Une Bastholm (MDG) [13:11:06] (ordfører for saken): Først takk til KrFs representanter, som har fremmet et godt representantforslag, og til komiteen for samarbeidet om saken. Det er et representantforslag om å etablere et mer helhetlig næringspolitisk rammeverk for ideelle gjenbruksaktører, som i dag skiller seg ut i sin forretningsmodell. De havner litt mellom stoler, og derfor må de også ofte konkurrere på urimelige vilkår, selv om dette er aktører som har stor verdi for samfunnet sosialt, økonomisk og miljømessig.

Ideelle gjenbruksaktører driver med reell næringsvirksomhet basert på donerte varer. De reinvesterer typisk overskuddet i samfunnsnyttige formål og tiltak som binder oss sammen som samfunn, inkluderer og motiverer, f.eks. i samarbeid med myndigheter og andre aktører innen arbeidsformidling, rus og kriminalomsorg.

Mange av disse aktørene driver med arbeidstrening og annet inkluderingsarbeid som avlaster velferdssystemet og gir folk verdighet, fellesskap og mening. I EU-sammenheng omtales dette som sosial, økonomisk aktivitet. Representantforslaget tar opp at i motsetning til våre naboland mangler Norge i dag en næringskategori og et rammeverk som anerkjenner denne sektoren som noe eget.

I høringen ble også behovet for tydeligere rammebetingelser støttet av Omatt – bransjeforeningen for ideelle gjenbruksaktører – Abelia og Sirk Norge. Det er ingen forslag som har fått flertall i komiteens innstilling, men det er to mindretallsforslag med ganske mange partier bak om henholdsvis å etablere et helhetlig næringspolitisk rammeverk for ideelle og kommersielle og offentlige gjenbruksaktører, og om å etablere en nasjonal standard for samhandling mellom ideelle gjenbruksaktører og arbeids- og velferdsforvaltningen med sikte på forutsigbare avtaler.

Jeg vil, som representant for Miljøpartiet De Grønne, også si at jeg er veldig glad for at vi parallelt med at næringskomiteen har behandlet denne saken, som parti har kjempet i forhandlinger om revidert nasjonalbudsjett for å styrke norske gjenbruksaktører og få til mer sirkularitet, særlig innen tekstil, men egentlig alle type varer. Her har vi fått på plass nye flertall.

Budsjettenigheten som vedtas om en liten uke, innebærer en hel pakke for å gjenbruke mer, hindre overforbruk, styrke forbrukerrettigheter og få til mer sirkulært næringsliv. Blant annet skal det nå utredes nettopp hvordan omsetning av brukte varer kan fritas for merverdiavgift. Det skal også vurderes ulike virkemidler for å redusere mengden tekstilavfall i Norge, herunder en tekstilavgift. Det blir også fremmet forslag til virkemidler som kan stimulere til mer reparasjon, f.eks. en tilskuddsordning for reparatørbedrifter, og vi skal få en Temu-toll.

Jeg tar opp forslagene som Miljøpartiet De Grønne er med på.

Ruth Mariann Hop (A) [13:14:22]: Jeg takker komiteen også her for et godt samarbeid og for å anerkjenne at Norge og verden for øvrig står i en situasjon der forbruket av klær øker, og at det er et problem at altfor mye ender som avfall. Samtidig vet vi at gjenbruksaktørene hver eneste dag bidrar til å forlenge levetiden til produktene, redusere utslipp og skape arbeidsplasser.

De ideelle gjenbruksaktørene spiller en viktig rolle i jobben med både ombruk og å redusere avfall og inkludere flere i arbeidslivet. Mange av dem er lokalt forankret og har tydelige sosiale formål. Det gir verdier langt utover det rent økonomiske; det gir verdi for enkeltmennesket.

Vi må klare å legge til rette for fleksibilitet og skjønnsutøvelse der det er mulig innenfor dagens regelverk. Dette gjelder særlig bruk av eksisterende virkemidler og muligheter for lokal og individuell tilpasning, bl.a. gjennom kommunenes rolle og dialog mellom myndighetene og ideelle aktører.

Arbeiderpartiet mener at en lokal tilpasning gir rom for fleksibilitet for den enkelte brukers situasjon, og vi frykter at en nasjonal standard for samhandling eller generell og flerårige avtaler til bestemte aktørgrupper, kan redusere denne fleksibiliteten.

Arbeiderpartiet mener at ideelle gjenbruksaktører òg er en del av løsningen for å få fart på økt gjenbruk og arbeidsinkludering. For dem er det også viktig med generelle og gode rammevilkår for gjenbruksaktører, som når partiet i regjering fjernet den byråkratiske brukthandelloven.

