-
Spørretimespørsmål
Datert: 22.05.2025
Besvart: 28.05.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
Jordmødre ved fødeavdelingen på Oslo universitetssykehus uttrykker igjen dyp bekymring for pasientsikkerheten foran sommeren 2025. De mangler jordmødre i sommerturnusen og frykter at dette kan føre til uforsvarlig omsorg for kvinner i fødsel.
Ser statsråden også at situasjonen er kritisk og rekrutteringen vanskelig på grunn av avviklingen av ABC-tilbudet og fjerning av seniortillegget for jordmødre, og vil statsråden foreta seg noe for å sørge for at Oslo universitetssykehus reetablerer ordninger som gjør at jordmødre faktisk vil jobbe ved Oslos fødeavdelinger?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 22.05.2025
Besvart på vegne av: Justis- og beredskapsministeren
Besvart: 28.05.2025 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun
I Bergen har det borgerlige byrådet foreslått å legge ned syv skoler. Flere av disse ligger i Åsane, der en av skolene er et direkte resultat av folkeaksjonen «Flaktveit vi bryr oss». Aksjonen kom i stand som en reaksjon på sosiale problemer og ungdomskriminalitet. Nå står ikke bare denne, men en rekke skoler i fare.
Hva er statsråden sin vurdering av mulige konsekvenser, særlig med tanke på ungdomskriminalitet, av å fjerne velfungerende skoler i Bergen?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 21.05.2025
Besvart: 21.05.2025 av forsvarsminister Tore Onshuus Sandvik
Mitt spørsmål går til forsvarsministeren.
Hele Stortinget har stilt seg bak et historisk forsvarsforlik som bør stå seg over flere stortingsperioder. Det hviler et tungt ansvar på den til enhver tid sittende regjering for å forvalte dette forliket med kløkt og klokskap, og holde Stortinget informert.
Eksemplene på mangelfull informasjon fra regjeringen i forsvarssaker er mange etter hvert. Dette avskjærer Stortingets mulighet til å sette inn ekstra ressurser basert på de faktiske forhold. Det tydeligste eksempelet er utsettelse av den maritime innsatsskvadronen i Ramsund. Inntil i går var det helt ukjent for Stortinget at skvadronen ikke vil være etablert før i 2028, stikk i strid med tidligere informasjon til Stortinget.
Stortinget har vedtatt at regjeringen hvert år skal legge fram en melding som rapporterer status for gjennomføringen av langtidsplanen. Stortinget har gjentatte ganger, i åpent og lukket rom, bedt ministeren legge fram meldingen før behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. Det er helt nødvendig, sett i lys av den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen. Den årlige meldingen skal rapportere om status, framdrift, utfordringer og risiko i gjennomføringen av langtidsplanen for Forsvaret.
Spørsmålet er: Hvilket av disse fire forholdene – status, framdrift, utfordringer og risiko – i gjennomføringen av langtidsplanen er fortsatt uklart for ministeren, slik at han ikke kan rapportere til Stortinget?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 21.05.2025
Besvart: 21.05.2025 av finansminister Jens Stoltenberg
Den siste tiden har flere aviskommentatorer nærmest i ekstase kappes om å fastslå at den norske dyrtiden er over. Både i Aftenposten og på NRK har beskjeden vært at det er ingenting å lage bråk for lenger – nå peker pilene i riktig retning. Samtidig sier forskerne ved SIFO noe helt annet. De sier at dyrtiden har bitt seg fast. Halve befolkningen er økonomisk trygg. Det er den gode nyheten. Den andre halvdelen er økonomisk utrygg, ifølge forskerne ved SIFO.
Dette handler jo om at vi har fått svært høye priser på livsnødvendigheter, kanskje spesielt på mat. Matprisene har økt med 33 pst. på tre år, og matprisene på de varene som de fattigste kjøper, har økt enda mye mer enn det – nesten dobbelt så mye, ifølge noen anslag. Kjedene har særlig økt prisene på sine egne merkevarer, varer av den typen som First Price lager. Det er mange politikere her i denne salen som har bakgrunn fra First House, men vi burde kanskje hatt litt flere politikere som hadde bakgrunn med First Price. Det trengs i alle fall politiske grep som er i stand til å bedre kjøpekraften til dem som har lav lønn, og til dem som går på de laveste trygdene og pensjonene, og som derfor sliter veldig.
Men i revidert nasjonalbudsjett, som ble lagt fram i forrige uke, er det, så vidt jeg kan se, ingen nevneverdige tiltak som forsøker å styrke kjøpekraften til de gruppene som sliter mest med dyrtiden, verken i form av avgiftskutt eller i form av økte overføringer til trygd og pensjon, og til dem som har de laveste ytelsene der. Er statsråden enig med kommentatorene i at dyrtiden er over, eller trengs det flere politiske grep for å verne befolkningen mot den prisveksten som har vært?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 21.05.2025
Besvart: 21.05.2025 av finansminister Jens Stoltenberg
Regjeringa har lenge lagt stor vekt på kvifor Noreg ikkje skal innføra sanksjonar mot Israels krig mot og okkupasjonen av Palestina. Argumenta handlar ofte om at Noreg ikkje skal gjera noko på eiga hand. Det argumentet er i ferd med å forsvinne no når sentrale NATO-land, som Storbritannia, Frankrike og Canada, omsider har mista tolmodet med Israel og trugar med straffetiltak. Dette spørjetimespørsmålet skal likevel ikkje handla om sanksjonar, og finansministeren kan slik sett pusta letta ut.
