Utenriksminister Ine Eriksen Søreide [10:03:13 ] : Pandemien
fortsetter å prege Europa. De helsemessige og økonomiske konsekvensene
er enorme, og pandemien kommer til å få stor betydning for den internasjonale
utviklingen og måten vi samarbeider på i årene framover.
I Europa har innsatsen
for å håndtere smittespredningen og finne en vaksine ført til sterkere
samarbeid på helseområdet. Pandemien viser tydelig at mer – og ikke mindre
– samarbeid er det eneste realistiske alternativet for å bekjempe
grenseoverskridende helsetrusler. EU har også styrket samarbeidet
betydelig på det økonomiske området. I tillegg til svært omfattende
og raske nasjonale tiltak har landene kommet til enighet om en gjenoppbyggingspakke
basert på felles låneopptak. Dette er et utrykk for både solidaritet
og gjensidig økonomisk interesse.
EU har økt bevissthet
om sin egen rolle internasjonalt. Stadig oftere bruker mine europeiske
kollegaer uttrykkene «europeisk suverenitet» og «strategisk autonomi»
når de diskuterer EUs rolle i verden. Inntil nylig handlet denne
diskusjonen først og fremst om EUs rolle på det sikkerhetspolitiske
området. I dag dreier den seg vel så mye om økonomi og handel.
EU ønsker tiltak
for å hindre at utenlandske selskaper får tilgang til det europeiske
markedet uten å følge EUs konkurranseregler, og EU ønsker strengere
regulering av teknologigigantene når de opererer i Europa. Jeg merker
meg at land som Nederland og Frankrike, som ofte har ulike syn i
den økonomiske politikken, nå har lagt fram et felles posisjonspapir
om hvordan EU skal jobbe for å begrense disse selskapenes markedsmakt. Pandemien
har også ført til at EU nå diskuterer tiltak for å gjøre seg mindre
sårbar overfor omverdenen, bl.a. ved å gjøre seg mindre avhengig
av produsenter i tredjeland, enten det gjelder tilgang til virkestoffer
for legemiddelproduksjon eller råmateriale til batterier.
Geopolitiske, klimapolitiske
og økonomiske utviklingstrekk er fra før blant katalysatorene for
et dypere europeisk samarbeid. Pandemien har forsterket denne trenden
ytterligere. Det er likevel fortsatt til dels sterke politiske motsetninger
innad i EU og ulike preferanser når det gjelder hvilken retning
samarbeidet bør gå i. Likevel ser vi nå et EU preget av større samhold
enn på lenge, drevet av behovet for felles løsninger enten det gjelder
pandemihåndtering, brexit eller forholdet til store globale aktører
som USA og Kina.
«Avglobalisering»
og «nasjonale løsninger» er kanskje fristende politiske slagord
for mange, men realiteten er at verden trenger grensekryssende tilgang
på vaksiner, grønn teknologi og investeringer og handel som skaper
jobber.
Det er nå snart
fire og et halvt år siden britene stemte for å forlate EU, og det
er en og en halv måned til overgangsperioden utløper og vi for alvor
vil merke konsekvensene av brexit. Fra 1. januar skal Storbritannia
ikke lenger behandles som om landet fortsatt var med i EU og EØS.
EU, Storbritannia og Norge har jobbet mye med forberedelsene til
denne dagen. I forhandlingene mellom EU og Storbritannia er det
fortsatt grunnleggende uenighet om viktige spørsmål som avtalestruktur,
konkurransevilkår og fiskeriforvaltning. Tidspunktet for når man
må være i mål, har flere ganger blitt forskjøvet. Nå er vi i midten
av november, og det forhandles fortsatt for fullt mellom EU og Storbritannia.
Også for Norges
del er vi nå i innspurten. Siden forrige redegjørelse har vi fått
på plass en rammeavtale med Storbritannia om fiskeriforvaltning,
som trer i kraft ved nyttår. Det innebærer at Norge og Storbritannia
kan begynne forhandlinger om kvoter og soneadgang i månedsskiftet
november/desember. Vi er også enige om en egen avtale om sivilrettslig
samarbeid. Den kan tre i kraft ved årsskiftet, dersom Storbritannia
ikke har tiltrådt Luganokonvensjonen som selvstendig part til da. Videre
er vi nylig blitt enige om en bilateral luftfartsavtale, som vil
sikre flytrafikken mellom våre to land. Og vi har nær dialog på
andre området, bl.a. på trygde- og helseområdet.
Som næringsministeren
og jeg tidligere har orientert Stortinget om, ble arbeidet for å
sluttføre en frihandelsavtale tidligere i høst slik at den skulle
forelegges for godkjenning i tide til ikrafttredelse 1. januar 2021,
forsinket. Forhandlingene pågår for fullt, men, som vi forklarte,
trenger vi noe mer tid til å ferdigstille disse forhandlingene.
Vår nye avtale kan altså ikke tre i kraft allerede 1. januar. Vi
trenger derfor en løsning fram til den nye avtalen er på plass.
Vi er enige med Storbritannia om en slik midlertidig løsning, og
at den vil være basert på den beredskapsavtalen om handel med varer
som vi signerte med britene i april 2019. Den skulle jo tre i kraft i
tilfelle Storbritannia ville forlate EU uten en utmeldingsavtale.
Løsningen sikrer at varehandelen mellom Storbritannia og Norge kan
fortsette så upåvirket som mulig fra overgangsperiodens slutt 1. januar.
Dette er ment som
en midlertidig løsning, en bro, som gjør at varehandelen mellom
Storbritannia og Norge kan fortsette så upåvirket som mulig etter
nyttår og fram til frihandelsavtalen kan tre i kraft. Vi ønsker
at en slik midlertidig løsning skal være så kortvarig som mulig,
og jobber for fullt for å komme til enighet om vår nye frihandelsavtale.
La meg for øvrig
igjen understreke det bl.a. næringsministeren, NHO og jeg selv har
sagt mange ganger: En frihandelsavtale med Storbritannia vil aldri
kunne bli en fullgod erstatning for det handelsforholdet vi har hatt
med Storbritannia gjennom EØS. Det vil bli endringer – også for
norsk næringsliv – selv om vi ønsker å ha et så tett forhold til
Storbritannia som mulig. Ingen frihandelsavtale vil kunne kompensere
for bortfallet av britisk deltakelse i det indre marked.
