-
Muntlig spørsmål
Datert: 09.04.2025
Besvart: 09.04.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen
Mitt spørsmål går til justisministeren. Jeg vil gjerne spørre litt om trygge skolemiljøer og narkotika. Da vår partileder, Trygve Slagsvold Vedum, var på besøk på Haugaland videregående skole for noen dager siden, sa elevrådsleder ved skolen, Lars Kristian Oa, til NRK Rogaland at rus har blitt altfor normalisert, at politikerne har snakket så mye om legalisering og hva som er lov og ikke lov, at det har forvirret mange ungdommer. Han ønsker seg at skolen setter tydelige rammer igjen.
Det er slik som statsråden akkurat sa: De aller fleste ungdommer bruker ikke narkotika, og de aller fleste ungdommer verken kjøper eller selger narkotika på skolen. Jeg regner med at statsråden er enig i at de ungdommene har rett på et trygt og rusfritt skolemiljø – men det er det mange ungdommer som ikke opplever å ha i dag. Det er fordi det oppleves som at forbudet mot narkotika ikke håndheves. Det foregår kjøp, salg og oppbevaring av narkotika på skolene våre, og mange ungdommer som ikke vil ha noe med narkotika gjøre, og som har tatt et klart standpunkt mot narkotika, opplever likevel å måtte forholde seg til det på daglig basis på skolen. Mange oppfatter det derfor som at det å ha befatning med narkotika på skolen ikke får konsekvenser.
Statistikken når det gjelder bruk av narkotika, går feil vei, og mange ungdommer, foreldre og lærere er bekymret for at skolen har blitt et slags fristed hvor ingen griper inn i. Senterpartiet mener at det er en helt uholdbar situasjon og vil ha flere virkemidler for at flere elever skal få et trygt og rusfritt skolemiljø. Jeg lurer derfor på hvilke konkrete tiltak justisministeren mener at skole og politi må ha for å gjøre skolemiljøet trygt og narkotikafritt?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 03.04.2025
Besvart: 09.04.2025 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård
Frå 1. januar 2024 vart det innført nye og klare reglar for framtidig kabotasjeverksemd for utandlandske turbussar i Noreg. Aktørar i næringa melder om betydeleg grad av ulovleg kabotasje i Noreg.
Korleis vert dei nye reglane for kabotasje følgt opp gjennom Statens vegvesen si kontrollverksemd?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 02.04.2025
Besvart: 02.04.2025 av næringsminister Cecilie Myrseth
Det går også til næringsministeren, for uten mat og drikke duger verken helter eller helt ordinære folk uten helteevner. Derfor har matprisene veldig mye å si. Det er viktigere enn møbelpriser, for alle er avhengig av mat hver eneste dag – flere ganger om dagen. Vi vet at jo mindre man tjener, jo større andel av inntekten bruker man på mat. Derfor er det alvorlig når matprisene har økt 7,5 pst. det siste året – dobbelt så mye som prisveksten ellers – og de siste tre årene med 33 pst., også det dobbelt så mye som andre priser.
De siste ukene har vi sett eksempler på at de billigste varene øker mest i pris. Dette er ofte varer kjedene produserer selv, og de kan sitte på alle sidene av bordet når de skal forhandle priser, presse ut uavhengige konkurrenter til dem selv, for deretter å øke prisen på varer de selv kontrollerer. Man trenger ikke å jobbe i Konkurransetilsynet for å skjønne at markedssituasjonen er helt f, at tre kjeder tar over stadig mer av produksjonskjeden hele veien fra jord til bord, og at det går utover både matprodusenter, arbeidsfolk og alle oss som handler i butikken, at vi har et oligopol i dagligvarebransjen.