Derimot vil eg gjerne prøva å få klarheit i kvifor regjeringa tviheld på det særnorske bidraget til Israels krigsbrotsverk og okkupasjonen. Det norske oljefondet er den største europeiske investoren på israelsk okkupert område og har i tillegg store investeringar i våpenselskap som forsyner Israel med våpen. Norske sparepengar gjer det altså mogleg å fortsetja – og no intensivera – øydelegginga av Palestina og tvangsfordrivinga av palestinarar. Utan norske oljefondspengar ville det blitt vanskelegare for israelske styresmakter å riva heimane til palestinske familiar, vanskelegare å gjera Gaza til ein ruinhaug og vanskelegare å tvinga folk til å forlata heimlandet sitt. Dette står i skarp kontrast til både offisiell norsk politikk og innstendige oppfordringar frå FN, ekspertar og 50 norske organisasjonar, som ber om at Noreg følgjer folkeretten og trekkjer ut alle investeringar i selskap som medverkar til folkerettsbrota.
Når vil finansministeren få orden i dette og sørgja for at investeringane til oljefondet ikkje gjer oss medansvarlege for okkupasjon og krigsbrotsverk?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 21.05.2025
Besvart: 21.05.2025 av finansminister Jens Stoltenberg
I finansministerens interessante bok, som han skrev etter sin tid på Stortinget og i regjering, uttrykte han skepsis mot det han kalte for det miljøindustrielle kompleks. Det var LO og NHO og miljøorganisasjoner som var ute etter å presse mest mulig offentlige penger ut av staten. Finansministeren kjente nok på det selv – han lanserte bl.a. månelandingen på Mongstad, der det gikk med ca. 10 mrd. kr før prosjektet havarerte.
Det er småtteri sammenlignet med hva denne regjeringen holder på med. Under Støre-regjeringen er det skapt et subsidiemonster der mange titalls milliarder kroner renner ut av statskassen. Pengene tas bl.a. fra norskeide bedrifter som nå skattlegges enda hardere, og deles ut igjen til internasjonale konsern og ulike bedrifter som karrer til seg massevis av subsidier fordi politikerne tillater det. Det er havvind, karbonfangst og -lagring, batterifabrikker og hydrogensatsing. De har rett og slett fått fritt spillerom under denne regjeringen. Jeg har registrert at finansministeren har uttrykt skepsis rundt denne politikken. Det med å plukke vinnere, at politikere og byråkrater gjør det, istedenfor å la markedet styre og la dem som kan investere og bruke sine egne penger, gjøre det.
Hva tenker finansministeren om retningen som dette har tatt – denne subsidiepolitikken – under Støre-regjeringen i disse årene som regjeringen nå har sittet?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 21.05.2025
Besvart: 21.05.2025 av finansminister Jens Stoltenberg
Støre sa i VG at folk som han møtte, var urolige over prisutviklingen i butikken. Jeg er også urolig over prisutviklingen i butikken. Er Stoltenberg det?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 21.05.2025
Besvart: 21.05.2025 av finansminister Jens Stoltenberg
Mitt spørsmål går til finansministeren.
I revidert nasjonalbudsjett skriver finansministeren at regjeringen har «lagt vekt på å unngå en mer ekspansiv finanspolitikk» i lys av utsiktene for økonomien og renten. Implisitt: Vi bør ikke bruke mer penger nå av hensyn til renten.
Dette er kloke ord, men vi har fra Stortinget hørt dette før fra regjeringen Støre. Da finansminister Vedum la frem budsjettet for 2023, sa han at tiden for at økt oljepengebruk var svaret på de fleste politiske utfordringer, var forbi. Det er det også lett å være enig i, men de siste årene har det blitt dyrere å bo, dyrere å spise og dyrere å leve. Renten er det som biter aller mest for veldig mange mennesker, særlig for unge med store lån og for småbarnsfamilier.
I ettertid klarte ikke Støre-regjeringen å stå fast på løftet om pengebruken. Budsjettene de har gjort opp med SV på bakrommet, har økt aktiviteten i økonomien. Siden 2022 har oljepengebruken økt med over 216 mrd. kr. Vi bruker mer penger nå enn det vi gjorde under koronapandemien. Mye av pengebruken har kommet fordi budsjettene rett og slett har sprukket, senest i høst, med 10 mrd. kr ekstra til kommunene. I lang tid har Støre-regjeringen lovet folk at vendepunktet der renten kuttes, er her, men rentekuttet har blitt utsatt gang på gang og lar fortsatt vente på seg. Norges Bank har sagt at den offentlige pengebruken er en del av grunnlaget for at renten holdes oppe. Da vil jeg spørre finansministeren om han er enig med Norges Bank i at den offentlige pengebruken har gjort det vanskeligere å kutte renten.