Fordi Storbritannia
ikke lenger ønsker å være en del av regelverket for det indre marked
slik vi er gjennom EØS, vil handelen med Storbritannia, ikke minst
på tjenesteområdet samt den frie bevegelsen av personer, nødvendigvis
møte flere hindringer enn i dag.
Som kjent undertegnet
Norge, Island og Liechtenstein en separasjonsavtale med Storbritannia
i januar i år. Helt sentralt er at avtalen sikrer rettigheter for
norske borgere i Storbritannia og britiske borgere i Norge som har
benyttet sin rett til fri bevegelse før overgangsperiodens utløp.
Avtalen krever lovendringer og er også ansett som en sak av særlig
stor viktighet.
Nordmenn som allerede
er i Storbritannia før l. januar 2021, er omfattet av utmeldingsavtalen.
Etter 1. januar blir nordmenn, som andre europeere, ansett som tredjelandsborgere
hvis de ønsker å flytte til Storbritannia for å jobbe eller studere.
Justis- og beredskapsministeren har derfor anmodet om Stortingets
samtykke til å inngå avtalen i tråd med Grunnloven § 26. Samtidig
foreslår justis- og beredskapsministeren en ny brexit-lov som inneholder
enkelte bestemmelser til gjennomføring av avtalen. Lovforslaget
inneholder også en forskriftshjemmel som vil gi regjeringa mulighet
til å gjennomføre midlertidige avtaler mellom Norge og Storbritannia
og beredskapstiltak fra EU som er, eller vil bli, bindende for Norge
gjennom EØS- og Schengen-avtalen. Lovforslaget vil også gjøre det
mulig å fastsette rene norske overgangsregler om forhold som har
oppstått før utløpet av overgangsperioden, og som har virkning etter
dette tidspunktet, eller som har oppstått etter utløpet av overgangsperioden
som en direkte følge av Storbritannias uttreden av EU.
Justiskomiteen
innstiller enstemmig på at Stortinget samtykker til ratifikasjon
av separasjonsavtalen og til lovvedtak i samsvar med forslaget i
proposisjonen. Forslaget skal behandles første gang i dag. Dersom
lovforslaget vedtas som foreslått, vil regjeringa vedta forskrifter
for å lette overgangen når Storbritannia ikke lenger omfattes av
EØS-regelverket.
Etter en relativt
positiv økonomisk utvikling de senere årene har pandemien nå rammet
europeisk økonomi veldig hardt, og prognosene er bekymringsfulle. Det
var som forventet betydelig vekst i Europa fra andre til tredje
kvartal, men det fanger ikke opp den andre smittebølgen som nå har
rammet de fleste europeiske land med full styrke. Flere EU-land
hadde fra før pandemien svake statsfinanser. Det er samtidig positivt
at EU-landene har reagert raskt med tiltak for å motarbeide de negative
økonomiske konsekvensene av pandemien, både nasjonalt og på EU-nivå.
Covid-l9 har kastet
om på mange prioriteringer, men synes likevel ikke å ha ført EUs
to store flaggskip ut av kurs. Det er European Green Deal – eller
på norsk: Europas grønne giv – og satsingen på digitalisering. På
disse områdene har Europakommisjonen opprettholdt framdriften under
pandemien, og det preger også innretningen på den økonomiske gjenoppbyggingspakka.
Etter at pandemien
traff i vår, tok Tysklands forbundskansler Angela Merkel og Frankrikes
president Emmanuel Macron sammen et initiativ for gjenreising av
økonomien i Europa. Det fransk-tyske initiativet la grunnlaget for
enigheten i Det europeiske råd i juli om gjenoppbyggingspakka, med
en totalramme på 750 mrd. euro. Gjenoppbyggingspakka er historisk
i både innretning og omfang. Målet er å få fart på gjenoppbyggingen
av europeisk økonomi i kjølvannet av pandemien, sikre økonomisk
utjevning og like konkurransevilkår i det indre marked og underbygge
grønne og digitale ambisjoner. Pakka skal hjelpe EU-landene til
å gjennomføre strukturelle reformer nasjonalt, for å komme styrket
ut av pandemien på sikt.
La meg gi noen
overordnede betraktninger om den grønne given. Klima- og miljøministeren
vil gå grundig inn i de klima- og miljøpolitiske aspektene i sin
redegjørelse etterpå.
Europas grønne
giv er på en og samme tid EUs nye vekststrategi, EUs oppfølging
av FNs bærekraftsmål og gjennomføringen av klimaforpliktelsen i
Parisavtalen. Det vil også klima- og miljøministeren komme nærmere
inn på. Men den er også et bidrag til å posisjonere Europa i den
økonomiske og strategiske konkurransen om internasjonalt lederskap
og som forsvarer av multilateralt samarbeid. I dette ligger det
helt klart en ambisjon om å få kontroll over råvarer og verdikjeder
som kan styrke Europas strategiske autonomi, i en situasjon som er
preget av økende stormaktsrivalisering. Europas grønne giv vil ha
stor betydning for Norge, både direkte gjennom det formaliserte
og omfattende samarbeidet Norge har med EU, og mer indirekte gjennom
de standarder og modeller som EU definerer i den grønne omstillingen
i bred forstand. Mange av ambisjonene skal omsettes i regelverk
som vil bli bindende for Norge gjennom EØS-avtalen. Initiativet
vil samtidig åpne nye muligheter og sette rammer for handel i vårt
viktigste marked.
Gjenoppbyggingen
av europeisk økonomi vil gi nye muligheter for europeisk næringsliv,
inkludert for norske bedrifter. For å bistå norsk næringsliv har
alle våre utenriksstasjoner i Europa fått instruks om å kartlegge muligheter
for norske bedrifter i EUs gjenoppbyggingspakke Next Generation
EU. Kartleggingen viser at mange land har betydelige ambisjoner
når det gjelder grønn omstilling og digitalisering, og i den sammenheng
har norske selskaper i en lang rekke sektorer veldig interessante
løsninger å tilby.
Norsk næringsliv
må selv definere hva de skal satse på. Men vi kan hjelpe til med
å identifisere muligheter, og den åpenbart viktigste muligheten
for Norge nå heter Europas grønne giv. Regjeringa har da også uttrykt sin
fulle støtte til den grønne given og gitt klar beskjed til Kommisjonen
om at Norge ønsker å være en aktiv og relevant partner for EU i
dette arbeidet. Det har vi også gode forutsetninger for å være.
