Voteringer

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest.

Votering

Presidenten [15:03:08]: Den innkalte vararepresentanten for Oslo Marit Vea tar nå sete.

Votering i sak nr. 1, debattert 2. desember 2025

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Maren Grøthe og Erling Sande om «avdirektørifisering» (Innst. 35 S (2025–2026), jf. Dokument 8:14 S (2025–2026))

Debatt i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det satt frem seks forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Anne Lise Gjerstad Fredlund på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne
forslag nr. 2, fra Anne Lise Gjerstad Fredlund på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt
forslagene nr. 3 og 4, fra Bengt Fasteraune på vegne av Senterpartiet
forslagene nr. 5 og 6, fra Marius Langballe Dalin på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslagene nr. 5 og 6, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det i relevante beslutningsprosesser i staten og i statseide foretak gjøres en kritisk vurdering av om antallet direktører og andre ledere kan reduseres, og at hovedregelen skal være at man ikke oppretter nye direktørstillinger.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for en kritisk gjennomgang av hvordan hver enkelt statlig virksomhet reguleres og ledes, med mål om å fjerne ikke-kritisk detaljstyring, og sørge for at ledere har som hovedoppgave å være tett på sine fagfolk og legge til rette for at de skal være trygge og kunne gjøre en god jobb og yte best mulige tjenester.»

Votering:

Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne ble med 87 mot 7 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.01)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en «avdirektørifiseringspolitikk» for offentlig sektor, som innebærer at man i relevante beslutningsprosesser i fremtiden vurderer kritisk om antallet direktører og andre ledere kan reduseres, og at hovedregelen skal være at man ikke oppretter nye direktørstillinger.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt ble med 84 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.51)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for tillitsbasert og desentralisert ledelse i staten og i statseide foretak, som reduserer unødvendige ledernivåer, styrker lokal og faglig innflytelse og fremmer moderasjon i lederlønninger.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 80 mot 20 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.11)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:14 S (2025–2026) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Maren Grøthe og Erling Sande om «avdirektørifisering» – vedtas ikke.

Presidenten: Det blir votert alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 3 og 4, fra Senterpartiet.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen redusere antallet direktører i staten og i statseide foretak med minst 20 prosent.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen redusere antallet mellomledere i staten og i statseide foretak med minst 10 prosent.»

Voteringstavlene viste at ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Senterpartiet hadde 79 representanter stemt for innstillingen og 7 representanter stemt for forslagene.

Presidenten: Flere har meldt om at stemmen deres ikke ble registrert, eller at de stemte feil, så vi tar voteringen på nytt.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Senterpartiet ble innstillingen vedtatt med 93 mot 6 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.36)

Votering i sak nr. 2, debattert 2. desember 2025

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Datatilsynets og Personvernnemndas årsrapportar for 2024 (Innst. 30 S (2025–2026), jf. Meld. St. 34 (2024–2025))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten har Hanne Beate Stenvaag satt frem et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede om Datatilsynet bør få søksmålsadgang for Personvernnemndas vedtak ved prinsipielle spørsmål.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 83 mot 17 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.08)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Meld. St. 34 (2024–2025) – Datatilsynets og Personvernnemndas årsrapportar for 2024 – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 3, debattert 2. desember 2025

Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i burettslagslova og eierseksjonsloven (tilrettelegging for boligkjøpsmodeller) (Innst. 33 L (2025–2026), jf. Prop. 158 L (2024–2025))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det satt frem ti forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Anne Lise Gjerstad Fredlund på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne
forslagene nr. 2–7, fra Anne Lise Gjerstad Fredlund på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne
forslagene nr. 8 og 9, fra Anne Lise Gjerstad Fredlund på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt
forslag nr. 10, fra Hanne Beate Stenvaag på vegne av Rødt og Miljøpartiet De Grønne

Det voteres over forslag nr. 10, fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

«Stortinget ber regjeringen i løpet av inneværende stortingsperiode foreta en evaluering av endringene i burettslagslova og eierseksjonsloven (tilrettelgging for boligkjøpsmodeller) for å undersøke om endringene har virket etter hensikten.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 84 mot 16 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.12)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 8 og 9, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til lovendring som slår fast at foreldelsesfristen for krav som springer ut av kjøpsretten i leie-til-eie-avtaler, ikke løper så lenge avtalen består.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til lovendring som presiserer at dersom ferdigstillelse av boligprosjektet blir forsinket, skal kjøpsrettsperioden forlenges tilsvarende forsinkelsen og minst fem år fra ferdigstillelse.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 89 mot 11 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.29)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

