Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [11:28:24] (ordfører for saken): Tillit er en valuta som en skal passe godt på – tillit til politikken, tillit til beslutninger som tas, og tillit til at makt ikke flyter uregulert mellom politiske posisjoner og sterke økonomiske interesser.

Representantforslaget om karantene mot svingdør mellom politikk og lobbyvirksomhet tar opp en reell utfordring. Jeg vil takke komiteen for et godt samarbeid i saken.

Vi vet at overganger fra politisk verv til påvirkningsarbeid skjer. Det er i seg selv ikke illegitimt. Det er i seg selv helt greit, men uten tydelige rammer kan det skape tvil om rolleforståelse, habilitet og hvem politikken faktisk er for. Alt dette er vi enige om i komiteen.

I det videre vil jeg argumentere for SVs syn i saken. Jeg vet at de andre partiene har forberedt sine gode og kloke innlegg.

SV er tydelig på at vi må være føre var. Det vet jeg at mange er enig med SV i, også i denne salen. Det må være klare og forutsigbare regler. Hvor grensen går, kan absolutt ikke være opp til den enkeltes skjønn, for regler om karantene og overgangsbegrensninger må være tydelige, transparente og like for alle. Vi må styrke tilliten til de politiske prosessene. Hvis det oppstår en oppfatning om at en faktisk kan gå rett fra politisk makt til å selge tilgang og innsikt, undergraves nettopp den valutaen, den tilliten demokratiet er avhengig av. Det handler ikke bare om hva som faktisk skjer, men også om hvordan det oppfattes.

I det er ikke åpenhet alene nok. Register og rapportering er viktige virkemidler, og vi er enig i at det skal vurderes hvordan det kan utformes, særlig for oss på Stortinget, men det er også en utfordring hvis overgangen i seg selv er for tett. Derfor er karanteneregler et nødvendig supplement.

Samtidig er det viktig at vi klarer å finne en balanse, for politikere skal jo kunne gå tilbake til arbeidslivet. Vi trenger ikke regler som er så rigide at de gjør det urimelig vanskelig å bruke den kompetansen politikerne har opparbeidet seg, også etter endt verv. Akkurat derfor trenger vi å være tydelige og gjennomtenkte og ha rettferdige ordninger, ikke mer fragmentert praksis.

SV mener at dette forslaget peker på områder hvor vi har behov for å stramme opp regelverket. Vi trenger helhetlige regler for overganger mellom politikk og lobbyvirksomhet, og vi trenger en gjennomgang av hvordan karanteneregelverket fungerer i dag. Hvis svaret er uklart, må vi rydde opp i.

Jeg tar opp de forslagene SV er med på.

Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) [11:31:42]: Jeg vil først takke representanten Fredlund for å ha sagt at jeg skal holde et klokt innlegg. Det er kanskje ikke så halvgærent, så jeg skal prøve.

Arbeiderpartiet mener at det er avgjørende at tilliten til forvaltningen og det politiske systemet er høy. At innbyggerne har tillit til politikerne og embetsverket, er en grunnleggende forutsetning for et velfungerende demokrati.

Mobilitet mellom politikk, offentlig forvaltning og næringsliv kan være verdifull for samfunnet og for kunnskap og kompetanseutvikling mellom sektorer. Samtidig er det viktig at overganger mellom politikk, offentlig forvaltning og næringsliv ikke fører til misbruk av informasjon, at noen får særlige konkurransefordeler, eller at det oppstår mistanke om det. Det er viktig for tilliten til forvaltningen og det politiske systemet. Reglene i karanteneloven søker å finne balansen mellom disse hensynene.

Det er bred enighet om at det skal eksistere karanteneordninger som bidrar til å sikre denne tilliten. Et enstemmig storting sluttet seg til innstillingen ved behandling av karanteneloven, jf. Innst. 220 L for 2014–2015. Det er også, med virkning fra 1. juli 2025, gjort flere endringer i karanteneloven som innebærer utvidede forpliktelser for politikere og ansatte i staten som omfattes av loven.

Blant endringene som gjelder fra 1. juli 2025, er utvidelse av politikernes informasjonsplikt. I tillegg er det gjort endringer i reglene om reaksjoner ved brudd på regelverket, for at disse skal bli mer effektive, og det er innført en ny reaksjon som innebærer at godtgjørelsen ved karantene kan stanses og kreves tilbake ved brudd på vedtak om karantene.

Arbeiderpartiet mener det er viktig at disse endringene får virke før man gjør ytterligere endringer, og vi støtter ikke representantforslaget.

