Spørretimespørsmål m.m.

Liste over muntlige spørsmål og spørretimespørsmål fra representantene til statsrådene, spørsmål til presidentskapet og spørsmål ved møtets slutt.

Avgrens utvalget

Finn spørretimespørsmål etter

Alle (41 - 60 av 101)

  • Spørretimespørsmål fra Sandra Bruflot (H) til justis- og beredskapsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 07.11.2024

    Besvart: 13.11.2024 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

    Har justis- og beredskapsministeren kommet nærmere en løsning på hvordan hun skal definere hvem som har en rusavhengighet og ikke?

  • Spørretimespørsmål fra Svein Harberg (H) til næringsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 07.11.2024

    Spørsmålet er trukket tilbake

    Jeg viser til regjeringens bevilgning til grønn industrifinansiering i form av lån og risikoavlastning i store industriprosjekter. Formålet med ordningen er å utløse privat kapital til virksomhetene. Statsråden sa: «Grønn industrifinansiering er et kraftig virkemiddel som skal bidra til å skape arbeidsplasser og realisere nyskapende grønne industriprosjekter.» Hvordan mener statsråden at ordningen fungerer, og fungerer nå midlene som risikoavlastende og utløsende for privat kapital i utvikling og realisering av nye prosjekter?

  • Spørretimespørsmål fra Thorleif Fluer Vikre (FrP) til helse- og omsorgsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 07.11.2024

    Fremsatt av: Bård Hoksrud (FrP)

    Besvart: 13.11.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

    I forrige uke måtte Helse Sør-Øst gjenåpne anbudskonkurransen om rusbehandling på grunn av saksbehandlingsfeil. På den positive siden er det nå en mulighet for at raseringen av rusfeltet blir reversert. Utfordringen er at dette svekker den allerede tynnslitte tilliten til helseforetaket, og det har skapt stor uro og uforutsigbarhet for både rusavhengige og ansatte. Har statsråden tillit til Helse Sør-Øst sin saksbehandling i saken?

  • Spørretimespørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til arbeids- og inkluderingsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 07.11.2024

    Besvart: 13.11.2024 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna

    Regjeringa arbeider med eit unntak frå arbeidsmiljølova slik at sjølvstendige IT-rådgivarar og konsulentar med spesialkompetanse fortsatt skal kunne levere arbeid og oppdrag. Korleis vil statsråden sikre at statlege etatar og andre oppdragsgivarar i påvente av eit slikt unntak ikkje stenger desse folka ute frå oppdrag slik at dei må gi opp si verksemd, men «fortsetter å bruke deres kompetanse» og «fortsetter å kjøpe inn de tjenestene man trenger fra disse dyktige konsulentene», som statsråden sa ho ønskte, i Stortinget i juni?

  • Muntlig spørsmål fra Sandra Bruflot (H) til statsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 06.11.2024

    Besvart: 06.11.2024 av statsminister Jonas Gahr Støre

    Om at pasienter, pårørende, brukerorganisasjoner og fagfolk advarer om at rusfeltet raseres på Støres vakt som statsminister

  • Muntlig spørsmål fra Dag-Inge Ulstein (KrF) til statsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 06.11.2024

    Besvart: 06.11.2024 av statsminister Jonas Gahr Støre

    Om statsministeren mener mangfoldet i rusomsorgen er ivaretatt når flere hundre døgnbehandlingsplasser legges ned og en så bred kompetanse på feltet blir borte

  • Muntlig spørsmål fra Guri Melby (V) til statsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 06.11.2024

    Besvart: 06.11.2024 av statsminister Jonas Gahr Støre

    Om statsministeren mener at Norge ikke har råd til å gi mer enn 15 mrd. kr til Ukraina neste år

  • Muntlig spørsmål fra Mímir Kristjánsson (R) til statsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 06.11.2024

    Besvart: 06.11.2024 av statsminister Jonas Gahr Støre

    Om man nå har lagt bort ideen om en særskilt kompensasjonsordning til fordel for yrkesskadereglene når det gjelder oljepionerene

  • Muntlig spørsmål fra Kirsti Bergstø (SV) til statsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 06.11.2024

    Besvart: 06.11.2024 av statsminister Jonas Gahr Støre

    Det ligger et nytt alvor over denne salen i dag. Valget i USA vil få store konsekvenser for verden, det bør få konsekvenser for norsk politikk, og vi ser at mange amerikanere frykter for demokratiet. Vi har sett en valgkamp der Trump har mobilisert på frykt, på splittelse, og selv om han har kommet med ganske ekstreme utsagn og ekstreme lovnader, har det også vært lovnader om fred og om bedring av den økonomiske situasjonen til amerikanere flest. Demokratene har på sin side ikke evnet å være et reelt alternativ. De har ikke evnet å skape håp i rustbeltet. Da går det tapt. De har ikke evnet å overbevise folk om hvordan de skal klare å betale for mat, bolig og nødvendige utgifter. Da får man ikke tillit. Norge er ikke USA. Vi har den norske modellen, ikke amerikanske tilstander, og nettopp sterke fagforeninger, trygghet gjennom velferd, økonomisk sikring med arbeid og fellesskap er grunnmuren mot ytre høyre. Selv om Norge ikke er USA, har vi tette bånd, og selv om Trump har lovet fred til amerikanske velgere, er det ikke på premissene til palestinere, til ukrainere. For egen del er det grunn til å stille seg tvilende til sikkerhetsgarantiene, til å vurdere troverdigheten i dem. Da vil jeg, på en så alvorstung dag, spørre om statsministeren ser behovet for å søke sterkere bånd andre steder og reorientere Norges nærhet til USA.

