Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Her finner du de nyeste sakene om hovedtemaet utdanning. For å finne eldre saker velg sakstype eller et av undertemaene.
Foto: Paul Sigve Amundsen/Samfoto/NTB scanpix.
Temaet omfatter saker om etterutdanning, fagskoler, folkehøgskoler, friskoler, førskolelærerutdanning, kompetansesentre, krl-faget, kunnskapsløftet, læremidler, lærerutdanning, lærlinger, minoritetsspråklige, nasjonale prøver, NOKUT, opplæringsloven, rådgivningstjeneste, skoleskyss, Statens lånekasse for utdanning, studentsamskipnader, Utdanningsdirektoratet, utenlandsstudier, VOX m.m.
Om hva statsråden vil gjøre for å bedre lærernes arbeidshverdag og gjøre yrket mer attraktivt
Om statsråden meiner Draghi-rapporten er relevant for Noreg, og om kva følger rapporten bør få for prioritering av og langsiktig satsing på forsking og utvikling innan nøkkelteknologiar i Noreg
Om hvordan statsråden vil legge til rette for at kulturskolens kraft og kompetanse kan bidra til en mer praktisk skole, bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.-10. trinn
Om hvordan statsråden vil sikre at norsk forskningssektor i tilstrekkelig grad kan ivareta kvalitet i sitt samfunnsoppdrag
Om hvordan statsråden mener at grendeskoletillegget vil bidra til bedre utdanning for elever i storbyene, og om vil det komme konkrete forslag før sommeren som vil bidra til å styrke storbyenes mulighet å satse på alle elever, og spesielt barn i levekårsutsatte områder.
Riksrevisjonens undersøkelse av læremidler i grunnskoler og videregående skoler
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om løft for læring - en styrking av elevenes grunnleggende ferdigheter
Statsbudsjettet 2026
Statsbudsjettet 2026
Statsbudsjettet 2026
Statsbudsjettet 2026
Statsbudsjettet 2026
Tro på framtida - uansett bakgrunn
Norges arbeid med bærekraftsmålene. Status, utfordringer og veien videre
Endringer i opplæringslova (rett til 12 timer gratis skolefritidsordning i uken for elever på 1. til 3. trinn)
Vi har ikke mindre ambisjoner for kommunene. Jeg tror det er blitt ganske tydelig i løpet av denne høsten at Høyre mener at situasjonen i Kommune-Norge nå forutsetter at det bør være den høyeste prioriteten blant områder vi er nødt til å gjøre noe med, for det er den grunnleggende velferden som vi stilles overfor. Vi må altså begynne å løse de oppgavene vi allerede har tatt på oss i det offentlige, før vi finner på nye oppgaver, men jeg skjønner at regjeringen har en prioritering om at de nye oppgavene er viktigere enn å sørge for at eldreomsorgen, barnehagene og skolene faktisk fungerer. Jeg er veldig glad for at statsministeren sier at kommunene må stille opp og gjøre denne omstillingen, og at de er enige i det. Men da er mitt spørsmål: Kommer Arbeiderpartiet nå til å love i løpet av det neste året å ikke gå til angrep på alle endringer og kutt som skjer i kommuner ikke styrt av dem selv? Det er bare et par uker siden helseministeren var i Trondheim og satt og kritiserte omprioriteringer som ble gjort for at Trondheim kommune skal komme i balanse. Han brukte da tiden til å si at det var feil prioriteringer. Stiller regjeringen og statsrådene opp for den omstillingen som kommunene skal ha?
Å ha en regjering der statsråder reiser rundt og later som om man ikke må gjøre omstillingen som man samtidig står på talerstolen her og sier at man må gjøre, det synes jeg faktisk er et veldig dårlig lederskap av dette landet. Når man har de omstillingene som kommunene står i i dag, er det første man måtte forvente, at regjeringens medlemmer faktisk stiller opp for dette og skjønner at de ikke bare kan skyve det problemet videre til andre. Ja, jeg kan skjønne at man kan være uenig i noen kritikkpunkter og slikt, men dette er helt systematisk. Det er helt systematisk at Arbeiderpartiet reiser rundt og kritiserer dette. Kunnskapsministeren kritiserte at Bodø måtte gjøre endringer i skolen for å komme i mål med budsjettet. I Trondheim kritiserte helseministeren de endringene som skjer, også innenfor budsjettet knyttet til eldreomsorg, som er helt nødvendige. Men det er én ting vi kan gjøre for å bidra til at kommunene får bedre handlingsrom, og det er raskt å gjennomføre forenklinger i regelverket knyttet til hvordan vi bruker ressurser. Vil regjeringen ta konkrete, raske initiativ – det ligger ingenting i statsbudsjettet – for større handlingsrom for kommunene?