Erlend Wiborg (FrP) [11:33:48]: Tillit til politikere og forvaltningen er avgjørende. Det er også grunnen til at vi har karanteneregler. Det er grunnen til at vi har saksforbud. Derfor har vi også regler som skal hindre at sensitiv informasjon eller personlige nettverk kan misbrukes etter at en går ut av et politisk verv. Det er det tverrpolitisk enighet om.

Samtidig må det være en balanse, og det er nettopp denne balansen dette representantforslaget utfordrer. Når man ønsker å ilegge tidligere politikere en karantene på opptil to år, er det i praksis et yrkesforbud. Samtidig foreslår de at godtgjørelsen bare skal gis i seks måneder. Det betyr at staten skal kunne nekte folk å ta en jobb i opptil to år, men bare kompensere dem for en fjerdedel av perioden. Det er verken rimelig eller rettferdig, og jeg tror de fleste ville reagert kraftig dersom staten fortalte dem at de ikke kunne begynne i ny jobb de neste to årene, og enda mer dersom staten samtidig sa at lønnen skulle stoppe etter seks måneder. Det ville de fleste oppfattet som urimelig, og det gjør Fremskrittspartiet også.

Vi mener at dagens regelverk ivaretar hensynet til tillit på en god måte. Dessuten gjorde Stortinget betydelige endringer i karanteneloven så sent som i fjor, da informasjonsplikten ble utvidet og regelverket strammet inn. Det er fornuftig å la disse endringene virke før man igjen foreslår nye innstramminger.

Vi må også, i likhet med foregående taler, slå fast at det er ikke et problem at mennesker beveger seg mellom politikk, næringsliv og offentlig sektor, tvert imot. Norge trenger folk med erfaring fra ulike deler av samfunnet. Kunnskap og erfaring skal ikke låses inne. Kunnskap og erfaring skal tas i bruk.

Vi skal beskytte tilliten til demokratiet, men vi skal også beskytte grunnleggende rettferdighet for enkeltmennesker. Derfor sier Fremskrittspartiet nei til et forslag som i praksis åpner for to års yrkesforbud uten tilsvarende økonomisk kompensasjon. Dagens regler gir langt bedre balanse mellom tillit, åpenhet og rett til å kunne gå videre i arbeidslivet.

Helt avslutningsvis vil jeg si at når MDG fremmer et slikt forslag, hadde jeg også forventet at MDG var i salen under hele sakens behandling, ikke komme sånn halvveis inn i debatten, holde et innlegg og så forlate salen. Jeg synes det vitner om manglende respekt for debatten, som MDG selv har initiert. Da bør de også ta seg tid til å være her og lytte til de argumenter som fremføres. Det mener jeg vi bør kunne forvente.

Mudassar Kapur (H) [11:37:01]: Karanteneloven har som formål å fremme og ta vare på tilliten til forvaltningen og det politiske systemet med overganger som omfattes av loven. Og det er, som flere har vært innom før meg i dag, nylig gjennomført en rekke endringer i regelverket.

Det at folk jobber og har erfaring fra henholdsvis både politikk og næringsliv, er en styrke. Og jeg tror det er en styrke for både samfunnsstyret, politikken og næringslivet, og jeg setter faktisk pris på at folk prøver seg i forskjellige bransjer opp gjennom livet. Vi pleier veldig ofte å kritisere folk for å ha bare ensidig erfaring. Slik erfaring er godt både for den enkelte og for stedet hvor de jobber. Jeg tror også det bidrar til nyttig utveksling av både kunnskap og kompetanse.

MDGs forslag, slik det kan leses, åpner for en karantene på opptil to år, og at utbetalingene skal stoppe etter seks måneder. Det vil, mener jeg, kunne oppleves som svært ytterliggående og inngripende for den enkelte arbeidstakeren/enkeltindividet og næringslivet/arbeidsgiver. Derfor er det helt tydelig for oss i Høyre at vi stemmer imot både de mindretallsforslagene som ligger i innstillingen, og MDGs opprinnelige forslag, som er fremmet i et løst forslag til denne saken.

Bengt Fasteraune (Sp) [11:39:09]: Innbyggerne har tillit til politikerne og embetsverket, og det er en grunnleggende forutsetning for et velfungerende demokrati. Derfor er det bred enighet mellom partiene om at vi trenger karanteneordninger som skal sikre at denne tilliten blir ivaretatt. Loven må balansere mellom hensynet til å beskytte sensitiv informasjon og offentlig tillit på den ene siden og den enkeltes mulighet til raskt å tre inn i relevant arbeid på den andre.