  • Muntlig spørsmål fra Sylvi Listhaug (FrP) til statsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 06.11.2024

    Besvart: 06.11.2024 av statsminister Jonas Gahr Støre

    Jeg tror i hvert fall vi skal være glade, både i denne sal og i Norge, for at vi kan samarbeide godt mellom partiene i store, viktige saker, ikke minst i forsvarspolitikken, som vi har gjort. Vi ser at det som sannsynligvis har avgjort valget i USA nå, er økonomi. Det å sammenlikne USA og Norge blir ganske feil, for USA er et helt annet land. Fattigdommen er mye mer omfattende. Støtteordningene er det veldig mye færre av. Samtidig er det også her i våre hjemlige trakter blitt flere folk som sliter med dyrtiden og med økonomien. Det disse ser, er at vi i Norge har en stat som bruker mye penger. Den bruker mye penger på områder som aldri var en del av kjerneoppgavene til Norge, enten det er på grønne klimaprosjekt, på bistand, på innvandring eller for så vidt byråkrati. Det er samtidig som mange skoleunger nå er redd for at deres nærskole legges ned, og at de må busses lange avstander for å komme seg på skolen. Eldre rundt omkring i Norge er redde fordi de ser at kommuneøkonomien gjør at tilbudet skrumpes inn, plasser legges ned, og at de blir rammet av det som nå skjer. Mitt spørsmål til statsministeren er, når man ser at alle andre må prioritere hardt, det aller viktigste først – sånn er det for folk i Norge og for så vidt ellers også – det er mat, det er strømregninger, det er renter og huslånet som må prioriteres: Hvorfor er det sånn at ikke staten gjør det samme i Norge nå?

  • Muntlig spørsmål fra Erna Solberg (H) til statsministeren

    Muntlig spørsmål

    Datert: 06.11.2024

    Besvart: 06.11.2024 av statsminister Jonas Gahr Støre

    Det synes nå klart at Trump blir den neste amerikanske presidenten. Det kan man selvfølgelig ha mange meninger om, men det aller viktigste for oss som norske politikere er å ivareta vår nasjons interesser i den verden som andre velgere måtte gi oss og det som skjer rundt oss. Norges forhold til USA har vært svært godt uavhengig av hvilken administrasjon som har sittet med makten. USA vil fortsette å være vår viktigste allierte uavhengig av administrasjonen i årene som kommer fremover. Så vi legger til grunn at samarbeidet med den nye administrasjonen blir både godt og konstruktivt, og at vi kan fortsette mye av det vi har samarbeidet om tidligere. Det kunne vært interessant å høre hvordan statsministeren ser på samarbeidet med en ny Trump-administrasjon, og hvordan regjeringen har forberedt seg på at dette kunne skje, som jo har vært ganske sannsynlig de siste årene når vi har sett på meningsmålinger, og hvordan de har knyttet kontakter på republikansk side og med dem som blir en del av eller har innflytelse på administrasjonen. Har statsministeren forberedt Norge og vårt kontaktapparat på den endringen som kommer til å skje?

  • Spørretimespørsmål fra Hege Bae Nyholt (R) til kunnskapsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 05.11.2024

    Besvart: 13.11.2024 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

    Kommunene er lovpålagt å sikre et forsvarlig skoletilbud til ungene i kommunen. Dårlig kommuneøkonomi har mange steder ført til stramme budsjetter og kutt i skolesektoren. Det kuttes i støttefunksjoner, det såkalte “laget rundt eleven”, men også i rammen for oppvekstområdet. Deler statsråden representantens bekymring for at økonomiske kutt kan føre til brudd på opplæringsloven?

  • Spørretimespørsmål fra Marian Hussein (SV) til helse- og omsorgsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 31.10.2024

    Besvart: 06.11.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

    Om hvorfor vi fortsatt ser forslag til nedbygging av psykiatrien når Stortinget flere ganger har slått fast at nedbygging må stanses og tilbudet til psykisk syke styrkes

  • Spørretimespørsmål fra Erlend Svardal Bøe (H) til helse- og omsorgsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 31.10.2024

    Besvart: 06.11.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

    Sykehusene er i gang med å bygge ned døgnkapasiteten innen tverrfaglig spesialisert rehabilitering, blant annet i anbudsutlysningen i Helse Sør-Øst. Dette skjer til tross for at Riksrevisjonen er tydelig på at mange pasienter ikke får rehabiliteringstjenestene de har behov for, av kommunene og sykehusene. Høyre vil styrke rehabiliteringsområdet og mener det handler om at pasientene kan trene opp og vedlikeholde ferdigheter til å mestre livet. Hvorfor mener statsråden det er riktig å bygge ned den spesialiserte rehabiliteringen?

