Spørsmål
Mímir Kristjánsson (R): Den siste tiden har flere aviskommentatorer nærmest i ekstase kappes om å fastslå at den norske dyrtiden er over. Både i Aftenposten og på NRK har beskjeden vært at det er ingenting å lage bråk for lenger – nå peker pilene i riktig retning. Samtidig sier forskerne ved SIFO noe helt annet. De sier at dyrtiden har bitt seg fast. Halve befolkningen er økonomisk trygg. Det er den gode nyheten. Den andre halvdelen er økonomisk utrygg, ifølge forskerne ved SIFO.
Dette handler jo om at vi har fått svært høye priser på livsnødvendigheter, kanskje spesielt på mat. Matprisene har økt med 33 pst. på tre år, og matprisene på de varene som de fattigste kjøper, har økt enda mye mer enn det – nesten dobbelt så mye, ifølge noen anslag. Kjedene har særlig økt prisene på sine egne merkevarer, varer av den typen som First Price lager. Det er mange politikere her i denne salen som har bakgrunn fra First House, men vi burde kanskje hatt litt flere politikere som hadde bakgrunn med First Price. Det trengs i alle fall politiske grep som er i stand til å bedre kjøpekraften til dem som har lav lønn, og til dem som går på de laveste trygdene og pensjonene, og som derfor sliter veldig.
Men i revidert nasjonalbudsjett, som ble lagt fram i forrige uke, er det, så vidt jeg kan se, ingen nevneverdige tiltak som forsøker å styrke kjøpekraften til de gruppene som sliter mest med dyrtiden, verken i form av avgiftskutt eller i form av økte overføringer til trygd og pensjon, og til dem som har de laveste ytelsene der. Er statsråden enig med kommentatorene i at dyrtiden er over, eller trengs det flere politiske grep for å verne befolkningen mot den prisveksten som har vært?