusjonene om klimamålene for 2040, som skal vise veien
mot klimanøytralitet i 2050.
Tempoet er svært
høyt i EUs arbeid med forsterket regelverk for utslippskutt, grønn
omstilling og grønn vekst. Arbeidet er nå på vei over i en gjennomføringsfase.
Fra nyttår inkluderes
utslipp fra skipsfart i EUs klimakvotesystem, ETS. Vi står nå i
en dugnad for å sørge for at det forsterkede klimakvoteregelverket
vil gjelde i Norge, og i hele EØS-området, fra dag én – altså 1. januar 2024.
Dette vil gi like konkurransevilkår, spare oss for kostbare overgangsordninger
og åpne for ny grønn industriutvikling.
2030 kommer raskt.
Vi kutter likevel aldri svinger når vi vurderer om, eventuelt hvordan,
vi slutter oss til EU-regelverk – verken på dette eller andre områder.
Det er generelt
god framdrift i samarbeidet om grønn omstilling i Europa, også på
områder av stor betydning for Norge, som lavkarbonløsninger, f.eks.
karbonfangst og -lagring, hydrogen og ammoniakk, grønn skipsfart,
vindkraft til havs og strategiske råmaterialer. En videreutvikling
av dette samarbeidet er viktig for å lykkes i det grønne skiftet,
for å nå klimamålene, for å sikre verdiskapingen og for å nå opp
i den globale konkurransen.
Regjeringens veikart
2.0 for et grønt industriløft har mange fellestrekk med EUs prioriteringer.
Prioriterte næringer er langt på vei de samme, som sol, batterier, hydrogen,
karbonfangst og -lagring og vindkraft til havs. Vi deler ambisjonen
om å forbedre investeringsklimaet for europeisk industri for det
grønne skiftet, og samtidig støtte et stabilt og regelverksbasert
handelssystem.
Norge har styrket
samarbeidet med flere land på områdene energi, industri, klima/miljø,
transport, maritim forskning og innovasjon. Vi har tro på at de
bilaterale samarbeidene regjeringen har tatt initiativ til, vil
være viktige instrumenter for å fremme den grønne omstillingen,
både i Norge og hos våre nære partnere.
Rettsaktene i
ren energi-pakken står sentralt for å nå EUs energi- og klimamål
for 2030. Vi støtter EUs ambisjon om å utvikle en ren og konkurransedyktig
energisektor til lavest mulig kostnad. Norge har allerede ambisiøse
mål for, og en høy andel av, fornybar energi. I våre vurderinger
av regelverket EU har vedtatt, vil virkningene for norsk energisektor
stå sentralt. Vi må ivareta konstitusjonelle hensyn og fullt ut
sikre norske interesser på feltet. Det er for tidlig å si når ren
energi-pakken vil bli lagt fram for Stortinget.
USAs såkalte Inflation
Reduction Act – IRA – har bidratt til at takten i amerikanske klimainvesteringer
har tatt seg kraftig opp. Det er positivt. Det er bra for atmosfæren
og bra for klodens klima. Vi trenger et ambisiøst og framoverlent
USA i klimakampen. IRA gir også markeds- og investeringsmuligheter
for norske bedrifter.
Samtidig er det
også utfordringer i og med at IRA er utformet på en slik måte at
norske bedrifters tilgang til noen verdikjeder kan være begrenset.
Vi har jobbet systematisk for å skape forståelse for norske bidrag
i europeiske og transatlantiske verdikjeder av betydning for det
grønne skiftet, og for at norske bedrifter får like vilkår i det
indre markedet. Der er vi ennå ikke i mål, men vi merker at innsatsen
virker.
