Utenriksminister Ine Eriksen Søreide [10:03:13]: Pandemien fortsetter å prege Europa. De helsemessige og økonomiske konsekvensene er enorme, og pandemien kommer til å få stor betydning for den internasjonale utviklingen og måten vi samarbeider på i årene framover.

I Europa har innsatsen for å håndtere smittespredningen og finne en vaksine ført til sterkere samarbeid på helseområdet. Pandemien viser tydelig at mer – og ikke mindre – samarbeid er det eneste realistiske alternativet for å bekjempe grenseoverskridende helsetrusler. EU har også styrket samarbeidet betydelig på det økonomiske området. I tillegg til svært omfattende og raske nasjonale tiltak har landene kommet til enighet om en gjenoppbyggingspakke basert på felles låneopptak. Dette er et utrykk for både solidaritet og gjensidig økonomisk interesse.

EU har økt bevissthet om sin egen rolle internasjonalt. Stadig oftere bruker mine europeiske kollegaer uttrykkene «europeisk suverenitet» og «strategisk autonomi» når de diskuterer EUs rolle i verden. Inntil nylig handlet denne diskusjonen først og fremst om EUs rolle på det sikkerhetspolitiske området. I dag dreier den seg vel så mye om økonomi og handel.

EU ønsker tiltak for å hindre at utenlandske selskaper får tilgang til det europeiske markedet uten å følge EUs konkurranseregler, og EU ønsker strengere regulering av teknologigigantene når de opererer i Europa. Jeg merker meg at land som Nederland og Frankrike, som ofte har ulike syn i den økonomiske politikken, nå har lagt fram et felles posisjonspapir om hvordan EU skal jobbe for å begrense disse selskapenes markedsmakt. Pandemien har også ført til at EU nå diskuterer tiltak for å gjøre seg mindre sårbar overfor omverdenen, bl.a. ved å gjøre seg mindre avhengig av produsenter i tredjeland, enten det gjelder tilgang til virkestoffer for legemiddelproduksjon eller råmateriale til batterier.

Geopolitiske, klimapolitiske og økonomiske utviklingstrekk er fra før blant katalysatorene for et dypere europeisk samarbeid. Pandemien har forsterket denne trenden ytterligere. Det er likevel fortsatt til dels sterke politiske motsetninger innad i EU og ulike preferanser når det gjelder hvilken retning samarbeidet bør gå i. Likevel ser vi nå et EU preget av større samhold enn på lenge, drevet av behovet for felles løsninger enten det gjelder pandemihåndtering, brexit eller forholdet til store globale aktører som USA og Kina.

«Avglobalisering» og «nasjonale løsninger» er kanskje fristende politiske slagord for mange, men realiteten er at verden trenger grensekryssende tilgang på vaksiner, grønn teknologi og investeringer og handel som skaper jobber.

Det er nå snart fire og et halvt år siden britene stemte for å forlate EU, og det er en og en halv måned til overgangsperioden utløper og vi for alvor vil merke konsekvensene av brexit. Fra 1. januar skal Storbritannia ikke lenger behandles som om landet fortsatt var med i EU og EØS. EU, Storbritannia og Norge har jobbet mye med forberedelsene til denne dagen. I forhandlingene mellom EU og Storbritannia er det fortsatt grunnleggende uenighet om viktige spørsmål som avtalestruktur, konkurransevilkår og fiskeriforvaltning. Tidspunktet for når man må være i mål, har flere ganger blitt forskjøvet. Nå er vi i midten av november, og det forhandles fortsatt for fullt mellom EU og Storbritannia.

Også for Norges del er vi nå i innspurten. Siden forrige redegjørelse har vi fått på plass en rammeavtale med Storbritannia om fiskeriforvaltning, som trer i kraft ved nyttår. Det innebærer at Norge og Storbritannia kan begynne forhandlinger om kvoter og soneadgang i månedsskiftet november/desember. Vi er også enige om en egen avtale om sivilrettslig samarbeid. Den kan tre i kraft ved årsskiftet, dersom Storbritannia ikke har tiltrådt Luganokonvensjonen som selvstendig part til da. Videre er vi nylig blitt enige om en bilateral luftfartsavtale, som vil sikre flytrafikken mellom våre to land. Og vi har nær dialog på andre området, bl.a. på trygde- og helseområdet.

Som næringsministeren og jeg tidligere har orientert Stortinget om, ble arbeidet for å sluttføre en frihandelsavtale tidligere i høst slik at den skulle forelegges for godkjenning i tide til ikrafttredelse 1. januar 2021, forsinket. Forhandlingene pågår for fullt, men, som vi forklarte, trenger vi noe mer tid til å ferdigstille disse forhandlingene. Vår nye avtale kan altså ikke tre i kraft allerede 1. januar. Vi trenger derfor en løsning fram til den nye avtalen er på plass. Vi er enige med Storbritannia om en slik midlertidig løsning, og at den vil være basert på den beredskapsavtalen om handel med varer som vi signerte med britene i april 2019. Den skulle jo tre i kraft i tilfelle Storbritannia ville forlate EU uten en utmeldingsavtale. Løsningen sikrer at varehandelen mellom Storbritannia og Norge kan fortsette så upåvirket som mulig fra overgangsperiodens slutt 1. januar.

Dette er ment som en midlertidig løsning, en bro, som gjør at varehandelen mellom Storbritannia og Norge kan fortsette så upåvirket som mulig etter nyttår og fram til frihandelsavtalen kan tre i kraft. Vi ønsker at en slik midlertidig løsning skal være så kortvarig som mulig, og jobber for fullt for å komme til enighet om vår nye frihandelsavtale.

La meg for øvrig igjen understreke det bl.a. næringsministeren, NHO og jeg selv har sagt mange ganger: En frihandelsavtale med Storbritannia vil aldri kunne bli en fullgod erstatning for det handelsforholdet vi har hatt med Storbritannia gjennom EØS. Det vil bli endringer – også for norsk næringsliv – selv om vi ønsker å ha et så tett forhold til Storbritannia som mulig. Ingen frihandelsavtale vil kunne kompensere for bortfallet av britisk deltakelse i det indre marked.