Jeg vil også understreke det som representanten Bastholm sa: Jeg er glad for at vi har fått til et samarbeid i revidert nasjonalbudsjett, der vi har blitt enige med Senterpartiet, SV, Rødt og MDG om å utrede sterkere virkemidler for å redusere avfallet og dreie forbruket i en mer bærekraftig retning. Vi skal utrede, som hun sa, en mer konkret og praktisk modell for å frita omsetning av brukte varer for merverdiavgift, uten at det bidrar til at vi uthuler momssystemet. Og som en del av enigheten skal vi også se på virkemidler for å redusere mengden avfall av tekstil, f.eks. gjennom tekstilavgiften.

Arbeiderpartiet vil gjøre det enklere å velge bærekraftig og mulig å drive bærekraftig. Det handler om rettferdig konkurranse, inkludering og en sirkulær økonomi som tar vare på både folk og ressurser.

Vi forutsetter at regjeringen fortsetter jobben på dette området, og støtter derfor ikke forslaget fra KrF.

Stig Even Lillestøl (FrP) [13:17:22]: Ideelle, kommersielle og offentlege gjenbruksaktørar spelar ei viktig rolle i arbeidet for auka gjenbruk og redusert avfall. Aktørane bidrar òg til arbeidsinkludering, ofte med lokal forankring og klare sosiale formål.

Samtidig som vi har behandla denne saka, har eg sjølv reparert ei vare. Då la eg merke til at reparasjonen kosta nesten akkurat det same som å kaste vara, for så å kjøpe ho på nytt i brukt tilstand. Utan moms ville forskjellen vore vesentleg. Tilpassingar i meirverdiavgiftssystemet er eit tiltak som blir etterspurt av fleire aktørar, og FrP erkjenner at det aukande presset på naturressursane våre gjer at vi bør utnytte dei best mogleg og etterlate minst mogleg avfall. I praksis blir meirverdiavgifta på gjenbruk ein kostnad og eit hinder for miljø- og inkluderingsarbeid.

Difor vil FrP i denne saka be regjeringa om oppdaterte rammevilkår. Momsfritak på gjenbruksvarer inngjekk i vårt forslag, men det fekk vi dessverre ikkje gjennom i denne omgang. Då støttar FrP heller forslaget om eit heilskapleg næringspolitisk rammeverk for ideelle, kommersielle og offentlege gjenbruksaktørar, for dette er ein sektor som i dag manglar nokre grunnleggjande rammevilkår.

Det finst ingen eigen næringskode, inga kvalifiseringsordning tilpassa gjenbruksverksemd og ingen heilskapleg tilsynsmodell. Bransjen blir då statistisk usynleg og vanskeleg å handtere politisk. Manglande definisjon gjer det også vanskeleg å skilje seriøse aktørar frå useriøse, noko som kan undergrave omdømet til heile sektoren.

Aktørane operer no i eit skjeringspunkt mellom nærings-, miljø- og sosialpolitikk. Dei driv butikkverksemd og logistikk, dei reduserer avfall og forlengjer levetida til produkt, og dei tilbyr arbeidstrening, inkludering og frivilligfellesskap. Overskot blir ofte reinvestert i samfunnsnyttige formål, og dei tilbyr arbeidstrening for dei mange som treng det. Det meiner eg vi skal leggje til rette for i større grad enn i dag.

Harry Valderhaug (KrF) [13:19:43]: Over heile Noreg sorterer frivillige pensjonistar genserar. Innvandrarar øver på norsk bak kassa, og folk som slit med å kome seg tilbake i jobb, får ein meiningsfylt kvardag i ein gjenbruksbutikk. Det skjer ikkje fordi staten har lagt til rette for det. Det skjer trass i at staten ikkje har gjort det. KrF fremjar difor eit forslag om heilskaplege næringspolitiske rammer for gjenbruksdelen av næringslivet. Det er eg stolt av.

Gjenbruksaktørane vert drivne av donerte varer og frivillig arbeidskraft, og overskotet går tilbake til samfunnet. Det er ikkje kommersielle butikkjeder, men dei vert handsama som om dei er det. Ta f.eks. meirverdiavgifta. Ein vanleg butikk kjøper inn varer og trekkjer frå moms på innkjøpet. Det kan ikkje ein gjenbruksbutikk gjere. Varene er donerte gratis. Resultatet er at dei betalar moms utan frådrag. I praksis er meirverdiavgifta ein ekstraskatt på miljø- og inkluderingsarbeid. Dette er løyst i Sverige og Danmark, men ikkje i Noreg.