Pandemien viste
at vi er sårbare når en helsekrise fører til at globale markeder
faller sammen. Vi klarte ikke å skaffe viktige vaksiner hver for
oss. Det opplevde også de fleste andre land i Europa. EU valgte
derfor å opptre samlet for å anskaffe vaksiner. EØS-avtalen gjør
Norge til del av et felles europeisk regelverk for legemidler. Det var
en helt nødvendig forutsetning for å få delta i EUs vaksinesamarbeid
og for å sikre fri bevegelighet for verneutstyr og vesentlige forsyninger
til norske sykehus.
Det var likevel
ingen selvfølge at vi skulle få delta i EUs felles vaksineinnkjøp.
Pandemien viste hvor sårbart Norge er alene. For å gjøre oss bedre
rustet til å møte framtidige kriser arbeider regjeringen for deltakelse
i et styrket helseberedskapssamarbeid med Europa. Gjennom dette
vil vi stå tryggere når neste pandemi måtte inntreffe.
I ettertid har
EU tatt initiativ til å styrke sin helseberedskap. EU bygger nå
opp et apparat for å kunne møte en ny helsekrise, som man regner
med vil komme. I tråd med koronakommisjonens anbefalinger ønsker
regjeringen at Norge skal kunne delta i EUs styrkede helseberedskapssamarbeid.
Det samarbeidet går ut over rammene for EØS-avtalen, og norsk deltakelse
krever derfor en separat avtale med EU.
Vi har en god,
uformell dialog med EU om en slik avtale. Vi ønsker nå å starte
formelle forhandlinger, og regjeringen arbeider aktivt for å få
framdrift i denne prosessen.
Siden 1986 har
Norge gitt en torskekvote til fartøy fra EU-land i fiskevernesonen
ved Svalbard. Kvoten har vært basert på fisket i området før sonen
ble etablert. Etter at Storbritannia gikk ut av EU, ble det britiske
fisket trukket fra beregningsgrunnlaget. Dette førte til reaksjoner
fra EU.
I april 2022 oppnådde
Norge og EU en forståelse. Den innebar at EU-fartøy fikk en høyere
kvote i 2022 enn i 2021. For at den skulle videreføres i år, var
betingelsen at EU fastsatte egne reguleringer for fiske i internasjonalt
farvann. Norge har tilsvarende reguleringer for norske fartøy for
å sikre et bærekraftig fiske.
Dessverre har
EU bare delvis gjennomført sin del av forståelsen. Derfor fikk EU-fartøy
reduserte kvoter da Norge fastsatte den endelige kvoten for 2023.
Forhandlinger
med EU om en ny periode med EØS-midler startet opp i fjor. Norge,
Island og Liechtenstein skal bli enige med EU om bidragets størrelse,
innretning og prioriteringer. Forhandlingene er krevende.
Fra norsk side
legger vi vekt på at EØS-midlene skal bidra til økonomisk og sosial
utjevning. Samtidig er det viktig at midlene fremmer og beskytter
felles kjerneverdier som rettsstat og demokrati.
Beløpets størrelse
er naturligvis et hovedtema i forhandlingene. Totalt bidrar vi i
inneværende periode med 2,8 mrd. euro. EU ønsker en økning av beløpet.
Vårt utgangspunkt
er at bidragets størrelse skal være rimelig i forhold til
behovet
for utjevning
EUs
egen samhørighetsinnsats
utjevningen
som allerede har funnet sted
Det er også viktig
for Norge å ha gode kontrollmekanismer for bruken av midlene.
Når det gjelder
valg av sektorer og innsatsområder, legger Norge vekt på felles
europeisk målutvikling av bilaterale forhold samt nasjonale målsettinger
i mottakerlandene.
Europas grønne
giv og styrking av demokrati, grunnleggende rettigheter og sivilt
samfunn står fortsatt sentralt. Mottakerlandene vil være de samme
15 landene som i dag er berettiget til EØS-midler.
Parallelt forhandler
Norge og Island med EU om å forbedre handelsregimet for sjømat.
Forbedret markedstilgang til EU er en forutsetning for en ny avtale
om EØS-midler.
