-
Spørretimespørsmål
Datert: 22.05.2025
Besvart: 28.05.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
Halvparten av alle psykologer som utdanner seg nå, gjør det i utlandet. Helsedirektoratet foreslår å erstatte dagens lisensordning for psykologer med utdanning fra utlandet med en egnethetstest, noe bl.a. Norsk psykologforening og lederne ved universitetene som utdanner psykologer i Norge, advarer kraftig mot.
Vil statsråden be direktoratet opprettholde dagens lisensordning, slik at psykologer utdannet i utlandet har de aller beste faglige forutsetninger for å gi god og trygg pasientbehandling i tråd med faglig praksis i Norge?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 22.05.2025
Fremsatt av: Bjørnar Moxnes (R)
Besvart: 28.05.2025 av finansminister Jens Stoltenberg
Fagsjef Aslak Skancke i oljefondets Etikkråd har uttalt til NTB at «Det er utenfor rådets mandat å vurdere eventuelle folkerettslige forpliktelser som Norge måtte ha med henhold til fondets investeringer». Da oljefondet fikk et sakkyndig råd het det «Petroleumsfondets folkerettsråd», og Stoltenberg I-regjeringen etablerte at brudd på Norges folkerettslige forpliktelser skulle være grunnlaget for ta selskaper ut.
I lys av at Etikkrådet nå sier det motsatte, vil statsråden tydeliggjøre Norges ansvar i fondets retningslinjer?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 15.05.2025
Besvart: 28.05.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
Etter snart fire år har regjeringen ingen løsninger på bordet for pasienter som trenger rehabilitering. Riksrevisjonens rapport som kom i fjor om rehabilitering, viste at pasienter rett og slett ikke får den hjelpen de trenger. Og anbudet for rehabilitering er utsatt til oktober.
Etter snart fire år med Ap-ledet regjering er det betimelig å spørre hvordan regjeringen faktisk skal sikre at pasienter får tilgang på helt nødvendig spesialisert rehabilitering?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 14.05.2025
Besvart: 14.05.2025 av statsminister Jonas Gahr Støre
Om regjeringen vil støtte SVs forslag om en lederlønnskommisjon.
-
Spørretimespørsmål
Datert: 08.05.2025
Fremsatt av: Else Marie Rødby (Sp)
Besvart: 21.05.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen
Før russefestivalen «Kaddatreffet» i Bærum kommune 25.–26. april gikk politiet ut og advarte om at arrangementet kunne tiltrekke seg barn og ungdom og sendte brev til videregående elever. Nordre Aker budstikke omtalte brevet, og har 20. april 2025 intervjuet en tidligere Blindern vgs-elev som sa at «Mange tar kokain ofte. Hele tiden». Den anonyme kildens første møte med narkotika var på ungdomsskolen.
Hvordan sikrer statsråden at barn og ungdom ikke møter på narkotika på skolen eller ved andre møteplasser for barn og unge?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 08.05.2025
Spørsmålet er trukket tilbake
Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering har gjennomført eit viktig oppryddingsarbeid etter Solberg-regjeringa si liberalisering av drosjenæringa, men vi er langt frå i mål med alle tiltaka som må til. Det er svært viktig med framdrift i det vidare arbeidet. Drosjeutvalet leverte i fjor sommar den andre delrapporten, og statsråden meldte for ei tid tilbake at regjeringa ville leggje fram ein proposisjon om saka som kunne handsamast i vårsesjonen.
Når vert denne proposisjonen framlagd, og kva for nye tiltak meiner statsråden er viktigast å gjennomføre?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 08.05.2025
Besvart: 14.05.2025 av finansminister Jens Stoltenberg
Om statsråden vil ta ansvar, overholde Norges folkerettslige forpliktelser og trekke oljefondet ut av Israels krig og okkupasjon av Gaza umiddelbart.