Senest mandag i forrige uke ble dette formidlet fra statsministeren
til kommisjonspresident Ursula von der Leyen i et digitalt møte.
Europas grønne
giv er et viktig felles prosjekt for hele regjeringa. Det berører
nær sagt alle samfunnsområder – og dermed alle statsråder. Innad
i regjeringa er det jeg som koordinerer arbeidet med å utvikle tidlige og
tydelige norske posisjoner, ikke bare til regelverk, men også ved
å framheve Norges bidrag til gjennomføringen. Vi skal bidra til
å gjennomføre målene vi deler i klimapolitikken, og vi skal være
en solid energipartner som løfter ny teknologi og digitalisering
ut i markedet. Vi skal være en pådriver for den videre elektrifiseringen innen
transport, både på vei- og i sjøtransporten. Norge er godt plassert
til å være en integrert partner gjennom EØS-avtalen og gjennom programmene
vi er med i – våre forsknings- og innovasjonsmiljøer gjør det allerede godt
i Horisont Europa, og det har jeg stor tro på at vi skal fortsette
med.
Vi møter EU-kommissærene
jevnlig og vil i tida framover søke enda tettere kontakt med Kommisjonen om
den grønne vekststrategien. Det vil også være naturlig å ha dette
med som en av satsingene i en eventuell ny runde med EØS-midler.
Det er i norsk
interesse at EU lykkes, både økonomisk og politisk. Norsk vekst
og velferd påvirkes av utviklingen i vårt viktigste eksportmarked.
Vi har en felles interesse med EU i et velfungerende indre marked
og et økonomisk sterkt, grønt og konkurransedyktig Europa.
Covid-l9 har for
alvor tydeliggjort hvor viktig samarbeidet med EU er for Norge.
Jeg vil særlig trekke fram samarbeidet vårt på vaksineområdet, hvor
Norge har kunnet slutte seg til de avtalene og ordningene EU framforhandler
for innkjøp av covid-19-vaksiner. Dette gir oss tilgang til de vaksinedosene
vi trenger for å kunne vaksinere i nødvendig omfang. Dette hadde
det ikke vært mulig for Norge å oppnå på egen hånd. Vi deltar også
for fullt i flere EU-organer som er sentrale for informasjonsutvikling
og -samarbeid, som f.eks. Helsesikkerhetskomiteen og EUs krisehåndteringsorgan.
Vi deltar også i det faglige arbeidet i EUs smittevernbyrå og EUs legemiddelbyrå.
Denne deltakelsen gir oss mulighet til å høste av andre lands erfaringer
og bidrar til gode felles løsninger for Europa.
Vi har også et
aktivt samarbeid gjennom EUs ordning for sivil beredskap. Her har
vi inngått en avtale om å etablere og drifte et ambulansefly for
høyrisikopasienter, og vi har bidratt med NOR EMT, altså det norske Emergency
Medical Team.
Samarbeidet med
EU om helseberedskap vil fortsette å være viktig for Norge framover.
Kommisjonen har nylig lagt fram flere tiltak for å øke evnen til
å håndtere framtidige grensekryssende helsetrusler, både på kort sikt
for å håndtere pandemien og på lang sikt for å bøte på de underliggende
svakhetene. Norge vil delta aktivt i disse prosessene.
Europeisk solidaritet
er en verdi som redder liv. Erkjennelsen fra pandemien så langt
er at det nettopp er behov for tettere samordning mellom land i
Europa for best mulig å kunne håndtere krisa. Pandemien har også utfordret
kjernen i de fire frihetene i det indre marked: muligheten for oss
alle til å bevege oss uhindret over landegrenser. EU vedtok den
13. oktober en rådsanbefaling om koordinert tilnærming til restriksjoner
på fri bevegelighet. Norge har bidratt aktivt i utformingen, og
anbefalingen ivaretar i stor grad norske posisjoner.
EUs rådsanbefaling
slår fast at statene selv skal beslutte om tiltak anses nødvendige
for å begrense smittespredningen, med hensyn til smittesituasjonen
i hvert enkelt land. Den setter noen rammer og forutsetninger for
tiltakene statene kan beslutte, bl.a. når det gjelder krav til såkalt
insidensrate og testpositivitet.
Kommisjonen har
i høst for første gang lagt fram en rapport om tilstanden for rettsstaten
i alle EU-landene. Rapporten peker på større eller mindre forbedringspunkter
i alle landene, men de største avvikene fra rettsstatsprinsipper
ble funnet hos Polen og Ungarn. Det er bra at denne rapporten kommer,
og vi følger nøye med på EUs videre oppfølging av disse viktige
spørsmålene.
I forhandlingene
om EUs langtidsbudsjett har rettsstaten og grunnleggende verdier
vært helt sentralt. For Europaparlamentet har en klar kobling mellom
budsjettmidler og respekt for rettsstatsprinsipper vært en forutsetning
for å godkjenne budsjettet. Dette møter sterk motstand fra medlemsland
som Polen og Ungarn.
Vi forhandler
fortsatt med Ungarn om EØS-midler. For regjeringa er det å sikre
midlene til sivilt samfunn i Ungarn noe av det viktigste med EØS-midlene
nettopp til Ungarn. Vår og de andre givernes røde linje er at disse sivilsamfunnsmidlene
må forvaltes uavhengig av myndighetene for å gi sivilt samfunn rom.
En løsning med Ungarn må ivareta dette hensynet, og vi forhandler
ut fra dette absolutte kravet. EØS-midlene bygger på felles verdier
og respekt for menneskerettigheter. Det er derfor uaktuelt for oss
å gi støtte til kommuner og fylker i Polen som har erklært at de
ønsker å være såkalt LHBTI-ideologifrie soner. Dette er et sterkt
signal, og det blir lagt merke til.
Jeg vil også bruke
denne anledningen til å gjenta min bekymring over at Polen den 22. oktober
tok et langt skritt i retning av et forbud mot abort – i et land som
allerede fra før har en av de mest restriktive abortlovene i Europa.
