Seher Aydar (R) [20:44:18] (ordfører for saken): Denne saken handler om lokalsykehus og ulike tilbud som skaper mye engasjement, og jeg regner med at de ulike partiene redegjør for sitt syn, men jeg vil først takke forslagsstillerne for forslaget og komiteen for samarbeid.

Lokalsykehusene er det nærmeste sykehustilbudet for befolkningen. Det er en av grunnmurene for helsetjenesten å sikre både beredskap og behandling av vanlige sykdommer som folk trenger behandling for. Det har vært mange sykehuskamper der lokalbefolkningen og ansatte ofte har stått sammen for helsetilbudet sitt og lokalsykehuset sitt, og det har skapt frustrasjon at styreledere og direktører langt unna virkeligheten lokalt eller på sykehuset har tatt avgjørelser over hodene på folk, og at viktige avgjørelser om helsetilbud tas i styrerom av noen som aldri har vært på valg.

Lokalsykehusstrukturen er et politisk ansvar. Det trengs mer demokrati og mindre sentralisering. De ulike forslagene i saken gir egentlig uttrykk for situasjonen i Sykehus-Norge på ulike steder i landet. Det gjelder blant annet Ringerike sykehus og den foreslåtte flyttingen av all urologisk virksomhet, og å stoppe prosessen med fag- og funksjonsfordeling i Vestre Viken og sikre at en eventuell ny prosess ikke fører til sentralisering. På Stord har helseforetaksledelsen besluttet å fjerne døgnvakt for radiologer uten styrebehandling. Det bør være et minimum at eventuelle endringer skjer i samarbeid med ansatte etter grundige risikoanalyser. Det er også uro i Møre og Romsdal, som er bekymret for helsetilbudene på grunn av kravene til kutt, og flere steder i landet skjer det en nedbygging av distriktspsykiatriske sentre, særlig ved at døgntilbud sentraliseres, for eksempel i Tynset og Troms.

Alle runder med sykehuskamper bidrar også til å skape usikkerhet, både for lokalbefolkningen og for ansatte som skal bosette seg i distriktene. Vi må tenke på samfunnsmessige konsekvenser, og vi må ta et helhetlig ansvar. Dagens organisering og finansieringsmodell må endres.

Helt til slutt vil jeg også nevne at i revidertforliket går Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt, SV og MDG inn for at lokalsykehus skal brukes aktivt i ventetidsprosjektet for å utnytte kapasiteten i sykehusene bedre, og at det er et mål å utvikle og styrke det desentraliserte sykehustilbudet i Norge, flytte mer av den elektive virksomheten ut til lokalsykehus og styrke den lokale akuttberedskapen. Det er også en viktig del av helseberedskapen siden lokalsykehus kan ha både bemanning, kapasitet og utstyr til å utføre planlagte behandlinger på dagtid.

Jeg håper at dette flertallet vil bety en styrking av lokalsykehusene også i framtiden, og at vi kan redde så mye som reddes kan. Jeg vil ta opp de forslagene Rødt er en del av.

Truls Vasvik (A) [20:47:36]: Arbeiderpartiet deler engasjementet for sterke lokalsykehus og gode helsetjenester nær folk. Det har vi alltid stått for. For innbyggerne handler dette om å vite at hjelpen finnes når du trenger den, og at helsetjenesten er til stede uansett hvor i landet man bor.

Lokalsykehusene har en sentral rolle i vår felles helsetjeneste. De er viktige for beredskap, for nærhet til tjenester og for samspillet mellom sykehusene og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. I en tid med flere eldre, knapphet på helsepersonell og økte beredskapsbehov blir denne rollen enda viktigere.

Samtidig mener Arbeiderpartiet at helsetjenesten må utvikles helhetlig. Vi kan ikke planlegge sykehusene våre stykkevis og delt. Lokalsykehus, større sykehus, ambulansetjeneste, fastleger, kommunale tjenester og psykisk helsevern må ses i sammenheng. Målet må være trygge, tilgjengelige og faglig gode tjenester i hele landet. Derfor mener vi at arbeidet med helsereformen må brukes til å tydeliggjøre hvilken rolle mindre sykehus skal ha framover. Det gjelder oppgavefordeling mellom sykehus, samspill med kommunene og ambulansetjenesten og hvordan ressursene fordeles.

Arbeiderpartiet er opptatt av sterke lokalsykehus, men vi mener ikke at én modell nødvendigvis passer overalt. Norge har store forskjeller i geografi, reiseavstander, pasientgrunnlag og tilgang på personell. Derfor må vi ha rom for gode lokale løsninger, der pasientsikkerhet, kvalitet og beredskap ligger fast.

Når det gjelder Ringerike sykehus, mener Arbeiderpartiet at endringer i funksjonsfordelingen ikke samlet sett må svekke tilbudet til befolkningen. Ringerike er et viktig lokalsykehus for et stort omland. Derfor mener vi at det må vurderes om deler av urologitilbudet kan opprettholdes der, og om flere planlagte pasienttilbud kan desentraliseres til lokalsykehuset.

Også i Vestre Viken må fag- og funksjonsfordelingen vurderes bredt. Det handler ikke bare om sterke fagmiljøer, men også om pasientenes reisevei, lokalsykehusenes rolle og behov for å redusere ventetider.

Innen psykisk helse er vi opptatt av at det fortsatt skal være døgnkapasitet på Tynset i samarbeid med kommunen. Det tror vi er en løsning flere steder med fordel kan benytte seg av, med bedre samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Vi forstår Tynset-samfunnets ønske om at hvis vi først skal gjøre dette, må vi sikre et visst omfang. Så vidt jeg vet, er det framskrevne behovet satt til omtrent to plasser.

Arbeiderpartiets linje er klar. Vil vi ha sterke lokalsykehus, tjenester nær folk og trygghet i hele landet. Men vi må bygge helsetjenesten på faglighet, pasientsikkerhet og realistiske løsninger for framtiden. Lokalsykehusene skal ikke svekkes. De skal videreutvikles som en viktig del av vår felles offentlige helsetjeneste. Jeg tar opp de forslagene som Arbeiderpartiet er en del av.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) [20:50:20]: Dette er en viktig sak. Det handler litt om hvordan sykehusene våre egentlig skal være organisert – de sykehusene som er de lokale, nære sykehusene. Den intensjonen deler Fremskrittspartiet med forslagsstilleren.

Dette er ikke den første saken som har kommet opp i Stortinget om at vi ser at lokale tilbud blir redusert eller lagt ned, og at det spesielt rammer lokalsykehusene i distriktene. Det handler om at vi i dag ikke har et system som finansierer sykehusene tilstrekkelig. Dette bunner i den gjeldskrisen som regjeringen har satt norske sykehus i. Det at man ikke fra Stortingets side betaler for utbygging eller helt nødvendige investeringer, har ført til at helseforetakene går med kraftige underskudd. Da kommer disse forslagene opp på bordet om å legge ned, kutte ned på bemanning og ta vekk ting som man trenger for å ha gode, robuste fagmiljøer, fordi man skal spare penger for å betale renter og avdrag inn til staten. Det er i og for seg også der løsningen ligger. Det handler om å rydde opp i sykehusøkonomien framfor å lage flere nye planer, definere nye kategorier eller framheve lokalsykehusene som sådan.

Men det som også alltid er spennende i disse sakene, er at det alltid kommer fram noen gode forslag nede i helseforetakene. Det er nok flere fra Fremskrittspartiet som kommer til å peke på noen av dem. Jeg vil peke på det forslaget som handler om Stord sykehus. På dette sykehuset er det nå snakk om at radiolog kun skal være til stede to dager i uken. Hvordan skal man kunne bygge et fagmiljø hvor man jobber sammen og finner løsningene for pasientene når store deler av fagmiljøet ikke er tilgjengelige? Der må vi faktisk bare sette ned foten. Det er ikke greit, og uttalelsene som kommer fra leger på Stord sykehus, er: Hvordan skal vi kunne jobbe her hvis vi ser at myndighetene ikke prioriterer det å ha gode fagmiljøer, sånn at man kan jobbe godt på tvers for å gi pasientene den best mulige behandlingen?