Dette er ikke nytt, det har vært tema på Stortinget mange ganger de siste årene. Den forrige næringsministeren, Jan Christian Vestre, var ofte ute med både refs og pekefinger, men det har ikke funket så bra, så spørsmålet mitt er om Cecilie Myrseth er klar for heller å bruke bicepsen og få gjort noe med kjedene. Stortinget har vedtatt at Konkurransetilsynet skal få lov til å gjennomføre såkalt markedsetterforskning. Det ble vedtatt før jul. Spørsmålet er når det kommer tiltak av strukturell art. For eksempel ville det å bryte opp kjedene være veldig strukturelt, og noe man også trenger muskler for å gjøre.
-
Muntlig spørsmål
Datert: 02.04.2025
Besvart: 02.04.2025 av næringsminister Cecilie Myrseth
Jeg kan by næringsministeren opp.
Lederlønningene i statlig eide selskap fortsetter å øke, selv om mange arbeidsfolk som er med på å skape verdiene i dette samfunnet, kan kjenne på ganske tøffe tider, med økte priser på både mat og boliger. Når folk samtidig ser at lederne i de statlig eide selskapene drar av gårde, er jeg redd for at det svekker tilliten og samholdet i samfunnet vårt. Når det tar bare en to–tre uker for en leder i et statlig eid selskap å tjene en gjennomsnittlig årslønn, viser det et eksempel på et Forskjells-Norge som SV vil ta et oppgjør med.
Vi vet at da eierskapsmeldingen kom, ja, da skulle det blir andre boller. Da ble det varslet moderasjon og slutt på lederlønnsfesten. Tidligere næringsminister Vestre sa at nå skulle det bli tatt drastiske grep for å strupe de galopperende lederlønningene. Han pekte på at det har vært prat i lang tid, men uten effekt. Det var tid for handling. Næringsminister Myrseth fulgte opp i fjor og sa at det ikke skulle være noen tvil: Lederlønn og moderasjon er viktig for denne regjeringen. Likevel fortsetter lederlønnsfesten, og det ser vi nå. Når årsrapportene for 2024 kommer på løpende bånd, er det lite som tyder på at signalene som er gitt, er etterlevd. Når enkelte selskaper i tillegg sier at det ikke er aktuelt med noen moderasjon eller å rette seg etter noen retningslinjer, tyder mye på at det ikke er nok med en dialog om forventninger og styringssignal. Jeg har lyst til å spørre statsråden om man er fornøyd med regjeringens innsats for å ta et oppgjør med lederlønningene, og om dette er en innsats som har gitt resultater.
-
Spørretimespørsmål
Datert: 31.03.2025
Besvart: 09.04.2025 av finansminister Jens Stoltenberg
Da NRK-debatten 20. mars tok for seg oljefondets investeringer i Israel og i selskaper som bidrar til israelsk okkupasjon, ville ikke Finansdepartementet stille. Denne pekeleken har vi sett i flere mediesaker, hvor Finansdepartementet viser til Norges Bank, som igjen viser til det rådgivende organet Etikkrådet.
Hvem står ansvarlig overfor Stortinget for forvaltningen av oljefondet – er det Etikkrådet, Norges Bank eller finansministeren?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 27.03.2025
Besvart: 02.04.2025 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård
Om korleis Stortingets vedtak om Nasjonal transportplan 2025–2036 og forsvarsforliket påverkar regjeringa si prioritering av og i transportsektoren
-
Muntlig spørsmål
Datert: 26.03.2025
Besvart: 26.03.2025 av statsminister Jonas Gahr Støre
Våpenhvilen i Gaza er brutt av den fascistiske israelske regjeringen. I Gaza trekker de fortsatt døde barnekropper ut av ferske ruiner. Andre barn overlever som eneste i sin familie. Minst 50 000 mennesker er drept av den israelske staten i Gaza siden 7. oktober 2023, de fleste av dem er kvinner og barn.