Norge er EUs største
leverandør av sjømat. EUs forbrukere ønsker trygg og sunn norsk
fisk. Samtidig bidrar norsk sjømat til betydelig økonomisk aktivitet
og sysselsetting i EU.
Norsk sjømatproduksjon
gir både forsyningssikkerhet, mer autonomi og robusthet i Europa.
Det er derfor et paradoks at norsk sjømat møter et mer komplekst tollregime
i EU enn andre frihandelspartnere.
Det har lenge
pågått diskusjoner i EU om hvordan en kan reformere samarbeidet
om asyl og migrasjon. Kommisjonen har foreslått en regelverkspakke,
den såkalte asyl- og migrasjonspakten. Medlemsstatene ble i oktober
enige om hovedelementene i pakten. Det er i seg selv en milepæl
i disse diskusjonene, som er svært krevende. Forhandlinger pågår
nå med Europaparlamentet, som også må gi sin tilslutning.
Norge vil være
omfattet av de delene av regelverket som enten faller inn under
vår Schengen-avtale eller Dublin-avtalen. Jeg vil måtte komme tilbake
med en vurdering av konsekvensene for Norge når regelverket er ferdig
forhandlet i EU.
Alle parter er
tjent med at Europa har et godt samarbeid om kontroll på yttergrensene,
og at det er solidaritet landene imellom.
Rettstaten og
demokratiet fortsetter å være under press i noen europeiske land,
men det er også viktige positive tegn. Valget i Polen gir håp om
demokratisk utvikling etter mange år med systematisk nedbygging
av rettsstaten i landet. Vi kan også forvente at en ny polsk regjering
vil ha et betydelig mer positivt forhold til EU og det europeiske
samarbeidet. Det er også god grunn til å anta at en ny polsk regjering
vil fortsette Polens betydelige støtte til Ukraina.
Samtidig fortsetter
den negative utviklingen vi har sett lenge i Ungarn, og det nylige
regjeringsskiftet i Slovakia er også noe vi kommer til å følge nøye
med på.
Kunstig intelligens
vil gi store muligheter – for enkeltmennesker, for næringslivet
og for offentlig sektor. Vi må legge til rette for innovasjon og
utvikling. Samtidig må vi sørge for trygge rammer, etisk bruk og
etterlevelse av menneskerettighetene og demokratiske prinsipper
Vi trenger god
regulering av kunstig intelligens. Derfor har vi gitt innspill til,
og følger nøye med på, EUs arbeid med en forordning om kunstig intelligens.
Den kan også bli gjeldende for Norge gjennom EØS-avtalen.
Forhandlingene
pågår ennå i EU. Det ser ut til å bli et godt regelverk som samsvarer
godt med regjeringens prioriteringer. Forslaget er ment å fremme
innovasjon samtidig som regelverket skal bidra til ansvarlig utvikling
og bruk av kunstig intelligens.
Forslaget bygger
på at jo høyere risiko et kunstig intelligens-system utgjør for
samfunnet og enkeltpersoner, som risiko knyttet til helse, sikkerhet
og grunnleggende rettigheter, desto strengere regler skal også gjelde.
Regelverket vil
gi bestemmelser om omsetning og bruk av systemer med kunstig intelligens.
Videre reguleres nasjonal markedsovervåkning, tilsyn og sanksjoner. Det
foreslås også et eget kunstig intelligens-organ i EU som skal ha
koordinerende og rådgivende oppgaver.
Vi bør huske at
Europa på mange måter er en «øy» mellom på den ene siden USA og
på den andre siden Kina i dette spørsmålet. Det er viktig at Europa
følger sitt spor. For eksempel er personvernhensyn atskillig sterkere
ivaretatt i EU enn i både USA og Kina.
EU arbeider for
å vedta forordningen i løpet av de nærmeste månedene. Vi er godt
i gang med å forberede innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen
og gjennomføring i norsk lov.