«Stortinget ber regjeringen vurdere å redusere den maksimale andelen juridiske personer kan eie i borettslag, for å hindre maktkonsentrasjon og sikre brukerdemokratiet.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 85 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.46)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 4–7, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til lov om at avtale om leie til eie og deleie skal foreligge skriftlig, og at avtalen som minimum skal angi:

– kjøpesum og grunnlag for fastsetting

– leiebeløp og prinsipp for regulering

– kjøpsrettens varighet

– regler for håndtering av feil og mangler

– henvisning til hvilke lover som gjelder for forholdet, herunder husleieloven, bustadoppføringslova, avhendingslova og foreldelsesloven.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide regler som hindrer spekulasjon og videresalg av boliger i leie-til-eie- og deleieordninger før boligen er kjøpt fullt ut av beboeren.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta en evaluering innen tre år etter ikrafttredelsen av lov om endringer i burettslagslova og eierseksjonsloven (tilrettelegging for boligkjøpsmodeller), med vurdering av forbrukervern, sosial effekt og markedspåvirkning av boligkjøpsmodellene.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge utviklingen i markedet for boligkjøpsmodeller og komme tilbake til Stortinget med eventuelle forslag til innskjerping av regelverket dersom ordningene brukes til spekulasjon eller bidrar til økte boligpriser.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fastsette en nasjonal standardkontrakt for leie-til-eie og deleie, med det formål å sikre forutsigbare rettigheter for forbrukerne og likebehandling i markedet.»

Venstre har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 83 mot 17 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.05)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at husleieloven, burettslagslova og eierseksjonsloven ses i sammenheng, slik at regelverket gir et helhetlig og balansert vern av forbruker, leier og kjøper i boligkjøpsmodeller.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 78 mot 22 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.25)

Komiteen hadde innstilt til stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i burettslagslova og eierseksjonsloven (tilrettelegging for boligkjøpsmodeller)

I lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag gjøres følgende endringer:

Ny § 4-3 a skal lyde:

§ 4-3 a Juridiske personar som kan tilby avtale om leige til eige eller deleige

Med leige til eige er det i denne lova meint avtale mellom ein juridisk person og ein eller fleire fysiske personar om leige av bustad, der den eller dei fysiske personane innanfor ein tidsbestemt periode har rett til å kjøpe bustaden.

Med deleige er det i denne lova meint avtale om delt eigarskap av ein bustad mellom ein juridisk person og ein eller fleire fysiske personar, der den eller dei fysiske personane har rett til å kjøpe heile bustaden. Den eller dei fysiske personane må eige minst 50 prosent av bustaden og ha ein eksklusiv bruksrett til heile bustaden.

Departementet kan gi forskrift om at juridiske personar som tilbyr bustad med avtale om leige til eige eller deleige, kan eige opp til 50 prosent av bustadene i laget. Slik forskrift skal stille nærare vilkår til avtalane om leige til eige og deleige. Forskrifta kan fastsetje at ein kommune kan eige ein større andel enn 50 prosent av bustadene i laget.

Ny § 4-3 b skal lyde:

§ 4-3 b Forelding av kjøpsrett ved avtale om leige til eige og deleige

Når ein person har fått tilbod om kjøp av bustad som nemnt i § 4-3 a første eller andre ledd, blir retten til å tre inn i kjøpsavtalen ikkje forelda før akseptfristen som er angitt i kjøpsretten, er gått ut. For krav med grunnlag i ein inngått kjøpsavtale gjeld reglane i foreldelsesloven.

§ 4-12 tredje ledd skal lyde:

(3) Forkjøpsretten kan heller ikkje gjerast gjeldande når ein leigar eller deleigar nyttar seg av kjøpsretten i ein leige til eige- eller deleigeavtale som nemnd i § 4-3 a første og andre ledd.

Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

§ 5-2 nytt femte ledd skal lyde:

(5) Reglane i paragrafen her er ikkje til hinder for slikt sameige som nemnt i § 4-3 a andre ledd.

§ 7-10 nytt tredje ledd skal lyde:

(3) Departementet kan gi forskrift om røysterett på generalforsamlinga ved bruk av avtale om leige til eige eller deleige i laget.