Vi kommer til å støtte de konkrete forslagene som vil utgjøre en forskjell, men vi går ikke inn for noen nye utredninger eller nye modeller. Her kreves det handling. Jeg tar opp forslaget fra Fremskrittspartiet.

Margret Hagerup (H) [20:53:44]: Målet for Høyres helsepolitikk er å skape pasientens helsetjeneste, der systemet bygges rundt pasientens behov. Det handler om en helsetjeneste med forutsigbare rammevilkår, hvor det er fag som leder retning.

Sterke lokalsykehus, gode helsetjenester nær folk og en helsetjeneste som er rustet for framtiden, er avgjørende for å lykkes med en bærekraftig helsetjeneste. Uenigheten handler vel ofte om hvordan vi kommer dit. For Høyre er det avgjørende at utviklingen av sykehusene bygger på faglige vurderinger, pasientsikkerhet og kvalitet. Derfor mener vi det er klokt å avvente arbeidet til helsereformutvalget. Fordi utfordringene i helsevesenet henger sammen, trenger vi helhetlige vurderinger av organisering og oppgavedeling, personell og ressursbruk før vi trekker de store konklusjonene.

Derfor er denne innstillingen ganske interessant, for på tvers av flere partier blir det argumentert for at Stortinget ikke bør foregripe helsereformutvalgets arbeid. Arbeiderpartiet viser til utvalget, Miljøpartiet De Grønne viser til utvalget, og LOs høringsinnspill trekker fram som begrunnelse at vi må avvente helhetlige vurderinger før vi fatter nye vedtak. Det er i utgangspunktet et syn som Høyre deler, men så skjer det noe merkelig. Samtidig som disse partiene argumenterer for at vi må vente på utvalgets konklusjoner, fremmer de egne forslag om hva konklusjonene bør være. Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne ber regjeringen utrede en ny kategori sykehus. Arbeiderpartiet fremmer forslag om å tydeliggjøre hvilken rolle og funksjoner mindre sykehus skal ha i framtiden. Det fremmes forslag om konkrete føringer for funksjonsfordeling, organisering og utvikling av sykehustilbudet, og flere forslag griper langt inn i helseforetakenes styringsmandat.

Da blir spørsmålet naturlig: Har regjeringen gitt opp helsereformutvalget før det har levert? Eller er helsereformutvalg i ferd med å bli et vandrende seminar, som alle viser til, samtidig som de politiske konklusjonene trekkes underveis? Hvis vi virkelig mener alvor med at utvalget skal gi et helhetlig kunnskapsgrunnlag, må vi også være villige til å lytte til det før vi begynner å definere svarene.

For Høyre er dette et prinsipielt spørsmål. Vi mener ikke at Stortinget skal detaljstyre hvilket miljø som skal ligge hvor, hvilke funksjonen hvert enkelt sykehus skal ha, eller hvordan den medisinske oppgavedelingen skal organiseres. Slike beslutninger må bygge på faglige vurderinger og ses i sammenheng med kvalitet, rekruttering, beredskap og pasientsikkerhet. Det betyr ikke at lokalsykehusenes rolle er uviktig. Tvert imot: De er avgjørende både for beredskap, nærhet til tjenester og tilliten til helsetjenesten i landet. Men nettopp derfor fortjener de jo mer enn symbolpolitikk og enkeltstående politiske markeringer i alle retninger. De fortjener beslutninger som bygger på kunnskap, helhetlige vurderinger og et langsiktig perspektiv.

Det ryktes at helsereformutvalget er like om hjørnet. Enten mener vi at de skal få gjøre jobben sin, eller så mener vi det ikke. Høyre mener det.

Med det tar jeg opp Høyres forslag.

Kathy Lie (SV) [20:57:06]: Hvem vil ikke ha det helsetilbudet de trenger, nær der de bor? Hvem vil ikke slippe å reise langt når de trenger helsehjelp? Og hvem har ikke et ønske om at akkurat det tilbudet har den beste kompetansen?

Lokalsykehus er en vesentlig og svært viktig del av den norske helsetjenesten. I mange tilfeller er det avgjørende for hvor folk vil – og kan – bo. Lokalsykehusene er også en viktig del av helseberedskapen vår, både i krig og fred.

Nå står helsetjenesten i et stadig press på økonomi og bemanning. Helseforetakene snur hver stein for å spare penger, og mange opplever at deres helsetilbud blir truet av flytting eller nedleggelse. Sånn skaper usikkerhet for om man får den hjelpen man trenger, når man trenger den.

Samtidig som flere store arbeider er i gang for å se på hvordan helsetjenesten vår best skal organiseres, vedtar styrene i helseforetakene å legge ned tilbud innen psykiatrien, flytte poliklinikker og andre behandlingstilbud fra ett sykehus til et annet – uten noen politisk forankring og uten tanke på hva som kommer.

Til høsten skal helsereformutvalget levere en helhetlig utredning med anbefalinger. Derfor reagerer vi når vi i mellomtiden ser en bit for bit-nedlegging av viktige lokale tilbud. Her på Stortinget blir vi fortvilet. Det arrangeres folkemøter, og vi ser at lokale folkevalgte kjemper med nebb og klør for sitt sykehus og sine helsetilbud. Det kan sies at vi er uansvarlige og populistiske når vi fremmer og støtter ulike forslag om å opprettholde enkelttilbud lokalt. Det er klart vi står i et alvorlig dilemma. Mye av dette handler om helseforetaksmodellen, hvor vi organiserer sykehusene våre som en bedrift som helst skal tjene penger – og i hvert fall ikke gå med underskudd. Det handler om finansieringsmodellen, som kobler investering og drift, og det handler om mangel på demokratisk styring og kontroll.

En av de nærmeste dagene får vi overlevert til Stortinget regjeringens Helsepersonellplan 2040. Her inviteres vi til å være med og vedta hvordan vi best mulig kan sikre at vi har nok og riktig helsepersonell i årene framover. Midt oppe i dette står vi i en spagat mellom stykkevis og delt eller helhetlig tilnærming.

Vi er påvirkelige og lar oss bevege. Derfor støtter vi flere av forslagene om å bevare helsetilbud som trues av nedleggelse, i håp om å redde helsetjenestene nær folk og arbeidsplasser lokalt og hindre kompetanseflukt i distriktene.

SV støtter opprettholdelsen av DPS på Tynset, Storslett og Storsteinnes, og at det skal være radiologer på døgnvakt på Stord. Vi støtter at Ringerike sykehus fortsatt skal beholde deler av urologitilbudet sitt, og at Vestre Viken skal vurdere nærhet til tjenestene, opprettholdelse av gode fagmiljøer og tiltak som reduserer ventetidene i prosessen med fag- og funksjonsfordeling.

Vi varsler også nå at vi vil stemme for forslag nr. 7, fra Arbeiderpartiet og MDG, og det løse forslaget, nr. 16, fra Høyre.

Kjersti Toppe (Sp) [21:00:14] (leiar i komiteen): Mens vi ventar på helsereformutvalet, risikerer vi at norske sjukehus vert sentraliserte i sund, og at vi får ei bit-for-bit-nedlegging av viktige lokalsjukehusfunksjonar. Det kan vi ikkje sitja og sjå på.

Lokalsjukehusa er ein grunnmur i helsetenesta vår og kan behandla om lag 70 pst. av pasientane som treng sjukehusbehandling, og like mange kan verta ferdigbehandla på lokalsjukehusnivå. I ei tid der helse- og omsorgsministeren har bedt norske sjukehus om å førebu seg på krise og krig, er det viktig at vi får fleire og ikkje færre fullverdige lokalsjukehus. Vi meiner at lokalsjukehus som eit minimum må sikrast døgnberedskap og breiddekompetanse innan medisin, kirurgi, anestesi, røntgen og laboratorietenester, i tillegg til ei fødeavdeling der det er slikt i dag, og at ein må ha eit breitt tilbod av planlagde dagtenester, men no opplever vi at mange føretak planlegg eller gjennomfører sentraliseringar av slike tenester.