Fordi Storbritannia ikke lenger ønsker å være en del av regelverket for det indre marked slik vi er gjennom EØS, vil handelen med Storbritannia, ikke minst på tjenesteområdet samt den frie bevegelsen av personer, nødvendigvis møte flere hindringer enn i dag.

Som kjent undertegnet Norge, Island og Liechtenstein en separasjonsavtale med Storbritannia i januar i år. Helt sentralt er at avtalen sikrer rettigheter for norske borgere i Storbritannia og britiske borgere i Norge som har benyttet sin rett til fri bevegelse før overgangsperiodens utløp. Avtalen krever lovendringer og er også ansett som en sak av særlig stor viktighet.

Nordmenn som allerede er i Storbritannia før l. januar 2021, er omfattet av utmeldingsavtalen. Etter 1. januar blir nordmenn, som andre europeere, ansett som tredjelandsborgere hvis de ønsker å flytte til Storbritannia for å jobbe eller studere. Justis- og beredskapsministeren har derfor anmodet om Stortingets samtykke til å inngå avtalen i tråd med Grunnloven § 26. Samtidig foreslår justis- og beredskapsministeren en ny brexit-lov som inneholder enkelte bestemmelser til gjennomføring av avtalen. Lovforslaget inneholder også en forskriftshjemmel som vil gi regjeringa mulighet til å gjennomføre midlertidige avtaler mellom Norge og Storbritannia og beredskapstiltak fra EU som er, eller vil bli, bindende for Norge gjennom EØS- og Schengen-avtalen. Lovforslaget vil også gjøre det mulig å fastsette rene norske overgangsregler om forhold som har oppstått før utløpet av overgangsperioden, og som har virkning etter dette tidspunktet, eller som har oppstått etter utløpet av overgangsperioden som en direkte følge av Storbritannias uttreden av EU.

Justiskomiteen innstiller enstemmig på at Stortinget samtykker til ratifikasjon av separasjonsavtalen og til lovvedtak i samsvar med forslaget i proposisjonen. Forslaget skal behandles første gang i dag. Dersom lovforslaget vedtas som foreslått, vil regjeringa vedta forskrifter for å lette overgangen når Storbritannia ikke lenger omfattes av EØS-regelverket.

Etter en relativt positiv økonomisk utvikling de senere årene har pandemien nå rammet europeisk økonomi veldig hardt, og prognosene er bekymringsfulle. Det var som forventet betydelig vekst i Europa fra andre til tredje kvartal, men det fanger ikke opp den andre smittebølgen som nå har rammet de fleste europeiske land med full styrke. Flere EU-land hadde fra før pandemien svake statsfinanser. Det er samtidig positivt at EU-landene har reagert raskt med tiltak for å motarbeide de negative økonomiske konsekvensene av pandemien, både nasjonalt og på EU-nivå.

Covid-l9 har kastet om på mange prioriteringer, men synes likevel ikke å ha ført EUs to store flaggskip ut av kurs. Det er European Green Deal – eller på norsk: Europas grønne giv – og satsingen på digitalisering. På disse områdene har Europakommisjonen opprettholdt framdriften under pandemien, og det preger også innretningen på den økonomiske gjenoppbyggingspakka.

Etter at pandemien traff i vår, tok Tysklands forbundskansler Angela Merkel og Frankrikes president Emmanuel Macron sammen et initiativ for gjenreising av økonomien i Europa. Det fransk-tyske initiativet la grunnlaget for enigheten i Det europeiske råd i juli om gjenoppbyggingspakka, med en totalramme på 750 mrd. euro. Gjenoppbyggingspakka er historisk i både innretning og omfang. Målet er å få fart på gjenoppbyggingen av europeisk økonomi i kjølvannet av pandemien, sikre økonomisk utjevning og like konkurransevilkår i det indre marked og underbygge grønne og digitale ambisjoner. Pakka skal hjelpe EU-landene til å gjennomføre strukturelle reformer nasjonalt, for å komme styrket ut av pandemien på sikt.

La meg gi noen overordnede betraktninger om den grønne given. Klima- og miljøministeren vil gå grundig inn i de klima- og miljøpolitiske aspektene i sin redegjørelse etterpå.

Europas grønne giv er på en og samme tid EUs nye vekststrategi, EUs oppfølging av FNs bærekraftsmål og gjennomføringen av klimaforpliktelsen i Parisavtalen. Det vil også klima- og miljøministeren komme nærmere inn på. Men den er også et bidrag til å posisjonere Europa i den økonomiske og strategiske konkurransen om internasjonalt lederskap og som forsvarer av multilateralt samarbeid. I dette ligger det helt klart en ambisjon om å få kontroll over råvarer og verdikjeder som kan styrke Europas strategiske autonomi, i en situasjon som er preget av økende stormaktsrivalisering. Europas grønne giv vil ha stor betydning for Norge, både direkte gjennom det formaliserte og omfattende samarbeidet Norge har med EU, og mer indirekte gjennom de standarder og modeller som EU definerer i den grønne omstillingen i bred forstand. Mange av ambisjonene skal omsettes i regelverk som vil bli bindende for Norge gjennom EØS-avtalen. Initiativet vil samtidig åpne nye muligheter og sette rammer for handel i vårt viktigste marked.

Gjenoppbyggingen av europeisk økonomi vil gi nye muligheter for europeisk næringsliv, inkludert for norske bedrifter. For å bistå norsk næringsliv har alle våre utenriksstasjoner i Europa fått instruks om å kartlegge muligheter for norske bedrifter i EUs gjenoppbyggingspakke Next Generation EU. Kartleggingen viser at mange land har betydelige ambisjoner når det gjelder grønn omstilling og digitalisering, og i den sammenheng har norske selskaper i en lang rekke sektorer veldig interessante løsninger å tilby.