-
Muntlig spørsmål
Datert: 07.05.2025
Besvart: 07.05.2025 av arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna
Om hvilket svar statsrådens har til de 110 000 mellom 20 og 29 år, som opplever utenforskap og som burde vært i arbeid eller utdanning
-
Spørretimespørsmål
Datert: 30.04.2025
Besvart: 07.05.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
Om hva statsråden vil gjøre for å sikre at næringsdrift fortsatt skal være hovedregelen i fastlegeordningen i fremtiden
-
Spørretimespørsmål
Datert: 24.04.2025
Besvart på vegne av: Næringsministeren
Besvart: 30.04.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
Finland har lagt planar for etablering av 300 sokalla beredskapsbutikkar innan 2028, butikkar som skal kunne fungere sjølv om straumforsyninga er nede, ved at styresmaktene stiller med reservegeneratorar. Slik beredskapstenking der ein i større grad sikrar at ein har fleire mindre beredskapslager kringom i heile landet, bør også vurderast i Noreg, og Senterpartiet meiner det må etablerast beredskapsbutikkar tilsvarande dei ein har i Finland.
Korleis stiller statsråden seg til etablering av eit system med beredskapsbutikkar i Noreg?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 23.04.2025
Besvart: 23.04.2025 av statsminister Jonas Gahr Støre
Det er en real og alvorlig ventetidskrise i norske sykehus. Ventetidene har nesten bare gjort én ting under denne regjeringen, og det er å øke. Ferske tall fra Folkehelseinstituttet viser at ventetiden for påbegynt helsehjelp har økt med 20 dager fra 2021 til samme tid i 2025. Påbegynt helsehjelp er det som ifølge regjeringen selv er en god indikator på sykehusenes evne til å håndtere pasienter som er henvist til sykehus. Altfor mange opplever å ikke få operasjonen eller behandlingen de trenger. Altfor mange går med store smerter eller plager og blir lenge borte fra jobb. Jeg tror at både statsministeren og jeg vet at det å bli syk selvfølgelig er verst for dem som er syk, men det er også vanskelig for alle rundt – barn, foreldre, søsken og venner.
Denne regjeringen har gjort ventetidsløftet til sitt viktigste helsepolitiske prosjekt. Det kan jeg forstå all den tid pasienter må vente lenger på hjelp. Etter snart ett år kan ventetidsløftet oppsummeres slik:
Da statsministeren ble utfordret på utfordringene de ansatte opplever knyttet til ventetidsløftet i Stortingets spørretime for én måned siden, svarte han ved å peke på at helseministeren har inngått bredt forankrede avtaler med dem som jobber i sykehusene, og at dette er «vår måte å jobbe på». Bare noen dager senere gikk Sykepleierforbundet ut mot ventetidsløftet og sa at de mener overtidsbruken knyttet til ventetidsløftet er ulovlig.
Hvem er det som ikke snakker sant – Sykepleierforbundet eller Arbeiderpartiet?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 23.04.2025
Besvart: 23.04.2025 av statsminister Jonas Gahr Støre
President, både du og jeg og statsministeren har noe til felles: Flere ganger om dagen spiser vi mat. Det har vi også til felles med alle i Norge. Med mindre vi dyrker den maten selv, er vi helt avhengig av å gå inn dørene til en av de tre kjedene som kontrollerer hele dagligvarebransjen i Norge. Selv om det er flere butikker med egne logoer, er det tre kjeder som til syvende og sist står bak dem alle sammen.
Prisene i butikkhyllene gjør ikke forskjell på folk. Om man har millionlønn eller er minstepensjonist, koster fiskebollene det samme. Matprisene har økt med 8,6 pst. bare det siste året. Da er det en fattig trøst at f.eks. møbelprisene bare har økt med 1,8 pst, for møbler må man ikke ha, men mat må man ha, så matpriser er ikke som priser flest. De siste tre årene har matprisene økt med 33 pst., med dobbelt så mye som den generelle prisveksten. Det rammer helt åpenbart dem som har lavest inntekt, fordi det er et slags minimum for hvor mye penger man nær sagt må bruke på mat for å få det til å gå rundt.
