Voteringer

Votering i sak nr. 5, debattert 9. juni 2026

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Marius Langballe Dalin, Julie E. Stuestøl, Siren Julianne Jensen og Oda Indgaard om solkraft på tak og grå arealer (Innst. 396 S (2025–2026), jf. Dokument 8:260 S (2025 –2026))

Debatt i sak nr. 5, tirsdag 9. juni

Presidenten: Under debatten er et satt fram 17 forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Grunde Almeland på vegne av Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre
forslag nr. 2, fra Grunde Almeland på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre
forslag nr. 3, fra Grunde Almeland på vegne av Høyre, Senterpartiet og Venstre
forslagene nr. 4–11, fra Grunde Almeland på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre
forslagene nr. 12–14, fra Grunde Almeland på vegne av Høyre og Venstre
forslagene nr. 15–17, fra Frøya Skjold Sjursæther på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Representanten Mani Hussaini har bedt om ordet.

Mani Hussaini (A) [15:10:43]: Jeg vil meddele at Arbeiderpartiet skal gå inn i komiteens tilråding, og jeg har behov for å forklare hvorfor. Det er fordi vi mener at tilrådingen ligner veldig mye på den politikken som regjeringen praktiserer i dag. Vi har en forutsigbar ordning for salg av overskuddsstrøm fra husholdninger, og det er viktig også å minne om at det er Stortinget som gjennom den årlige budsjettbehandlingen bestemmer forutsigbarheten for denne ordningen. Derfor anbefaler jeg at vi går inn i forslaget til tilråding.

Presidenten [15:11:25]: Det er notert.

Det voteres over forslagene nr. 16 og 17, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om fritak for merverdiavgift på anskaffelse og installasjon av solcelleanlegg for husholdninger.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som påbyr strømselskaper å tilby såkalt «solkonto» – en ordning hvor husholdninger med solkraftverk kan lagre overskuddsstrømmen i et virtuelt batteri og ta ut tilsvarende mengde strøm når husholdningen ønsker det.»

Votering:

Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne ble med 96 mot 5 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.38)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 15, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede mulige innretninger for en kommunal solenergiskatt som kan gi flere kommuner insentiv til å si ja til utbygging av solkraft.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 92 mot 9 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.57)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 12–14, fra Høyre og Venstre.

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å øke Enova-tilskuddet til solcelleanlegg for husholdninger samt vurdere å øke den øvre grensen for produksjon, og sørge for at ordningen også omfatter anskaffelse og installasjon av batteri tilknyttet anlegget.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede krav til solkraft på nye større yrkesbygg, parkeringsplasser, offentlig eide bygg og annen infrastruktur, der det er hensiktsmessig.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge hvilke takarealer fra både private og offentlige bygg i Norge som er best for kraftproduksjon basert på solforhold og kapasitet på nettet, som til sammen skal kunne produsere opp til 10 TWh årlig, og gjøre oversikten offentlig tilgjengelig.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Høyre og Venstre ble med 75 mot 25 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.18)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4–7 og 9–11, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en økning i tilskuddet fra Enova til å dekke 50 prosent av fakturerte kostnader for anskaffelse og installasjon av solcelleanlegg for husholdninger, og sørge for at ordningen ikke har en øvre grense for produksjon.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om krav til solkraft på nye bygg og parkeringsplasser, og på offentlig eide bygg og infrastruktur der det er hensiktsmessig.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen kartlegge hvilke takarealer i Norge som er best for kraftproduksjon basert på solforhold og kapasitet på nettet. Oversikten skal inkludere potensielle prosjekter som ville gitt minst 10 TWh. Oversikten skal både inneholde private og offentlige bygg, og være offentlig tilgjengelig.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å inngå forpliktende avtale med de største matvare- og kjøpesenterkjedene i Norge om et utbyggingsmål for 2030 basert på solcelleproduksjon fra deres parkeringsarealer.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en nasjonal ordning for virtuell strømdeling for anlegg opp til 5 MW, inkludert rett til deling med nabo- og gjenboereiendommer.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som sikrer at avgiftsfritak for egenprodusert strøm utvides til å omfatte strøm som deles gjennom delingsordningen.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sende på høring forslag til en tilskuddsordning som gir støtte tilsvarende en garantipris på 100 øre/kWh for levering av strøm fra solcellepanel på bygg til strømnettet.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre ble med 84 mot 17 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.38)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at norske veimyndigheter kartlegger og anbefaler de mest effektive traseene for utbygging av solceller langs norske veier hvor dette ikke vil kreve inngripende naturinngrep, og på støyskjermere og annen infrastruktur langs veier som kan huse solkraft.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre ble med 80 mot 21 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.57)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Høyre, Senterpartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt det bør innføres en utvidet og potensielt nasjonal ordning for virtuell strømdeling for anlegg opp til 5 MW, inkludert rett til deling med nabo- og gjenboereiendommer, for eksempel etter modell fra Polen, samt vurdere å utvide avgiftsfritak for egenprodusert strøm til å omfatte strøm som deles gjennom en slik ordning.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Senterpartiet og Venstre ble med 71 mot 30 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.15)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for å utvide Enovas ordning for støtte til etablering av solcelleanlegg til å også gjelde anskaffelse og installasjon av batteri.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre ble med 75 mot 26 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.34)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede om det bør utvikles nye standarder og endringer i lovverk for å gjøre det trygt og enkelt for husholdninger å benytte seg av pluggbare solcelleanlegg, etter modell fra blant annet Storbritannia og Tyskland.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Venstre ble med 66 mot 34 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.53)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen sikre at salg av overskuddsstrøm fra husholdninger fortsatt er unntatt beskatning, og foreslå et varig og forutsigbart regelverk for dette.

Presidenten: Samtlige partier har nå varslet støtte til innstillingen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 6, debattert 9. juni 2026

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Ingrid Liland, Margit Bye, Siren Julianne Jensen og Oda Indgaard om en helhetlig plan for mer arealvennlig utbygging av landvind (Innst. 397 S (2025–2026), jf. Dokument 8:261 S (2025–2026))

Debatt i sak nr. 6, tirsdag 9. juni

Presidenten: Under debatten er det satt fram elleve forslag. Det er

forslag nr. 2, fra Aleksander Stokkebø på vegne av Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre
forslag nr. 1, fra Aleksander Stokkebø på vegne av Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre
forslag nr. 3, fra Aleksander Stokkebø på vegne av Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Venstre
forslagene nr. 4 og 5, fra Ole Herman Sveian på vegne av Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre
forslagene nr. 6–11, fra Frøya Skjold Sjursæther på vegne av Miljøpartiet De Grønne og Venstre

Det voteres over forslag nr. 11, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til endringer i konsesjonslovgivningen for vindkraft, slik at det stilles samme krav til offentlig eierskap for nye vindkraftverk som for vannkraftverk.»

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 96 mot 5 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.14)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 6–10, fra Miljøpartiet De Grønne og Venstre.