Mens tidligere forsøk på innstramming av abortlovgivningen har blitt
stoppet i parlamentet, er det denne gangen konstitusjonsdomstolen
som har uttalt seg. Dette har medført de største protestene siden kommunismens
fall i 1989, og gjennomføringen av domstolens kjennelse er nå utsatt.
Kvinners rett til å bestemme over eget liv og egen kropp er en grunnleggende menneskerettighet.
Vi kommer til å fortsette med å gi polske myndigheter en tydelig
beskjed om viktigheten av å sikre kvinners grunnleggende rettigheter
og uttrykke forventninger om at Polen etterlever sine menneskerettslige
forpliktelser.
Situasjonen i
Hviterussland er svært bekymringsfull. Sikkerhetsstyrkene har trappet
opp voldsbruken mot fredelige demonstranter som hver helg demonstrerer
mot et regime som mangler demokratisk legitimitet. Lukasjenko og
hans nærmeste krets synes innstilt på å slå ned på alle former for
opposisjon i et forsøk på å klamre seg til makta. Vi vil fortsette
å ha en tydelig holdning til det som utspiller seg i Hviterussland.
Myndighetenes manglende vilje til dialog gjør det også nødvendig med
konkrete tiltak. Norge er nå i ferd med å slutte opp om EUs straffetiltak
mot 55 hviterussiske tjenestemenn, inkludert mot Lukasjenko, og
er i ferd med å gjennomføre dette i norsk rett.
Sammen med en
rekke andre land tok Norge initiativ til å iverksette OSSEs Moskva-mekanisme.
Rapporten fra den uavhengige eksperten som ble gitt oppdraget med
å undersøke menneskerettighetssituasjonen, dokumenterer alvorlige
brudd på menneskerettighetene og grunnleggende friheter både før
og etter presidentvalget. Rapporten gir også en klar anbefaling
til hviterussiske myndigheter om å avholde nytt presidentvalg, i tråd
med internasjonale standarder. Vi stiller oss fullt og helt bak
rapporten og dens anbefalinger.
Jeg hadde nylig
også et møte med norske menneskerettighetsorganisasjoner for å diskutere
hvordan vi ytterligere kan styrke vår innsats for menneskerettigheter i
Hviterussland. Budskapet fra organisasjonene og deres hviterussiske
partnere er tydelig – og i tråd med våre krav til myndighetene:
Stans volden, løslat alle pågrepne og innled en politisk dialog
med opposisjonen. Dette var også oppfordringen fra opposisjonsleder
og presidentkandidat Svetlana Tikhanovskaja, som jeg diskuterte
situasjonen med nylig. Hun la vekt på hvor viktig det er å opprettholde
verdenssamfunnets oppmerksomhet om det som foregår i Hviterussland.
Sammen med andre land vil vi fortsette å arbeide for en løsning
på den politiske krisen i Hviterussland.
Kommisjonen la
den 23. september fram forslag til en ny pakt for migrasjon og asyl.
Målet er en mer helhetlig tilnærming, samtidig som medlemslandenes
ulike interesser ivaretas på en rimelig måte. Forslaget baserer seg
dels på eksisterende regelverk og tidligere forslag, men det legges
også opp til nye løsninger. Det foreslås tiltak på tre områder:
1.
Screening og hurtigprosedyrer på yttergrensene.
2.
Fordeling av ansvaret for asylsøkere i form av en obligatorisk solidaritetsmekanisme,
som Norge ikke er bundet av. Mekanismen vil kunne aktiveres i krisesituasjoner,
ved søk- og redningsoperasjoner eller dersom et medlemsland opplever
migrasjonspress. I en krisesituasjon kan bidraget være enten relokalisering
eller bistand til retur, mens bidraget i de to øvrige situasjonene
også kan være kapasitetsbygging.
3.
Styrke samarbeidet med transitt- og opprinnelseslandene for å begrense
migrasjonspresset mot EUs yttergrenser og for å legge til rette
for retur av personer som ikke har lovlig opphold.
Regjeringa stiller
seg i utgangspunktet positiv til forslaget. Vi har lenge uttalt
støtte til en felleseuropeisk løsning på de felles migrasjonsutfordringene
vi står overfor.
Forslagene synes
i liten grad å endre Norges tilknytningsavtaler med EU, men vi går
nå nøye gjennom dem for å få oversikt over både de rettslige og
de faktiske konsekvensene for Norge. Vi tar også aktivt del i forhandlingene
der det er åpnet opp for det. Det er kun forslaget om screening,
altså kontroll på yttergrensa, som er Schengen-relevant.
Norge stiller
seg positiv til etableringen av en solidaritetsmekanisme som aktiviseres
ved et migrasjonspress, selv om Norge ikke vil bli bundet av denne.
Vi er heller ikke utelukket fra å delta på frivillig basis. Vi har uttrykt
ønske om fortsatt å være en partner for EU, f.eks. når det gjelder
å koble oss opp til EUs returavtaler og samarbeid med transitt-
og opprinnelsesland, slik vi har gjort gjennom vår deltakelse i
EUs flergiverfond for Afrika.
De innledende
diskusjonene om migrasjonspakten viser at det er uenighet om særlig
grenseprosedyrene. Det er enighet om behovet for solidaritet, men
det er stor avstand når det gjelder hvordan solidaritetsmekanismen
konkret skal utformes. Det synes å være stor enighet om å styrke
samarbeidet med tredjeland i form av å inngå partnerskap, hvor kampen
mot menneskesmugling, vilkårene for retur og de bakenforliggende
årsakene til migrasjon vil stå sentralt.
La meg også redegjøre
for noen aktuelle EØS-saker. Differensiert arbeidsgiveravgift er
et av de viktigste distriktspolitiske virkemidlene i Norge. Kommisjonen
har forlenget gjeldende regelverk og regionalstøtte ut 2021, og
ESA har godkjent forlengelse av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift
ut 2021. Norge har i sitt høringsinnspill til utkast til nytt regelverk
for perioden 2022–2027 pekt på at det bør åpnes opp for mulighet
til å differensiere støtten innen samme kommune, og at det bør være
færrest mulig sektorunntak.
I Granavolden-plattformen
framgår det at regjeringa vil videreføre skattefordelene for elbil
når det gjelder engangsavgift og merverdiavgift for elbiler ut 2021.