På Ringerike sykehus i Vestre Viken har ein allereie flytta all urologisk aktivitet til Bærum. Det betyr ein reduksjon i kirurgisk aktivitet på om lag 40 pst. på Ringerike sykehus, og ei dramatisk svekking av heile lokalsjukehuset. Helseføretaket har òg sett i gang ein prosess med såkalla fag- og funksjonsfordeling, der verken akutt- eller fødefunksjonar er skjerma, noko som vil kunna gå ut over lokalsjukehusa, særleg på Ringerike og Kongsberg. På Stord sjukehus har dei nyleg fått svekt tilbodet ved at radiologar ikkje lenger skal gå i vakt. Det er gjort utan at dei tilsette har vorte involverte, og utan at ein har sett på konsekvensane av eit sånt vedtak for resten av sjukehusdrifta. På Tynset vart DPS-en lagd ned 6. mars, og vi ser at nedbygginga av DPS-døgnplassar skjer over heile landet. I Møre og Romsdal varslar føretaket at ein må sjå på strukturendringar. Volda sjukehus vert sett i spel, og det er forslag om nedlegging av døgnplassar ved dei distriktspsykiatriske sentera i Kristiansund og Molde.

I Senterpartiet er vi tydelege på at vi ikkje kan godta ei slik bit-for-bit-nedbygging av lokalsjukehusfunksjonar og viktige helsetilbod i distrikta, og tap av breiddekompetanse og beredskap må vi no stoppa. Med bakgrunn i forslaget vil eg ta opp dei forslaga som Senterpartiet har åleine. Utanom det vi har signalisert at vi vil støtta av lause forslag, vil eg varsla at vi subsidiært stemmer for forslag nr. 4, 5 og 9 i innstillinga.

Marius Langballe Dalin (MDG) [21:03:33]: Eg har som generellkirurg og mangeårig medlem i spesialitetskomiteen vore brennande oppteken av breiddekompetanse og eit godt akuttkirurgisk tilbod ved alle akuttsjukehusa våre, store som små, og eg har besøkt godt over halvparten av dei med spesialitetskomiteen. Breiddekompetanse er noko av det aller mest krevjande ein kan tileigne seg. Det krev betydeleg erfaring. Å bli kjempegod på noko som er veldig lite, er mykje enklare og dessverre det som indirekte blir mest påskjønt. Det er synd, så sånn sett støttar eg varmt overskrifta i dette forslaget. Men så er det ein gong sånn at faglegheit, pasientsikkerheit og kvalitet bør liggje til grunn for dei avgjerdene vi tek, og der begynner det straks å sprikje litt, for det å lure folk i distrikta med eit dårleg tilbod er det siste eg ønskjer – heller ikkje i sentrale strøk, sjølvsagt.

Når det gjeld detaljane i forslaget, meiner eg vi heller bør ha eit overordna blikk på helsetenesta, der vi lager tydelege rammer, men overlèt til fagfolk å organisere. Vi er einig i at dagens føretaksmodell må forkastast og erstattast av noko betre, men i påvente av dette kan vi ikkje helle barnet ut med badevatnet. Då blir det detaljstyring med potensielt alvorlege konsekvensar for pasientane. Erfaringa mi, som lege, med detaljstyring frå Stortinget er ikkje god. Det gjev ofte uheldige prioriteringar som rammar pasientane.

DPS i Troms har Stortinget teke stilling til før. Det er eit stort behov for å styrkje psykiatrien i Troms, men då er det faktisk døgnplassar ein bør leggje størst vekt på. Her har fagmiljøet sjølv lagt ein plan for dette, og skal denne kunne gjennomførast, er vi avhengige av å samle faglege ressursar. Vi har fått sterke åtvaringar frå fagmiljøet mot å rokke ved den planen som er lagd.

Akuttsjukehus treng radiologisk kompetanse i vakt. Dette kan løysast på veldig mange måtar. Vi klinikarar er i dag vande med å gjere ultralyd sjølve, og digitale moglegheiter gjer det lett å få hjelp i sanntid med CT og røntgen sjølv om radiologen er mange mil unna. På Stord har ein til no hatt ein «vikarstafett», som no har sagt opp, og dei har ingen radiologar som kunne ha gått i denne vakta. Eg har fått tydelege åtvaringar mot å gripe inn i ein kompleks lokal prosess. Det kan gjere vondt verre for Stord sjukehus.

Når det gjeld Ringerike og urologi, så er urologi faget mitt, og vi meiner vi bør strekkje oss langt for å få urologiske tenester på Ringerike, med poliklinikk og gjerne dagkirurgi og nyresteinskirurgi. Eg har ikkje fått ei einaste tilbakemelding frå urologar om dette, men vi trur ikkje at vi på Stortinget er dei rette til å detaljregulere urologien i Buskerud ved å insistere på status quo, det kan gjere vondt verre. Resten får eg kome tilbake til i neste innlegg.

Ida Lindtveit Røse (KrF) [21:06:49]: Det er helt grunnleggende for folks trygghet og for beredskapen vår at vi har gode og tilgjengelige lokalsykehus. Det bekymrer meg veldig at en presset økonomi bidrar til at tilbud legges ned, uten at det er noe faglig grunnlag for det. Hele omstruktureringen og hvordan helsetjenestene våre skal se ut framover, vil være en viktig del av helsereformutvalget og arbeidet med oppfølgingen av det, og det er nettopp der disse problemstillingene hører hjemme. Det er veldig kritisk hvordan de store investeringskostnadene og rentene legger press på og nå tvinger fram kutt i driften. KrF er mot den finansieringsmodellen. Vi mener at investeringer og drift må skilles, sånn at ikke slike investeringskostnader gjør at driften blir skadelidende.

Penger trylles ikke fram med vedtak i Stortinget. Forslagene til kutt ulike steder kommer på bakgrunn av behovet for å kutte for å få budsjettene i balanse. Om Stortinget vedtar at enkeltkutt ikke skal vedtas, er det andre kutt som tvinges fram, og konsekvensen av disse har ikke blitt lagt på bordet.

KrF har i vårt alternative budsjett lagt inn langt mer penger. Jeg er mot alle de kuttene som kommer basert på finansieringsmodellen vår. Det er mer penger enn det regjeringen har lagt fram, og det som ligger i budsjettforliket. Heller ikke nå, i revidert budsjett, kommer det mer penger, og det er kritikkverdig i den situasjonen sykehusene våre står i. Med det utgangspunktet gjør det det veldig vanskelig å støtte forslagene som gjelder helt spesifikke tilbud, for man ser ikke hva slags alternative kutt som kommer, og som egentlig er vurdert å gjøre enda mer skade.

Vi støtter forslag nr. 16, fra Høyre, som er en del av det løse forslaget vi tidligere har vedtatt. Kutt får konsekvenser. Det vil være å føre folk bak lyset om man sier at kutt ikke skal gjennomføres, men heller ikke legger penger på bordet.

Når det gjelder situasjonen i Møre og Romsdal, men også andre steder, er den kritisk. Det som kan løse situasjonen, er mer penger på bordet, en ny finansieringsmodell og en styrking av sykehusene – ikke disse forslagene, som bare vil være noe på papiret, og som ikke vil kunne gjennomføres i praksis.

Statsråd Jan Christian Vestre [21:10:03]: La meg først få takke representanten Toppe for å reise en viktig debatt. Lokalsykehusene engasjerer – og det med rette. De betyr mye for trygghet, beredskap, nærhet og tilgjengelighet i hele vårt langstrakte land. Lokalsykehusene har også en sentral rolle i samspillet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene.

Regjeringen deler absolutt ønsket om å videreutvikle spesialisthelsetjenestetilbudet i hele landet. Målet vårt er at pasientene skal møte en mer tilgjengelig, mer sammenhengende og mer desentralisert helsetjeneste. Vi ser at det kan være gode grunner for å flytte mer av tjenestene folk bruker ofte, nærmere der de bor – når det er faglig riktig. Samtidig må vi være tydelige på at dette sannsynligvis ikke løses med én modell eller ett minstekrav for alle sykehus. Nærhet er viktig, men det er også kvalitet, pasientsikkerhet, tilgang på personell og det at vi har bærekraftige, kompetente fagmiljøer. Derfor må løsningene tilpasses lokale og regionale forhold.