I behandlingen av karanteneloven, jf. Innst. 220 L for 2014–2015, sluttet hele Stortinget seg til dette. Det er gjort en rekke endringer i karanteneloven, senest med virkning fra 1. juli 2025, bl.a. en utvidelse for politikere når det gjelder informasjonsplikt. Vi mener det er viktig at man ser hvordan disse endringene slår ut, før man endrer noe mer.

Vi støtter ikke representantforslaget, for vi mener dagens lovgiving nettopp sørger for en balansert avveining mellom de ulike hensynene som man ønsker å ivareta, og vi støtter heller ikke de løse forslagene fra MDG.

Hanne Beate Stenvaag (R) [11:40:36] (komiteens leder): Jeg vil gi ros til MDG for å ta opp dette viktige temaet om svingdør mellom politikk og lobbyvirksomhet.

Forsker Marte Lund Saga kom i fjor med en artikkel hvor hun peker på en kraftig vekst i det hun kaller svingdørbånd mellom politikk og næringsliv. Tallene hun kommer med, sier sitt: I 2005 hadde rundt 3 pst. av de 500 største norske selskapene tidligere politikere i styret, og i 2020 var tallet 17 pst. – altså en voldsom økning i løpet av ikke så lang tid. Hun mener at dette ikke er uproblematisk, fordi ekspolitikerne tar med seg politisk og sosial kapital – både innsidekunnskap om hvordan systemet fungerer, og ikke minst et relevant politisk nettverk. Hun sier at makt i økende grad utøves utenfor det åpne, demokratiske rommet – noe hun kaller for «stille makt».

Det er bra at det tidligere i år ble flertall for å utrede et lobbyregister. Det er et demokratisk problem at noen har mye penger til å påvirke politiske beslutninger. Selv om vi ikke skal være naive og tro at det løser alt, er det klart at et lobbyregister vil føre til mer åpenhet.

Rødt er enig i at det økende omfanget av overganger mellom politikk og ulike former for lobbyvirksomhet er på vei til å bli et samfunnsproblem, og noe som på sikt kan svekke demokratiet. Vi er også enig i at seks måneders karantenetid ikke er mye. Samtidig er det ganske kort tid siden karanteneloven ble gjennomgått. Blant annet er informasjonsplikten utvidet fra 12 til 18 måneder, og statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere kan ilegges saksforbud i inntil 18 måneder. Derfor har vi sammen med SV et litt mildere forslag enn det som ligger i representantforslaget, fordi vi mener at lovendringer med så potensielt inngripende virkning for enkeltpersoner bør utredes tilstrekkelig før de eventuelt innføres. Vi støtter likevel MDGs løse forslag subsidiært. Det er bedre å innføre en slik endring enn å beholde status quo.

Hvis man blir ilagt karantene, får man i dag full lønn eller godtgjørelse som tilsvarer full lønn. Vi mener dette er en god anledning til å plukke opp et forslag fra et mindretall i karantenelovutvalget, som foreslo at godtgjørelsen skulle settes til 80 pst. istedenfor full lønn. Det er rimelig hvis man blir ilagt karantene, at man er sikret inntekt, men det er heller ikke urimelig å lage ordninger som gjør at det ikke er noe insentiv til å velge løsninger som gir karantene – men heller ordninger som oppfordrer til å søke seg til virksomheter som ikke innebærer karantene. Dessuten vil 80 pst. av de lønningene vi snakker om, uansett være nok til salt i grøten, for å si det sånn. Jeg vil derfor slå et slag for forslaget om å redusere godtgjørelsen.

Julie E. Stuestøl (MDG) [11:43:33]: Demokratiene forvitrer ikke over natten, de kjøpes bit for bit. Vi liker å se på Norge som et tillitssamfunn, og det er bra, men tillit er ikke bare noe vi har, det er noe vi må forvalte og styrke over tid. Derfor må vi tørre å snakke om hva som skjer når pengemakt konsentreres og politisk påvirkning skjules.