Dette forutsetter at merverdiavgiftsfritakene notifiseres på nytt
og godkjennes av ESA innen utløpet av 2020. Notifikasjon om forlengelse
av fritaket ble sendt til ESA i november og ligger nå til behandling
hos ESA.
ESA har sendt
Norge et formelt åpningsbrev i en sak som gjelder begrensninger
i antall ledd i leverandørkjeden i offentlige anskaffelser. Anskaffelsesforskriften inneholder
et krav om at leverandører som skal utføre bygge- og anleggsarbeider
eller renholdstjenester for det offentlige, maksimalt kan ha to
ledd i leverandørkjeden under seg. Bestemmelsen inneholder bl.a.
unntak for tilfeller hvor flere ledd er nødvendig for å sikre tilstrekkelig
konkurranse. ESA mener bestemmelsen går lenger enn det som er nødvendig
for å oppnå formålet med bestemmelsen, og at den derfor strider
mot proporsjonalitetsprinsippet i EØS-retten. Vi har overfor ESA
lagt til grunn at bestemmelsen er i overenstemmelse med EØS-retten.
Vi har særlig lagt til grunn at den er nødvendig for å føre effektiv
kontroll i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Vi mener også at
bestemmelsen gir tilstrekkelige muligheter til å gjøre unntak. ESA
har i tillegg sendt forespørsel om praksis fra enkelte norske kommuner
som har innført retningslinjer og kontraktskrav som går lenger enn
det anskaffelsesregelverket krever. Dette gjelder særlig anskaffelsespraksis
fra Oslo og Skien kommuner, henholdsvis Oslomodellen og Skiensmodellen.
Henvendelsen fra ESA er besvart i samarbeid med de nevnte kommunene.
Det er ikke åpnet formell sak mot Norge, og ESA har heller ikke
konkludert i saken.
Den 21. september
publiserte Kommisjonen nye retningslinjer for CO2 -kompensasjon for perioden 2021–2030.
Denne ordningen er en prioritert sak for regjeringa. I dialogen
med EU har vi understreket at det er viktig for Norge at CO2 -innslaget i norsk kraftpris
må bli fastsatt korrekt, og at virksomheter med lik risiko for karbonlekkasje
behandles likt. Vi jobber nå med å sette oss inn i EUs nye retningslinjer
og vurderer hvordan en norsk ordning for 2021–2030 kan se ut.
EU vedtok i sommer
den såkalte sosiale delen av mobilitetspakka på veitransportområdet.
Dette medfører endringer i reglene om kjøre- og hviletid, kontroll, adgang
til kabotasje i godstransport og regler for utsending av arbeidstakere.
Dette er en sak som den norske veitransportnæringen er svært opptatt
av, og som Norge har jobbet målrettet med, bl.a. gjennom samarbeidet
i Road Alliance. Vi vurderer samlet sett reglene som et skritt i
riktig retning av likere konkurransevilkår, bedre arbeidsforhold
og bedre trafikksikkerhet. Veitransportnæringen har signalisert
at den hovedsakelig er positiv til regelendringene. Samferdselsdepartementet
har i samarbeid med de andre EFTA- og EØS-landene startet arbeidet
med å innlemme de nye reglene i EØS-avtalen.
Den 28. oktober
presenterte Kommisjonen et forslag til direktiv om tilstrekkelige
minstelønninger i EU. Verken arbeidslivets parter i Norge eller
regjeringa har ønsket EØS-regler som griper inn i lønnsdannelsen.
Vi har jobbet tett sammen med våre nordiske naboer i EU for å fremme
vårt syn i forbindelse med utarbeiding av forslaget. Det er derfor
et viktig gjennomslag for Norge at Kommisjonens forslag presiserer
at land hvor lønna i dag settes gjennom forhandlinger mellom arbeidslivets parter,
ikke skal pålegges å innføre lovfestet minstelønn. Kommisjonen foreslår
i stedet ulike regler for land med lovfestet minstelønn og land
med lønnsfastsettelse gjennom kollektive avtaler. Kommisjonen understreker i
forslaget at de beste lønnsvilkårene oppnås i land hvor kollektivavtaler
står sterkt. Det foreslås derfor å styrke kollektive avtaler i alle
land, og land med lavere organisasjonsgrad enn 70 pst. skal utarbeide
handlingsplaner for hvordan dette kan gjennomføres.
I offentlige anbud
pålegges tilbydere og hele leverandørkjeder å respektere de minstelønningene
som eksisterer, enten gjennom lov eller gjennom avtale. Regjeringa
arbeider nå i nær kontakt med arbeidslivets parter med å vurdere
de enkelte bestemmelsene i forslaget nærmere.
EU vedtok en ny
forordning om dyrehelse i mars 2016. Dyrehelseforordningen med underliggende
regelverk trer i kraft i EU den 21. april 2021. Målsettingen har hele
tida vært at regelverket skal tre i kraft samtidig i Norge, selv
om det tidsmessig er svært krevende. Norge har bedt om noen tekniske
tilpasninger til EØS-avtalen. Det forventes at dyrehelseforordningen
blir behandlet i EØS-komiteen i løpet av høsten 2020. Det er behov
for Stortingets samtykke før regelverket kan tre i kraft i Norge.
I statsbudsjettet
for 2021 la regjeringa fram hvilke av EUs programmer regjeringa
prioriterer deltakelse i for perioden 2021–2027. Gjennom programsamarbeidet med
EU får Norge tilgang på viktig forskning, infrastruktur og teknologi
som vi vanskelig kan utvikle alene. Endelig beslutning om norsk
deltakelse i EUs programmer i perioden 2021–2027 kan først tas etter
at EUs langtidsbudsjett er vedtatt. Det synes nå å være enighet
om budsjettet mellom Rådet og Europaparlamentet, men det gjenstår
altså formelt vedtak. For programmene innebærer det at deres budsjetter
samlet sett kan komme til å øke med 15 mrd. euro utover det som
lå til grunn for regjeringas vurderinger i statsbudsjettet, noe
som selvfølgelig vil få betydning for Norge. Vi skal nå følge opp hva
dette konkret innebærer for de programmene regjeringa har foreslått
at Norge skal delta i.
EU åpner også
for at Norge kan delta i det europeiske forsvarsfondet, EDF, gjennom
EØS-avtalen. Dette er et positivt og viktig signal. Regjeringa støtter
utviklingen av det europeiske forsvarssamarbeidet og vil eventuelt kunne
vurdere deltakelse i EDF på et senere tidspunkt.