I lov 16. juni 2017 nr. 65 om eierseksjoner gjøres følgende endringer:

Ny § 23 a skal lyde:

§ 23 a Unntak fra § 23 for juridiske personer som tilbyr avtale om leie til eie eller deleie

Med leie til eie menes i denne loven avtale mellom en juridisk person og en eller flere fysiske personer om leie av bolig, der den eller de fysiske personene innenfor en tidsbestemt periode har rett til å kjøpe boligen.

Med deleie menes i denne loven avtale om delt eierskap av en bolig mellom en juridisk person og en eller flere fysiske personer, der den eller de fysiske personene har rett til å kjøpe hele boligen. Den eller de fysiske personene må eie minst 50 prosent av boligen og ha en eksklusiv bruksrett til hele boligen.

Departementet kan gi forskrift om unntak fra begrensningen i adgangen til å kjøpe eller på annen måte erverve boligseksjoner etter § 23, slik at inntil 50 prosent av boligseksjonene i sameiet kan erverves av juridiske personer som tilbyr en bolig med avtale om leie til eie eller deleie. Forskriften skal stille nærmere vilkår til avtalene om leie til eie og deleie.

Ny § 23 b skal lyde:

§ 23 b Foreldelse av kjøpsrett ved avtale om leie til eie og deleie

Når en person har fått tilbud om kjøp av bolig som nevnt i § 23 a første eller andre ledd, foreldes ikke retten til å tre inn i kjøpsavtalen før akseptfristen som er angitt i kjøpsretten, er gått ut. For krav med grunnlag i en inngått kjøpsavtale gjelder reglene i foreldelsesloven.

§ 52 nytt fjerde ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om stemmerett på årsmøtet ved bruk av avtale om leie til eie eller deleie i sameiet.

III

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelsene kan settes i kraft til ulik tid.
Loven gjelder for avtaler som er inngått etter lovens ikrafttredelse.
Departementet kan gi overgangsregler. I overgangsreglene kan det gjøres unntak fra bestemmelsen i nr. 2.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 4, debattert 2. desember 2025

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i lov om pensjonstrygd for fiskere (lukking av pensjonstrygden) (Innst. 37 L (2025–2026), jf. Prop. 133 L (2024–2025))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det satt frem to forslag. Det er

forslag nr. 2, fra Per Vidar Kjølmoen på vegne av Arbeiderpartiet
forslag nr. 3, fra Marian Hussein på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Under debatten er forslag nr. 2 endret, og presidenten viser til at endret forslag nr. 2 er omdelt på skrankene foran salen samt ligger på saken i salappen.

Presidenten vil også opplyse om at under debatten er støtten til innstillingens tilråding trukket, og det vil dermed ikke bli votert over innstillingens tilråding.

Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et bredt partssammensatt utvalg, med balanse mellom partene, som skal legge frem forslag som moderniserer fiskerpensjonen slik pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs er i dag, og gjør den til en obligatorisk, kostnadsnøytral og innskuddsbasert ordning hvor statsgarantien videreføres. Ordningen må ivareta både ansatte og selvstendige medlemmer og tilpasses vedtatt pensjonsreform. Utvalget må ha god fremdrift i arbeidet, slik at et omforent forslag til modernisering av pensjonstrygden for fiskere legges frem for Stortinget våren 2027.»

Fremskrittspartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 52 mot 48 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.47)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder, med den foretatte endringen:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et bredt partssammensatt utvalg, for å vurdere om fiskerpensjonen bør moderniseres i retning av Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs, til en innskuddsbasert ordning, løpende finansiert av fiskerne og næringen, med en videreført statsgaranti. Ordningen må kunne ivareta både ansatte og selvstendige medlemmer og tilpasses vedtatt pensjonsreform. Ved utformingen av ordningen kan utvalget komme med forslag som hensyntar fiskeres status som selvstendig næringsdrivende og fiskeryrkets særegenheter, og andre hensyn som utvalget mener bør tas i utformingen av en innskuddspensjon for fiskere. Utvalget må ha god fremdrift i arbeidet slik at et omforent forslag til modernisering av pensjonstrygden for fiskere legges frem for Stortinget våren 2027.»

Høyre, Senterpartiet og Venstre har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet – med den foretatte endringen – ble vedtatt med 52 mot 47 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.09)

Forrige kapittel

Stortinget.no

Stortinget - Møte tirsdag den 2. desember 2025 *

Voteringer