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en helhetlig nasjonal plan i samråd med fylkeskommunene for natur- og arealvennlig utbygging av fornybar energi. Planen skal kartlegge og identifisere hvilke områder i Norge som egner seg for nye utbygginger av fornybar energi, herunder vindkraft, solkraft i stor skala, energilagring og nødvendig nettinfrastruktur, fastsette hvilke områder som ikke skal åpnes for utbygging, herunder inngrepsfrie naturområder, viktige reindriftsområder, områder med betydelige natur- eller friluftsverdier og områder med særlige landskaps- eller kulturminneverdier, og sikre at nye energiutbygginger så langt som mulig lokaliseres i områder som allerede er bygget ut, industrialisert eller er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan naturregnskap for prosjekter kan danne grunnlag for framtidige krav om naturnøytralitet i konsesjoner og planreguleringer, og legge til rette for bruk av økologisk kompensasjon i konsesjoner til vindkraft- og vassdragsanlegg.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som kan heve terskelen for å fremme planinitiativ for landvind, med sikte på å redusere belastningen på kommunal forvaltning og bidra til at kun tilstrekkelig modne prosjekter fremmes.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en utredningsplikt i vindkraftsaker, slik at kommunen må innhente tilstrekkelig informasjon før den kan avslå en søknad. Samtidig skal Norges vassdrags- og energidirektorat sin hjemmel for tidlig saksavslutning videreføres og utvides med skjerpede krav til natur, miljø og samiske rettigheter.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å utvide Nasjonalt kompetansesenter for landvind.»

Votering:

Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne og Venstre ble med 94 mot 7 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.30)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4 og 5, fra Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fjerne antallsbegrensningen i energilovforskriften § 3-1 for vindturbiner i og ved næringsbygg.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en preproduksjonsavgift på 0,7 øre/kWh av forventet kraftproduksjon på landvindprosjekter, som trer i kraft med en gang investeringsbeslutning er tatt.»

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre ble med 89 mot 12 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.15.47)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Venstre.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvorvidt dagens terskel for planinitiativ for å fremme landvind er på riktig nivå, for å sikre at prosjektene som fremmes, er realistiske og ikke bidrar til unødig belastning for kommunal forvaltning.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Miljøpartiet De Grønne og Venstre ble med 76 mot 25 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.03)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en ordning der berørte naboer til ny vindkraft får en kompensasjon, for eksempel etter inspirasjon fra Sverige, Danmark eller andre land med liknende ordninger, som kan trekkes fra i grunnrenteskatten.»

Votering:

Forslaget fra Høyre, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Venstre ble med 75 mot 26 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.22)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen videreutvikle og forbedre Miljødirektoratets kart over grå arealer etter faglige råd og vurderinger, med sikte på at kartet framover skal gi størst mulig nytte for ulike aktører.»

Votering:

Forslaget fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre ble med 75 mot 26 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.38)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I

Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt naturregnskap og økologisk kompensasjon kan bidra til bedre ivaretakelse av natur i forbindelse med kraftprosjekter.

II

Stortinget ber regjeringen utrede om man bør øke eller fjerne antallsbegrensningen i energilovforskriften § 3-1 for vindturbiner, men beholde grensen på 1 MW.

III

Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan man best mulig kan sikre at kommunale beslutninger i vindkraft- og fornybarprosjekter bygger på et tilstrekkelig, relevant og nøytralt kunnskapsgrunnlag.

IV

Stortinget ber regjeringen utrede en ordning hvor kommunene får forskudd på produksjonsavgift på vindkraft, for eksempel fra investeringsbeslutning er tatt eller fra byggestart.

V

Stortinget ber regjeringen videreutvikle Miljødirektoratets kart over grå arealer.

VI

Stortinget ber regjeringen gå i dialog med fylkeskommunene om å opprette og styrke regionale energiplaner.

VII

Stortinget ber regjeringen utrede en nabokompensasjonsordning for vindkraftverk, etter inspirasjon fra Sverige, Danmark og andre land med lignende ordninger.

Presidenten: Det voteres over VII.

Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 54 mot 47 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.16.58)

Presidenten: Det voteres over II, III, IV og VI.

Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 62 mot 39 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.17.19)

Presidenten: Det voteres over I.

Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 62 mot 39 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.17.38)

Presidenten: Det voteres over V.

Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 72 mot 29 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.17.55)

Votering i sak nr. 7, debattert 9. juni 2026

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Tor Mikkel Wara, Kristoffer Sivertsen, Rikard Spets og Morten Stordalen om å styrke nasjonal og alliert forsyningssikkerhet samt strategiske interesser gjennom utvinning av havbunnsmineraler på norsk sokkel (Innst. 399 S (2025–2026), jf. Dokument 8:272 S (2025–2026))

Debatt i sak nr. 7, tirsdag 9. juni

Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Kristoffer Sivertsen på vegne av Fremskrittspartiet
forslag nr. 2, fra Aleksander Stokkebø på vegne av Høyre

Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fortsette arbeidet med å kartlegge havbunnsforholdene på norsk kontinentalsokkel, herunder innhente ytterligere fagkunnskap om natur, miljø og mineraler, med formål om å presentere dette i et oppdatert kunnskapsgrunnlag – sammen med hvilke konkrete miljøkrav som må ligge til grunn for gjennomføring av en konsesjonsrunde for utvinning av havbunnsmineraler.»

Votering:

Forslaget fra Høyre ble med 86 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.18.34)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen igangsette den første konsesjonsrunden for leting etter og eventuelt utvinning av havbunnsmineraler på norsk kontinentalsokkel.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 72 mot 29 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.19.00)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:272 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Tor Mikkel Wara, Kristoffer Sivertsen, Rikard Spets og Morten Stordalen om å styrke nasjonal og alliert forsyningssikkerhet samt strategiske interesser gjennom utvinning av havbunnsmineraler på norsk sokkel – vedtas ikke.

Presidenten: Fremskrittspartiet og Høyre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 57 mot 43 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.19.36)

Votering i sak nr. 8, debattert 9. juni 2026

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius og Joel Ystebø om trygghet for mødre i barselomsorgen (Innst. 429 S (2025–2026), jf. Dokument 8:205 S (2025–2026))

Debatt i sak nr. 8, tirsdag 9. juni

Presidenten: Under debatten er det satt fram ti forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Margret Hagerup på vegne av Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti
forslag nr. 2, fra Ida Lindtveit Røse på vegne av Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
forslagene nr. 3–5, fra Kathy Lie på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti
forslagene nr. 6 og 7, fra Kathy Lie på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt
forslag nr. 8, fra Kjersti Toppe på vegne av Senterpartiet
forslagene nr. 9 og 10, fra Ida Lindtveit Røse på vegne av Kristelig folkeparti

Det voteres over forslag nr. 10, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at keisersnitt likestilles med andre bukoperasjoner når det gjelder rett til sykmelding, slik at kvinner som gjennomgår keisersnitt, gis automatisk rett til seks ukers sykmelding uavhengig av foreldrepenger.»

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 97 mot 4 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.20.30)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle kvinner som har født, får tilbud om minst én time hos fysioterapeut, for å sjekke bekken/magemuskulaturen eller andre fysiske utfordringer etter svangerskap og fødsel.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 95 mot 6 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.20.47)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen be de regionale helseforetakene om å sikre årlige brukerundersøkelser i barselomsorgen ved alle fødetilbud, gjerne i et samarbeid med kommunene, som skal brukes til forbedringer og gi økt kvalitet i barselomsorgen.»

Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 64 mot 36 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.21.03)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en standard for liggetid etter fødsel som sikrer at barselkvinner kan bli på sykehus inntil amming er etablert, om kvinnene ønsker det selv.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Miljøpartiet De Grønne har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt ble med 77 mot 23 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.21.22)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle fødeenheter er godkjent som mor-barn-vennlige sykehus og at alle helsestasjoner blir klassifisert som ammekyndige.»

Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt ble med 75 mot 26 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.21.40)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3 og 5, fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at én-til-én-oppfølging av kvinner under aktiv fase av fødselen blir en rett alle fødende kvinner har, og sørge for en bemanning av fødetilbud som legger til rette for dette.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en nasjonal ordning for automatisk innkalling av mødre til seksukerskontroll hos fastlege eller jordmor og sikre klarere retningslinjer for hva en slik kontroll bør og kan inneholde.»

Venstre har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti ble med 80 mot 21 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.22.16)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke den offentlige fødselsomsorgen gjennom å fremme en handlingsplan som bygger på erfaringene til kvinner som har brukt svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Handlingsplanen skal ha som mål å sikre tilliten til det offentlige føde- og barseltilbudet.»

Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti ble med 75 mot 26 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.22.36)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om jordmødre kan få sykmeldingsrett i forbindelse med svangerskapsrelaterte plager.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble med 66 mot 35 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.22.52)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede innføring av forløpsfinansiering av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen for å sikre bedre kontinuitet og helhetlige tjenester.»

Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti ble med 61 mot 40 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.23.13)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I

Stortinget ber regjeringen styrke forebygging av og innsatsen for oppfølging av fødselsdepresjon, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

II

Stortinget ber regjeringen sikre at alle kvinner som har født, mottar en påminnelse via Helsenorge om bestilling av konsultasjonstime hos fysioterapeut.

III

Stortinget ber regjeringen sørge for at kompetansen innen fødsels- og barselomsorg utvikles, med særlig vekt på forebygging av fødselsskader, styrking av kunnskap om kvinnehelse og utvikling av beste praksis, ved å bygge videre på og forsterke eksisterende fagmiljøer og tjenester.

IV

Stortinget ber regjeringen vurdere om jordmødre kan få utvidet rett til å henvise til spesialisthelsetjenesten samt forskrivningsrett for svangerskapsrelaterte medikamenter.

Presidenten: Samtlige partier har varslet støtte til tilrådingen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 9, debattert 9. juni 2026

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Svardal Bøe og Margret Hagerup om bedre tilgang til vaksiner og enklere gjennomføring av vaksinering (Innst. 422 S (2025–2026), jf. Dokument 8:225 S (2025–2-2026))

Debatt i sak nr. 9, tirsdag 9. juni

Presidenten: Under debatten er det satt fram sju forslag. Det er

forslagene nr. 1–6, fra Margret Hagerup på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti
forslag nr. 7, fra Kathy Lie på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

Det voteres over forslag nr. 7, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå hvilke vaksiner som anbefales av Direktoratet for medisinske produkter (DMP) og Folkehelseinstituttet (FHI), for å begynne med en innfasing av dem i nasjonalt vaksinasjonsprogram, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 86 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.24.02)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 6, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at vaksiner som anbefales av Direktoratet for medisinske produkter (DMP) og Folkehelseinstituttet (FHI), automatisk blir innlemmet i nasjonale vaksinasjonsprogram. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til hvordan dette kan gjøres, i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2027.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at vaksiner kan tilbys større pasientgrupper på blåresept innen neste infeksjonssesong, slik Stortinget la til grunn ved behandling av prioriteringsmeldingen våren 2025, jf. Innst. 461 S (2024–2025).»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 54 mot 47 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.24.20)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2, 4 og 5, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å etablere en fullmaktsgrense for vaksiner i vaksinasjonsprogram og vaksiner i blåreseptordningen, slik at Direktoratet for medisinske produkter (DMP) kan innvilge refusjon for vaksiner under en gitt kostnadsgrense. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre krav om transparente tidslinjer for saksbehandling av vaksiner, tilsvarende det som gjelder for andre legemidler, inkludert krav til saksbehandlingstid fra innsending av metodevarsel til innlemming i vaksinasjonsprogram.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for økt bruk av vaksinasjon i apotek og vaksinasjonsklinikker, blant annet gjennom utvidet rekvireringsrett for farmasøyter og annet helsepersonell og at apotekene gis større handlingsrom til å informere aktivt om anbefalte vaksiner.»

Venstre har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 52 mot 49 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.24.41)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utvide den automatiske påminnelsesordningen til å gjelde alle innbyggere. Den automatiske påminnelsesordningen skal varsle om når det er behov for påfyllingsvaksine eller andre nødvendige vaksiner som er en del av voksenvaksinasjonsprogrammet. Denne tjenesten kan organiseres som en del av helsenorge.no, og det skal være mulig å reservere seg fra ordningen.»

Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ble vedtatt med 54 mot 47 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.25.01)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen gjennomgå og forbedre systemet for vurderinger og beslutninger om finansiering av vaksinasjonstilbud, slik at det legger til rette for raskere og mer forutsigbare beslutningsprosesser. Stortinget ber videre regjeringen styrke ordninger som kan øke vaksinasjonsdekningen i befolkningen, herunder gjennomgå rettigheter og plikter i vaksinasjonsarbeidet, vurdere videreutvikling av den automatiske påminnelsesordningen der det er relevant og gjennomførbart, og gjennomgå og vurdere hvordan fastleger, apotek og andre aktører kan bidra til bedre tilgjengelighet, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Presidenten: Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 54 mot 47 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.25.34)

Votering i sak nr. 10, debattert 9. juni 2026

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Bård Hoksrud, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om beskyttelse av spedbarn mot RS-virus (Innst. 415 S (2025–2026), jf. Dokument 8:237 S (2025–2026))

Debatt i sak nr. 10, tirsdag 9. juni

Presidenten: Under debatten har Ragnhild Bergheim satt fram et forslag på vegne av Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen, senest innen utgangen av 2026, komme tilbake til Stortinget med en plan for innføring av RSV-vaksinering/antistoffbehandling for sped- og småbarn.»

Det blir votert alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen sikre vaksine til gravide eller antistoff til spedbarn som forebyggende tiltak mot RS-virus, og innføre det som et tilbud til alle snarest mulig, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte senest i løpet av høsten 2026.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne ble innstillingen vedtatt med 64 mot 37 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.26.31)

Votering i sak nr. 11, debattert 9. juni 2026

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julia Brännström Nordtug, Kristian August Eilertsen, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Bård Hoksrud om justering av terskelverdien for legemidler (Innst. 416 S (2025–2026), jf. Dokument 8:238 S (2025–2026))

Debatt i sak nr. 11, tirsdag 9. juni

Presidenten: Under debatten er det satt fram fire forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Kristian August Eilertsen på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne
forslag nr. 2, fra Kristian August Eilertsen på vegne av Fremskrittspartiet og Senterpartiet
forslag nr. 3, fra Kristian August Eilertsen på vegne av Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
forslag nr. 4, fra Kristian August Eilertsen på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen årlig inflasjonsjustere terskelverdien basert på pris- og produktivitetsutviklingen i helsetjenesten frem til ny justert alternativkostnad basert på norske forhold er bestemt.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 72 mot 29 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.27.20)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarlig justere terskelverdien for kostnadseffektivitet i helsetjenesten i tråd med prisutviklingen fra 2016 til 2025.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble med 68 mot 33 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.27.34)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest følge opp vedtak nr. 903, jf. Innst. 461 S (2024–2025) og Meld. St. 21 (2024–2025) og sikre at dagens alternativkostnad justeres for pris- og produktivitetsutvikling, og påfølgende justere terskelverdien, inntil sikrere anslag for alternativkostnaden basert på norske forhold er på plass, og komme tilbake til Stortinget senest innen utgangen av 2026.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble med 67 mot 34 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.27.51)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen redegjøre for hvordan terskelverdien for kostnadseffektivitet i helsetjenesten praktiseres i prioriteringsbeslutninger, og vurdere tiltak som sikrer bedre ressursbruk og raskere pasienttilgang til effektive behandlinger.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 57 mot 43 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.28.08)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen utarbeide et evidensbasert, robust og anvendbart estimat for alternativkostnaden i helse- og omsorgstjenesten som kan baseres på norske data og legges til grunn for prioriteringer, og utvikle en metode for å jevnlig kunne oppdatere estimatet på alternativkostnaden i fremtidige år, herunder forslag til frekvens på justering. Saken må være klar innen høsten 2028, med en delrapport innen høsten 2027 som presenterer foreløpige funn, relevante faktorer og eventuelle veivalg for hva som kan inngå i alternativkostnad.