På Vestbredden driver israelske styrker et fryktregime med vold, de ødelegger hjem og infrastruktur og driver tilfeldige arrestasjoner, også av barn. Over 40 000 mennesker har blitt fordrevet fra hjemmene sine på Vestbredden. Både på Vestbredden og i Gaza har journalister, medisinsk personell og barn blitt målrettet angrepet av israelske styrker. I tillegg nekter Israel nå helsehjelp, mat og medisiner til palestinere. Alt dette er grove brudd på humanitærretten. Vi må kalle en spade for en spade: Det er et pågående folkemord mot palestinere.
Jeg vil takke statsministeren for å ha anerkjent Palestina tydelig og for å ha fordømt israelske folkerettsstridige på sivile, men det er fortsatt uforståelig at ikke oljefondet trekkes helt ut av israelske selskaper, som vi gjorde med russiske selskaper. Oljefondet har 16 mrd. kr investert i israelske selskaper og hadde en avkastning på 1 mrd. kr fra disse i 2024. Til sammen har vi fortsatt over 200 mrd. kr investert i selskaper som tjener på den israelske okkupasjonen.
Statsministeren svarer igjen og igjen at sånne uttrekk må skje sammen med andre land, som vi gjorde da vi trakk oss ut av russiske selskaper, men det er uakseptabelt at manglende evne i Europa til å finne sammen og samle seg rundt økonomiske sanksjoner mot Israel, gjør at Norge ikke bruker den makten vi har, til å markere oss mot israelsk okkupasjon og folkerettsbrudd og også lar være å støtte opp om den israelske økonomien.
-
Muntlig spørsmål
Datert: 26.03.2025
Besvart: 26.03.2025 av statsminister Jonas Gahr Støre
SV ønsker et sterkt folkestyre, der folk kan påvirke samfunn og hverdag og også komme til orde. Da jeg så at statsministeren skulle møte i spørretimen i dag, gikk jeg ut i sosiale medier og ba folk om å dele sine bekymringer og komme med utfordringer som de ønsker å gi statsministeren. En del av dem skal jeg bringe videre her i dag.
Tannhelse er et tema som mange tar opp. SV har som kjent sikret billigere tannlege for unge til og med 28 år i budsjettforhandlinger med regjeringen. Selv om vi ville kommet lenger hvis SV fikk bestemme alene, er det over en halv million unge som nå kan fortsette å gå til tannlegen, for de har råd til det etter fylte 18 år. Det gjør noe med folkehelsen og tannhelsen.
Utålmodigheten etter å komme videre er stor og særlig blant voksne og godt voksne. En har fortalt at man ønsker å spare til ferie, men tannlegeregningene gjør det umulig. Flere kjenner folk som ikke har råd eller selv ikke har råd til å gå til tannlegen. Særlig de over 70 år uttrykker at de har store behov også for å få hjelp til å få nye tenner.
SV har lagt fram forslag her i Stortinget om å fullføre tannhelsereformen og ber regjeringen om å lage en plan som sikrer at hele befolkningen er omfattet av en universell rett til tannbehandling i det offentlige og på linje med andre helsetjenester innen 2030. Vi foreslår også at alle eldre over 75 år får sterkt rabatterte tannhelsetjenester.
Jeg lurer på hva statsministeren vil si til alle som er utålmodige etter å få tannhelsereformen på plass. Vil Arbeiderpartiet og statsministeren bli med på SVs plan om å utvide tannhelsereformen til å gjelde alle?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 26.03.2025
Besvart: 26.03.2025 av statsminister Jonas Gahr Støre
I 2024 ventet pasienter i snitt nesten to uker lenger på helt nødvendig helsehjelp enn det de gjorde i 2021. Samtidig opplever stadig flere pasienter og få avslag på behandling. Situasjonen i helsetjenesten er alvorlig. Våren 2024 lanserte regjeringen derfor ventetidsløftet som helseministeren mener skal bidra til å få ned igjen de rekordlange ventetidene, som altså har kommet på denne regjeringens vakt.