Norsk næringsliv må selv definere hva de skal satse på. Men vi kan hjelpe til med å identifisere muligheter, og den åpenbart viktigste muligheten for Norge nå heter Europas grønne giv. Regjeringa har da også uttrykt sin fulle støtte til den grønne given og gitt klar beskjed til Kommisjonen om at Norge ønsker å være en aktiv og relevant partner for EU i dette arbeidet. Det har vi også gode forutsetninger for å være. Senest mandag i forrige uke ble dette formidlet fra statsministeren til kommisjonspresident Ursula von der Leyen i et digitalt møte.

Europas grønne giv er et viktig felles prosjekt for hele regjeringa. Det berører nær sagt alle samfunnsområder – og dermed alle statsråder. Innad i regjeringa er det jeg som koordinerer arbeidet med å utvikle tidlige og tydelige norske posisjoner, ikke bare til regelverk, men også ved å framheve Norges bidrag til gjennomføringen. Vi skal bidra til å gjennomføre målene vi deler i klimapolitikken, og vi skal være en solid energipartner som løfter ny teknologi og digitalisering ut i markedet. Vi skal være en pådriver for den videre elektrifiseringen innen transport, både på vei- og i sjøtransporten. Norge er godt plassert til å være en integrert partner gjennom EØS-avtalen og gjennom programmene vi er med i – våre forsknings- og innovasjonsmiljøer gjør det allerede godt i Horisont Europa, og det har jeg stor tro på at vi skal fortsette med.

Vi møter EU-kommissærene jevnlig og vil i tida framover søke enda tettere kontakt med Kommisjonen om den grønne vekststrategien. Det vil også være naturlig å ha dette med som en av satsingene i en eventuell ny runde med EØS-midler.

Det er i norsk interesse at EU lykkes, både økonomisk og politisk. Norsk vekst og velferd påvirkes av utviklingen i vårt viktigste eksportmarked. Vi har en felles interesse med EU i et velfungerende indre marked og et økonomisk sterkt, grønt og konkurransedyktig Europa.

Covid-l9 har for alvor tydeliggjort hvor viktig samarbeidet med EU er for Norge. Jeg vil særlig trekke fram samarbeidet vårt på vaksineområdet, hvor Norge har kunnet slutte seg til de avtalene og ordningene EU framforhandler for innkjøp av covid-19-vaksiner. Dette gir oss tilgang til de vaksinedosene vi trenger for å kunne vaksinere i nødvendig omfang. Dette hadde det ikke vært mulig for Norge å oppnå på egen hånd. Vi deltar også for fullt i flere EU-organer som er sentrale for informasjonsutvikling og -samarbeid, som f.eks. Helsesikkerhetskomiteen og EUs krisehåndteringsorgan. Vi deltar også i det faglige arbeidet i EUs smittevernbyrå og EUs legemiddelbyrå. Denne deltakelsen gir oss mulighet til å høste av andre lands erfaringer og bidrar til gode felles løsninger for Europa.

Vi har også et aktivt samarbeid gjennom EUs ordning for sivil beredskap. Her har vi inngått en avtale om å etablere og drifte et ambulansefly for høyrisikopasienter, og vi har bidratt med NOR EMT, altså det norske Emergency Medical Team.

Samarbeidet med EU om helseberedskap vil fortsette å være viktig for Norge framover. Kommisjonen har nylig lagt fram flere tiltak for å øke evnen til å håndtere framtidige grensekryssende helsetrusler, både på kort sikt for å håndtere pandemien og på lang sikt for å bøte på de underliggende svakhetene. Norge vil delta aktivt i disse prosessene.

Europeisk solidaritet er en verdi som redder liv. Erkjennelsen fra pandemien så langt er at det nettopp er behov for tettere samordning mellom land i Europa for best mulig å kunne håndtere krisa. Pandemien har også utfordret kjernen i de fire frihetene i det indre marked: muligheten for oss alle til å bevege oss uhindret over landegrenser. EU vedtok den 13. oktober en rådsanbefaling om koordinert tilnærming til restriksjoner på fri bevegelighet. Norge har bidratt aktivt i utformingen, og anbefalingen ivaretar i stor grad norske posisjoner.

EUs rådsanbefaling slår fast at statene selv skal beslutte om tiltak anses nødvendige for å begrense smittespredningen, med hensyn til smittesituasjonen i hvert enkelt land. Den setter noen rammer og forutsetninger for tiltakene statene kan beslutte, bl.a. når det gjelder krav til såkalt insidensrate og testpositivitet.

Kommisjonen har i høst for første gang lagt fram en rapport om tilstanden for rettsstaten i alle EU-landene. Rapporten peker på større eller mindre forbedringspunkter i alle landene, men de største avvikene fra rettsstatsprinsipper ble funnet hos Polen og Ungarn. Det er bra at denne rapporten kommer, og vi følger nøye med på EUs videre oppfølging av disse viktige spørsmålene.

I forhandlingene om EUs langtidsbudsjett har rettsstaten og grunnleggende verdier vært helt sentralt. For Europaparlamentet har en klar kobling mellom budsjettmidler og respekt for rettsstatsprinsipper vært en forutsetning for å godkjenne budsjettet. Dette møter sterk motstand fra medlemsland som Polen og Ungarn.

Vi forhandler fortsatt med Ungarn om EØS-midler. For regjeringa er det å sikre midlene til sivilt samfunn i Ungarn noe av det viktigste med EØS-midlene nettopp til Ungarn. Vår og de andre givernes røde linje er at disse sivilsamfunnsmidlene må forvaltes uavhengig av myndighetene for å gi sivilt samfunn rom. En løsning med Ungarn må ivareta dette hensynet, og vi forhandler ut fra dette absolutte kravet. EØS-midlene bygger på felles verdier og respekt for menneskerettigheter. Det er derfor uaktuelt for oss å gi støtte til kommuner og fylker i Polen som har erklært at de ønsker å være såkalt LHBTI-ideologifrie soner. Dette er et sterkt signal, og det blir lagt merke til.