Russlands angrepskrig
mot Ukraina truer hele Europas sikkerhet. For å forsvare oss må
vi stå sammen. Europa må bruke de samarbeidsverktøyene vi har, på
en effektiv måte, og vi må finne nye redskaper når det trengs.
Det europeiske
politiske fellesskapet, EPC, er et eksempel på sistnevnte. EPC samler
stats- og regjeringssjefer fra hele Europa. To land er ikke invitert:
Russland og Belarus. Dette nye formatet er et sterkt symbol på europeisk
samhold i møte med russisk aggresjon og felles utfordringer.
EPC møttes for
første gang i fjor, i Praha. Statsminister Støre deltok 5. oktober
på det tredje møtet, som fant sted i Granada i Spania. For Norge
føyer vår deltakelse i EPC seg inn i den grunnleggende linjen for
europapolitikken og vår innsats for Ukraina: samarbeid og dialog
i de kanalene vi har tilgjengelig, nye så vel som gamle.
Vår tilslutning
til EUs sanksjoner mot Russland og Belarus er et viktig bidrag til
europeisk samhold. Sanksjonene har bidratt til å svekke russisk
økonomi. Samtidig ser vi stadig oftere at operatører i tredjeland
bidrar til omgåelse av sanksjoner.
EUs 11. sanksjonspakke,
som Norge har sluttet seg til, skal styrke eksisterende sanksjoner
og slå ned på omgåelse. Det skal først og fremst skje gjennom å
intensivere samarbeidet med tredjeland og yte teknisk bistand.
Om det ikke fører
fram, åpner sanksjonspakken for at EU kan vedta forholdsmessige
og målrettede tiltak for å frata Russland ressursene som gjør det
mulig å fortsette angrepskrigen mot Ukraina. Dersom det blir aktuelt,
vil vi fra norsk side vurdere de oppjusterte sanksjonene før vi
eventuelt slutter oss til.
Et viktig element
i reaksjonene mot Russlands angrepskrig er hvordan vi håndterer
russiske borgere som ønsker å reise inn til Schengen-området. Vi
er i nær dialog med våre naboer og allierte om dette. Det er viktig for
oss å følge en mest mulig koordinert linje.
Norsk praksis
avviker i liten grad fra praksis i andre land i Schengen med landegrense
mot Russland. Norge har hatt, og fortsetter å ha, en svært restriktiv
praksis for visum til russiske borgere. Norge utstedte i underkant
av 3 000 visum til russiske borgere i 2022, og i 2023 vil antallet
bli betydelig lavere.
Ytterligere innstramminger
av norsk praksis vurderes fortløpende. Fra september i fjor til
september i år lå antallet russiske borgere som reiser inn over
Storskog, stabilt, med et gjennomsnitt på ca. 3 100 innreiser per måned.
Norge har i likhet
med Finland, Baltikum og andre EU-land som grenser til Russland,
innført forbud mot midlertidig innførsel av russiskregistrerte biler.
Etter at kjøretøyforbudet ble innført 3. oktober, har antallet innreiser
over Storskog gått betydelig ned.
God samordning
av den europeiske innsatsen for Ukraina er viktig for å kunne utnytte
ressursene best mulig. Vår deltakelse i EUs sivile beredskapsmekanisme, som
heter UCPM, gir oss mulighet til å donere materiell raskt og kostnadseffektivt.
Gjennom denne ordningen bidrar vi også til å evakuere pasienter
fra Ukraina.
Norge tar også
sikte på å støtte EUs innsats for å bistå ukrainsk politi og påtalemyndighet,
EU Advisory Mission, med norsk personell.
Norge har siden
Russlands invasjon bidratt til å sikre gass- og strømforsyningen
i Ukraina. Vi har gitt 3,5 mrd. kr gjennom Den europeiske banken
for gjenoppbygging og utvikling, EBRD.