Mens folk flest strever med å få råd til handlekurven, har kjedene gått med stadig større overskudd, og eierne har blitt rikere. Mitt spørsmål handler om statsministeren er trygg på at de prisene vi møter i butikken, er de riktige prisene, eller om det de siste årene kan ha foregått noe som jeg kaller for «griskflasjon»? Hvis statsministeren ikke vil bruke akkurat det ordet, kan man kalle det for å øke marginene litt ekstra, som gjør at prisene rett og slett er for høye i sum, og at overskuddet havner hos dem som har mest, de som sitter bak. Så spørsmålet er om statsministeren er trygg på at vi har riktige priser i norske butikker.
-
Muntlig spørsmål
Datert: 23.04.2025
Besvart: 23.04.2025 av statsminister Jonas Gahr Støre
Jeg vil starte med å ønske statsministeren lykke til i Washington i morgen i møtet med president Trump. Dette møtet skjer mens det er omfattende protester i USA mot den autoritære retningen Trump tar landet i, og hvordan han lar tek-oligarkene forme samfunnet i sitt bilde.
Samtidig er det ikke bare innad i USA vi ser protester. Vi ser det på Grønland, der folk vil ha seg frabedt Trumps usminkede trusler om å ta landet med makt. Nå er det ikke tid for å hilse på den amerikanske presidenten med silkehansker. Norge må stå tydelig opp for folket på Grønland og gi beskjed om å legge vekk de koloniale ideene.
Statsministeren skal møte en president som gjennom mange uttalelser har vist total forakt for folkeretten. Da er det nødvendig med tydelig tale og ærlighet, for det handler om mer enn hva president Trump kan finne på de neste årene. Når autoritære ledere slenger rundt seg med trusler mot andre stater, er det tid for å stå opp mot det, og folkeretten er under press. Putin viste en hel verden at han ga blaffen i FN-pakten da han invaderte Ukraina, Netanyahu har brutt hele settet med regler for hva man kan gjøre i krig, og mange av Trumps uttalelser er ikke bare rystende, de bidrar til å undergrave de reglene som vi ble enige om etter andre verdenskrig.
Derfor lurer jeg på om statsministeren vil be Trump om å holde fingrene unna Grønland og slutte å true med å ta landet med makt, be Trump om å slutte å presse på Ukraina en mineralavtale som fratar dem råderett over egne ressurser, og ikke minst be den amerikanske presidenten om å slutte å støtte opp under folkemordet i Gaza.
-
Muntlig spørsmål
Datert: 23.04.2025
Besvart: 23.04.2025 av statsminister Jonas Gahr Støre
Verden preges av uro, økte tollmurer og handelshindringer, en regelstyrt verdensorden som er mindre regelstyrt, og økende uforutsigbarhet. Som en liten og åpen økonomi må vi tilpasse oss globale trender vi ikke alltid kan kontrollere. Handelskrig og økende proteksjonisme kan ramme et land som Norge ekstra hardt fordi vi er så avhengig av både import og eksport.
For norske politikere må det bety én ting: Vi må skape trygghet og forutsigbarhet hjemme. Jeg har registrert at statsministeren sier at dette er viktig, men her hjemme har Støre-regjeringen revet ned tilliten til norsk skattepolitikk. Politisk risiko har blitt et begrep. At Støre-regjeringen nå vil at folk skal glemme uforutsigbarheten de har skapt i hele perioden, og fremstå som beskyttere av forutsigbarhet, står ikke til troende. På toppen av den usikkerheten ute, har altså Støre-regjeringen tatt inn 130 mrd. kr mer i skatt og skapt uforutsigbarhet gjennom brå og store skatteøkninger.
Da statsministeren forrige gang var i spørretimen, slo han fast at bedriftene ikke skal få økt skatt dersom en Arbeiderparti-ledet regjering fortsetter etter valget. Så gikk det altså noen få dager før Arbeiderpartiet snudde to ganger i en artikkel i Aftenposten. Først sa Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson at bedriftene ikke skal få økte skatter og avgifter, så sa Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson at bedriftene kan få økte skatter og avgifter. Arbeiderpartiets landsmøte vedtok så egentlig at bedriftene kan få både økte skatter og økte avgifter.