Jeg vil også bruke denne anledningen til å gjenta min bekymring over at Polen den 22. oktober tok et langt skritt i retning av et forbud mot abort – i et land som allerede fra før har en av de mest restriktive abortlovene i Europa. Mens tidligere forsøk på innstramming av abortlovgivningen har blitt stoppet i parlamentet, er det denne gangen konstitusjonsdomstolen som har uttalt seg. Dette har medført de største protestene siden kommunismens fall i 1989, og gjennomføringen av domstolens kjennelse er nå utsatt. Kvinners rett til å bestemme over eget liv og egen kropp er en grunnleggende menneskerettighet. Vi kommer til å fortsette med å gi polske myndigheter en tydelig beskjed om viktigheten av å sikre kvinners grunnleggende rettigheter og uttrykke forventninger om at Polen etterlever sine menneskerettslige forpliktelser.

Situasjonen i Hviterussland er svært bekymringsfull. Sikkerhetsstyrkene har trappet opp voldsbruken mot fredelige demonstranter som hver helg demonstrerer mot et regime som mangler demokratisk legitimitet. Lukasjenko og hans nærmeste krets synes innstilt på å slå ned på alle former for opposisjon i et forsøk på å klamre seg til makta. Vi vil fortsette å ha en tydelig holdning til det som utspiller seg i Hviterussland. Myndighetenes manglende vilje til dialog gjør det også nødvendig med konkrete tiltak. Norge er nå i ferd med å slutte opp om EUs straffetiltak mot 55 hviterussiske tjenestemenn, inkludert mot Lukasjenko, og er i ferd med å gjennomføre dette i norsk rett.

Sammen med en rekke andre land tok Norge initiativ til å iverksette OSSEs Moskva-mekanisme. Rapporten fra den uavhengige eksperten som ble gitt oppdraget med å undersøke menneskerettighetssituasjonen, dokumenterer alvorlige brudd på menneskerettighetene og grunnleggende friheter både før og etter presidentvalget. Rapporten gir også en klar anbefaling til hviterussiske myndigheter om å avholde nytt presidentvalg, i tråd med internasjonale standarder. Vi stiller oss fullt og helt bak rapporten og dens anbefalinger.

Jeg hadde nylig også et møte med norske menneskerettighetsorganisasjoner for å diskutere hvordan vi ytterligere kan styrke vår innsats for menneskerettigheter i Hviterussland. Budskapet fra organisasjonene og deres hviterussiske partnere er tydelig – og i tråd med våre krav til myndighetene: Stans volden, løslat alle pågrepne og innled en politisk dialog med opposisjonen. Dette var også oppfordringen fra opposisjonsleder og presidentkandidat Svetlana Tikhanovskaja, som jeg diskuterte situasjonen med nylig. Hun la vekt på hvor viktig det er å opprettholde verdenssamfunnets oppmerksomhet om det som foregår i Hviterussland. Sammen med andre land vil vi fortsette å arbeide for en løsning på den politiske krisen i Hviterussland.

Kommisjonen la den 23. september fram forslag til en ny pakt for migrasjon og asyl. Målet er en mer helhetlig tilnærming, samtidig som medlemslandenes ulike interesser ivaretas på en rimelig måte. Forslaget baserer seg dels på eksisterende regelverk og tidligere forslag, men det legges også opp til nye løsninger. Det foreslås tiltak på tre områder:

• 1. Screening og hurtigprosedyrer på yttergrensene.

• 2. Fordeling av ansvaret for asylsøkere i form av en obligatorisk solidaritetsmekanisme, som Norge ikke er bundet av. Mekanismen vil kunne aktiveres i krisesituasjoner, ved søk- og redningsoperasjoner eller dersom et medlemsland opplever migrasjonspress. I en krisesituasjon kan bidraget være enten relokalisering eller bistand til retur, mens bidraget i de to øvrige situasjonene også kan være kapasitetsbygging.

• 3. Styrke samarbeidet med transitt- og opprinnelseslandene for å begrense migrasjonspresset mot EUs yttergrenser og for å legge til rette for retur av personer som ikke har lovlig opphold.

Regjeringa stiller seg i utgangspunktet positiv til forslaget. Vi har lenge uttalt støtte til en felleseuropeisk løsning på de felles migrasjonsutfordringene vi står overfor.

Forslagene synes i liten grad å endre Norges tilknytningsavtaler med EU, men vi går nå nøye gjennom dem for å få oversikt over både de rettslige og de faktiske konsekvensene for Norge. Vi tar også aktivt del i forhandlingene der det er åpnet opp for det. Det er kun forslaget om screening, altså kontroll på yttergrensa, som er Schengen-relevant.

Norge stiller seg positiv til etableringen av en solidaritetsmekanisme som aktiviseres ved et migrasjonspress, selv om Norge ikke vil bli bundet av denne. Vi er heller ikke utelukket fra å delta på frivillig basis. Vi har uttrykt ønske om fortsatt å være en partner for EU, f.eks. når det gjelder å koble oss opp til EUs returavtaler og samarbeid med transitt- og opprinnelsesland, slik vi har gjort gjennom vår deltakelse i EUs flergiverfond for Afrika.

De innledende diskusjonene om migrasjonspakten viser at det er uenighet om særlig grenseprosedyrene. Det er enighet om behovet for solidaritet, men det er stor avstand når det gjelder hvordan solidaritetsmekanismen konkret skal utformes. Det synes å være stor enighet om å styrke samarbeidet med tredjeland i form av å inngå partnerskap, hvor kampen mot menneskesmugling, vilkårene for retur og de bakenforliggende årsakene til migrasjon vil stå sentralt.

La meg også redegjøre for noen aktuelle EØS-saker. Differensiert arbeidsgiveravgift er et av de viktigste distriktspolitiske virkemidlene i Norge. Kommisjonen har forlenget gjeldende regelverk og regionalstøtte ut 2021, og ESA har godkjent forlengelse av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift ut 2021. Norge har i sitt høringsinnspill til utkast til nytt regelverk for perioden 2022–2027 pekt på at det bør åpnes opp for mulighet til å differensiere støtten innen samme kommune, og at det bør være færrest mulig sektorunntak.

I Granavolden-plattformen framgår det at regjeringa vil videreføre skattefordelene for elbil når det gjelder engangsavgift og merverdiavgift for elbiler ut 2021. Dette forutsetter at merverdiavgiftsfritakene notifiseres på nytt og godkjennes av ESA innen utløpet av 2020. Notifikasjon om forlengelse av fritaket ble sendt til ESA i november og ligger nå til behandling hos ESA.