Pandemien har
satt det europeiske samarbeidet på en hard prøve. De helsemessige
og økonomiske konsekvensene er omfattende, og enkelte gikk i vår
langt i å spå at EU-samarbeidet ville komme til å bryte sammen. I
stedet ser vi at EU styrker samarbeidet, ikke minst på helseområdet,
økonomisk og i forholdet til omverdenen.
For Norge er helsesamarbeidet
med EU svært viktig for å kunne håndtere pandemien også her hjemme.
Dette samarbeidet hadde vært langt mer krevende å få til uten EØS-avtalen.
EU-kommisjonen har til nå inngått avtaler med fem produsenter av
covid-19-vaksiner. Dette er avtaler Norge vil være en del av. Dette
vil sikre Norge leveranser av vaksiner allerede i første halvdel
av 2021, forutsatt at vaksinekandidatene blir godkjent for bruk.
Norge berøres
ikke direkte av et tettere økonomisk samarbeid i EU, men vi er del
av et felles indre marked i EØS-området. Dette markedet er også
vårt største og viktigste marked. At EU lykkes med å komme seg ut
av den økonomiske krisa, er derfor avgjørende for vår vekst og velferd
også i Norge på sikt. For et lite land som vårt, med en åpen økonomi,
er det avgjørende at de internasjonale spillereglene er basert på
rettsstatens prinsipper og sterke multilaterale institusjoner som
kan ivareta disse prinsippene. Når EU fremmer disse prinsippene
på den globale arenaen, er det også bra for Norge.
Regjeringa vil
fortsette å være en konstruktiv partner og bidragsyter i det europeiske
samarbeidet. Vi samarbeider tett med EU, både fordi det er i vår
interesse, og fordi det er i tråd med våre verdier.
Statsråd Sveinung Rotevatn [10:34:30 ] : European Green Deal
eller på norsk Europas grøne giv – det er EUs grøne vekststrategi.
Målet er klimanøytralitet i EU i 2050.
For å byggje bru
til framtida vert det lagt opp til ei gjennomgripande omstilling
av økonomien. Strategien femnar nær sagt alle sektorar og varslar
tiltak på område som energiomstilling og elektrifisering, transport,
industri, sirkulær økonomi, naturmangfald og matproduksjon.
Mykje av strategien
byggjer på eksisterande politikk og regelverk samtidig som ambisjonane
no vert stramma til for å auke takta i den grøne omstillinga i Europa.
Europas grøne
giv vil omfatte Noreg og norske interesser, sjølv om vi ikkje er
bundne av EUs 2050-mål på klima. Noreg og EU har i dag eit tett
og forpliktande samarbeid basert på EØS-avtalen. Dette gjeld på
klima- og miljøområdet og for fleire av dei andre sektorane som
vert omfatta av Europas grøne giv. EU er vår næraste marknad og
omfattar våre viktigaste handelspartnarar, naboar og allierte. EUs
grøne giv vil gje viktige impulsar til Noreg og vår omstilling og
gje moglegheiter for å styrkje vår eiga grøne konkurransekraft.
Og vi har mykje
å bidra med. EU ser til Noreg på karbonfangst og -lagring, der Langskip
skal få på plass ein infrastruktur som også Europa kan dra nytte
av. Elbilsatsinga vår er eineståande i verdssamanheng. Ho driv den internasjonale
teknologiutviklinga vidare.
Kjernen i Europas
grøne giv er å byggje eiga konkurransekraft gjennom omstilling.
Regjeringas systematiske satsing på grøn skipsfart er eitt eksempel
på det. Gjennom kravstilling og satsing på null- og lågutsleppsteknologi
oppnår vi utsleppsreduksjonar her heime. Samtidig skapar vi arbeidsplassar
og gjev norske bedrifter konkurransefortrinn internasjonalt.
Noreg har kompetanse
på fleire område – som på havvind og hydrogen. Der opnar Europas
grøne giv for moglegheiter i heile landet vårt. Noregs landbaserte
industri bidrar òg med produkt som er viktige for grøn omstilling,
som silisium og aluminium. Vi bidrar med kjemikalium og produkt
baserte på skog og biologiske avfallsprodukt. Norske aktørar gjer
seg gjeldande i forskings- og innovasjonsprogrammet Horisont 2020.
Der er vi med og fremjar kunnskapsbasert grøn omstilling i ein europeisk
samanheng.
Noreg er – og
skal fortsetje å vere – ein aktiv partnar i det grøne skiftet i
Europa. Ambisjonane til Kommisjonen ligg nær målsetjingane i regjeringsplattforma
og den nye nordiske visjonen om eit grønt, konkurransedyktig og
sosialt berekraftig Norden. Europas grøne giv er EUs oppfølging
av FNs berekraftsmål og Parisavtalen, som også er retningsgjevande
for norsk politikk.
Kommisjonspresident
von der Leyen har Europas grøne giv som eitt av dei viktigaste flaggskipa
sine. Satsinga er ikkje svekt av pandemien og skal tilførast ekstra ressursar
frå EUs gjenopphentingsfond. Kommisjonen står langt frå åleine om
dette politiske prosjektet, som også vektlegg jobbskaping og ei
sosialt rettferdig omstilling. Europaparlamentet har vore pådrivar
for berekraft og auka ambisjon. EUs regjeringssjefar var einige
om eit mål om klimanøytralitet i 2050 allereie i desember i fjor. EU
vedtek venteleg snart ei ny klimalov som vil lovfeste det målet
i EU.
Denne hausten
står spørsmålet om eit forsterka utsleppsmål for 2030 høgt på dagsordenen
i EU. Det handlar om å sikre stø kurs fram mot 2050. Det handlar
også om å følgje opp krava i Parisavtalen om å forsterke klimamål
for 2030 i år, som bidrag til å nå det langsiktige globale temperaturmålet.
Noreg har for
sin del allereie forsterka klimamålet for 2030 frå dågjeldande 40 pst.
til minst 50 pst. og opp mot 55 pst. reduksjon samanlikna med 1990.