Jeg vil dermed gi statsministeren mulighet til å avklare. Kan statsministeren garantere at bedriftene i sum ikke vil få økte skatter og avgifter med en fortsatt Arbeiderparti-ledet regjering?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 09.04.2025
Besvart: 09.04.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen
Mitt spørsmål går til justisministeren. Jeg vil gjerne spørre litt om trygge skolemiljøer og narkotika. Da vår partileder, Trygve Slagsvold Vedum, var på besøk på Haugaland videregående skole for noen dager siden, sa elevrådsleder ved skolen, Lars Kristian Oa, til NRK Rogaland at rus har blitt altfor normalisert, at politikerne har snakket så mye om legalisering og hva som er lov og ikke lov, at det har forvirret mange ungdommer. Han ønsker seg at skolen setter tydelige rammer igjen.
Det er slik som statsråden akkurat sa: De aller fleste ungdommer bruker ikke narkotika, og de aller fleste ungdommer verken kjøper eller selger narkotika på skolen. Jeg regner med at statsråden er enig i at de ungdommene har rett på et trygt og rusfritt skolemiljø – men det er det mange ungdommer som ikke opplever å ha i dag. Det er fordi det oppleves som at forbudet mot narkotika ikke håndheves. Det foregår kjøp, salg og oppbevaring av narkotika på skolene våre, og mange ungdommer som ikke vil ha noe med narkotika gjøre, og som har tatt et klart standpunkt mot narkotika, opplever likevel å måtte forholde seg til det på daglig basis på skolen. Mange oppfatter det derfor som at det å ha befatning med narkotika på skolen ikke får konsekvenser.
Statistikken når det gjelder bruk av narkotika, går feil vei, og mange ungdommer, foreldre og lærere er bekymret for at skolen har blitt et slags fristed hvor ingen griper inn i. Senterpartiet mener at det er en helt uholdbar situasjon og vil ha flere virkemidler for at flere elever skal få et trygt og rusfritt skolemiljø. Jeg lurer derfor på hvilke konkrete tiltak justisministeren mener at skole og politi må ha for å gjøre skolemiljøet trygt og narkotikafritt?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 03.04.2025
Besvart: 09.04.2025 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård
Frå 1. januar 2024 vart det innført nye og klare reglar for framtidig kabotasjeverksemd for utandlandske turbussar i Noreg. Aktørar i næringa melder om betydeleg grad av ulovleg kabotasje i Noreg.
Korleis vert dei nye reglane for kabotasje følgt opp gjennom Statens vegvesen si kontrollverksemd?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 02.04.2025
Besvart: 02.04.2025 av næringsminister Cecilie Myrseth
Om hvorvidt statsråden vil komme med tiltak mot kjedene i dagligvarebransjen
-
Muntlig spørsmål
Datert: 02.04.2025
Besvart: 02.04.2025 av næringsminister Cecilie Myrseth
om statsråden er fornøyd med regjeringens innsats for å ta et oppgjør med lederlønningene i de statlig eide selskapene
-
Spørretimespørsmål
Datert: 31.03.2025
Besvart: 09.04.2025 av finansminister Jens Stoltenberg
Da NRK-debatten 20. mars tok for seg oljefondets investeringer i Israel og i selskaper som bidrar til israelsk okkupasjon, ville ikke Finansdepartementet stille. Denne pekeleken har vi sett i flere mediesaker, hvor Finansdepartementet viser til Norges Bank, som igjen viser til det rådgivende organet Etikkrådet.
Hvem står ansvarlig overfor Stortinget for forvaltningen av oljefondet – er det Etikkrådet, Norges Bank eller finansministeren?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 27.03.2025
Besvart: 02.04.2025 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård
Om korleis Stortingets vedtak om Nasjonal transportplan 2025–2036 og forsvarsforliket påverkar regjeringa si prioritering av og i transportsektoren