Presidenten: Fremskrittspartiet og Senterpartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 67 mot 34 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.28.46)

Votering i sak nr. 12, debattert 9. juni 2026

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))

Debatt i sak nr. 12, tirsdag 9. juni

Presidenten: Under debatten er det satt fram 16 forslag. Det er

forslagene nr. 1–3, fra Seher Aydar på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt
forslagene nr. 4 og 5, fra Truls Vasvik på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne
forslag nr. 6, fra Seher Aydar på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Rødt
forslagene nr. 7–9, fra Truls Vasvik på vegne av Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne
forslag nr. 10, fra Seher Aydar på vegne av Senterpartiet og Rødt
forslagene nr. 11–13, fra Kjersti Toppe på vegne av Senterpartiet
forslagene nr. 14 og 15, fra Stig Atle Abrahamsen på vegne av Fremskrittspartiet
forslag nr. 16, fra Margret Hagerup på vegne av Høyre

Det voteres over forslagene nr. 11 og 12, fra Senterpartiet.

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringa utarbeide ein lokalsjukehusplan som sikrar ei utvikling av lokalsjukehusa med breiddekompetanse, beredskapsansvar og eit breitt tilbod av planlagde dagtenester, og legge planen fram for Stortinget innan utgangen av 2026.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringa gi styringssignal til helseføretaka om at lokalsjukehus som eit minimum skal ha breiddekompetanse innan både indremedisin, kirurgi, anestesi, røntgen og laboratorietenester, i tillegg til fødeavdeling der dette er etablert.»

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet ble med 96 mot 5 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.29.51)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 10, fra Senterpartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa stoppe prosessen med fag-og funksjonsfordeling i Vestre Viken HF og sørge for at ein eventuell ny prosess ikkje kan føre til ei sentralisering av akutt- og fødetilbodet i helseføretaket eller ei svekking av lokalsjukehusa sin breiddekompetanse.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Rødt ble med 91 mot 10 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.30.06)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med helsereform utrede om det kan være aktuelt å opprette en ny kategori sykehus, der man har begrenset akuttberedskap, for eksempel i samarbeid mellom kommunehelsetjenesten og indremedisinere, og med velutviklet poliklinisk tilbud innen mange spesialiteter, for eksempel der det i dag er kommunalt akutt døgntilbud, sykestue eller små sykehus. Det skal også utredes hvilke kompenserende tiltak som bør være tilgjengelige der man ikke har full kirurgisk beredskap, for eksempel økt tilgjengelighet på blodprodukter.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Voteringstavlene viste at 66 representanter hadde stemt for forslaget og 35 hadde stemt imot.

(Voteringsutskrift kl. 15.30.24)

Presidenten: Da flere representanter melder at de har stemt feil, tar vi voteringen en gang til.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne ble med 62 mot 39 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.30.59)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med helsereform tydeliggjøre hvilken rolle og hvilke funksjoner mindre sykehus skal ha i fremtiden, herunder om det er behov for endringer i fordelingsnøkkelen for helseforetakene som sikrer at de mindre sykehusene og ambulansetjenesten har ressurser til å løse oppgavene sine.»

Sosialistisk Venstreparti og Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne ble med 57 mot 44 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.31.21)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen påse at det opprettholdes en viss døgnkapasitet innen psykisk helse på Tynset, i samarbeid med Tynset kommune.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Senterpartiet og Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne ble med 52 mot 47 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.31.47)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa sikre at Ringerike sjukehus får oppretthalde urologitilbodet, og at det i tillegg blir vurdert å desentralisere fleire pasienttilbod til lokalsjukehuset.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Rødt ble med 63 mot 38 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.32.05)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at det i prosessen med fag- og funksjonsfordeling i Vestre Viken HF gjøres vurderinger av hva som sikrer nærhet til tjenesten, i tillegg til gode fagmiljøer og behovet for å redusere ventetider.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 52 mot 49 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.32.25)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om at det vurderes å opprettholde deler av urologitilbudet ved Ringerike sykehus, og at det vurderes å desentralisere flere pasienttilbud til lokalsykehuset.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble vedtatt med 83 mot 18 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.32.54)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN) opprettholder og styrker distriktspsykiatrisk senter (DPS) på Storslett og Storsteinnes med døgnplasser, jf. Stortingets vedtak nr. 414 (2025–2026) om at regjeringen skal legge frem en plan for utvikling av distriktspsykiatriske senter i hele Norge og hindre nedbygging av slike tilbud.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringa sikre at Stord sjukehus får radiolog til stades på døgnbasis for å ikkje svekke fagmiljøet, beredskapen og pasientbehandlinga, og at eventuelle endringar i dette tilbodet blir planlagt i samarbeid og med medverknad frå dei tilsette og etter at det har vore gjennomført risikoanalysar.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt ble med 57 mot 44 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.33.12)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa sørge for at Sjukehuset Innlandet HF opprettheld og styrker distriktspsykiatrisk senter (DPS) på Tynset med døgnplassar, jf. Stortingets vedtak nr. 414 (2025–2026) om at regjeringa skal legge fram ein plan for utvikling av distriktspsykiatriske senter i heile Noreg og hindre nedbygging av slike tilbod.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt ble med 55 mot 46 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.33.34)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 13, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Helse Møre og Romsdal HF opprettholder og styrker distriktspsykiatrisk senter (DPS) i Kristiansund og i Molde med døgnplasser, jf. Stortingets vedtak 414 (2025-2026) om at regjeringen skal legge frem en plan for utvikling av distriktspsykiatriske senter i hele Norge og hindre nedbygging av slike tilbud.»

Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 57 mot 44 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.33.54)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 15, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at ingen kutt, nedleggelser, reduksjoner, sentraliseringer eller flytting av funksjoner gjennomføres i spesialisthelsetjenesten i Møre og Romsdal som svekker akuttberedskap, fødetilbud, ambulansetjenester, psykisk helsevern, dialysetilbud, barnetilbud, og at utredninger om reduksjon av akutt- og fødetilbudet ved Volda sjukehus ikke gjennomføres.»

Senterpartiet og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 62 mot 38 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.34.12)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 14, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at personer som er administrerende direktør, medlem av toppledelsen eller styremedlem i et regionalt helseforetak eller underliggende helseforetak, ikke samtidig kan inneha styreverv i offentlige helseforetak i en annen region.»

Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 57 mot 44 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.34.31)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 16, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av tilbudet innen psykisk helsevern og fremme en konkret og tidfestet plan for utvikling av distriktspsykiatriske senter i hele Norge, og hindre nedbygging av slike tilbud, og komme tilbake til Stortinget med dette innen våren 2027.»

Samtlige partier har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre ble enstemmig vedtatt.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:253 S (2025–2026) – Representantforslag frå stortingsrepresentanten Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet – vedtas ikke.