EBRD er en sentral
partner i Nansen-programmet, særlig innen energisektoren. EBRD har
i en årrekke samarbeidet med de statlige ukrainske energiselskapene
og bidratt til arbeidet med reformer og tiltak mot korrupsjon. Siden
Russlands angrep har disse energiselskapene også blitt hjulpet gjennom
finansieringspakker, inkludert til gasskjøp og reparasjon av ødelagt
infrastruktur.
Dette europeiske
samarbeidet er viktig for den økonomiske og materielle støtten til
Ukrainas forsvarskamp mot Russland. Europeisk forsvarsindustrielt samarbeid
vil også være avgjørende for å styrke vår egen forsvarskapasitet
i årene som kommer.
Vi har støttet
EUs militære treningsmisjon for Ukraina med et bidrag på 150 mill. kr,
og med militære instruktører på plass i både Polen og Tyskland.
Vi trapper opp vårt instruktørbidrag i 2023 og vil videreføre dette
høye nivået også i 2024.
Norge har også
bidratt med 250 mill. kr i støtte til ammunisjonsinnkjøp for Leopard 2-stridsvogner
gjennom EUs militære materiellstøtteordning European Peace Facility.
Nettopp ammunisjon
står sentralt i Norges bidrag. Ammunisjonsproduksjonen i Europa
må trappes betydelig opp. Det er nødvendig for å kunne forsyne Ukraina og
for å sikre våre egne behov. Det er derfor helt nødvendig at det
raskt investeres for å utvide produksjonskapasiteten.
Norsk våpenindustri
er en tung aktør i dette bildet, med en betydelig andel av Europas
samlede produksjon. Regjeringen har allerede gitt et viktig bidrag
gjennom to store ammunisjonsordrer til norsk våpenindustri.
Vi styrker nå
vårt bidrag ytterligere ved å delta i to nye EU-programmer. Det
ene heter ASAP – som her betyr Act in Support of Ammunition Production,
men som selvfølgelig også skal skje raskt, derav navnet – og gir
omfattende økonomiske insentiver for norsk forsvarsindustri.
Det andre programmet
heter EDIRPA, og det står for European Defence Industry Reinforcement
through common Procurement Act. Det vil gi økonomiske fordeler når
europeiske land anskaffer europeisk forsvarsmateriell sammen. Dette
bidrar også til å styrke kapasiteten til å støtte Ukraina militært.
Disse to programmene
kan på sikt bli viktige bidrag til en jevnere byrdefordeling i NATO,
hvor europeiske allierte skal ta et større ansvar for sikkerheten
i Europa. Både generalsekretær Stoltenberg og den amerikanske administrasjonen
har understreket betydningen av dette.
Det er også viktig
å merke seg at norsk deltakelse i disse to sikkerhetspolitiske programmene
skjer gjennom EØS-avtalen. Det garanterer norsk industri like vilkår
som aktører basert i EU-land.
Som regjeringen
har understreket flere ganger, ønsker Norge også å delta i Secure
Connectivity, EUs program for satellittbasert, sikker kommunikasjon.
Programmet vil bl.a. utvikle kommunikasjonssystemer som kan brukes
i krisehåndtering og for å styrke samfunnssikkerheten. Norsk deltakelse
vil være viktig for det operative samarbeidet med EU, våre naboland
og andre europeiske land på områder som er viktige for vår sikkerhet.
Deltakelsen vil
også være viktig for norsk romindustri og norsk forsvarsindustri.
Arbeidet med å få på plass den nødvendige tilknytningsavtalen er
i gang, og det gleder meg å kunne formidle at Kommisjonen uttrykker en
positiv holdning til norsk deltakelse.