ESA har sendt Norge et formelt åpningsbrev i en sak som gjelder begrensninger i antall ledd i leverandørkjeden i offentlige anskaffelser. Anskaffelsesforskriften inneholder et krav om at leverandører som skal utføre bygge- og anleggsarbeider eller renholdstjenester for det offentlige, maksimalt kan ha to ledd i leverandørkjeden under seg. Bestemmelsen inneholder bl.a. unntak for tilfeller hvor flere ledd er nødvendig for å sikre tilstrekkelig konkurranse. ESA mener bestemmelsen går lenger enn det som er nødvendig for å oppnå formålet med bestemmelsen, og at den derfor strider mot proporsjonalitetsprinsippet i EØS-retten. Vi har overfor ESA lagt til grunn at bestemmelsen er i overenstemmelse med EØS-retten. Vi har særlig lagt til grunn at den er nødvendig for å føre effektiv kontroll i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Vi mener også at bestemmelsen gir tilstrekkelige muligheter til å gjøre unntak. ESA har i tillegg sendt forespørsel om praksis fra enkelte norske kommuner som har innført retningslinjer og kontraktskrav som går lenger enn det anskaffelsesregelverket krever. Dette gjelder særlig anskaffelsespraksis fra Oslo og Skien kommuner, henholdsvis Oslomodellen og Skiensmodellen. Henvendelsen fra ESA er besvart i samarbeid med de nevnte kommunene. Det er ikke åpnet formell sak mot Norge, og ESA har heller ikke konkludert i saken.

Den 21. september publiserte Kommisjonen nye retningslinjer for CO₂-kompensasjon for perioden 2021–2030. Denne ordningen er en prioritert sak for regjeringa. I dialogen med EU har vi understreket at det er viktig for Norge at CO₂-innslaget i norsk kraftpris må bli fastsatt korrekt, og at virksomheter med lik risiko for karbonlekkasje behandles likt. Vi jobber nå med å sette oss inn i EUs nye retningslinjer og vurderer hvordan en norsk ordning for 2021–2030 kan se ut.

EU vedtok i sommer den såkalte sosiale delen av mobilitetspakka på veitransportområdet. Dette medfører endringer i reglene om kjøre- og hviletid, kontroll, adgang til kabotasje i godstransport og regler for utsending av arbeidstakere. Dette er en sak som den norske veitransportnæringen er svært opptatt av, og som Norge har jobbet målrettet med, bl.a. gjennom samarbeidet i Road Alliance. Vi vurderer samlet sett reglene som et skritt i riktig retning av likere konkurransevilkår, bedre arbeidsforhold og bedre trafikksikkerhet. Veitransportnæringen har signalisert at den hovedsakelig er positiv til regelendringene. Samferdselsdepartementet har i samarbeid med de andre EFTA- og EØS-landene startet arbeidet med å innlemme de nye reglene i EØS-avtalen.

Den 28. oktober presenterte Kommisjonen et forslag til direktiv om tilstrekkelige minstelønninger i EU. Verken arbeidslivets parter i Norge eller regjeringa har ønsket EØS-regler som griper inn i lønnsdannelsen. Vi har jobbet tett sammen med våre nordiske naboer i EU for å fremme vårt syn i forbindelse med utarbeiding av forslaget. Det er derfor et viktig gjennomslag for Norge at Kommisjonens forslag presiserer at land hvor lønna i dag settes gjennom forhandlinger mellom arbeidslivets parter, ikke skal pålegges å innføre lovfestet minstelønn. Kommisjonen foreslår i stedet ulike regler for land med lovfestet minstelønn og land med lønnsfastsettelse gjennom kollektive avtaler. Kommisjonen understreker i forslaget at de beste lønnsvilkårene oppnås i land hvor kollektivavtaler står sterkt. Det foreslås derfor å styrke kollektive avtaler i alle land, og land med lavere organisasjonsgrad enn 70 pst. skal utarbeide handlingsplaner for hvordan dette kan gjennomføres.

I offentlige anbud pålegges tilbydere og hele leverandørkjeder å respektere de minstelønningene som eksisterer, enten gjennom lov eller gjennom avtale. Regjeringa arbeider nå i nær kontakt med arbeidslivets parter med å vurdere de enkelte bestemmelsene i forslaget nærmere.

EU vedtok en ny forordning om dyrehelse i mars 2016. Dyrehelseforordningen med underliggende regelverk trer i kraft i EU den 21. april 2021. Målsettingen har hele tida vært at regelverket skal tre i kraft samtidig i Norge, selv om det tidsmessig er svært krevende. Norge har bedt om noen tekniske tilpasninger til EØS-avtalen. Det forventes at dyrehelseforordningen blir behandlet i EØS-komiteen i løpet av høsten 2020. Det er behov for Stortingets samtykke før regelverket kan tre i kraft i Norge.

I statsbudsjettet for 2021 la regjeringa fram hvilke av EUs programmer regjeringa prioriterer deltakelse i for perioden 2021–2027. Gjennom programsamarbeidet med EU får Norge tilgang på viktig forskning, infrastruktur og teknologi som vi vanskelig kan utvikle alene. Endelig beslutning om norsk deltakelse i EUs programmer i perioden 2021–2027 kan først tas etter at EUs langtidsbudsjett er vedtatt. Det synes nå å være enighet om budsjettet mellom Rådet og Europaparlamentet, men det gjenstår altså formelt vedtak. For programmene innebærer det at deres budsjetter samlet sett kan komme til å øke med 15 mrd. euro utover det som lå til grunn for regjeringas vurderinger i statsbudsjettet, noe som selvfølgelig vil få betydning for Norge. Vi skal nå følge opp hva dette konkret innebærer for de programmene regjeringa har foreslått at Norge skal delta i.

EU åpner også for at Norge kan delta i det europeiske forsvarsfondet, EDF, gjennom EØS-avtalen. Dette er et positivt og viktig signal. Regjeringa støtter utviklingen av det europeiske forsvarssamarbeidet og vil eventuelt kunne vurdere deltakelse i EDF på et senere tidspunkt.