Presidenten: Senterpartiet og Venstre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 89 mot 9 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.35.12)

Votering i sak nr. 13, debattert 9. juni 2026

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om å redusere ventetider for utredning, tilpasning og oppfølging av høreapparat (Innst. 413 S (2025–2026), jf. Dokument 8:258 S (2025–2026))

Debatt i sak nr. 13, tirsdag 9. juni

Presidenten: Under debatten har Anne Grethe Hauan satt fram tre forslag på vegne av Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at pasienter som tidligere er utredet for hørselstap, kan henvises direkte til audiograf uten unødvendig bruk av spesialisthelsetjenesten.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om endringer i regelverket som gir audiografer refusjonsrett for utredning, tilpasning og oppfølging av høreapparat for medisinsk avklarte pasienter.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at audiografer i større grad kan inngå i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:258 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om å redusere ventetider for utredning, tilpasning og oppfølging av høreapparat – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Fremskrittspartiet ble innstillingen vedtatt med 71 mot 30 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.36.26)

Votering i sak nr. 14, debattert 9. juni 2026

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse og Erlend Svardal Bøe om en bedre oppfølging av foreldre som venter barn med funksjonsvariasjon (Innst. 419 S (2025–2026), jf. Dokument 8:265 S (2025–2026))

Debatt i sak nr. 14, tirsdag 9. juni

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen sikre etablering av en offentlig finansiert ordning for frivillig likepersonsstøtte for foreldre som venter barn med funksjonsvariasjoner. Ordningen skal være drevet av frivillige organisasjoner slik at tilbudet blir tilgjengelig for foreldre som venter barn med funksjonsvariasjoner.

Presidenten: Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 54 mot 47 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.37.07)

Presidenten: Stortinget går da til votering over sakene nr. 1–9 på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 10. juni 2026

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Bård Hoksrud og Dagfinn Henrik Olsen om ivaretakelse av 2G-nettet (Innst. 402 S (2025–2026), jf. Dokument 8:231 S (2025–2026))

Debatt i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det satt fram fem forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Bengt Fasteraune på vegne av Fremskrittspartiet og Senterpartiet
forslag nr. 2, fra Bjørn Larsen på vegne av Fremskrittspartiet
forslagene nr. 3–5, fra Marius Langballe Dalin på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Forslagene nr. 4 og 5 er etter presidentens vurdering utenfor den sak som er til behandling jf. forretningsordenen § 40 første ledd. Forslagene hører også inn under en annen statsråds konstitusjonelle ansvarsområde. Presidenten vil derfor ikke ta forslagene opp til votering.

Det voteres over forslag nr. 3, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle relevante virksomheter, inkludert nødetatene, er godt informert om å forberede seg på nedstengingen av 2G-nettet, og sørge for god dialog med EU om nødvendige regulatoriske endringer for eCall-systemet.»

Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 54 mot 47 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.38.15)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at 2G-nettet opprettholdes minst til 31. desember 2030 eller til det tidspunkt det foreligger tilgjengelige ettermarkedsløsninger for berørt bilpark og andre teknologiområder som per i dag er avhengige av 2G-nettet for å fungere.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 68 mot 33 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.38.35)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at 2G-nettet ikke fases ut før samfunnskritiske og sikkerhetskritiske tjenester er dokumentert erstattet med fullgode og tilgjengelige løsninger.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble med 62 mot 39 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.39.05)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I

Stortinget ber regjeringen gjennomføre en helhetlig utredning av konsekvensene for trafikksikkerhet, beredskap og samfunnsøkonomi ved utfasing av 2G-nettet. Som del av utredningen bør det også legges frem en oversikt over hvilke trafikksikkerhetstiltak som kan kompensere for bortfall av et lovpålagt og obligatorisk sikkerhetssystem som ble innført med mål om å redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken.

II

Stortinget ber regjeringen fremlegge en samlet oversikt over hvilke gjenværende teknologiområder som i særlig grad blir berørt av at 2G-nettet fases ut fra årsskiftet 2027/2028, i mangel på løsninger som medfører mulighet for konvertering fra bruk av 2G-nettet til 4G-/5G-nettet.

Presidenten: Arbeiderpartiet, Høyre og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 51 mot 50 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.39.26)

Votering i sak nr. 2, debattert 10. juni 2026

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutninger om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2019/1024 (åpne data-direktivet) og forordning (EU) 2022/868 (dataforvaltningsforordningen) og deltakelse i EØS-komiteens beslutning om delegert kommisjonsforordning (EU) 2023/138 (HVD-forordningen) (Innst. 386 S (2025–2026), jf. Prop. 54 LS (2025–2026))

Debatt i sak nr. 2

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker til godkjenning av

EØS-komiteens beslutning 190/2022 10. juni 2022 om innlemmelse i EØS-avtalen av europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/1024 20. juni 2019 om åpne data og viderebruk av informasjon fra offentlig sektor.
EØS-komiteens beslutning 307/2025 5. desember 2025 om innlemmelse i EØS-avtalen av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2022/868 30. mai 2022 om europeisk dataforvaltning og om endring av forordning (EU) 2018/1724.
Deltakelse i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen av kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2023/138 21. desember 2022 om fastsettelse av en liste over særlige datasett med høy verdi og ordninger for offentliggjøring og viderebruk av dem.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 85 mot 16 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.40.10)

Votering i sak nr. 3, debattert 10. juni 2026

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om datadeling og dataforvaltning (dataforvaltningsloven) (Innst. 387 L (2025–2026), jf. Prop. 54 LS (2025– 22026))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det satt fram fem forslag. Det er

forslagene nr. 1 og 2, fra Erlend Wiborg på vegne av Fremskrittspartiet og Senterpartiet
forslagene nr. 3–5, fra Anne Lise Gjerstad Fredlund på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt

Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at verdiskaping basert på offentlige data i størst mulig grad kommer fellesskapet til gode.»

Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt ble med 77 mot 24 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.40.53)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4 og 5, fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at hensynet til personvern og informasjonssikkerhet ivaretas i all deling og viderebruk av offentlige data.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at nye krav til datadeling følges opp med tilstrekkelig finansiering.»

Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt ble med 75 mot 25 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.41.13)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2027 gjøre en vurdering av konsekvensene av dataforvaltningsloven for kommunesektorens mulighet til full dekning av faktiske kostnader ved produksjon av åpne datasett etter selvkostprinsippet.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at tilsynet med dataformidlingstjenester ikke legges til et organ som samtidig drifter, utvikler eller eier løsninger i samme markedskategori.»

Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble med 61 mot 40 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.41.34)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om datadeling og dataforvaltning (dataforvaltningsloven)

Kapittel 1. Formål, virkeområde og hovedregler

§ 1 Formål

Loven skal fremme viderebruk av data fra offentlig sektor, bidra til forskning, innovasjon og utvikling av produkter og tjenester, og fremme åpenhet i offentlig sektor gjennom forenklet tilgang til informasjon.

§ 2 Lovens virkeområde

Loven gjelder for

a. staten, fylkeskommunene og kommunene
b. andre rettssubjekter i saker der de fatter enkeltvedtak eller gir forskrift
c. selvstendige rettssubjekter som er omfattet av offentleglova
d. andre rettssubjekter som er omfattet av EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5k (direktiv (EU) 2019/1024) (åpne data-direktivet).