Regjeringen har sammen med Senterpartiet pekt ut en tydelig retning gjennom Nasjonal helse- og samhandlingsplan, og vi arbeider nå med en ny helsereform. Helseforetakene både regionalt og lokalt arbeider med nye og oppdaterte utviklingsplaner for neste fireårsperiode.

Helsereformutvalget som regjeringen har nedsatt, vil i sitt arbeid også berøre lokalsykehusenes rolle og oppgavefordeling. Jeg mener det er riktig å la dette arbeidet få danne grunnlaget, framfor å binde det opp i en egen lokalsykehusplan nå.

Når det gjelder Ringerike sykehus og prosessen i Vestre Viken, må vurderingene også her ivareta både robuste fagmiljøer, nærhet til tjenestene og behovet for å redusere ventetider. Samtidig ligger det fast at dagens fødetilbud skal opprettholdes i planperioden, gitt forsvarlig drift.

Regjeringen følger opp Stortingets vedtak om en plan for videre utvikling av distriktspsykiatriske sentre i hele landet. Sykehuset Innlandet og Tynset kommune samarbeider nå om nye løsninger med samlokaliserte døgnplasser. Dette er nettopp den typen samhandling vi ønsker mer av i årene framover.

Regjeringens retning er klar: Vi satser på spesialiserte tjenester i kombinasjon med å utvikle desentraliserte tilbud, vi vil styrke samhandlingen på tvers av alle nivåer, og vi skal sammen bidra til at folk i hele landet møter en helsetjeneste som er trygg, som er nær, og som er faglig sterk.

Anne Grethe Hauan (FrP) [21:32:10]: Folk spør: Kva blir det neste som forsvinn?

På Ringerike er folk bekymra. I Vestre Viken er folk bekymra. På Stord er folk bekymra. På Tynset forsvann døgntilbodet ved DPS. I Seljord forsvann døgntilbodet ved DPS. Og i Vestfold følgjer folk veldig nøye med, for når lokale tilbod blir svekte andre stader, er det mange som spør seg kva som blir det neste.

Representantforslaget handlar om lokalsjukehus, om breiddekompetanse, om beredskap, og om noko så enkelt som å veta at hjelpa finst når me treng den.

Eg kjem frå vakre Stord. Eg er fødd på Stord sjukehus, eg har fødd to barn på sjukehuset, og eg har familie som har brukt sjukehuset fleire gonger gjennom livet. Difor veit eg kva det vil seia å ha eit lokalsjukehus. Det handlar ikkje om nostalgi. Det handlar om tryggleik. Det handlar om å veta at nokon er der når livet plutseleg tek ei vending du ikkje såg koma.

Frå Stord er det om lag ein times køyring til Haugesund. Det høyrest kanskje ikkje så dramatisk ut, men prøv å vera 94 år, prøv å vera alvorleg sjuk, prøv å vera pårørande – og skulle reisa til Haugesund for å ta røntgen, CT, MR eller ultralyd. Då blir faktisk ikkje avstanden målt i kilometer. Då blir avstanden målt i krefter. Den ekstra timen i bilen blir ikkje berre ein ekstra time – det blir ei belastning. Det blir meir uro og meir stress – og ikkje minst meir stress for pårørande.

Det er også noko anna som skurrar. Me veit jo at det blir fleire eldre folk. Det har me blitt påminna om i mange år allereie. Me veit at fleire kjem til å trenge behandling, me veit at fleire kjem til å leva lenger med sjukdom, og me veit at presset på helsevesenet kjem til å auka. Det er det ingen som er uenig i. Då er det vel på sin plass å spørja: Kva er planen? Planen kan vel ikkje vera at folk skal reisa lenger når dei blir fleire? Planen kan vel ikkje vera at nærleik blir mindre viktig akkurat når behovet blir større?

Framstegspartiet meiner at lokalsjukehusa er ein del av løysinga, ikkje problemet. Me treng sterke fagmiljø, me treng kapasitet, og me treng eit helsevesen som kjem nærare folk, ikkje fjernare frå dei. Når fleire kjem til å trenga hjelp, er det ei merkeleg tid å gjera hjelpa fjernare. Folk treng ikkje fleire forklaringar på kvifor tilbod forsvinn. Dei treng tryggleik for at hjelpa er der når dei treng henne, og det er då regjeringa må levera.

Joakim Myklebost Tangen (FrP) [21:35:19]: Etter Framstegspartiets syn er det ei sjølvfølge at alle skal ha tilgang på eit trygt og godt helsevesen, uavhengig av kor dei bor. Dessverre ser vi til stadigheit at det kjem forslag om kutt i helsetilbodet rundt om i landet, og dette gjer oss svært bekymra.

Eit skrekkeksempel er situasjonen som er i Helse Møre og Romsdal. Leiinga varslar omfattande kutt i sjukehus, psykisk helsevern og ambulanse. Dette er ikkje små tilpassingar; dette er store strukturelle endringar, og det er forslag som bidrar til ei massiv nedbygging av helsetilbodet i fylket.

For innbyggjarane handlar det først og fremst om kor langt det er til nærmaste fødeavdeling. Det handlar om kor raskt ambulansen kjem, og det handlar om tryggleiken for barn og eldre og alvorleg sjuke, når kvar time og i mange tilfelle kvart minutt kan vere avgjerande.

Arbeidarpartiet har styrt landet i fem år, og dei er veldig glad i å snakke om trygg og ansvarleg styring. Altså: Å sitte stille og sjå på at helsetilbodet i Møre og Romsdal blir bygd ned bit og bit er så langt frå trygg og ansvarleg styring som du kan få det. Å styre handlar om å ta ansvar. Regjeringa kan ikkje stå på sidelinja mens innbyggjarane i Møre og Romsdal risikerer å få eit mykje dårlegare helsevesen enn i resten av landet.

Når alle varsellampene blinkar, er det ikkje tidspunktet for å vente og sjå – det er tidspunktet for å handle. Ja, til og med lokale arbeidarpartipolitikarar etterlyser handling frå sin eigen statsråd. Arbeidarpartiet og deira budsjettkameratar, dei som dei har inngått budsjettsamarbeid med, har likevel ikkje prioritert ei einaste krone for å berge helsetilbodet til innbyggjarane i Møre og Romsdal. Vi i Framstegspartiet tek situasjonen alvorleg, og difor har vi sett av 200 mill. kr til ei redningspakke for Helse Møre og Romsdal i vårt alternative reviderte budsjett.

Den siste veka har vi sett eit massivt opprop mot dei føreslåtte kutta – frå fagforeiningar, tilsette, innbyggjarar og offentlege aktørar. Bodskapet er så krystallklart som du kan få det: Kutta må stoppast – og det no!

Framstegspartiet meiner at nok er nok. Vi kan ikkje akseptere at økonomiske utfordringar skal løysast gjennom sentralisering og svekking av akuttberedskap, ambulanse- og sjukehustilbod. Innbyggjarane i Møre og Romsdal fortener akkurat det same som alle andre i landet – tryggleik for at hjelpa er der når dei treng den.

Eg tek med dette opp Framstegspartiets forslag nr. 15, og så ønskjer eg å leggje inn eit tillegg i forslaget der ordet «rehabilitering» blir lagt til.

Alf Erik Andersen (FrP) [21:38:22]: For meg er det naturlig å bruke Agder som et bilde i denne saken. Sykehusstrukturen i Agder er i ferd med å endre seg på en måte som ikke bare påvirker fagmiljøene, men også tryggheten til innbyggerne. Kristiansand er hovedsykehuset, og det er i ferd med å bli stadig tydeligere at avdelingene i Arendal og Flekkefjord betaler prisen for en utvikling som styres mer av økonomiske rammer enn av pasienters behov. Dette er ikke en teknisk prosess – det er et resultat av prioriteringer. Arendal er formelt et fullverdig akuttsykehus, men i praksis står de i en skvis. Funksjoner og akuttfunksjoner flyttes tidsbegrenset, nærmest etter innfallsmetoden. Det er i hvert fall sånn innbyggerne oppfatter det.

Flekkefjord er kanskje det tydeligste eksempelet på hva som skjer når en region styres etter sentraliseringslogikken:

• Kirurgisk aktivitet reduseres.