Pandemien har satt det europeiske samarbeidet på en hard prøve. De helsemessige og økonomiske konsekvensene er omfattende, og enkelte gikk i vår langt i å spå at EU-samarbeidet ville komme til å bryte sammen. I stedet ser vi at EU styrker samarbeidet, ikke minst på helseområdet, økonomisk og i forholdet til omverdenen.

For Norge er helsesamarbeidet med EU svært viktig for å kunne håndtere pandemien også her hjemme. Dette samarbeidet hadde vært langt mer krevende å få til uten EØS-avtalen. EU-kommisjonen har til nå inngått avtaler med fem produsenter av covid-19-vaksiner. Dette er avtaler Norge vil være en del av. Dette vil sikre Norge leveranser av vaksiner allerede i første halvdel av 2021, forutsatt at vaksinekandidatene blir godkjent for bruk.

Norge berøres ikke direkte av et tettere økonomisk samarbeid i EU, men vi er del av et felles indre marked i EØS-området. Dette markedet er også vårt største og viktigste marked. At EU lykkes med å komme seg ut av den økonomiske krisa, er derfor avgjørende for vår vekst og velferd også i Norge på sikt. For et lite land som vårt, med en åpen økonomi, er det avgjørende at de internasjonale spillereglene er basert på rettsstatens prinsipper og sterke multilaterale institusjoner som kan ivareta disse prinsippene. Når EU fremmer disse prinsippene på den globale arenaen, er det også bra for Norge.

Regjeringa vil fortsette å være en konstruktiv partner og bidragsyter i det europeiske samarbeidet. Vi samarbeider tett med EU, både fordi det er i vår interesse, og fordi det er i tråd med våre verdier.

Statsråd Sveinung Rotevatn [10:34:30]: European Green Deal eller på norsk Europas grøne giv – det er EUs grøne vekststrategi. Målet er klimanøytralitet i EU i 2050.

For å byggje bru til framtida vert det lagt opp til ei gjennomgripande omstilling av økonomien. Strategien femnar nær sagt alle sektorar og varslar tiltak på område som energiomstilling og elektrifisering, transport, industri, sirkulær økonomi, naturmangfald og matproduksjon.

Mykje av strategien byggjer på eksisterande politikk og regelverk samtidig som ambisjonane no vert stramma til for å auke takta i den grøne omstillinga i Europa.

Europas grøne giv vil omfatte Noreg og norske interesser, sjølv om vi ikkje er bundne av EUs 2050-mål på klima. Noreg og EU har i dag eit tett og forpliktande samarbeid basert på EØS-avtalen. Dette gjeld på klima- og miljøområdet og for fleire av dei andre sektorane som vert omfatta av Europas grøne giv. EU er vår næraste marknad og omfattar våre viktigaste handelspartnarar, naboar og allierte. EUs grøne giv vil gje viktige impulsar til Noreg og vår omstilling og gje moglegheiter for å styrkje vår eiga grøne konkurransekraft.

Og vi har mykje å bidra med. EU ser til Noreg på karbonfangst og -lagring, der Langskip skal få på plass ein infrastruktur som også Europa kan dra nytte av. Elbilsatsinga vår er eineståande i verdssamanheng. Ho driv den internasjonale teknologiutviklinga vidare.

Kjernen i Europas grøne giv er å byggje eiga konkurransekraft gjennom omstilling. Regjeringas systematiske satsing på grøn skipsfart er eitt eksempel på det. Gjennom kravstilling og satsing på null- og lågutsleppsteknologi oppnår vi utsleppsreduksjonar her heime. Samtidig skapar vi arbeidsplassar og gjev norske bedrifter konkurransefortrinn internasjonalt.

Noreg har kompetanse på fleire område – som på havvind og hydrogen. Der opnar Europas grøne giv for moglegheiter i heile landet vårt. Noregs landbaserte industri bidrar òg med produkt som er viktige for grøn omstilling, som silisium og aluminium. Vi bidrar med kjemikalium og produkt baserte på skog og biologiske avfallsprodukt. Norske aktørar gjer seg gjeldande i forskings- og innovasjonsprogrammet Horisont 2020. Der er vi med og fremjar kunnskapsbasert grøn omstilling i ein europeisk samanheng.

Noreg er – og skal fortsetje å vere – ein aktiv partnar i det grøne skiftet i Europa. Ambisjonane til Kommisjonen ligg nær målsetjingane i regjeringsplattforma og den nye nordiske visjonen om eit grønt, konkurransedyktig og sosialt berekraftig Norden. Europas grøne giv er EUs oppfølging av FNs berekraftsmål og Parisavtalen, som også er retningsgjevande for norsk politikk.

Kommisjonspresident von der Leyen har Europas grøne giv som eitt av dei viktigaste flaggskipa sine. Satsinga er ikkje svekt av pandemien og skal tilførast ekstra ressursar frå EUs gjenopphentingsfond. Kommisjonen står langt frå åleine om dette politiske prosjektet, som også vektlegg jobbskaping og ei sosialt rettferdig omstilling. Europaparlamentet har vore pådrivar for berekraft og auka ambisjon. EUs regjeringssjefar var einige om eit mål om klimanøytralitet i 2050 allereie i desember i fjor. EU vedtek venteleg snart ei ny klimalov som vil lovfeste det målet i EU.

Denne hausten står spørsmålet om eit forsterka utsleppsmål for 2030 høgt på dagsordenen i EU. Det handlar om å sikre stø kurs fram mot 2050. Det handlar også om å følgje opp krava i Parisavtalen om å forsterke klimamål for 2030 i år, som bidrag til å nå det langsiktige globale temperaturmålet.

Noreg har for sin del allereie forsterka klimamålet for 2030 frå dågjeldande 40 pst. til minst 50 pst. og opp mot 55 pst. reduksjon samanlikna med 1990. Det gjorde vi som det tredje landet i verda og det første vestlege landet. Noreg har ein forpliktande klimaavtale med EU, der vi skal samarbeide om å nå klimamåla våre med enno gjeldande 40 pst. reduksjon innan 2030. Vi ønskjer å samarbeide med EU om å nå det forsterka klimamålet vårt for 2030, og då fortrinnsvis med 55 pst. som måltal, slik det også går fram av Granavolden-plattforma, som regjeringa har teke til orde for i møte med EU fleire gonger.