-
Spørretimespørsmål
Datert: 15.05.2025
Besvart: 28.05.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
Etter snart fire år har regjeringen ingen løsninger på bordet for pasienter som trenger rehabilitering. Riksrevisjonens rapport som kom i fjor om rehabilitering, viste at pasienter rett og slett ikke får den hjelpen de trenger. Og anbudet for rehabilitering er utsatt til oktober.
Etter snart fire år med Ap-ledet regjering er det betimelig å spørre hvordan regjeringen faktisk skal sikre at pasienter får tilgang på helt nødvendig spesialisert rehabilitering?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 15.05.2025
Besvart: 21.05.2025 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre
I media har det kommet opp mange bekymringsmeldinger om situasjonen ved Nye Hammerfest sykehus. Det vises til kutt i bemanning, sprengt kapasitet og høyt sykefravær.
Kan statsråden redegjøre for situasjonen?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 15.05.2025
Besvart: 21.05.2025 av kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng
Den økonomiske situasjonen i mange kommuner er svært alvorlig. NRK Nordland kunne 14. mai skrive om at over 200 norske kommuner styrer mot underskudd i 2024. Dette betyr i sin tur kutt i tjenester, sentralisering og et dårligere tilbud til folk. Det er selvsagt slik at den enkelte kommune er ansvarlig for god økonomisk styring.
Er det slik å forstå at statsråden mener dagens rammer, som også er forespeilet i kommuneproposisjonen for 2026, er nok til å gi Kommune-Norge det økonomiske handlingsrommet som sårt trengs?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 15.05.2025
Besvart: 21.05.2025 av samferdselsminister Jon-Ivar Nygård
NRK rapporterte 14. mai 2025 om kollektivkrise i hele landet. Kraftig kostnadsvekst fører til kutt i ruter mange steder, stikk i strid med regjeringens mål om å løfte grønn transport.
Hva vil statsråden si til innbyggerne i Rogaland, Vestfold, Telemark, Agder, Buskerud, Vestland, Trøndelag og andre steder som opplever eller risikerer store kutt i rutetilbudet?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 15.05.2025
Besvart på vegne av: Klima- og miljøministeren
Besvart: 21.05.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen
Klima- og miljødepartementet har fremmet ett forslag om å forby «fremmede arter». En av artene er veirødsvingel, som er en norsk utviklet art. Det er en viktig del av norsk plen- og grasproduksjon. Ved å forby denne arten vil vi sette norsk grasproduksjon tilbake i tid. Fjelledelgran er en av de viktigste trærne i Norsk juletreproduksjon. I dag reguleres utenlandske treslag gjennom egen forskrift til skogbruksformål.
Vil statsråden se på unntak for ordinær produksjon med veirødsvingel, og sørge for at denne forskriften om utenlandske treslag til skogbruksformål kan videreføres?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 15.05.2025
Besvart: 21.05.2025 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun
Norge har en kunnskapsminister som setter festen foran elevenes læring. Eksamen neste år flyttes rett og slett to og en halv uke frem for å gi russen mer tid til å feste. Støre-regjeringen velger bevisst den løsningen som Utdanningsdirektoratet, KS, Skolelederforbundet, Utdanningsforbundet og Lektorlaget tydelig advarer mot. De anbefaler ikke å flytte eksamen, nettopp fordi det vil få konsekvenser for elevenes læring.
Hva er det regjeringen har forstått som ikke alle disse faginstansene forstår?
-
Spørretimespørsmål
Datert: 15.05.2025
Besvart: 21.05.2025 av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun
Vil statsråden garantere for at eksamen blir opprettholdt som vurderingsform?
-
Muntlig spørsmål
Datert: 14.05.2025
Besvart: 14.05.2025 av statsminister Jonas Gahr Støre
Om regjeringen har noen konkret plan for å gi ungdom og foreldre tryggheten tilbake.
-
Muntlig spørsmål
Datert: 14.05.2025
Besvart: 14.05.2025 av statsminister Jonas Gahr Støre
Om statsministeren er enig i at Norge ikke bør investere og tjene penger i Israel, som begår forbrytelser som statsministeren selv karakteriserer som uhyrlige.
-
Muntlig spørsmål
Datert: 14.05.2025
Besvart: 14.05.2025 av statsminister Jonas Gahr Støre
Om statsministeren trur at vi er godt i rute til å nå målet om nasjonale utsleppskutt innan 2030.
-
Muntlig spørsmål
Datert: 14.05.2025
Besvart: 14.05.2025 av statsminister Jonas Gahr Støre
Om regjeringen vil støtte SVs forslag om en lederlønnskommisjon.
-
Muntlig spørsmål
Datert: 14.05.2025
Besvart: 14.05.2025 av statsminister Jonas Gahr Støre
Om statsministeren fremdeles tror at havvind er starten på et industrieventyr og starten på en norsk verdensindustri.