• Rekrutteringen kollapser fordi fagmiljøene ikke lenger har en framtid å tilby.

• Akuttberedskapen i Agder er under press.

Dette er ikke tilfeldige hendelser. Det er konsekvenser av en helseforetaksmodell der funksjoner trekkes mot hovedsykehuset, mens avdelingene i Arendal og Flekkefjord gradvis mister sin rolle. Når en avdeling mister funksjoner, mister den også fagfolk, og når fagfolkene forsvinner, brukes det som et argument for ytterligere nedbygging. Det blir altså en selvforsterkende spiral.

Det er fullt mulig å drive en robust sykehusstruktur i Agder med tre sterke lokasjoner, men det krever politiske valg som går lenger enn å «følge faglige anbefalinger» fra et helseforetak som selv er bundet av økonomiske styringsmål.

Politikere må ta stilling – og jeg spør statsråden: Skal Arendal være et reelt akuttsykehus, eller bare en avlastningsstasjon for Kristiansand? Skal Flekkefjord ha akuttkirurgi og fødetilbud, eller skal regionen akseptere at alt samles i Kristiansand? Skal avdelingene utenfor hovedsykehuset styrkes, eller skal de gradvis fases ut? Dette er valg som må tas åpent, ikke gjennom stille interne prosesser i et sykehusstyre. Derfor er Fremskrittspartiet kritisk til foretaksmodellen.

Når avdelingene i Arendal og Flekkefjord svekkes, skjer det ikke i et vakuum:

• Det påvirker responstid ved akutte hendelser.

• Det påvirker tryggheten for gravide.

• Det påvirker kapasiteten i Kristiansand.

• Det påvirker rekrutteringen i hele regionen.

• Det påvirker muligheten til å få behandling nær hjemmet.

Dette er ikke bare strukturdiskusjoner. Det er hverdagsliv.

Sykehusene i Arendal og Flekkefjord står i en utvikling som ikke kan bortforklares som driftsmessige tilpasninger. Det er en styrt sentralisering som gjør hovedsykehuset i Kristiansand sterkere, men som samtidig gjør Agder som helhet svakere.

Morten Kolbjørnsen (FrP) [21:41:34]: Jeg vil si litt om DPS-en på Tynset.

Jeg var den eneste stortingsrepresentanten som deltok i fakkeltoget på Tynset den 5. mars. Det samlet opp mot 2 000 mennesker, som alle var opprørt over at det forelå planer for å legge ned DPS-en. Det var gripende å høre hvordan flere av talerne under massemøtet etter fakkeltoget åpnet opp og forklarte hvor mye DPS-tilbudet hadde betydd for den enkelte. DPS var grunnen til at de nå sto der og ikke hadde gjort valg med svært dramatiske konsekvenser for både seg selv og sine nærmeste pårørende.

Mennesker i en sårbar situasjon trenger hjelp, ofte svært raskt, og da hjelper det lite at nærmeste tilbud er 20 mil unna. Dette er personer som trenger akutt støtte, og med pårørende som allerede står i en meget krevende situasjon. Når avstanden til hjelp blir større, øker også risikoen for at mennesker ikke får den behandling og oppfølging de trenger, når de trenger det. FrP er av den oppfatning at å legge ned DPS-en på Tynset er en helt klar svekkelse av tilbudet og ikke bare en organisatorisk endring, som enkelte hevder.

Det er ikke bare Tynset kommune som rammes av dette, men hele Nord-Østerdal. Nord-Østerdal trenger et faglig forsvarlig, trygt og tilgjengelig døgntilbud – hele uken. Nedleggelse av DPS-plasser kan ikke fortsette uten at konsekvensene for pasienter, pårørende og lokalsamfunn tas på alvor. Tynset kommune, Nord-Østerdal, Hedmark og Innlandet trenger DPS-en for å ta vare på denne gruppen sårbare mennesker.

Til slutt en stor takk til Tor Inge Snekkermoen og alle de engasjerte på Tynset som virkelig har stått på og jobbet for å bevare DPS-en.

Yngve Sætre (H) [21:43:47]: En god helsetjeneste er avgjørende for folks trygghet og livskvalitet. Lokalsykehusene er ryggraden i helsetjenesten i hele landet. Når helsetjenester i distriktene blir svekket og ikke erstattet, gir det direkte negative konsekvenser.

Dette er tilfellet med distriktspsykiatrisk senter, DPS, på Tynset, som ble opprettet i 2001. I 2017 ble tilbudet redusert fra ti til fem plasser. I 2025 ble det redusert til to plasser. Den 1. april i år ble enheten lagt ned. Resultatet blir at mennesker i krevende livssituasjoner får betydelig lengre vei til hjelp. Nærmeste DPS blir nå rundt 20 mil unna. Åtte kommuner mister døgntilbudet sitt. I mars gikk 2 000 personer i fakkeltog i protest mot nedleggelsen.

Bekymringen og engasjementet rundt DPS på Tynset er svært forståelig. Det er også meget spesielt – og etter min mening kritikkverdig – at nedleggelsen på Tynset skjer kort tid etter at et enstemmig storting 6. januar i år ba regjeringen lage en plan om å utvikle DPS-sentrene i hele Norge og hindre nedbygging av slike tilbud. Stortinget har altså bedt om at tilbudene styrkes, og så skjer i praksis det motsatte.

Samtidig er ikke dette en enkel sak. Det blir fort problematisk hvis Stortinget skal gripe inn og detaljstyre tilbudene ved hvert enkelt sykehus. Det er ikke vår oppgave, og vi kan fort møte oss selv i døren. Stortingets oppgave er å gi stabile og gode rammevilkår og styre på overordnet nivå, slik vi gjorde i vedtaket 6. januar. Når det er sagt, ønsker Høyre en gjennomgang av hele DPS-ordningen, og vi etterlyser regjeringens plan for å utvikle DPS-sentrene.

Det psykiske helsetilbudet må styrkes i hele landet, og en slik plan må komme raskt, av hensyn til pasienter, pårørende og samfunnet rundt.

Kathy Lie (SV) [21:46:38]: Jeg tar i grunnen ordet for å si litt om hva vi støtter, hva vi ikke støtter, og hvorfor. Jeg vil først si at jeg er enig med siste taler i at vi er nødt til å få en helhetlig gjennomgang av tilbudet innen psykisk helsevern, og at det er bra at vi skal ha en tidsfrist for det. Dette er allerede vedtatt politikk i SVs forslag om å styrke det psykiske helsetilbudet. Vi støtter forslaget fordi det er lagt inn en tidsfrist, noe vi mener er fint.

Vi støtter forslag nr. 13, fra Senterpartiet, om å opprettholde og styrke distriktspsykiatrisk senter i Kristiansund og Molde. Det handler også om vedtaket om å styrke og utvikle DPS-ene. Vi kan ikke akseptere at nettopp dette står i fare for kutt og nedleggelse, før regjeringen har levert den helhetlige gjennomgangen og planen for utvikling av distriktspsykiatriske senter.

Vi støtter forslag nr. 14, fra Fremskrittspartiet. Det handler om at man ikke skal kunne ha dobbeltroller og være f.eks. administrerende direktør, medlem av toppledelsen eller styremedlem i et regionalt helseforetak og samtidig sitte i styret i en annen region. Vi mener dette ikke løser alle problemer, men at det også må gjelde mellom det offentlige og det private, f.eks. at man ikke kan lede et offentlig helseforetak og samtidig sitte i styret i et kommersielt helseforetak.

Vi støtter ikke forslag nr. 15, som vi mener går altfor langt i å sementere dagens tilstand i helseforetaket Møre og Romsdal. Det er ikke bevilget mer penger i revidert budsjett. En slik sementering vil derfor sannsynligvis føre til at hele helsetilbudet blir svekket.

Jeg er ikke så bekymret for flyttingen av urologitilbudet på Ringerike sykehus. I vårt langstrakte land, med store avstander, er det verdt å merke seg at Bærum sykehus, som det er foreslått flyttet til, bare er en drøy halvtime unna, og at forslaget om flytting er begrunnet med kvalitet i tilbudet.