Første punktum bokstav c og d gjelder ikke for rettssubjekter som driver næringsvirksomhet i direkte konkurranse med eller på samme vilkår som private. Kongen kan gi forskrift om at loven ikke skal gjelde for utdanningsinstitusjoner, kulturinstitusjoner og bestemte virksomheter som er omfattet av første ledd bokstav a og c, eller for visse data hos slike virksomheter.

Loven gjelder for data som kan gjøres allment tilgjengelige, fra virksomheter nevnt i første ledd, og for forskningsdata etter § 12. Første punktum gjelder ikke aktivitet som nevnt i § 10.

For virksomheter som er omfattet av EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5ka (forordning (EU) 2022/868 om europeisk dataforvaltning), gjelder bestemmelsene i kapittel 2 særskilt for beskyttede data slik det er angitt i forordningen artikkel 3.

Loven gjelder ikke for data som kan være til skade for kritisk infrastruktur, til fare for nasjonal sikkerhet, eller som ut fra forsvarshensyn kan unntas offentlighet.

Loven gjelder på Svalbard og Jan Mayen. Kongen kan gi forskrift om lovens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen som utfyller eller fraviker reglene i loven.

§ 3 Definisjoner

I denne loven betyr:

a. data: enhver framstilling av handlinger, fakta eller informasjon og enhver sammenstilling av slike handlinger, fakta eller informasjon, også i form av lyd- eller bildeopptak eller audiovisuelle opptak
b. viderebruk: bruk av data fra virksomheter omfattet av loven her og forskningsdata til ethvert formål, unntatt slike virksomheters bruk av data som er mottatt fra en annen virksomhet utelukkende som ledd i utøving av myndighets- eller forvaltningsoppgaver.

§ 4 Rett til å kreve at data gjøres tilgjengelig for viderebruk

Alle kan kreve at data som omfattes av loven her, skal bli gjort tilgjengelig for viderebruk. Første punktum gjelder ikke forskningsdata etter § 12.

§ 5 Bruk av data som omfattes av loven her

Data etter loven her kan brukes til ethvert formål dersom ikke annen lovgivning eller retten til en tredjepart er til hinder for det.

Offentlige organer som er omfattet av § 2 første ledd bokstav a, skal ikke bruke retten sin som databaseprodusent etter direktiv 96/9/EF artikkel 7 nr. 1 til å hindre eller avgrense viderebruk utover det som følger av denne loven.

Kapittel 2. Dataforvaltningsforordningen

§ 6 Gjennomføring av dataforvaltningsforordningen

Forordning (EU) 2022/868 om europeisk dataforvaltning (dataforvaltningsforordningen), som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5ka, gjelder som lov. Forordningen gjelder med tilpasningene som følger av vedlegg XI, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Kongen kan gi forskrift om endringer av forordningen i samsvar med rettsakter som vedtas av EU-kommisjonen og innlemmes i EØS-avtalen.

§ 7 Tilsynsmyndigheter etter loven

Kongen kan gi forskrift om hvem som er tilsynsmyndighet for dataformidlingstjenester etter dataforvaltningsforordningen artikkel 13 og for registrering av dataaltruismeorganisasjoner etter dataforvaltningsforordningen artikkel 23, og om hvem som er klageorgan ved klage på myndighetens vedtak.

§ 8 Forskrift om klage på avgjørelser om viderebruk og om sanksjoner og betaling etter forordningen

Kongen kan gi forskrift om adgang til klage på og klageorgan for avgjørelser om viderebruk etter artikkel 9 i dataforvaltningsforordningen og om sanksjoner og betaling etter artiklene 6, 14, 28 og 34 i dataforvaltningsforordningen.

Kapittel 3. Hvordan data skal gjøres tilgjengelig

§ 9 Krav til formater og språkversjoner ved tilgjengeliggjøring av data

Når virksomheter som omfattes av loven, tilgjengeliggjør data, skal det gjøres i alle eksisterende formater og språkversjoner og sammen med tilhørende metadata. Tilgjengeliggjøringen skal skje elektronisk dersom det er mulig. Kongen kan gi forskrift om når og hvordan data skal gjøres elektronisk tilgjengelige og når retten til elektronisk kopi ikke gjelder. Plikten etter første punktum omfatter ikke format som bare blir brukt til lagring eller annen intern bruk, eller som ellers er uegnet for tilgjengeliggjøring.

Dersom det er mulig og formålstjenlig, skal tilgjengeliggjøring etter første ledd gjøres i et digitalt format som er åpent, maskinleselig, gjenfinnbart, tilgjengelig og mulig å viderebruke og i overenstemmelse med etablerte åpne standarder. Data og metadata om data som er gjort allment tilgjengelige, skal registreres i en nasjonal datakatalog.

Ved tilgjengeliggjøring av data etter første ledd er ikke virksomhetene forpliktet til å vedlikeholde data eller gjøre endringer eller tilpasninger i dataene dersom dette krever en uforholdsmessig arbeidsmengde.

§ 10 Krav til publisering av metadata

Virksomheter som omfattes av loven her, skal, dersom det er mulig og formålstjenlig og ikke medfører en uforholdsmessig arbeidsmengde, vedlikeholde og publisere i en nasjonal datakatalog metadata til digitale data som virksomheten forvalter. Kravet i første punktum gjelder uavhengig av om dataene kan gjøres allment tilgjengelige eller er beskyttede data slik de er definert i dataforvaltningsforordningen artikkel 3. Kongen kan gi forskrift om metadata og nasjonal datakatalog, inkludert krav til hvilke metadata som skal publiseres, og fra hvilke virksomheter.

Første ledd gjelder ikke forskningsdata etter § 12.

§ 11 Tilgjengeliggjøring av dynamiske data

Når digitale data som oppdateres ofte eller i sanntid for å være aktuelle (dynamiske data), skal gjøres tilgjengelige for viderebruk, skal det skje umiddelbart etter at dataene er samlet inn eller produsert. Dataene skal gjøres tilgjengelige gjennom et egnet digitalt grensesnitt som gir fortløpende tilgang, og der det er relevant, ved massenedlasting. Dersom kravet i første punktum medfører en uforholdsmessig arbeidsmengde, skal dynamiske data gjøres tilgjengelige innen en rimelig tidsramme eller med eventuelle midlertidige tekniske begrensninger som ikke på utilbørlig måte hindrer utnyttelsen av deres økonomiske og sosiale potensial.

§ 12 Forskningsdata

Offentlig finansierte digitale data som er samlet inn eller produsert som del av vitenskapelig forskning, utenom vitenskapelige publikasjoner, og som er offentliggjort gjennom et institusjonelt eller emnebasert datalager av forskere, forskningsutøvende institusjoner eller forskningsfinansierende institusjoner, skal kunne viderebrukes. Bruken skal være gratis.

§ 13 Standardlisenser

Det kan bare stilles vilkår for viderebruk av data som er gjort allment tilgjengelig, når vilkårene er nedfelt i en åpen standardlisens og er objektive, ikke-diskriminerende, forholdsmessige og i allmennhetens interesse.

Standardlisenser skal være tilgjengelige i digitalt format og kunne behandles elektronisk. Kongen kan gi forskrift om at bestemte typer data skal lisensieres under en åpen standardlisens og om bruk av standardlisenser, tekniske krav og standarder for tilgjengeliggjøring av data.

§ 14 Plikt til tilgjengeliggjøring av datasett med høy verdi

Organer som er omfattet av åpne data-direktivet, skal gjøre datasett med høy verdi allment tilgjengelige som nærmere fastsatt i gjennomføringsrettsakter gitt med hjemmel i åpne data-direktivet artikkel 14. Kongen kan gi forskrift om datasett med høy verdi og hvilke datasett som har høy verdi.