Noreg har over tid jobba for auka ambisjonar, både her heime og i Europa. Tidlegare i haust føreslo Kommisjonen at EU skal heve målet sitt til 55 pst. EU-parlamentet har gått inn for 60 pst. Vi har god tru på at EU vil kome til ei politisk avgjersle om eit forsterka klimamål for 2030 innan året er omme, i tråd med Parisavtalen.

Med auka utsleppsmål følgjer det også endringar i EUs verktøykasse. Kommisjonen har lagt fram ein konsekvensanalyse som peikar på korleis EU kan nå sine klima- og miljømål, og ikkje minst korleis energiregelverket kan brukast og endrast for å oppnå eit klimamål på 55 pst., som Kommisjonen altså meiner er gjennomførbart. Konkrete tiltak og verkemiddel vil verte utarbeidde og lagde fram av Kommisjonen innan neste sommar.

Noreg følgjer nøye med på dette arbeidet, og vi vil fortsetje å jobbe aktivt for å sikre Noregs interesser i desse prosessane. Kommisjonen kan f.eks. kome til å føreslå ei utviding av EUs kvotesystem til å inkludere utslepp frå transport og frå bygningar. Ei slik utviding vil bety store endringar for både kvotesystemet og regelverket for ikkje-kvotepliktige utslepp. Det vil påverke rammevilkåra for norske aktørar. Kommisjonen vurderer òg visse regelverksendringar for å gje auka insentiv til karbonopptak i skog og annan arealbruk.

Det vil ta fleire år før endringar i EUs klimaregelverk er på plass og før vi veit kva konsekvensar det vil ha for Noreg. Fram til då må vi halde oss til det regelverket vi er bundne av, og som gjeld gjennom klimaavtalen vår med EU, og vi må planleggje klimapolitikken vår deretter. Det gjeld både for kvotesystemet og det gjeld for dei ikkje-kvotepliktige utsleppa som inngår i den såkalla innsatsfordelinga, og dessutan regelverket om skog og arealbruk. I alle tilfelle skal norske utslepp ned, og vi vil om kort tid leggje fram ein klimaplan for Stortinget som viser korleis regjeringa planlegg å gjere nettopp det fram mot 2030. Vi er òg i prosess når det gjeld CO₂-kompensasjon for industrien.

La meg også trekkje fram to initiativ som på kvar sin måte illustrerer korleis EU no også tek fleire og nye verkemiddel i bruk for å fremje grøn omstilling. Det eine gjeld berekraftig finansiering, som Noreg vil verte omfatta av gjennom EØS. Eit klassifiseringssystem for berekraftig økonomisk aktivitet, ein såkalla taksonomi, står her heilt sentralt. Forordninga som etablerer rammeverket, er allereie vedteke i EU. Føremålet er å gjere det lettare for investorar å finne fram til grøne og berekraftige prosjekt. Dette arbeidet er under stadig vidareutvikling. For at ein aktivitet skal kunne kallast berekraftig på lang sikt, må han i framtida møte spesifikke krav på fleire område. Det er ikkje berre knytt til klima. Det er også krav til sirkularitet, låg forureining og vern og berekraftig bruk av vassressursar og marine ressursar, biologisk mangfald og økosystem.

Det andre forslaget som representerer noko nytt, grensar opp mot handelspolitikken og gjeld ein mogleg CO₂-grensetilpassingsmekanisme. Arbeidet her er framleis i startgropa, og vi veit foreløpig lite om kva Kommisjonen kjem til å føreslå neste år. Det det handlar om, er å leggje ein CO₂-pris på varer som vert importerte til EU frå land der industrien – i motsetning til i EU – ikkje betaler for utsleppa sine. Alt tyder på at dette i så fall vil gjelde for nokre utvalde sektorar.

EU er oppteken av at dette må utformast på måtar som ikkje bryt med WTO-regelverket. Vi er sjølvsagt kjende med at norsk industri vil ha interesser i dette, og regjeringa følgjer saka nøye.

Vi har berre ein klode, men innan 2050 kjem vi til å forbruke som om vi har tre. Det viser anslaga frå FN. Den sirkulære økonomien er ein strategi for å sikre at vi lever innanfor bereevna til kloden, og oppfyller klima- og miljømåla og FNs berekraftsmål. Sirkulær økonomi står i kjernen av EUs omstilling mot eit klimanøytralt samfunn. Det er lagt fram ein eigen handlingsplan for sirkulær økonomi med over 35 oppfølgingspunkt. Mange er på område som er omfatta av EØS-samarbeidet. Denne vert sett i samanheng med ein ny industristrategi som skal fremje eit konkurransedyktig, grønt og digitalt Europa. Regjeringa jobbar no med ein nasjonal strategi for sirkulær økonomi som vil omhandle medverking i EØS-samarbeidet, men særleg korleis Noreg skal byggje konkurransekraft gjennom satsing på sirkulær økonomi.

Sirkulær økonomi handlar om å bruke ressursane våre meir effektivt og lenger, slik at uttaket av ressursar går ned. Det betyr produkt som varer lenger, og som er enklare å oppgradere og reparere. Dei er sette saman på måtar som tillèt ombruk og resirkulering. Det handlar om innovasjon og nye forretningsmodellar og om å gje forbrukarar betre og tryggare varer og nye typar tenester.

Sirkulær økonomi dreier seg om heile verdikjeda, og det startar med produktdesign, som avgjer opp til 80 pst. av miljøbelastinga for eit produkt. Det skal leggjast fram eit rammeverk for berekraftig produktpolitikk til neste år. Noreg har gode føresetnader for å bidra til det arbeidet. Dette gjeld bl.a. handtering av batteri i den sirkulære økonomien. Emballasje er eit anna viktig innsatsområde, med koplingar til plastagendaen som vi også fremjar globalt frå norsk side, og har betydeleg gjennomslag for.