Margret Hagerup (H) [21:48:55]: Lokalsykehusene har en viktig rolle i organiseringen av framtidens spesialisthelsetjenester, og en desentralisert sykehusstruktur skal sikre beredskap, øyeblikkelig hjelp og nærhet til sykehustjenester. De store sykehusene skal være spesialisert og støtte opp under de mindre sykehusenes aktivitet.

Stortinget har et ansvar for å sette rammene og styre i stort. Da regjeringen Solberg la fram den første nasjonale helse- og sykehusplanen i 2015, var det første gang siden staten tok over sykehusene i 2002, at en regjering la fram for Stortinget en helhetlig og konkret plan for utvikling av spesialisthelsetjenesten. Det la til rette for en demokratisk forankret nasjonal politikk for framtidens sykehus i Norge, hvor Stortinget satte de overordnede politiske rammene for utviklingen av framtidens spesialisthelsetjeneste. Vi mener jo at det var feil at en gikk vekk ifra denne planen, og foreslo i 2024 at vi skulle gjeninnføre den.

Det siste halve året har det gått inflasjon i å fremme forslag som griper langt inn i helseforetakenes ansvarsområde. Alle disse tingene skal løses innenfor de samme rammene som er satt, og flertallet i Stortinget setter flere og flere ganger helseforetakene i en umulig spagat.

Det er ingen tvil om at Høyre mener at sykehusøkonomien må styrkes, og vi har satt av 1,2 milliarder mer enn det regjeringen har gjort. Høyre helt tydelige på at vi må se på endringer av finansieringen av sykehusene, og vi mener at de kan styres bedre. Høyre er bekymret over at pasienter rammes av at økonomiske vurderinger går på bekostning av de faglige vurderingene. Men vi er også bekymret over at Stortinget i større og større grad nå behandler enkeltelementer stykkevis og delt. For hvem er det som ivaretar et helhetlig tilbud og sørger for at helseforetakene skal klare å gi dette tilbudet?

Det er også grunnen til at vi har fremmet et løst forslag. Som flere talere allerede har sagt, sa Stortinget allerede i desember 2023 at en skal stanse nedbyggingen av døgnplasser i psykisk helsevern. Stortinget har sagt at en skal øke antallet døgnplasser minimum i tråd med helseforetakenes framskrivninger. Derfor fremmer vi et lignende forslag som det Stortinget vedtok i januar, der vi ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av tilbudet innen psykisk helsevern og fremme en konkret og tidfestet plan for utvikling av distriktspsykiatriske sentre i hele Norge, hindre nedbygging av slike tilbud og komme tilbake til Stortinget med dette innen våren 2027. Stortinget har et ansvar for å sikre at personer over hele landet får tilbud innenfor DPS. Da er det noen som må ivareta helheten, og det skulle jeg ønske at Stortinget i større grad gjorde i ganske mange saker når helsereformutvalget er rett rundt hjørnet og vi får mye vi skal diskutere da.

Marius Langballe Dalin (MDG) [21:51:59]: Eg legg til grunn at når vi kjem til å stemme for å vurdere å oppretthalde delar av urologitilbodet ved Ringerike sjukehus og vurdere å desentralisere fleire pasienttilbod til lokalsjukehuset, så tek statsråden dette på største alvor. Ein skal sikre både nærleik til tenester og gode fagmiljø. Det er dei som har skoa på, som er best til å vurdere.

Vi meiner det er for stor grad av gjenbruk av helseleiarar med altfor mange som har stor avstand frå og lite forståing for den jobben helsearbeidarane gjer kvar dag. Difor treng vi fleire helseleiarar med fersk erfaring frå å jobbe med pasientar og større mangfald. Likevel kan vi ikkje støtte forslaget frå FrP, for kva med å ha styreverv i Aleris? Kva med å ha andre forskjellige bakgrunnar? Forslaget er for dårleg gjennomarbeidd og manglar nødvendig utgreiing.

I siste sving kjem det også fleire forslag frå Senterpartiet og FrP om å fryse situasjonen som han er i Møre og Romsdal. Dette er forslag som det er vanskeleg å ta stilling til på kort varsel blant mange andre saker. Eg legg til grunn at regjeringa kjem tilbake til Stortinget på eigna måte dersom det blir planlagt større strukturelle endringar i Møre og Romsdal, og at regjeringa vil følgje opp forslaget frå Høgre, som truleg får fleirtal, om å setje fart på utgreiinga og styrking av DPS nasjonalt. No må Møre og Romsdal få ro til å vurdere kva for nokre tiltak som totalt sett vil gje det beste tilbodet til pasientane i fylket. Eg kan berre seie det med ein gong: Vi vil vere imot fleire av forslaga eg registrerer er til vurdering, men la dei no få lov til å sjå på dette i ro og ikkje forskotere vurderinga av tiltaka før dei er greidde ut. Detaljstyring av helseføretaka frå Stortinget er ikkje ein eigna måte å sørgje for best mogleg tilbod til pasientane på. Ein skulle tru ein har gløymt kva hensikta med å greie ut endringar er: nettopp å gje det gode tilbodet. I staden risikerer vi at Stortingets uforstand gjer at pasientbehandlinga blir svekt. Det som ikkje trengst, er jo nettopp ostehøvelkutt som følgje av denne typen forslag. Det er dårleg bruk av helsekronene. Eg nemner at vi står inne i fleire forslag, sju og åtte, blant anna, med innspel til helsereformutvalet, blant anna for å sikre finansiering og kvalitet ved lokalsjukehusa.

Kristian August Eilertsen (FrP) [21:54:41]: Stortinget har et stort engasjement for de tilbudene som ligger innenfor DPS over hele landet. Det har vært flere debatter om det, og vi har gjort tydelige vedtak. Og selv om det er en klar forventning politisk om at man skal øke tilbudet innen døgnkapasiteten innenfor psykisk helsevern, ser vi at det kuttes og skjæres ned flere steder i landet.

Et område som har vært debattert tidligere i denne salen, er mitt eget hjemfylke Troms. Styret i UNN har tidligere vedtatt å legge ned døgntilbudet ved DPS-et på Silsand i Senja kommune, Storsteinnes i Balsfjord kommune og Storslett i Nordreisa kommune. Heldigvis har styret tatt til fornuft og gått bort ifra å legge ned døgntilbudet ved DPS-et på Silsand i Senja kommune, som er et veldig stort DPS i Troms. Det er klokt at styret har lyttet til de innspillene som har kommet, og de argumentene som har vært framført om at dette er ufornuftig.

Det er også veldig bra at styret i Helse Nord har støttet dette vedtaket fra UNN og sagt at dette ikke bare er et midlertidig stopp. Dette tilbudet skal videreføres permanent. Det er veldig bra, det er veldig positivt.

Men det man ikke har stoppet ennå, er nedleggelsen av tilbudet på Storslett i Nordreisa og Storsteinnes i Balsfjord. Der forventer jeg at statsråden griper inn og gir en instruks til helseforetaket om at disse plassene også må videreføres. Selv om man får på plass nye Åsgård i Tromsø, vil det fortsatt være behov for disse døgnplassene. Hovedgrunnen til det er de store avstandene som er i Troms.

Til slutt vil jeg også komme inn på og herved ta opp forslag nummer 14 fra Fremskrittspartiet, som flere har vært innom allerede, men som ikke har vært tatt opp formelt. Det handler om denne ukulturen som nå har fått etablere seg i helseforetakene, med flere dobbeltroller. Vi ser at det er administrerende direktører som også er styremedlem i andre helseforetak i Norge. Dette er en ukultur som burde stoppes veldig raskt. Det er fordi det er med på å svekke tilliten hos befolkningen til helsetilbudet som gis i Norge. Det kan ikke være sånn at det å ha det øverste ansvaret for helsetilbudet i dette landet, enten som direktør eller som styremedlem, er blitt en stollek der man peker på de samme menneskene i de ulike rollene på kryss og tvers. Det er uheldig og må avsluttes umiddelbart. Derfor ber vi regjeringen om å sørge for at personer som er administrerende direktør, medlem av toppledelsen eller styremedlem i et regionalt helseforetak eller underliggende helseforetak, ikke samtidig kan inneha styreverv i offentlige helseforetak i en annen region. Vi forventer at Stortinget slutter seg til dette forslaget og sørger for at det settes en stopper for denne ukulturen en gang for alle.

