Spørsmål
Mímir Kristjánsson (R): I disse dager ruller tv-serien Lykkeland over norske skjermer, men Norge har ikke bare vært et lykkeland, det har også vært et ulykkeland i stor grad på norsk sokkel. Hundrevis og tusenvis av mennesker har ofret liv og helse for å gjøre staten vår veldig, veldig rik. De såkalte oljepionerene ble sendt ut i Nordsjøen lenge før vi kjente til nesten noen grunnleggende regler om HMS. De ble utsatt for farlige gasser, som benzen, og veldig mange av dem har endt opp med å få livet sitt ødelagt. Samtidig er det deres innsats og deres arbeid som gjør at vi kan sitte i denne salen og bruke hundrevis av milliarder av kroner på både det ene og det andre.
I mange tiår har oljepionerene og oljearbeiderne kjempet for en erstatningsordning. De trodde at de fikk et gjennombrudd da en offentlig kommisjon for to år siden anbefalte å etablere en særskilt kompensasjonsordning for oljearbeiderne. Det gjennombruddet ble de styrket i troen på da denne salens flertall i juni i år vedtok at regjeringen skal følge opp anbefalingen om en særskilt kompensasjon.
Likevel virker det som det har skjedd et eller annet på veien fra kommisjonen og Stortinget til inne i den svarte boksen som kalles departementet, for på en nylig fagforeningskonferanse hvor statsministeren var, sa statsminister Støre at vi må arbeide med å kartlegge mulighetene innenfor det ordinære yrkesskadesystemet. Det vil si at man ikke arbeider med en særskilt kompensasjonsordning, virker det som, men med at oljepionerene skal benytte det vanlige yrkesskadesystemet. Det kan jo oljepionerene allerede i dag; de kan søke for både yrkesskade og yrkessykdom, som alle andre arbeidsfolk. Grunnen til at kommisjonen har anbefalt en særskilt kompensasjonsordning, er at det i praksis ikke har vist seg å treffe dem, og det er også en måte for staten å være med og ta sitt medansvar for det som har skjedd.
Spørsmålet er om jeg har forstått det riktig: Har man nå lagt bort ideen om en særskilt kompensasjonsordning til fordel for yrkesskadereglene?