EU vil fortsetje arbeidet med tiltak som kan stimulere fram marknader og leggje til rette for auka bruk av sekundære råvarer. Dette er også ei viktig sak for oss. Materiala som ikkje vert gjenbrukte, kan vere med og spreie helse- og miljøskadelege stoff som burde vore tekne ut av krinsløpet. Her kan sorterings- og materialgjenvinningsteknologi spele ei veldig viktig rolle. Noreg har verksemder og kompetansemiljø som ligg heilt i front når det gjeld utvikling av den typen teknologi.

Når EU med den store heimemarknaden sin går inn for noko, påverkar det standardar og verdikjeder over heile verda. Kommisjonen er oppteken av å fremje berekraftige verdikjeder som også skal ta vare på skog, areal og biologisk mangfald. Det vert jobba med å utvikle eit nytt regelverk for å hindre at import til EU skal bidra til avskoging i utviklingsland. Strengare krav til selskap om aktsemd er blant tiltaka som vert føreslåtte. Europaparlamentet har også sett risikoen for importert avskoging høgt på dagsordenen. Nye EU-reglar om dette kan verte aktuelle for oss som følgje av EØS-avtalen. Vi har kontakt med EU i arbeidet med nye reglar. Noregs klima- og skoginitiativ gjer oss til ein interessant samarbeidspartnar for EU på dette området. Her har Noreg betydeleg kompetanse, betydeleg erfaring og betydeleg omdøme.

I oktober la Kommisjonen fram ein ny kjemikaliestrategi. Målet med han er eit giftfritt miljø i Europa. Strategien skal bidra til EUs grøne og digitale omstilling og til utviklinga av ein konkurransedyktig og berekraftig europeisk industri. Kommisjonen viser her at ein har svært ambisiøse mål også for helse og miljø. Noreg har åleine og saman med likesinna land med høge ambisjonar arbeidd aktivt for å sikre nettopp eit slikt nivå på kjemikaliestrategien.

Gjennom EØS-avtalen har vi det fremste kjemikalieregelverket i verda, men utviklinga skjer raskt og krev kontinuerleg oppdatering av dette regelverket. Noreg ser positivt på at det no vert varsla eit breitt europeisk forbod mot perfluorerte stoff, PFAS, med unntak for heilt essensielle føremål. Denne stoffgruppa vert brukt i veldig mange ulike produkt, som klede og – som Stortinget har vore oppteken av – skismurning, og har potensielt svært skadeleg verknad på helse og miljø.

Kjemikaliestrategien er også tydeleg på behovet for å verne forbrukarar, sårbare grupper og arbeidstakarar frå dei mest farlege kjemikalia. Her vert det bl.a. varsla eit krafttak for å sikre at leiketøy skal vere utan helse- og miljøfarlege kjemikalium. Noreg har lenge vore oppteken av vern mot hormonforstyrrande stoff, noko som også har kome godt fram i den nye strategien.

Prosedyrane for vurdering og regulering av stoff skal effektiviserast. Strategien varslar også styrkt lovgjeving for å regulere kombinasjonseffektar der kjemikalium vert farlegare gjennom samvirke med andre stoff. Kommisjonen vil også betre handhevinga av regelverket. Frå norsk side har vi vore opptekne av betre kontroll med importerte produkt inn til EØS-området, og norske myndigheiter har delteke i felleseuropeiske tilsynsaksjonar i så måte.

Vi ser også positivt på at Kommisjonen vil styrkje arbeidet på globalt nivå for betre regulering av kjemikalium. Her er EU og Noreg viktige allierte.

Det internasjonale naturpanelet har vist at vi alle har ein veg å gå for å verne naturen betre og sikre jordas biologiske mangfald. EU har gjort sikring av miljø- og naturressursgrunnlaget til ein sentral del av den grøne omstillinga. Kommisjonen har lagt fram ein biodiversitetsstrategi mot 2030 og ein jordbruksstrategi som heiter «Farm to Fork», som vert sette i samanheng.

Biodiversitetsstrategien handlar i stor grad om bevaring og gjenoppretting av natur. Målet er at Europas natur i 2030 skal vere på veg mot betring på ein måte som kjem menneska, klimaet og økonomien til gode, samtidig som EU skal jobbe for ein ambisjon i FN-forhandlingane om ein ny global naturavtale. «Farm to Fork»-strategien skal sikre overgangen til eit berekraftig matsystem i EU. Dette handlar om å ta betre vare på matsikkerheit og betre tilgangen til eit sunt kosthald frå ein sunnare planet på ein måte som involverer både bønder, næringsliv og forbrukarar.

Desse strategiane er breitt lagde opp. Det vil vere område som vert omfatta av EØS-samarbeidet, sjølv om naturvern er halde utanfor EØS-avtalen og Noreg står utanfor EUs felles landbrukspolitikk. Eit eksempel på dette er arbeid som er varsla for å sikre meir berekraftig bruk av plantevernmiddel. Vi kan også forvente at Noreg vil verte omfatta av tiltak som omhandlar EUs vassdirektiv, som er ramme for dei viktige vassforvaltingsplanane våre. Noreg er også tett på EUs arbeid med fornybar energi, der det vert varsla ein gjennomgang av biodrivstoff med høg risiko for arealbruksendringar.

Europas grøne giv kombinerer klima og miljø med vekst, velferd og verdiskaping. Initiativet er forankra på høgaste hald i EU for å sikre ei heilskapleg, strategisk og koordinert gjennomføring. I Noreg er oppfølginga av Europas grøne giv eit felles prosjekt for heile regjeringa, godt koordinert av utanriksministeren. Vi er på vanleg måte godt i gang med å kartleggje og identifisere norske interesser i alle enkeltforslaga som vert lagde fram. Vi registrerer at norsk næringsliv, ulike bransjeaktørar og andre interessentar no også orienterer seg meir og meir mot Europas grøne giv og dei mange initiativa som er under utvikling. Det gjer dei klokt i. Det lovar godt for ambisjonen til regjeringa om at Noreg skal vere ein aktiv partnar for EU i det grøne skiftet.