Sektoren manglar dessutan det aller mest grunnleggjande rammevilkåret. Det er ingen næringskode, inga kvalifiseringsordning og ikkje noko heilskapleg tilsyn. Bransjen er statistisk usynleg og politisk vanskeleg å treffe. Vi veit faktisk ikkje nøyaktig kor store miljøeffektane er, fordi registreringsstrukturen ikkje finst.

Vi er klare for å tenkje breiare enn våre eigne forslag. Mindretalet ber i dag om eit rammeverk som ikkje berre gjeld ideelle, men alle gjenbruksaktørar – ideelle, kommersielle og offentlege – slik at dei får betre rammer. Regjeringa svarar at næringspolitikken bør vere generell og konkurransenøytral. Det er eit fornuftig prinsipp i dei tilfella der aktørane faktisk er samanliknbare, men ein frivilligdriven gjenbruksbutikk konkurrerer ikkje på like vilkår med f.eks. Hennes & Mauritz. Det er ikkje ei konkurransevriding å anerkjenne det.

Frå 2027 vert det innført utvida produsentansvar for tekstilar. Dei ideelle aktørane er ikkje definerte i dette systemet. Folk som allereie handterer store volum innsamla klede, er dermed i eit regulatorisk ingenmannsland mens nye krav strøymer på. Nav-samarbeidet, sjølve grunnlaget for inkluderingsarbeidet, varierer frå kontor til kontor. Dette held ikkje. Fleirårige og forskjellige avtalar er ikkje byråkrati. Det er tryggleik for folk som treng ein stabil veg inn i arbeidslivet.

KrF får støtte frå Høgre, Raudt og MDG til begge mindretalsforslaga. Når parti frå høgre til venstre er samde om dette, bør regjeringa lytte.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [13:23:08]: Som klima- og miljøminister er jeg opptatt av at verden har knappe ressurser, og at vi derfor må utnytte ressursene så effektivt som mulig. Regjeringen er opptatt av at det må legges til rette for at flere velger å kjøpe brukte produkter framfor nye. Det er viktig for klima og miljø, men det er også viktig for Norges beredskap og ikke minst for verdiskaping.

Regjeringen nedsatte derfor en ekspertgruppe som skulle foreslå virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter. Ekspertgruppen har levert, og vi er godt i gang med å følge opp. Regjeringen har også satt i gang et samfunnsoppdrag for sirkulærøkonomi, i nært samarbeid med næringslivet og kommunene. Vi har et tydelig mål om at Norge i 2035 skal ha en betydelig økning i ombruk, reparasjoner og deling av knappe ressurser.

I mai sendte Miljødirektoratet på høring forslag til utvidet produsentansvar for tekstiler. I høringen har vi vært opptatt av at sosiale økonomiske aktører – som Fretex og andre – fortsatt skal kunne samle inn tekstiler og samarbeide godt med kommunene.

Så er det spørsmålet om et næringspolitisk rammeverk. Målet for regjeringen i næringspolitikken er å skape mest mulig verdi i norsk økonomi, samtidig som vi tar hensyn til klimaet og naturen. Det betyr at all næringsvirksomhet må være sosialt, miljømessig og økonomisk forsvarlig. Det er noen som mener vi bør ha et eget næringspolitisk rammeverk for ideelle aktører. Jeg mener vi best når målene våre ved å sikre gode, generelle rammevilkår som gjelder bredt.

Det betyr på ingen måte at vi er passive. Tvert imot gjør vi stadig endringer for å sørge for at vi utvikler politikken videre og bidrar til mer sirkulærøkonomi i praksis. Blant annet har vi, som pekt på, gjort endringer i regelverket for brukthandel. Fra 1. juli 2024 ble det enklere å drive med salg av brukte varer. Det kommer også ideelle aktører som driver med brukte varer, til gode.

Som samfunn må vi klare å gå fra en lineær til en sirkulær økonomi, der ressursene våre får nytt liv og produkter designes på en måte som tillater nettopp det. Det skal regjeringen levere på. Det betyr at vi må utnytte alle de aktørene som kan være med og bidra til det, både de ideelle og de som først og fremst driver med næringsvirksomhet. Her er det mye som skjer. Vi har hatt en fantastisk utvikling i omsetningen av gjenbrukte varer i Norge de siste par årene. Det skal vi bygge videre på for å levere på en god sirkulærøkonomi i praksis – en økonomi der vi får til mer gjenbruk og reparasjon.