Ida Lindtveit Røse (KrF) [21:57:55]: Det passer bra å komme etter representanten Eilertsen her, for jeg tenkte jeg skulle kommentere nettopp forslag nr. 14. Når man ser oversikten over ledere som også er styremedlemmer i ulike helseforetak, ser det nærmest ut som et edderkoppnett. Det er de samme personene som sitter i hverandres styrer, og det svekker tilliten til foretakene.

Samtidig mener KrF at dette må vurderes i de ordinære prosessene. Det kan ikke løses gjennom et forbud mot at enkelte personer kan sitte i styrer, og det kan faktisk hende at det er fornuftig også en gang iblant at en leder sitter i et styre, uten at jeg eller andre her i denne salen er de beste til å vurdere det. Det er nettopp det som vurderes i prosessen for å komme fram til et styre.

Slik det er nå, framstår det som en ukultur, og jeg vil være veldig tydelig på at det må det ryddes opp i. Jeg forventer også at det gjøres, for slik det er nå, svekker det tilliten, og det er svært uheldig i den situasjonen vi står i.

Anne Grethe Hauan (FrP) [21:59:40]: Dei fleste av oss tenkjer nok ikkje så veldig mykje på sjukehuset før me faktisk treng det. Me reknar berre med at det er der, at nokon svarar når ein treng hjelp. Difor reagerer folk når lokalsjukehus og DPS blir svekte, ikkje fordi dei er imot endring, men fordi dei veit kva som står på spel.

Denne saka handlar om lokalsjukehus, breiddekompetanse og behandling nær folk. Det handlar om noko me ser fleire stader i landet, at viktige tilbod blir svekte bit for bit.

På Tynset ser me kanskje det tydelegaste dømet. Folk på Tynset opplever ikkje at dei har mista tilbodet over natta. Dei opplevde at tilbodet først blei redusert. Så blei det svekt. Til slutt blei det brukt som argument for å leggja det ned. DPS-en hadde tidlegare ti døgnplassar. Så blei det fem, så blei det plutseleg to, og no er døgntilbodet vekke.

Åtte kommunar har mista sitt lokale døgntilbod, samtidig vedtok eit samrøystes storting i januar at DPS-tilbod ikkje skulle byggjast ned. Difor er det lov å spørja: Kva er verdien av eit samrøystes stortingsvedtak dersom det ikkje gjeld når det verkeleg blir sett på prøve? Nord-Østerdalen er større enn Oslo, Akershus, Vestfold og Østfold til saman. Når lokale tilbod blir fjerna i eit sånt område, aukar ikkje berre avstanden – det aukar belastninga òg.

For helseføretaka blir avstanden målt i kilometer. For pasientane blir avstanden målt i smerte, uro og kor mykje krefter dei har att. For mange eldre og alvorleg sjuke kan ein ekstra time eller to vera forskjellen på om dei kjem seg til behandling eller ikkje. Menneske som slit psykisk er sjeldan den pasientgruppa som ropar høgast. Difor bør me lytta ekstra godt når så mange faktisk seier frå. Fastlegar, pasientar, pårørande og kommunar har sagt frå. Over 2 000 menneske har gått i fakkeltog. Likevel står me her. Då er det lov å spørja: Var dette ein reell prosess, eller var konklusjonen klar lenge før folk fekk seia meininga si? Dersom folk sit igjen med den kjensla, handlar ikkje dette lenger berre om DPS Tynset. Då handlar det om folk faktisk har noko dei skulle ha sagt.

Kjersti Toppe (Sp) [22:02:25]: Det er sagt ein del ting i denne debatten som eg vil kommentera.

Til Tynset DPS: Det er ikkje uklart kvifor belegget er lågt; det er fordi det i løpet av år er gjort gradvise kutt i tilbodet, sånn at det er vorte usikkerheit om det. Stortinget må ikkje tru at det går 2 000 i fakkeltog på Tynset på grunn av ingenting. Det er jo fordi dette er eit viktig og nødvendig tilbod for den befolkninga. Når ein etter vedtak i Stortinget i vinter om å få ein plan for utvikling av DPS og hindra nedlegging av desse, opplever vedtak etter vedtak om kutt – sånn som på Tynset, men òg no i Møre og Romsdal og i Troms – er det jo ingen politisk styring over det. Dessverre må vi då fremja detaljforslag om igjen på Stortinget.

Til det som er vorte sagt om fagleg utvikling, at det er ei fagleg utvikling som skjer, veit vi at veldig mykje av det som skjer, er økonomisk motivert sentralisering, f.eks. vedtaket om å leggja ned ortopedien i Lærdal. I Møre og Romsdal er det no fleire forslag som inneber sentralisering, strukturelle vedtak, kutt i akuttenester og sentralisering av lokalsjukehus til tilboda. Det meiner vi er heilt uakseptabelt. Sjukehusstruktur og desentraliserte tenester må stå fast, og vi fremjar i dag forslag om det.

Når statsråden seier at han stoler på helseføretaka, må eg minne om at det i Nasjonal helse og samhandlingsplan, som er det styrande dokumentet, står at helseføretaka skal flytta elektiv verksemd ut og utvikla lokalsjukehusa, og ikkje sentralisera dei. Når statsråden stoler på helseføretaka òg her, når dei faktisk ikkje følgjer opp overordna politikk, er det jo ein spesiell situasjon vi har på helseområdet.

Arbeidarpartiet fremjar òg forslag om å utgreia såkalla nærsjukehus med svekt akuttberedskap. Viss det vert ein realitet, klarer Arbeidarpartiet noko som sjølv ikkje Høgre klarte då dei styrte Helsedepartementet, når det gjeld sentralisering av viktige lokalsjukehusfunksjonar.

Truls Vasvik (A) [22:05:42]: Jeg vil bare kort kommentere de løse forslagene som er fremmet. Jeg kan begynne med å si at Arbeiderpartiet stemmer mot forslag nr. 13, 14 og 15, og så stemmer vi for forslag nr. 16 fra Høyre.

Til det første forslaget, fra Senterpartiet, om DPS i Kristiansund og Molde: Alle er enige om at det er viktige tilbud, og derfor må det også behandles skikkelig. Stortinget har allerede bedt regjeringen om å legge fram en plan for utvikling av distriktspsykiatriske sentre i hele landet og hindre nedbygging av slike tilbud, og det følges også opp i Høyres forslag nr. 16. Jeg vil bare si med en gang, før noen sier at vi kjører doble standarder her: Når vi nevner Tynset spesifikt, er det fordi samarbeidsprosjektet med kommunen som statsråden nevnte, allerede er i gang, og det er et spennende prosjekt.

Så til Fremskrittspartiets forslag om styreverv og lederroller i de offentlige helseforetakene. Arbeiderpartiet er opptatt av ryddighet, habilitet og tillit i styring av helseforetakene, men dette forslaget er bredt, generelt, og ikke bare dårlig utredet, det er faktisk ikke utredet i det hele tatt. Attpåtil gjelder det bare styreverv i det offentlige helsevesenet. Bindinger til private helseaktører synes derimot å være helt uproblematisk – forstå det den som kan. All den tid det ikke er utredet på noe som helst vis, vil jeg hevde at det kan få konsekvenser for rekruttering og for kompetanse og styring i helseforetakene. Norge er ikke et veldig stort land. Det er ikke uendelig mange erfarne helseledere å ta av. Hvis dette skal vurderes, må det utredes ordentlig. Det bør ikke vedtas på sparket som et løst forslag en sen nattetime i en sak om lokalsykehus. Jeg forutsetter også at dette er ting som må på bordet i Helsereformutvalget.