Regjeringen har gjentatte ganger understreket, både i denne salen og i diverse artikler i norske aviser, at de er offensive for å sikre ro og orden i skolen. Jeg vil benytte anledningen til å understreke at regjeringens ambisjon er en ambisjon også Fremskrittspartiet deler, men jeg må innrømme at jeg ser stor forskjell mellom festtaler og politiske vedtak fra regjeringens side. Opplæringsloven § 12-2 er krystallklar: «Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, inkludering, trivsel og læring.» Følgende er et direkte sitat fra en lærer på en skole i Akershus og viser en helt annen virkelighet for elevene og lærerne: Elever blir presset til å omgås kriminelle elever som ikke har noen intensjoner om å jobbe med fag på skolen. De dreper ethvert klassemiljø de er inne i. De er kjipe, frekke og utøver sosial makt overfor vanlige elever som ikke er vant til slik oppførsel. Det er bjørn mot sau. De er forsvarsløse. Elevene i klassen lever i frykt og usikkerhet hver dag, for ikke å snakke om oss lærere. Sitat slutt. Situasjonen er hårreisende, og den er uholdbar. Til tross for Arbeiderparti-regjeringens offensive retorikk er arven etter fire års regjeringstid dessverre at situasjonen er prekær på skoler over hele landet. Til tross for elevenes rett til et trygt skolemiljø ser vi nå at gjengene får fotfeste, at læringsmiljøet ødelegges, og at elever og lærere ikke føler seg trygge på skolen – og slik har det vært i årevis. Det hjelper ikke at læreren nå har fått myndighet til å sette elevene på gangen, og derfor vil jeg spørre: Hvilke konkrete tiltak vil statsministeren iverksette for å finne varige løsninger som sikrer tryggheten i klasserommet for elever og lærere?
I 2021, da statsministeren gikk på som statsminister for første gang, forhandlet han med SV, og vi fikk gjennomslag for en svært viktig endring i sosialtjenesteloven. Tidligere var det slik at hvis du mottok sosialhjelp, mistet du barnetrygden, for det ble regnet som inntekt. Samtidig har vi – også Arbeiderpartiet – hatt en valgkamp i år om å bygge et Norge der vi fordeler ressurser og stiller opp for fellesskapet. Hva betyr dette hvis vi ikke stiller opp for dem som trenger fellesskapet aller, aller mest? Valgkampens tapere var høyresiden, som ville prioritere milliardærene og ikke fellesskapet. Derfor ble jeg overrasket og sjokkert over at Arbeiderpartiet så på valgresultatene og tenkte at nå var tiden inne for å gjeninnføre Erna Solbergs usosiale kutt fra årene før. Nå skal vi altså tilbake til en situasjon, og det er ikke Erna som er statsminister, der vi kutter i barnetrygden til de aller fattigste familiene. Det er hjerterått. Det er 80 000 barn som lever i familier som mottar sosialhjelp. Halvparten av foreldrene som mottar sosialhjelp, sliter med å gi barna sine det de trenger, ifølge en rapport fra Røde Kors. I Frelsesarmeens fattigdomsbarometer forteller disse foreldrene at barnetrygden er viktig for å kunne betale for boligen, for å kunne ha nok mat, nok klær og nok til fritidsaktiviteter. Vi vet at barnetrygden utgjør 13 pst. av inntekten til disse familiene. Å viske ut effekten av barnetrygden for disse familiene er alvorlig. Mitt spørsmål til statsministeren er: Hvorfor skal effekten av barnetrygden nulles ut for de familiene som har aller, aller dårligst råd i dette landet?
Spredt bosetning og levende distrikt har vært politisk prioritert i Norge for å sikre blant annet matproduksjon, beredskap og at vi tar hele landet i bruk. Gode tjenester til befolkningen, som barnehage, skole, kollektivtransport og kulturliv, er viktig for å sikre bolyst og tilflytting til distriktene. Bortfall av disse tjenestene, som nedleggelser av skoler, møter ofte stor folkelig motstand. Deler statsråden bekymringen for at skolenedleggelser i distriktene fører til sentralisering og nedbygging av lokalmiljø?