Medisinen mot maktkonsentrasjon, uheldig påvirkning og korrupsjon er mer åpenhet og mer gjennomsiktighet. Nå har Stortinget endelig vedtatt å utrede et nasjonalt lobbyregister. Det er en god start på noe som bør være en åpenhetsreform i norsk demokrati, for det er mange grep vi kan og bør ta for å bevare tilliten som demokratiet vårt er helt avhengig av. I dag kan politikere ilegges et tidsbegrenset forbud mot å tre inn i stillinger eller etablere næringsvirksomhet dersom dette har direkte berøringspunkter med det noen arbeidet med eller hadde ansvar for som politiker. Noen tilsvarende karanteneordning finnes ikke for oss som stortingsrepresentanter.

Karanteneloven skal bl.a. motvirke at noen får særlige konkurransefordeler, og medvirke til å opprettholde skillet mellom politisk ledelse og embetsverk. MDG mener at seks måneders karantene er for lite til å oppfylle formålet med dagens lovbestemmelse. Når statsråder, statssekretærer, politiske rådgivere og toppbyråkrater går over i stillinger der de skal påvirke myndigheter i saker de selv har jobbet med, mener vi det må åpnes for inntil to års karantene for å sikre nettopp mest mulig avstand mellom sak og person.

Det finnes mange eksempler på at toppolitikere går rett fra å regulere en bransje til å jobbe for å endre rammevilkårene for den samme bransjen, og når det skjer, taper tilliten, da taper demokratiet, og det er de største selskapene med mest ressurser som vinner. MDG vil derfor at regjeringen skal fremme forslag til to grep: en endring av karantenelovens § 6, som åpner for karantene inntil to år, og en endring av karantenelovens § 8, om godtgjørelse.

Jeg har vært til stede, jeg har lyttet til debatten, og jeg har ingen planer om å gå ut av salen. Jeg merker meg at flere av partiene omtaler dette forslaget som et yrkesforbud. Jeg kan da glede representantene med at det finnes veldig mange helt vanlige jobber utenfor denne sal og utenfor lobbybransjen. Det er stort behov for både hoder og hender i jobber som en trygt kan gå til, uten at det på noen måte svekker tilliten til forvaltningen generelt. Faktisk gjelder det de aller fleste jobber.

Jeg tar med det opp MDGs forslag og varsler at MDG subsidiært vil stemme for forslagene til SV og Rødt, som på en god måte imøtekommer de innvendingene jeg hører fra de andre partiene, som ønsker litt mer tid og erfaring.

Statsråd Karianne O. Tung [11:46:52]: Det er viktig å ivareta hensynet til tilliten til forvaltningen og det politiske systemet og at overganger mellom politikk, forvaltning og næringsliv ikke fører til misbruk av informasjon, at noen får særlige konkurransefordeler, eller mistanke om dette.

Reglene i karanteneloven søker å finne en balanse mellom tiltak som kan styrke tilliten, og hensynet til mobilitet mellom sektorer. Å åpne for karantene inntil to år vil likevel være svært inngripende, spesielt dersom det kun skal gis godtgjørelse, og dermed kompensasjon for inntektstapet av karantenen, i inntil seks måneder.

Etter hvert som tiden går, gjøres ofte intern informasjon og interne prosesser allment kjent, f.eks. ved framleggelse av statsbudsjettet eller lovforslag. Eventuell informasjon om sånne forhold er dermed mindre egnet til å gi noen aktører særlige fordeler.

Ved behov for å skjerme enkelte saksområder lengre kan det i tillegg ilegges saksforbud i inntil 12 måneder, eller 18 måneder dersom det foreligger særlig tungtveiende grunner. Det er mindre inngripende enn karantene, men er et egnet alternativ for å fremme karantenelovens formål.

Med virkning fra 1. juli 2025 er det gjort flere endringer i karanteneloven. Endringene fulgte opp forslag som kom fra karantenelovutvalget, som hadde et mandat om å foreta en helhetlig gjennomgang av reglene i karanteneloven som gjelder for politikere.

Endringene som kom for et år siden, innebærer utvidede forpliktelser, som utvidet informasjonsplikt og mulighet for saksforbud i inntil 18 måneder uten at det som tidligere samtidig må ilegges karantene for politikere. Det er også innført en ny reaksjon. Godtgjørelse kan nå stanses og kreves tilbakebetalt ved brudd på karantene. Det er også gitt en formålsbestemmelse i karanteneloven.

Endringene trådte i kraft for mindre enn ett år siden. Jeg mener endringene bør få virke en periode før det fremmes forslag til ytterligere nye restriksjoner. Mange og hyppige endringer gir lite forutsigbarhet for politikere og ansatte i staten som omfattes av karanteneloven, samtidig som vi må få tid til å se virkningene av endringene, og om de fungerer etter hensikten.