Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
*) Referatet er ennå ikke korrekturlest.
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om å redusere ventetider for utredning, tilpasning og oppfølging av høreapparat (Innst. 413 S (2025–2026), jf. Dokument 8:258 S (2025–2026))
Presidenten []: Etter ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til inntil ti replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Kai Steffen Østensen (A) [] (ordfører for saken): Jeg vil begynne med å takke komiteen for samarbeidet i denne saken. Det er en sak som engasjerer mange, til tross for at komiteen ikke fikk høringsinnspill i vår skriftlige høringsrunde. Jeg legger til grunn at de ulike partiene gjør rede for sine standpunkter, og vil i det videre fortelle hva Arbeiderpartiet vil gjøre for å styrke norsk hørselsomsorg.
Arbeiderparti-regjeringens eldreløft har satt en helhetlig eldrepolitikk på agendaen, hvor høreapparatgarantien er en viktig del av dette. I den prioriterer vi både utdanningskapasitet og penger til personell og kompetanseheving, vi foreslår forskriftsendringer for å bruke riktig kompetanse til riktige oppgaver, som skal gi bedre helsetjeneste, og vi sikrer bedre oppgavedelingen mellom profesjoner – alt med mål om å styrke hørselsomsorgen i Norge.
For to uker siden demonstrerte Hørselsforbundet utenfor Stortinget. Det var en demonstrasjon av en litt annen karakter enn det vi vanligvis hører på Eidsvolls plass. De takket nemlig politikerne og særlig regjeringen for å sette hørselsomsorgen på agendaen. De støtter vårt mål om å kutte ventetidene fra man starter med utredning til man har fått høreapparat til fire måneder.
Høreapparat er nøkkelen for fortsatt livskvalitet for mange. Det forebygger ensomhet og gir selvtillit. For noen kan det forebygge kognitiv svikt og utsette demenssykdom. Samtidig vil jeg understreke at likepersonarbeidet også er en viktig del av dette, for det er en terskel for folk å begynne å bruke høreapparat. Hørselsforbundets viktige likepersonarbeid bryter ned stigma, samtidig som det bygger bro mellom erfarne og nye høreapparatbrukere. Et sånt arbeid vil vi trenge mye av framover.
Representantforslaget peker på allerede igangsatt arbeid. Det kunne vært fristende å si velkommen etter til Fremskrittspartiet. Likevel tror jeg vi heller skal markere at et samlet storting nå prioriterer hørselsomsorg.
Når forslagene i denne saken ikke får flertall, handler det om at nesten alle partier mener at arbeidet som er satt i gang, er på riktig vei. Vi må gjøre det enklere for audiografer å gjøre jobben de er utdannet til. Vi må utdanne flere og gjøre hørselstjenesten enda mer desentralisert. Vi må kutte de lange ventetidene, som for noen kan være på opp mot halvannet år. Det er konkrete grep som vil gjøre hørselsomsorgen mer tilgjengelig for flere, raskere.
Anne Grethe Hauan (FrP) []: Det er vanskeleg å delta i eit fellesskap når ein ikkje høyrer kva som blir sagt. Det handlar om besteforeldre som ikkje får med seg kva barnebarna fortel. Det handlar om vaksne som slit med å følgja samtalar på jobb. Det handlar om barn og unge som skal læra, delta og vera ein del av fellesskapen.
Målet er ikkje at alle skal høyra, men målet må vera at dei som kan få hjelp, får hjelpa dei treng no. Difor er det alvorleg når folk i Noreg må venta opptil to år på utgreiing, tilpassing og oppfølging av høyreapparat. To år er ikkje berre ei ventetid. Det er to år med færre samtalar og meir isolasjon der mange gradvis fell utanfor.
Dette gjeld ikkje berre eldre, sjølv om veldig mange eldre blir hardt råka. Me veit at ubehandla høyrselstap kan vera knytt til både depresjon, sosial isolasjon og auka risiko for kognitiv svikt og demens. Difor handlar dette om langt meir enn høyreapparat, det handlar om å kunna vera med. Å høyra er ikkje ein luksus, men ein føresetnad for å delta.