For to uker siden hadde NRK en sak hvor de intervjuet tillitsvalgte ved norske sykehus, som opplever ventetidsløftet som et valgkampstunt fra Arbeiderpartiet. De ansatte må jobbe mye overtid for å ta ned de økte ventetidene før valget i september. Det kreves også ukentlig rapportering til helseministeren. Dagens Medisin kunne i dag fortelle at ventetidsløftet har ført til mer rapportering og byråkrati i sykehusene. Anslag fra elleve sykehus og ett helseforetak viser at det bare i uke ti til sammen ble brukt mer enn 44 ukesverk på rapportering av ventetider til departementet. Det skjer altså til tross for at helseministeren nylig garanterte at det skulle bli slutt på tidstyver og byråkrati i sykehusene.
Det har snart vært fire år med uforutsigbar styring av sykehusene, svekket samarbeid med private og reduksjon i sykehusenes mulighet til å få mer betalt for å behandle flere pasienter. Resultatet av den politikken er det først og fremst pasientene som merker, men nå også de ansatte – med økte ventetider, lengre helsekøer, flere fristbrudd kombinert med at tillitsvalgte over hele landet beskriver et høyt arbeidspress i det de selv omtaler som et valgkampstunt. Mener statsministeren at ventetidsløftet er en bærekraftig måte å styre sykehusene på, eller vil han ta advarslene fra tillitsvalgte i helsetjenesten på alvor?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 20.03.2025
Besvart: 02.04.2025 av energiminister Terje Aasland
Om kvifor regjeringen fortset arbeidet med å førebu implementering av dei fem rettsaktene om energi i det norske EØS-byråkratiet
-
Muntlig spørsmål
Datert: 19.03.2025
Besvart: 19.03.2025 av finansminister Jens Stoltenberg
I løpet av ti år er næringsstøtten i Norge doblet, og det kommer stadig nye grep som utformes i tett dialog med mottakerne. Samlet næringsstøtte utgjør nå 90 mrd. kr, og man kan kanskje forstå at regjeringen har måttet øke skattene med nesten 40 mrd. kr for norsk næringsliv siden 2021. Spesielt skjerpelsene i utbytte- og formuesskatten er vesentlige, dog ikke for utenlandske eiere. Det ville være uklokt, ifølge finansministeren, og ha ført til mangel på kapital og investeringsvilje.
Havvind og batterier er regjeringens prestisjeprosjekter. Havvind er blant de aller dyreste formene for kraftproduksjon, og her ventes budsjettstøtten å øke markert de kommende årene. Batterisatsingene både i Norge og i Norden er et sorgens kapittel. Det ble alt annet enn industrielle eventyr. Da statsministeren besøkte batteriselskapet Freyr i Mo i Rana i 2021, sa han at etableringer som dette er kjernen i Arbeiderpartiets klimapolitikk, og at man skulle kutte utslipp og skape jobber. Det ble ikke mange jobber, og det ble heller ikke utslippskutt. Regjeringens eget ekspertutvalg har også vært veldig tydelig og anbefaler at satsingen på havvind bør settes på pause og batterisatsingen avvikles.
I sin selvbiografi tar finansministeren et oppgjør med det han omtaler som det miljøindustrielle komplekset, og hvordan statlige subsidier til feilinvesteringer svekker fellesskapet. Der er vi helt enige, men det var den gang. Føler finansministeren seg nå komfortabel med å skattlegge norske bedrifter og eiere så hardt som nå, og samtidig se sin kollega i Næringsdepartementet dele ut de samme pengene til ulønnsomme prosjekter innen havvind og batterier?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 19.03.2025
Besvart: 26.03.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
Tilsynsrapporten fra Statsforvalteren i Vestland konkluderte med at tvillingene Mina og Mille ikke fikk forsvarlig helsehjelp. Det viser seg også at institusjoner som gir døgnbehandling til barn og unge, fortsatt er stengt i helgene og kun åpne i ukedagene. Problemstillingen ble tatt opp med helse- og omsorgsministeren for ett år siden.