§ 15 Forskrift om tilgjengeliggjøring av bestemte data

Kongen kan gi forskrift om at konkret angitte data fra virksomheter som er omfattet av loven her, skal gjøres tilgjengelige for viderebruk, inkludert tekniske krav om hvordan dataene skal gjøres tilgjengelig.

Kapittel 4. Adgangen til å kreve betaling for å gjøre data tilgjengelig for viderebruk og forbud mot enerettsavtaler

§ 16 Hovedregel om gratis viderebruk og adgang til å kreve betaling

Det kan bare kreves betaling for å gjøre data tilgjengelige for viderebruk dersom det er hjemmel for det i lov eller forskrift. Slik betaling kan bare omfatte dekning av kostnader som påløper ved reproduksjon, utlevering og formidling av data, anonymisering av personopplysninger og tiltak for å beskytte kommersielt fortrolige opplysninger.

Første ledd gjelder ikke for virksomheter som har inntjeningskrav, biblioteker, museer eller arkiver. Slike virksomheter kan fastsette betalingssatser som dekker kostnader til innsamling, produksjon, datalagring og formidling av dataene, samt en rimelig avkastning av investeringene. Biblioteker, museer og arkiver kan i tillegg kreve dekning for kostnader for bevaring og rettighetsklareringer. Den samlede inntekten ved tilgjengeliggjøring for og tillatelse til viderebruk i den relevante regnskapsperioden skal ikke overstige de nevnte kostnadene i andre og tredje punktum med tillegg av kostnader til anonymisering av personopplysninger og tiltak for beskyttelse av kommersielt fortrolige opplysninger. Betalingssatsene skal beregnes i samsvar med regnskapsprinsippene som gjelder for de aktuelle virksomhetene.

Tilgjengeliggjøring av datasett med høy verdi for viderebruk skal være gratis.

Kongen kan gi forskrift om betaling for viderebruk, unntak fra første og tredje ledd, offentliggjøring av en liste over offentlige organer som har inntjeningskrav etter andre ledd, krav om publisering av betalingssatser og adgangen til å klage dersom betalingssatsene ikke publiseres.

§ 17 Forbud mot forskjellsbehandling og enerettsavtaler

Virksomheter omfattet av denne loven skal ikke gi noen enerett til data eller på andre måter forskjellsbehandle krav om og tilgang til data.

Forbudet i første ledd er ikke til hinder for at det kan inngås enerettsavtaler eller andre ordninger som innebærer forskjellsbehandling, dersom det er nødvendig for å levere en tjeneste i allmennhetens interesse. Avtaler om enerett etter første punktum skal revideres minst hvert tredje år og offentliggjøres på internett senest to måneder før de trer i kraft.

Kongen kan gi forskrift om adgangen til å avtale enerett eller andre ordninger som nevnt i andre ledd, inkludert om frister etter åpne data-direktivet.

Kapittel 5. Saksbehandling og klage ved avgjørelser om data skal gjøres tilgjengelig for viderebruk m.m.

§ 18 Krav om å gjøre data tilgjengelig for viderebruk

Krav om å gjøre data tilgjengelig for viderebruk kan fremmes skriftlig eller muntlig.

En virksomhet som mottar krav om å gjøre data tilgjengelig for viderebruk, skal vurdere kravet konkret og på selvstendig grunnlag. Kravet skal avgjøres uten ugrunnet opphold.

§ 19 Avslag og begrunnelse

Et avslag på krav om å gjøre data tilgjengelig for viderebruk skal være skriftlig og alltid vise til den paragrafen som gir grunnlaget for avslaget, og til leddet, punktumet, bokstaven eller nummeret i paragrafen som er brukt. Det samme gjelder dersom avslaget bygger på forskrift. Avslaget skal også opplyse om retten til å klage og om klagefristen.

§ 20 Klage

Avgjørelser som gjelder krav om å gjøre data tilgengelig for viderebruk etter loven her, kan påklages til det forvaltningsorganet som er nærmest overordnet det forvaltningsorganet som har fattet avgjørelsen. Avgjørelser om å gjøre data tilgjengelige for viderebruk kan ikke påklages. Statsforvalteren er klageinstans for avgjørelser fra kommunale eller fylkeskommunale organer. Offentleglova § 32 første ledd sjette punktum, andre, tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

Kongen kan gi forskrift om hvilke organer som skal være klageinstans for avgjørelser tatt av statlige organer, eller avgjørelser av rettssubjekt som er omfattet av § 2 første ledd bokstavene b til d.

Kapittel 6. Sluttbestemmelser

§ 21 Ikrafttredelse

Loven gjelder fra den tiden Kongen fastsetter. Kongen kan sette de ulike bestemmelsene i kraft til ulik tid.

§ 22 Endringer i andre lover

Fra den tiden loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:

1. I lov 9. mai 2003 nr. 31 om rett til miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet gjøres følgende endringer:

§ 6 skal lyde:

§ 6 Betaling

Det er ikke adgang til å ta betaling for miljøinformasjon som noen har rett til å få utlevert etter loven her, med mindre annet er bestemt i forskrift fastsatt i medhold av denne loven, offentleglova eller dataforvaltningsloven.

§ 13 andre ledd femte punktum skal lyde:

Kongen kan gi forskrift om at bestemmelsene i første ledd annet punktum og annet ledd tredje og fjerde punktum i paragrafen her ikke skal gjelde for visse virksomheter eller typer av virksomheter som ikke omfattes av EØS-avtalen vedlegg XI nr. 5k (direktiv (EU) 2019/1024) om åpne data og viderebruk av informasjon fra offentlig sektor.

2. I lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd gjøres følgende endringer:

§ 2 sjuende ledd oppheves.

§ 6 tredje ledd oppheves.

§ 7 skal lyde:

§ 7 Bruk av informasjon det blir gitt tilgang til etter lova her

Informasjon som det er gitt tilgang til etter lova her, kan brukast til kva formål som helst dersom ikkje anna lovgiving eller retten til ein tredjeperson er til hinder for det.

§ 8 skal lyde:

§ 8 Hovudregel om gratis innsyn

Organet kan berre krevje betaling for innsyn etter denne lova dersom det har heimel i forskrift etter andre ledd eller etter dataforvaltningsloven.

Kongen kan gi forskrift om betaling for avskrifter, utskrifter eller kopiar. Betalingssatsane skal vere slik at dei samla inntektene ikkje blir større enn dei faktiske kostnadene ved kopiering og utsending av dokument.

§ 30 skal lyde:

§ 30 Korleis organet skal gi innsyn

Organet fastset ut frå omsynet til forsvarleg saksbehandling korleis eit dokument skal gjerast kjent. Det kan krevjast papirkopi eller elektronisk kopi av dokumentet. Hos verksemder som er omfatta av dataforvaltningsloven, og hos andre verksemder der det er fastsett av Kongen i forskrift, gjeld retten til kopi alle eksisterande format og språkversjonar. Retten til kopi gjeld ikkje format eller versjonar av eit dokument som er allment tilgjengeleg.

Kongen kan gi forskrift om korleis elektronisk kopi skal givast og om unntak frå retten til elektronisk kopi, mellom anna at retten ikkje skal gjelde for dokument som ein tredjeperson har immaterielle rettar til, eller for dokument der det er påkravd av arkivtekniske omsyn, medrekna dokument etter direktiv (EU) 2019/1024.