Det gjorde vi som det tredje landet i verda og det første vestlege
landet. Noreg har ein forpliktande klimaavtale med EU, der vi skal
samarbeide om å nå klimamåla våre med enno gjeldande 40 pst. reduksjon
innan 2030. Vi ønskjer å samarbeide med EU om å nå det forsterka
klimamålet vårt for 2030, og då fortrinnsvis med 55 pst. som måltal, slik
det også går fram av Granavolden-plattforma, som regjeringa har
teke til orde for i møte med EU fleire gonger.
Noreg har over
tid jobba for auka ambisjonar, både her heime og i Europa. Tidlegare
i haust føreslo Kommisjonen at EU skal heve målet sitt til 55 pst.
EU-parlamentet har gått inn for 60 pst. Vi har god tru på at EU
vil kome til ei politisk avgjersle om eit forsterka klimamål for
2030 innan året er omme, i tråd med Parisavtalen.
Med auka utsleppsmål
følgjer det også endringar i EUs verktøykasse. Kommisjonen har lagt
fram ein konsekvensanalyse som peikar på korleis EU kan nå sine
klima- og miljømål, og ikkje minst korleis energiregelverket kan
brukast og endrast for å oppnå eit klimamål på 55 pst., som Kommisjonen
altså meiner er gjennomførbart. Konkrete tiltak og verkemiddel vil
verte utarbeidde og lagde fram av Kommisjonen innan neste sommar.
Noreg følgjer
nøye med på dette arbeidet, og vi vil fortsetje å jobbe aktivt for
å sikre Noregs interesser i desse prosessane. Kommisjonen kan f.eks.
kome til å føreslå ei utviding av EUs kvotesystem til å inkludere
utslepp frå transport og frå bygningar. Ei slik utviding vil bety
store endringar for både kvotesystemet og regelverket for ikkje-kvotepliktige
utslepp. Det vil påverke rammevilkåra for norske aktørar. Kommisjonen
vurderer òg visse regelverksendringar for å gje auka insentiv til
karbonopptak i skog og annan arealbruk.
Det vil ta fleire
år før endringar i EUs klimaregelverk er på plass og før vi veit
kva konsekvensar det vil ha for Noreg. Fram til då må vi halde oss
til det regelverket vi er bundne av, og som gjeld gjennom klimaavtalen
vår med EU, og vi må planleggje klimapolitikken vår deretter. Det
gjeld både for kvotesystemet og det gjeld for dei ikkje-kvotepliktige
utsleppa som inngår i den såkalla innsatsfordelinga, og dessutan
regelverket om skog og arealbruk. I alle tilfelle skal norske utslepp
ned, og vi vil om kort tid leggje fram ein klimaplan for Stortinget
som viser korleis regjeringa planlegg å gjere nettopp det fram mot
2030. Vi er òg i prosess når det gjeld CO2 -kompensasjon for industrien.
La meg også trekkje
fram to initiativ som på kvar sin måte illustrerer korleis EU no
også tek fleire og nye verkemiddel i bruk for å fremje grøn omstilling.
Det eine gjeld berekraftig finansiering, som Noreg vil verte omfatta
av gjennom EØS. Eit klassifiseringssystem for berekraftig økonomisk
aktivitet, ein såkalla taksonomi, står her heilt sentralt. Forordninga
som etablerer rammeverket, er allereie vedteke i EU. Føremålet er
å gjere det lettare for investorar å finne fram til grøne og berekraftige
prosjekt. Dette arbeidet er under stadig vidareutvikling. For at
ein aktivitet skal kunne kallast berekraftig på lang sikt, må han
i framtida møte spesifikke krav på fleire område. Det er ikkje berre
knytt til klima. Det er også krav til sirkularitet, låg forureining
og vern og berekraftig bruk av vassressursar og marine ressursar,
biologisk mangfald og økosystem.
Det andre forslaget
som representerer noko nytt, grensar opp mot handelspolitikken og
gjeld ein mogleg CO2 -grensetilpassingsmekanisme.
Arbeidet her er framleis i startgropa, og vi veit foreløpig lite
om kva Kommisjonen kjem til å føreslå neste år. Det det handlar om,
er å leggje ein CO2 -pris
på varer som vert importerte til EU frå land der industrien – i
motsetning til i EU – ikkje betaler for utsleppa sine. Alt tyder
på at dette i så fall vil gjelde for nokre utvalde sektorar.
EU er oppteken
av at dette må utformast på måtar som ikkje bryt med WTO-regelverket.
Vi er sjølvsagt kjende med at norsk industri vil ha interesser i
dette, og regjeringa følgjer saka nøye.
Vi har berre ein
klode, men innan 2050 kjem vi til å forbruke som om vi har tre.
Det viser anslaga frå FN. Den sirkulære økonomien er ein strategi
for å sikre at vi lever innanfor bereevna til kloden, og oppfyller
klima- og miljømåla og FNs berekraftsmål. Sirkulær økonomi står i
kjernen av EUs omstilling mot eit klimanøytralt samfunn. Det er
lagt fram ein eigen handlingsplan for sirkulær økonomi med over
35 oppfølgingspunkt. Mange er på område som er omfatta av EØS-samarbeidet.
Denne vert sett i samanheng med ein ny industristrategi som skal
fremje eit konkurransedyktig, grønt og digitalt Europa. Regjeringa
jobbar no med ein nasjonal strategi for sirkulær økonomi som vil
omhandle medverking i EØS-samarbeidet, men særleg korleis Noreg
skal byggje konkurransekraft gjennom satsing på sirkulær økonomi.
Sirkulær økonomi
handlar om å bruke ressursane våre meir effektivt og lenger, slik
at uttaket av ressursar går ned. Det betyr produkt som varer lenger,
og som er enklare å oppgradere og reparere. Dei er sette saman på måtar
som tillèt ombruk og resirkulering. Det handlar om innovasjon og
nye forretningsmodellar og om å gje forbrukarar betre og tryggare
varer og nye typar tenester.
Sirkulær økonomi
dreier seg om heile verdikjeda, og det startar med produktdesign,
som avgjer opp til 80 pst. av miljøbelastinga for eit produkt. Det
skal leggjast fram eit rammeverk for berekraftig produktpolitikk
til neste år. Noreg har gode føresetnader for å bidra til det arbeidet.
Dette gjeld bl.a. handtering av batteri i den sirkulære økonomien.
Emballasje er eit anna viktig innsatsområde, med koplingar til plastagendaen
som vi også fremjar globalt frå norsk side, og har betydeleg gjennomslag
for.