Hvordan har statsråden konkret jobbet for å sikre at barn som er under barnevernets omsorg, får den helsehjelpen de har krav på, og at døgnbehandling for barn blir tilgjengelig uavhengig av hvilken ukedag det er?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 13.03.2025
Besvart: 19.03.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen
Tidligere justis- og beredskapsminister Emilie Mehl varslet at det ville bli lagt frem et lovforslag før sommeren i år som lovfestet rettsstedene i Norge. Dette har vært varslet lenge, og det er en forventning om at regjeringen nå skal bidra til å legge lokaliseringsspørsmål i domstolene under folkevalgt styring.
Når vil statsråden legge dette lovforslaget frem for Stortinget, slik tidligere justis- og beredskapsminister Mehl lovet?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 13.03.2025
Besvart: 19.03.2025 av kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng
23. mars 2022 sendte mellom andre kommunal- og distriktsministeren brev til alle kommunar og fylke i landet, der ein framheva viktigheita av at kommunane følgde opp den nasjonale jordvernstrategien. 19. oktober 2023 gjorde Kommunal- og distriktsdepartementet vedtak om midlertidig statleg bygge- og deleforbod for Delijordet i Vestby kommune.
Korleis vil statsråden følge opp jordvernstrategien, står vedtaket knytt til Delijordet fast eller er det aktuelt å reversere avgjerda og tillate at arealet vert bygd ned?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 13.03.2025
Besvart: 19.03.2025 av digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne O. Tung
Det er avdekket store restanser og altfor lang saksbehandlingstid i statsforvalterembeter. Det gjør noe med vår følelse av rettssikkerhet når slike saker avdekkes.
Hvilke tiltak har statsråden og regjeringen satt inn for å redusere køene, rette opp feil og sørge for at innbyggerne kan være trygge på at rettssikkerheten deres ivaretas?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 12.03.2025
Besvart: 19.03.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
Flere medier, blant annet NRK og TV2, har over tid meldt om en pågående og alvorlig bemanningskrise ved landets største akuttavdeling ved Oslo universitetssykehus. Statsråden har lenge vært varslet om den krevende situasjonen ved traumeavdelingen, som har en svært viktig nasjonal kriseberedskapsfunksjon for millioner av nordmenn.
Hvilke umiddelbare tiltak iverksettes nå for å bedre situasjonen?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 27.02.2025
Besvart: 19.03.2025 av forsvarsminister Tore Onshuus Sandvik
Lokalbefolkningen på Hurum i Asker har de siste ukene blitt presentert for Forsvarsdepartementets plan om en omfattende sprengstoffabrikk plassert midt i Hurummarka, med en samlet arealbruk tilsvarende 600 fotballbaner. Sammen med den britisk-eide produsenten Chemring Nobel, som etter planen skal drive produksjon av sprengstoff her, sier departementet at dette LNF-området er det beste alternativet. Det må bety at det er vurdert andre alternativer.
Kan statsråden bekrefte at andre alternativer er vurdert, og vise til hvilke det konkret er?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 27.02.2025
Besvart: 05.03.2025 av kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng
Om statsråden kan garantere at kommunene og fylkeskommunene blir fullt kompensert for nye oppgaver som pålegges dem.
-
Spørretimespørsmål
Datert: 26.02.2025
Besvart: 05.03.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
Om hvilket insentiv de offentlige sykehusene har til å være gode arbeidsgivere hvis de ikke lenger trenger å kjempe for å beholde sine ansatte i konkurranse med private virksomheter.
-
Spørretimespørsmål
Datert: 19.02.2025
Fremsatt av: Kristoffer Robin Haug (MDG)
Besvart: 05.03.2025 av landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen
Om statsråden vil lytte til lokaldemokratiet og sørge for at Lørenskog kommune kan behandle søknaden fra Losby Bruk om ny landbruksvei i Østmarka på nytt.