Det andre forslaget, fra Fremskrittspartiet, går enda lenger. Der bes regjeringen sikre at ingen kutt og nedleggelser, reduksjoner og sentralisering, eller flytting av funksjoner, gjennomføres i spesialisthelsetjenesten i Møre og Romsdal på en lang rekke områder – faktisk en så lang rekke områder at det ble lagt ned et ekstra område her i kveld. I tillegg skal utredningen om akutt- og fødetilbudet ved Volda sykehus ikke gjennomføres. Det betyr i praksis at Stortinget skal fryse prosesser før det er faglig vurdert. Man skal ikke bare si nei til endringer, men til og med si nei til utredninger og kunnskap. Det er en dårlig måte å styre helsetjenesten på. Vi kan ikke vedta at kunnskapsgrunnlag ikke skal innhentes, vi kan ikke late som at personellutfordringer, faglig bærekraft og pasientsikkerhet forsvinner fordi Stortinget vedtar at alt skal stå stille. Trygghet skapes ikke ved å låse fast alle strukturer på papiret. Trygghet skapes av faglig gode tjenester, nok personell, forsvarlig drift og politisk ansvar for helheten.

Til slutt: Når det gjelder forslaget fra Høyre om DPS, stiller saken seg som nevnt annerledes. Det er nærmest identisk med det Stortinget allerede har bedt regjeringen om, men viser en utålmodighet vi også har, og derfor støtter vi Høyres forslag.

Kristian August Eilertsen (FrP) [22:08:32]: Fremskrittspartiets forslag som omhandler Møre og Romsdal, handler ikke om at man skal ha stillstand, snarere tvert imot. Vi er opptatt av å utvikle og videreutvikle tilbudet i Møre og Romsdal, men vi sier tydelig at vi ikke aksepterer de mange kuttforslagene som nå ligger på bordet, som en direkte konsekvens av den økonomiske situasjonen helseforetaket befinner seg i. De er blitt påført dette av både det regionale helseforetaket og flertallet på Stortinget, med bl.a. investeringer knyttet til Helseplattformen. Derfor mener vi at vi må slå klart og tydelig fast fra denne talerstolen og denne salen at det skal ikke forekomme kutt i viktige tjenestetilbud til innbyggerne i Møre og Romsdal. Enten det handler om ambulanse- og akuttberedskap, barnetilbudet i fylket eller om rehabilitering osv., skal ikke kuttene forekomme som en direkte konsekvens av at dette helseforetaket er kraftig underfinansiert. Det er bakgrunnen for forslaget vi har fremmet, og vi håper også Stortinget sluttet seg til det. Noe annet vil være et svik mot innbyggerne i Møre og Romsdal og denne delen av landet, som står for en stor del av verdiskapingen landet vårt nyter godt av.

En grunn til at jeg tegnet meg på nytt på talerlista, var at jeg vil redegjøre for hvordan vi stiller oss til enkelte av de forslagene som har blitt fremmet underveis. Blant annet gjelder det forslag nr. 13 framsatt av Senterpartiet, som omhandler nettopp tilbudet innenfor DPS i Møre og Romsdal. Dette forslaget vil Fremskrittspartiet støtte. Når det gjelder forslag nr. 16, framsatt av Høyre, som omhandler et forslag som vi er allerede støttet tidligere i år, bare nå med en tidsfrist, vil vi også støtte dette. Igjen vil jeg imidlertid understreke at vi ikke bare må komme med generelle forslag og generelle formuleringer. Vi må også tørre å peke på de stedene i landet der det faktisk nå er konkrete forslag på bordet om å kutte i og legge ned viktige tilbud. Da må Stortinget evne å si at vi ikke aksepterer dette, all den tid vi faktisk ønsker at man skal videreutvikle og bygge ut tilbud og ikke redusere og legge ned. Da må vi ikke henfalle bare til generelle formuleringer, men tørre å være konkret, klar og tydelig. Det tør Fremskrittspartiet å være. Derfor stemmer vi som vi gjør, og fremmer de forslagene vi har fremmet.

Kjersti Toppe (Sp) [22:11:09]: Min korte merknad går på at vi ikkje ønskjer å frysa alle prosessar i norske sjukehus, men vi har stor respekt for at vi ikkje skal setja i gang unødvendige prosessar, fordi det skapar usikkerheit blant dei som jobbar på norske sjukehus. No ventar vi på ein helsepersonellplan, og vi kjem til å mangla veldig mykje helsepersonell i tida framover. Spesialistar og andre som jobbar på sjukehus, er det veldig viktig å behalda.

Alle fag- og funksjonsfordelingsprosessar – f.eks. i Vestre Viken og i Helse Møre og Romsdal, som er sette i gang no – gjer at dei som jobbar på sjukehuset, ikkje veit om dei har ein jobb om fire år, om to år, om eitt år. Kvifor skal dei då søkja seg til det sjukehuset, eller kvifor skal dei ikkje søkja seg vekk? Difor er vi kritiske til alle dei fag- og funksjonsfordelingsprosessane norske sjukehus no gjer, som får støtte av regjeringa.

Kristian August Eilertsen (FrP) [22:12:33]: Jeg ble nødt til å tegne meg på nytt igjen når jeg registrerer at statsråden ikke tegner seg på talerlisten for å si noe om situasjonen innenfor psykisk helsevern i Troms. Det har vært et tema vi har tatt opp flere ganger tidligere. Nå har helseforetaket UNN og Helse nord gjort vedtak om å videreføre tilbudet ved DPS-en på Silsand i Senja kommune, men man har ikke gjort det samme vedtaket når det gjelder tilbudet på DPS-en på Storslett i Nordreisa kommune eller Storsteinnes i Balsfjord kommune. Dette er viktige tilbud i Troms som det er viktig å videreføre og bevare, også med tanke på de vedtakene som har vært gjort i Stortinget, om at vi ønsker en vekst og ikke nedleggelse av tilbud. Likevel registrerer jeg at man ikke har reversert denne nedleggelsen. Statsråden sitter taus i salen og vil ikke kommentere disse to viktige tilbudene for innbyggerne i Troms. Jeg forventer at statsråden sier noe om disse tilbudene.

Statsråd Jan Christian Vestre [22:13:39]: Det gjør jeg selvfølgelig gjerne. Vi har diskutert dette utallige ganger før, og vi kan gjerne holde det gående utover kvelden også.

Det vi har sagt fra regjeringens side, er at antall døgnplasser i psykisk helsevern skal opp. Jeg er veldig glad for at vi nå ser at det er i ferd med å skje. Vi har stoppet nedbyggingen av kapasiteten innen psykisk helsevern. De offisielle tallene har ikke kommet ennå, men alt tyder på at det har vært en liten økning – for første gang på lenge – i 2025. Alt tyder på at vi også kommer til å ha en økning i 2026, og den økningen skal jeg sørge for at fortsetter de neste årene. Vi har også sagt at det er behov for om lag 430 flere døgnplasser over en del år framover, og det er basert på faglige framskrivninger.

Representanten Eilertsen vet veldig godt at innenfor målet og kravet om å øke antall døgnplasser, må de regionale helseforetakene og helseforetakene få gjøre vurderinger av hvor dette tilbudet skal være. Da minner jeg igjen om at vi står overfor en ganske stor mangel på helsepersonell i Norge. Når vi da har enkelte tilbud i Norge der det enkelte dager og i enkelte perioder ikke finnes en eneste pasient, mener jeg det er riktig at de lokale sykehusstyrene kan få gjøre vurderinger av om deler av dette tilbudet skal flyttes dit hvor det er et faktisk pasientgrunnlag. Sykehusstyrene må også få gjøre vurderinger av hvordan de skal opprettholde et forsvarlig fagmiljø. Det å ha spesialiserte tjenester innenfor psykisk helsevern når det er svært få pasienter, svært få ansatte, mange ubesatte stillinger, vikarer og fagfolk som kommer og går, gir heller ikke gode helsetjenester.

Jeg registrerer – og jeg har respekt for det – at det er partier på Stortinget som mener det er Stortingets oppgave da å gå inn og overprøve disse vurderingene og si at man mener og vet bedre enn det kompetente fagfolk, helsepersonell og ledere i helsetjenesten gjør. Jeg mener fremdeles at helsetjenesten vår bør styres nedenifra og opp, og at de lokale sykehusstyrene – uansett om det er Sykehuset Innlandet, UNN, Helse Fonna, Helse Førde eller Vestre Viken – må få gjøre vurderinger av hvordan de sikrer et best mulig kvalitativt tjenestetilbud til sine innbyggere og for sine ansatte.