Regjeringa har lansert ein høyreapparatgaranti, og det er bra. Problemet er at garantiar ikkje fjernar ventelister. Regjeringa sitt mål er at folk skal få hjelp innan fire månader i 2029. Det er veldig bra ambisjonar, men folk som står i kø i dag, får ikkje hjelp av at målstreken blir flytta til 2029.
Det som gjer denne saka ekstra frustrerande, er at mykje av løysinga allereie finst. Det finst om lag 800 utdanna audiografar i Noreg. Likevel arbeider berre rundt halvparten klinisk med utgreiing og tilpassing av høyreapparat. Audiografforbundet peikar på høgt arbeidspress, få stillingar, mangel på kommunale arbeidsplassar, låg lønn og manglande refusjonsrett som viktige årsaker. I dag blir mange pasientar sendt gjennom spesialisthelsetenesta sjølv om dei allereie er medisinsk avklarte og berre treng tilpassing eller justering av høyreapparat. Det binder opp spesialistar som burde bruka tida si på dei som faktisk treng spesialistbehandling.
Fremskrittspartiet vil gje audiografar refusjonsrett, få fleire audiografar ut i kommunane og sørgja for at pasientar kjem raskare fram til den hjelpa dei treng.
Folk treng ikkje fleire lovnader om kva som skal skje i 2029. Dei treng hjelp før det. Difor føreslår Fremskrittspartiet å bruka kompetansen som allereie finst, kutta unødvendige omvegar i systemet og få pasientane raskare fram til hjelpa dei treng.
Eg tek opp forslaga til FrP.
Presidenten []: Representanten Anne Grethe Hauan har teke opp dei forslaga ho viste til.
Nina Dons-Hansen (H) []: Nedsatt hørsel representerer en betydelig barriere for deltakelse i arbeidsliv og samfunnsliv, og kan for mange medføre ufrivillig sosial isolasjon. Det er derfor uakseptabelt at ventetidene for utredning og tilpasning av høreapparat i dag er så lange i store deler av landet.
For Høyre er det overordnede målet å realisere pasientens helsetjeneste. Dette forutsetter at vi tar i bruk all tilgjengelig fagkompetanse og kapasitet for å sikre at pasientene får rett hjelp til rett tid. Høyre støtter derfor intensjonen i representantforslaget. Audiografer er autorisert helsepersonell med verdifull spesialistkompetanse.
For pasienter som allerede er medisinsk avklart, er det uakseptabelt at de må gjennomgå unødvendig lange ventetider hos en øre-nese-hals-spesialist utelukkende for teknisk og praktisk oppfølging. Ved å gi disse pasientene mulighet til å henvises direkte til audiograf vil vi kunne oppnå en vesentlig systemforbedring: Pasientforløpet forenkles, og spesialistene frigjør verdifull tid til medisinske utredninger og mer komplekse inngrep. Dette er god og rasjonell bruk av personellressurser.
Vi må i større grad legge til rette for at audiografer kan etablere seg i privat praksis. I dag utgjør mangelen på refusjonsordninger et strukturelt hinder for å bygge opp et bredere tilbud.
Høyre vil advare mot å pålegg kommunene nye oppgaver, som ansettelse av audiografer som er et av forslagene, uten at det følger med tilstrekkelig finansiering, og uten at dette er forankret i kommunenes egne prioriteringer.
Når Høyre velger å ikke støtte forslagene som enkeltvedtak i dag, er det ut fra et behov for en helhetlig tilnærming til helsetjenesten. Vi forventer at tiltak for bedre utnyttelse av audiografenes kompetanse inkluderes i den varslede helsepersonellplanen. For å sikre en bærekraftig helsetjeneste i årene som kommer, kreves det strukturelle grep for riktig oppgavedeling framfor stykkevise vedtak.
Høyre deler forslagsstillernes ambisjoner, og vi forventer at regjeringen leverer konkrete løsninger for denne oppgavedelingen når helsepersonellplanen legges fram ganske så snart. Tiden for handling er moden, jeg vil si overmoden.