I kjølvannet av
Russlands fullskala angrep på Ukraina har EU fått økt sikkerhetspolitisk
betydning, også for Norge. Det skjer ikke på bekostning av, men
i nært samarbeid med, NATO – NATO med hovedansvar for militær avskrekking
og kollektivt forsvar, EU først og fremst med sitt bredere spekter
av økonomiske og sivile virkemidler, men også våpenstøtte til Ukraina
og forsvarsindustrielt samarbeid.
At EU og NATO
samhandler og utfyller hverandre, styrker det transatlantiske samarbeidet,
og det er i Norges interesse. Jeg mener likevel det er viktig å
understreke at NATO og EU i stort trekker på de samme ressursene i
Europa, og at det er viktig å unngå duplisering.
Regjeringen har
ikke tatt endelig stilling til enkeltforslagene i forsvarskommisjonens
rapport. Det er vårt medlemskap i NATO som er bærebjelken i norsk
forsvars- og sikkerhetspolitikk. EU skal ikke erstatte eller konkurrere
med NATO når det gjelder avskrekking, trygghet og forsvar, men la
meg samtidig understreke at vi allerede samarbeider godt med EU
i disse spørsmålene. Regjeringen ser norsk og europeisk sikkerhet
i sammenheng, og vi arbeider aktivt for å utvikle forsvarssamarbeidet
med EU i tråd med norske interesser.
Rapportene fra
forsvarskommisjonen og totalberedskapskommisjonen gir et bredt og
godt kunnskapsgrunnlag for videre politikkutvikling når det gjelder
sikkerhetspolitikk og samfunnsberedskap. NATO forblir avgjørende
for norsk sikkerhetspolitikk og for vår kollektive sikkerhet og
evne til avskrekking. Samtidig må vi erkjenne at EUs sikkerhetspolitiske
betydning øker, også for Norge. Det er derfor viktig for regjeringen
å videreføre den lange linjen i norsk utenrikspolitikk, nemlig å
søke tett samarbeid med EU og andre europeiske og internasjonale
samarbeidsaktører.
Norge har et i
all hovedsak tett og godt samarbeid med de europeiske landene og
med EU. Samtidig er det slik at flere nye EU-initiativer, hvor regjeringen
har besluttet norsk deltakelse, faller utenfor EØS- og Schengen-avtalene.
Basert på erfaringene fra brexit-prosessen, og i møtet med de betydelige
utfordringene EU står overfor nå, opplever vi at unionen setter
klarere grenser mellom hva det betyr å være utenfor og innenfor
EU. Dette blir en utfordring også for Norge.
Det har vært norsk
politikk gjennom skiftende regjeringer å ikke gjøre koblinger mellom
urelaterte tema i vårt samarbeid med EU. Dette har tjent våre interesser godt,
men vår tilnærming blir i økende grad utfordret fra EU-siden, som
ser slike sammenhenger. Vi kan ikke lenger regne med gjennomslag
innenfor en sektor uten at vi samtidig gir noe på en annen sektor.
Derfor vil det være i vår egen interesse å rydde opp og redusere
antall uenigheter med EU.
Vi har hatt flere
ulike EU-utredninger og europameldinger gjennom årene. Alle disse
har konkludert med at vi må engasjere oss tidlig, og at vi må velge
våre saker og ha gode argumenter dersom vi skal få gjennomslag for
norske interesser i vårt samarbeid med EU. Dette blir mer og mer
sant. Spørsmålet er om vi per i dag er gode nok på dette, eller
om vi litt for ofte kommer for sent inn i prosesser uten å ha tydelig
prioriterte saker, og med for lite gjennomarbeidede argumenter.
Vi må styrke den
nasjonale samordningen overfor EU og i større grad være villige
til å vurdere saker opp mot hverandre, nettopp for å få gjennomslag
i de sakene som er aller viktigst for Norge. Dette er noe jeg og
regjeringen vil legge stor vekt på i tiden som kommer. Det kan være
krevende, men det vil være nødvendig for å sikre våre overordnede
interesser i et Europa som altså blir stadig viktigere for Norge.