  • Spørretimespørsmål fra Alfred Jens Bjørlo (V) til helse- og omsorgsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 31.10.2024

    Besvart: 06.11.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

    Det ligg no an til ei historisk stor nedbygging av eksisterande og over lang tid velfungerande behandlingstilbod til rusavhengige, som følgje av regjeringa sine politiske vegval i helse- og ruspolitikken. Kva vil statsråden gjere for å sikre framtida til desse fagmiljøa, og dermed at rusavhengige kan bli møtt med heilskapleg og langvarig samanhengande behandling, ikkje berre samlebandsmodellar og kortsiktige tiltak, samtidig som regjeringa varslar at menneske som slit med rus, på nytt skal møtast med straff i staden for hjelp?

  • Spørretimespørsmål fra Tobias Drevland Lund (R) til kommunal- og distriktsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 31.10.2024

    Besvart: 06.11.2024 av kommunal- og distriktsminister Erling Sande

    I forbindelse med høringen om statsbudsjettet for 2025 uttalte KS-lederen: «det ligger an til et negativt netto driftsresultat på 15 milliarder kroner i år. 10 av milliardene er merforbruk i tjenester, og den underdekningen vil i stor grad videreføres til neste år dersom kommunene og fylkeskommunene ikke kutter i tjenestene». Vi må tilbake til 1987 for å finne et like krevende år som 2024, ifølge KS. Kan statsråden gi en garanti for at det både i nysalderingen og i 2025-budsjettet faktisk kommer et løft for kommunene, slik at de settes i stand til å drive forsvarlig?

  • Spørretimespørsmål fra Sandra Bruflot (H) til helse- og omsorgsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 31.10.2024

    Besvart: 06.11.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

    Det legges ned flere hundre døgnplasser innenfor rusbehandling, og på Østlandet alene legges det ned over hundre plasser fra 1. januar. Fire behandlingssteder innenfor Tyrili-stiftelsen, tre i Fossumkollektivet, Kvinnekollektivet Arken, Behandlingstunet, Incognito Klinikk, Samtun, Veslelien, Manifestsenteret og Renåvangen står i fare for å legges ned, og hvis de stenger dørene, forsvinner behandlingssteder og fagmiljøer som har fått folk rusfrie i flere tiår. Er dette, sånn statsråden ser det, en ønsket utvikling på rusfeltet?

  • Spørretimespørsmål fra Bengt Rune Strifeldt (FrP) til landbruks- og matministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 31.10.2024

    Besvart: 06.11.2024 av landbruks- og matminister Geir Pollestad

    Den 1. november ble det innført en overgang fra målpris til en volummodell for norsk melk. En rekke høringsinstanser har pekt på risikoen for økt markedsmakt til Tine og dermed behovet for et uavhengig tilsynsorgan. Hvordan vil statsråden sikre at dette kommer på plass?

  • Spørretimespørsmål fra Seher Aydar (R) til helse- og omsorgsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 30.10.2024

    Besvart: 06.11.2024 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

    Noen av de mest anerkjente rusbehandlingstilbudene, som Tyrili, Kvinnekollektivet Arken, Veslelien og Renåvangen, står i fare for å forsvinne eller bli betydelig nedskalere. Det har store konsekvenser for mennesker som trenger rusbehandling, og for fagmiljøer som har blitt bygd opp over lang tid. Dette er et resultat av anbudsprosesser som lar kommersielle aktører konkurrere mot ideelle, samtidig som pris blir vektlagt høyere en kvalitet. Hva gjør regjeringa for å sørge for at behandlingstilbudene ikke forsvinner?

  • Spørretimespørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til kommunal- og distriktsministeren

    Spørretimespørsmål

    Datert: 30.10.2024

    Fremsatt av: Thorleif Fluer Vikre (FrP)

    Besvart: 06.11.2024 av kommunal- og distriktsminister Erling Sande

    Kragerø Blad Vestmar publiserte 15. oktober 2024 en sak om en familie som i snart to år har ønsket å bygge en generasjonsbolig på Gumøy. Kragerø kommune innvilget i slutten av februar dispensasjon fra byggeforbudet i strandsonen, men Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har klaget på vedtaket. Området hvor utbyggingen skal foregå, ble regulert til bolig så sent som i 1992 og mangler byggegrense. Skal ikke kommunen kunne bruke sitt lokale skjønn for å gi dispensasjon fra byggeforbudet i strandsonen når området ble regulert til bolig så sent som i 1992?