Kathy Lie (SV) []: Det er viktig med forbedringer av norsk hørselsomsorg, og det er viktig å holde trykket oppe på å redusere ventetidene for utredning, tilpasning og oppfølging av høreapparat. Derfor applauderer vi det arbeidet som er igangsatt av regjeringen, med mål om at ingen skal vente mer enn fire måneder på hørselsutredning, utprøving og tildeling av høreapparat.
Stadig flere vil trenge høreapparat. Vi blir eldre, og stadig flere får dårligere hørsel, bl.a. på grunn av støyforurensning og at mange går med mye lyd rett på øret. Dårlig hørsel fører til isolasjon og økt ensomhet og disponerer for tidlig utvikling av demens og andre kognitive sykdommer.
Vi støtter intensjonen i forslaget, men når vi ikke støtter forslagene i denne saken, er det bl.a. fordi Hørselsforbundet har gitt tydelig uttrykk for at de er fornøyd med det arbeidet regjeringen nå er i gang med. Faktisk er de så fornøyd at de for litt siden inviterte oss alle ut for å spise kake på Eidsvolls plass. Da fikk jeg også gjennomført en hørselstest, og den viste at jeg faktisk hører helt utmerket.
Kjersti Toppe (Sp) [] (leiar i komiteen): Eg må òg innrømma at eg òg fekk tatt ein høyrselstest på Eidsvolls plass, og eg høyrde òg veldig bra. Det er eg eigentleg veldig glad for, sjølv om enkelte seier at eg høyrer det eg vil høyra.
Så må eg fortelja at eg fekk gleda av å halda eit ei veke gammalt barnebarn på ein høyrselstest på Haukeland universitetssjukehus. Det var ein dobbeltsjekk, ein testa om igjen fordi det var ein test som ikkje var så bra på barselavdelinga. Eg er veldig imponert over kor langt ein er komen. Sjølv på ein bitte liten nyfødd baby kan ein no med instrument og teknologi faktisk finna ut om høyrselen er i orden. Tenk kor bra det er, og kva det har å seia for utviklinga til småbarn at ein oppdagar høyrselstap og høyrselssvikt. Det er mykje, mykje bra som skjer i helsevesenet.
Dette forslaget handlar kanskje mest om vaksne og eldre, og eg synest forslaget frå FrP er veldig viktig. Det er utruleg bra at vi får høyrsel og høyrselstap opp på den politiske dagsordenen, for det er eit område som ikkje har hatt den store statusen, samtidig som det er så enormt mange folk i Noreg som anten har nedsett høyrsel eller ingen høyrsel. Det er mykje meir omfattande enn ein trur og det debatten eigentleg gir inntrykk av. Eg takkar FrP for forslaget. Så støttar heller ikkje vi dei enkelte forslaga, fordi vi meiner dei er ivaretatt.
Eg vil berre framheva det som òg står i merknader om Hørselsforbundet sitt likepersontilbod. Det er imponerande mange ein hjelper med den ordninga. Eg trur det er eit enormt bra tilbod, for det er eit supplement til det offentlege tilbodet, og det når ut på ein annan måte som det offentlege kanskje elles aldri hadde klart. Eg ser dei har ei 20 pst. auking i aktiviteten i 2025. Dei når ut til over 33 000 ulike oppdrag. Så eg meiner vi må hegna om det tilbodet og gi Hørselsforbundet gode rammer slik at dei kan vidareutvikla det gode likepersonarbeidet som dei gjer, som òg er ein viktig del av høyrselsomsorga.
Marius Langballe Dalin (MDG) []: Det er seint, og eg skal berre kort gjere greie for stemmegjevinga. Høyrselstap kan utvilsamt vere eit stort handikapp. Mange med sterkt nedsett høyrsel kan bli sosialt isolerte. Dette kjenner eg godt frå eigen nær familie. Det er nok litt arveleg, så eg må nok rekne med å hamne i same kategori sjølv om ikkje så mange år.
Høyrselshjelpemidlar er utvilsamt noko som kan få menneske ut av isolasjon og inn igjen i samfunnet. Vi er sjølvsagt for å kutte ventelister og gjere dette lettare tilgjengeleg. Når vi stemmer ned FrP sine forslag i denne saka, handlar det om at vi meiner vi bør behandle denne saka heilskapleg i samband med helsepersonellplanen.
Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er for mange i dag som må vente for lenge på høreapparat, og det går ut over livskvalitet, kommunikasjon og muligheten til å delta fullt ut i arbeid og samfunnsliv. Høreapparat vet vi kan forebygge både isolasjon, kognitiv svikt og psykiske plager, og kanskje aller viktigst, det kan også bidra til å forebygge utvikling av demens. Derfor har regjeringen satt et veldig tydelig mål: Ingen i Norge som trenger det, skal måtte vente mer enn fire måneder på hørselsutredning, utprøving og tildeling av høreapparat. Høreapparatgarantien skal innfris senest innen 2029, men vi jobber på og forventer å se resultater fortløpende framover.
Skal vi lykkes, nytter det ikke bare å sette et mål. Vi må gjøre akkurat som vi gjorde med Ventetidsløftet, gjennomføre konkrete handlekraftige tiltak som utgjør en forskjell. I dette tilfellet må vi øke kapasiteten og bruke kompetansen smartere. Derfor har regjeringen gitt de regionale helseforetakene i oppdrag å sette i verk kompetansehevende tiltak og legge bedre til rette for oppgavedeling i hørselsomsorgen. Vi har bevilget egne penger til dette formålet.
Vi må også styrke utdanningskapasiteten. Det har vi også gjort i inneværende år, der NTNU er tildelt 10 mill. kr for å øke kapasiteten i audiografutdanningen etter en desentralisert modell – for vi er for desentraliserte løsninger –, og slik kan vi rekruttere flere audiografer i hele landet. Vi regner med at det tas opp studenter til et slikt tilbud senest høsten 2027.
Vi må også fjerne unødvendige flaskehalser i pasientforløpet. Også der er regjeringen allerede godt i gang. Vi har allerede sendt forslag til regelverksendringer på offentlig høring. Der foreslår vi blant annet at det kan gis stønad for konsultasjoner delegert fra avtalespesialist til audiografer ansatt i legens praksis. Det vil gjøre at pasienter ikke trenger å undersøkes av øre-nese-hals-lege ved hver konsultasjon. Regjeringen foreslår også å gi audiografer som er ansatt hos avtalespesialist, og private aktører med avtale med regionale helseforetak mulighet til å begrunne søknader om høreapparat og tinnitusmaskerere.
Regjeringen er også positiv til bedre bruk av audiografers kompetanse, også i kommunene, og vi mener det er viktig at kommunene har mulighet til å organisere tjenestene ut fra lokale behov. I Helsepersonellplan 2040 som snart legges fram, vil det også inngå vurderinger og tiltak for oppgavedeling og hensiktsmessig bruk av kompetanse.
Dette handler om tryggere, raskere og mer sammenhengende tjenester for pasientene. Regjeringen har allerede tatt en lang rekke konkrete grep slik at høreapparatgarantien innfris, og slik at flere får den hjelpen de trenger, når de trenger den. Og hvis det skulle bli aktuelt med ytterligere tiltak for å realisere dette målet innen fristen, kommer vi selvfølgelig til å innføre det.
Presidenten []: Det blir replikkordskifte.
Anne Grethe Hauan (FrP) []: Eg er veldig glad for at me får beskjed om at alt er på skjener, men innan 2029 er ei lita stund til. Spørsmålet mitt til statsråden er: Kva vil han gjera med dei som allereie står i kø no, som har venta? Kva svar har han til dei?
Statsråd Jan Christian Vestre []: Svaret til dem er at vi jobber hver eneste dag med å ta ventetidene ned. Det var regjeringen som erkjente at dette var et problem. Det gjorde veldig sterkt inntrykk på meg da jeg ble helseminister, å møte eldre mennesker som sa at de isolerte seg, at de ikke lenger hadde et sosialt liv, at de opplevde ensomhet og depresjon, rett og slett fordi de ikke hørte. Min vurdering av det er at sånn skal vi ikke ha det i velferdsstaten Norge. Det er helt hårreisende at vi har hatt mennesker som har ventet godt over et år på høreapparat. Sist jeg sjekket, var ventetidene på vei nedover. Nå er det vel i snitt åtte måneder. Det vil bli sju måneder, seks måneder, fem måneder, og det skal helt ned i fire måneder. Jeg er veldig glad for at et samlet hørselsfelt gir full tilslutning til regjeringens politikk på dette området, og det er fordi de tiltakene virker, og fordi de er basert på det fagmiljøene selv mener er nødvendig.