EU vil fortsetje
arbeidet med tiltak som kan stimulere fram marknader og leggje til
rette for auka bruk av sekundære råvarer. Dette er også ei viktig
sak for oss. Materiala som ikkje vert gjenbrukte, kan vere med og
spreie helse- og miljøskadelege stoff som burde vore tekne ut av
krinsløpet. Her kan sorterings- og materialgjenvinningsteknologi
spele ei veldig viktig rolle. Noreg har verksemder og kompetansemiljø
som ligg heilt i front når det gjeld utvikling av den typen teknologi.
Når EU med den
store heimemarknaden sin går inn for noko, påverkar det standardar
og verdikjeder over heile verda. Kommisjonen er oppteken av å fremje
berekraftige verdikjeder som også skal ta vare på skog, areal og
biologisk mangfald. Det vert jobba med å utvikle eit nytt regelverk
for å hindre at import til EU skal bidra til avskoging i utviklingsland.
Strengare krav til selskap om aktsemd er blant tiltaka som vert
føreslåtte. Europaparlamentet har også sett risikoen for importert
avskoging høgt på dagsordenen. Nye EU-reglar om dette kan verte aktuelle
for oss som følgje av EØS-avtalen. Vi har kontakt med EU i arbeidet
med nye reglar. Noregs klima- og skoginitiativ gjer oss til ein
interessant samarbeidspartnar for EU på dette området. Her har Noreg
betydeleg kompetanse, betydeleg erfaring og betydeleg omdøme.
I oktober la Kommisjonen
fram ein ny kjemikaliestrategi. Målet med han er eit giftfritt miljø
i Europa. Strategien skal bidra til EUs grøne og digitale omstilling og
til utviklinga av ein konkurransedyktig og berekraftig europeisk
industri. Kommisjonen viser her at ein har svært ambisiøse mål også
for helse og miljø. Noreg har åleine og saman med likesinna land
med høge ambisjonar arbeidd aktivt for å sikre nettopp eit slikt
nivå på kjemikaliestrategien.
Gjennom EØS-avtalen
har vi det fremste kjemikalieregelverket i verda, men utviklinga
skjer raskt og krev kontinuerleg oppdatering av dette regelverket.
Noreg ser positivt på at det no vert varsla eit breitt europeisk forbod
mot perfluorerte stoff, PFAS, med unntak for heilt essensielle føremål.
Denne stoffgruppa vert brukt i veldig mange ulike produkt, som klede
og – som Stortinget har vore oppteken av – skismurning, og har potensielt
svært skadeleg verknad på helse og miljø.
Kjemikaliestrategien
er også tydeleg på behovet for å verne forbrukarar, sårbare grupper
og arbeidstakarar frå dei mest farlege kjemikalia. Her vert det
bl.a. varsla eit krafttak for å sikre at leiketøy skal vere utan
helse- og miljøfarlege kjemikalium. Noreg har lenge vore oppteken
av vern mot hormonforstyrrande stoff, noko som også har kome godt
fram i den nye strategien.
Prosedyrane for
vurdering og regulering av stoff skal effektiviserast. Strategien
varslar også styrkt lovgjeving for å regulere kombinasjonseffektar
der kjemikalium vert farlegare gjennom samvirke med andre stoff.
Kommisjonen vil også betre handhevinga av regelverket. Frå norsk
side har vi vore opptekne av betre kontroll med importerte produkt
inn til EØS-området, og norske myndigheiter har delteke i felleseuropeiske
tilsynsaksjonar i så måte.
Vi ser også positivt
på at Kommisjonen vil styrkje arbeidet på globalt nivå for betre
regulering av kjemikalium. Her er EU og Noreg viktige allierte.
Det internasjonale
naturpanelet har vist at vi alle har ein veg å gå for å verne naturen
betre og sikre jordas biologiske mangfald. EU har gjort sikring
av miljø- og naturressursgrunnlaget til ein sentral del av den grøne omstillinga.
Kommisjonen har lagt fram ein biodiversitetsstrategi mot 2030 og
ein jordbruksstrategi som heiter «Farm to Fork», som vert sette
i samanheng.
Biodiversitetsstrategien
handlar i stor grad om bevaring og gjenoppretting av natur. Målet
er at Europas natur i 2030 skal vere på veg mot betring på ein måte som
kjem menneska, klimaet og økonomien til gode, samtidig som EU skal
jobbe for ein ambisjon i FN-forhandlingane om ein ny global naturavtale.
«Farm to Fork»-strategien skal sikre overgangen til eit berekraftig matsystem
i EU. Dette handlar om å ta betre vare på matsikkerheit og betre
tilgangen til eit sunt kosthald frå ein sunnare planet på ein måte
som involverer både bønder, næringsliv og forbrukarar.
Desse strategiane
er breitt lagde opp. Det vil vere område som vert omfatta av EØS-samarbeidet,
sjølv om naturvern er halde utanfor EØS-avtalen og Noreg står utanfor
EUs felles landbrukspolitikk. Eit eksempel på dette er arbeid som
er varsla for å sikre meir berekraftig bruk av plantevernmiddel.
Vi kan også forvente at Noreg vil verte omfatta av tiltak som omhandlar
EUs vassdirektiv, som er ramme for dei viktige vassforvaltingsplanane
våre. Noreg er også tett på EUs arbeid med fornybar energi, der
det vert varsla ein gjennomgang av biodrivstoff med høg risiko for
arealbruksendringar.
Europas grøne
giv kombinerer klima og miljø med vekst, velferd og verdiskaping.
Initiativet er forankra på høgaste hald i EU for å sikre ei heilskapleg,
strategisk og koordinert gjennomføring. I Noreg er oppfølginga av Europas
grøne giv eit felles prosjekt for heile regjeringa, godt koordinert
av utanriksministeren. Vi er på vanleg måte godt i gang med å kartleggje
og identifisere norske interesser i alle enkeltforslaga som vert
lagde fram. Vi registrerer at norsk næringsliv, ulike bransjeaktørar
og andre interessentar no også orienterer seg meir og meir mot Europas
grøne giv og dei mange initiativa som er under utvikling. Det gjer
dei klokt i. Det lovar godt for ambisjonen til regjeringa om at
Noreg skal vere ein aktiv partnar for EU i det grøne skiftet.