Presidenten: Senterpartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 93 mot 5 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.41.59)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Senterpartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble vedtatt med 88 mot 5 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.42.22)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 4, debattert 10. juni 2026

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland og Frøya Skjold Sjursæther om karantene mot svingdør mellom politikk og lobbyvirksomhet (Innst. 412 S (2025–2026), jf. Dokument 8:259 S (2025–2026))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det satt fram fire forslag. Det er

forslagene nr. 1 og 2, fra Anne Lise Gjerstad Fredlund på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt
forslagene nr. 3 og 4, fra Julie E. Stuestøl på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Forslag nr. 4 er identisk med forslag nr. 2 i innstillingen. Forslag nr. 4 vil dermed ikke bli tatt opp til votering etter at Stortinget har votert over forslag nr. 2.

Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om den maksimale karantenetiden på 6 måneder er tilstrekkelig til å ivareta lovens formål, eller om denne bør økes, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre karanteneloven § 8, slik at mottatt godtgjørelse i karantenetid settes til maksimalt 80 pst. av den lønn vedkommende hadde ved fratreden som politiker.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 86 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.43.15)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en endring av karanteneloven § 6 som åpner for karantene i inntil to år.»

Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 86 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.43.35)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:259 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Ingrid Liland og Frøya Skjold Sjursæther om karantene mot svingdør mellom politikk og lobbyvirksomhet – vedtas ikke.

Presidenten: Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 96 mot 5 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.44.08)

Votering i sak nr. 5, debattert 10. juni 2026

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Erling Sande og Bent-Joacim Bentzen om videreføring av Innovasjon Norges desentraliserte struktur (Innst. 424 S (2025–2026), jf. Dokument 8:267 S (2025–2026))

Debatt i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten har Bent-Joacim Bentzen satt fram to forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Innovasjon Norge opprettholder en desentralisert struktur, og at nødvendige innsparinger ikke gjennomføres gjennom nedleggelse eller svekkelse av regionkontor eller regionale fagmiljø.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprettholde Innovasjon Norges landsdekkende funksjoner som er lokalisert utenfor Oslo. Dette inkluderer en videreføring av Vekst- og gründersenteret i Førde som en nasjonal funksjon for entreprenørskap og oppstartsbedrifter, samt en opprettholdelse av reiselivkontoret i Bodø på dagens nivå.»

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:267 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Erling Sande og Bent-Joacim Bentzen om videreføring av Innovasjon Norges desentraliserte struktur – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt ble innstillingen vedtatt med 86 mot 15 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.45.14)

Votering i sak nr. 6, debattert 10. juni 2026

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad og Geir Inge Lien om en helhetlig og langsiktig maritim strategi (Innst. 426 S (2025–2026), jf. Dokument 8:268 S (2025–2026))

Debatt i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten har Geir Inge Lien satt fram et forslag på vegne av Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forlaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en helhetlig og langsiktig maritim strategi i form av en stortingsmelding, som omfatter hele den maritime verdikjeden og legger til rette for en konkurransedyktig, bærekraftig og robust maritim sektor. Det skal legges tydelig vekt på beredskap, kompetanse, grønn omstilling og nasjonal verdiskaping, herunder rekruttering av norske sjøfolk og styrking av Norges posisjon som flaggstat.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:268 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad og Geir Inge Lien om en helhetlig og langsiktig maritim strategi – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble innstillingen vedtatt med 61 mot 40 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.46.17)

Votering i sak nr. 7, debattert 10. juni 2026

Innstilling fra næringskomiteen om Noregs fiskeriavtalar for 2026 og fisket etter avtalane i 2024 og 2025 (Innst. 276 S (2025–2026), jf. Meld. St. 5 (2025–2026))

Debatt i sak nr. 7

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Meld. St. 5 (2025–2026) – Noregs fiskeriavtalar for 2026 og fisket etter avtalane i 2024 og 2025 – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 8, debattert 10. juni 2026

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Harry Valderhaug, Ida Lindtveit Røse og Jorunn Gleditsch Lossius om helhetlige næringspolitiske rammer for ideelle gjenbruksaktører (Innst. 435 S (2025–2026), jf. Dokument 8:215 S (2025–2026))

Debatt i sak nr. 8

Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Une Bastholm på vegne av Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti
forslag nr. 2, fra Une Bastholm på vegne av Høyre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti

Det voteres over forslag nr. 2, frå Høyre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i samarbeid med Nav og relevante aktører som kriminalomsorgen og helseforetak innen rusbehandling, etablere en nasjonal standard for samhandling mellom ideelle gjenbruksaktører og arbeids- og velferdsforvaltningen med sikte på flerårige og forutsigbare avtaler.»

Sosialistisk Venstreparti og Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 66 mot 35 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.47.22)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag til et helhetlig næringspolitisk rammeverk for ideelle, kommersielle og offentlige gjenbruksaktører.»

Fremskrittspartiet og Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble vedtatt med 69 mot 32 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.47.46)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:215 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Harry Valderhaug, Ida Lindtveit Røse og Jorunn Gleditsch Lossius om helhetlige næringspolitiske rammer for ideelle gjenbruksaktører – vedtas ikke.

Presidenten: Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 57 mot 44 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.48.29)

Votering i sak nr. 9, debattert 10. juni 2026

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Geir Inge Lien, Geir Pollestad og Siv Sætran om kompensasjonsordning for bedrifter utan høve til omstilling (Innst. 405 S (2025–2026), jf. Dokument 8:198 S (2025–2026))

Debatt i sak nr. 9

Presidenten: Under debatten er det satt fram fem forslag. Det er

forslagene nr. 1–4, fra Bengt Rune Strifeldt på vegne av Fremskrittspartiet
forslag nr. 5, fra Geir Inge Lien på vegne av Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti

Det voteres over forslag nr. 5, fra Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innen våren 2027 komme tilbake til Stortinget med et forslag om en ordning med kompensasjon for CO₂-avgift for bedrifter som ikke har reell mulighet til å omstille seg bort fra bruk av fossile energibærere, enten på grunn av manglende tilgang på alternative energikilder (inkludert nettkapasitet for strøm) eller fordi omstillingen vil være for kostbar.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti ble med 87 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.49.08)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–4, fra Fremskrittspartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en komplett oversikt over klimakrav rettet mot norsk næringsliv, og komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse for dette.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for å fjerne særnorske klimakrav mot næringslivet, for slik å ivareta norsk næringslivs konkurransekraft.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for å redusere norske klimamål for næringslivet, for slik å ivareta norsk næringslivs konkurransekraft.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne CO₂-avgifter, særskilt særnorske CO₂-avgifter, for næringslivet, for slik å ivareta norsk næringslivs konkurransekraft.»

Votering:

Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 72 mot 29 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.49.25)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:198 S (2025–2026) – Representantforslag frå stortingsrepresentantane Geir Inge Lien, Geir Pollestad og Siv Sætran om kompensasjonsordning for bedrifter utan høve til omstilling – vedtas ikke.

Presidenten: Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 56 mot 44 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.50.02)

Presidenten [15:50:11]: Da er dagens votering avsluttet, og vi går tilbake til behandlingen av dagens kart.

Presidenten vil ønske alle en fin sommerfest, for dem av dere som skal være med på det.

(Innlegg er under arbeid)

Stortinget.no

Søk

Søk

Stortinget - Møte onsdag den 10. juni 2026 (under arbeid)

Merknader

Stortinget.no

Søk

Stortinget - Møte onsdag den 10. juni 2026 (under arbeid)

Innhold og søk

Merknader

Voteringer