Anne Grethe Hauan (FrP) []: Takk for svaret. Det er faktisk heilt på sin plass å seia at me er veldig glade for at statsråden tek høyrselsproblematikken alvorleg. Det er ikkje difor me har dette representantforslaget. Dette er ei problemstilling som har vore i veldig mange år. Ein vil aldri klara å få det likt over heile landet – ventetider vil det jo vera ganske lenge uansett.
Audiografforbundet peikar på at dei manglar refusjonsrett, og at det er for få kommunale stillingar og høgt arbeidspress. Som eg sa i innlegget mitt, har me ganske mange audiografar, men dei jobbar ikkje med det. Er statsråden einig i at utfordringa ikkje er å utdanna fleire audiografar, men òg å få fleire av dei me allereie har, tilbake i klinisk arbeid?
Statsråd Jan Christian Vestre []: Det er jeg helt enig i. Det er en riktig beskrivelse fra representanten, og det er selvfølgelig det samme jeg hører i mine møter med Audiografforbundet. Vi må gjøre flere ting samtidig. Vi må utdanne flere, for det har vært altfor lav utdanningskapasitet. Derfor er jeg glad for at pengene er bevilget, og at antallet studieplasser er på vei opp. Dette kommer til å utgjøre en veldig viktig forskjell. Jeg mener at audiografene må få mer ansvar, at det må være mulig å delegere flere oppgaver til audiografene, og at de kan ta beslutninger selv. De har høy kompetanse på det de driver med. Noe av det som har overrasket meg litt når jeg har gått ordentlig detaljert inn i hørselsfeltet, er hvordan vi over tid har bygget såpass kompliserte systemer. Nå skal jeg ikke bringe mange nye ting inn i denne debatten, men en av de tingene som har overrasket meg veldig, er at det først gjøres en vurdering av om en pasient skal ha høreapparat eller ikke, og så må det altså fylles ut papirskjemaer som en saksbehandler i Nav skal sitte manuelt å innvilge. Alle får innvilget høreapparat. Da lurer jeg på: Hva er grunnen til at vi har så mange prosedyrer?
Anne Grethe Hauan (FrP) []: Det støttar Framstegspartiet 100 pst. Å ha for mykje byråkrati rundt akkurat det der er eigentleg berre heilt unødvendig, så lenge ein kan få redusert det.
Når det gjeld oppgåvefordeling – å bruka audiografar meir og endringar i regelverket og slikt – er dei eigentleg ei oppsummering av det Audiografforbundet har sagt i årevis. Så spørsmålet mitt er: Kvifor har regjeringa brukt så lang tid på å koma fram til den same konklusjonen?
Statsråd Jan Christian Vestre []: Regjeringen har jo tatt tak i svært mange helsepolitiske utfordringer på vår vakt. Vi klarer ikke å løse alle utfordringer på et år. Noe av det første min forgjenger tok tak i, var en alarmerende og varslet krise i fastlegeordningen. Den var i full ferd med å kollapse. Den snuoperasjonen som ble gjennomført, var helt nødvendig, men den krevde vesentlige ressurser, bl.a. investeringer, 1 mrd. kr, og betydelig tid og energi, for å få den ordningen på fote. Det fikk vi til. Det første jeg tok tak i som helseminister, første dag på jobb, var å få ned ventetiden i spesialisthelsetjenesten. Det har vi klart. Det er 58 000 færre som nå venter på helsehjelp, og ifølge Folkehelseinstituttet har vi ikke hatt kortere ventetider for oppstart av helsehjelp på fem år. Nå jobber vi videre med full kraft for at ventetidene skal gå ytterligere ned. Vi løser utfordringer en etter en, men vi får ikke gjort alt på en gang.
Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.
Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 13.