Alf Erik Andersen (FrP) [11:22:02] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for en god behandling. Den var kanskje noe langvarig, men det skal jeg komme litt tilbake til.

Formålet med proposisjonen er å lukke pensjonstrygden for fiskere for nye medlemmer fra og med 1. januar 2026 samt å avvikle den på sikt. Saken ble i komiteen skjøvet fra vårsesjonen og til nå, i høstsesjonen, og komiteen mottok derfor et brev den 17. november fra statsråden med forslag til endring av lovforslaget når det gjaldt iverksettelsestidspunkt, fra 1. januar til 1. april 2026.

Komiteen merker seg at forslaget bygger på anbefalinger fra en partssammensatt arbeidsgruppe, og at det har vært gjennomført en høringsrunde med involvering fra relevante aktører i næringen. Om den har vært god nok, er det mange som har stilt spørsmål om.

Det vises til at pensjonstrygden for fiskere er en særskilt lovfestet nedtrappingsordning som ble vedtatt i 1957 for å kompensere for de særlige belastninger i fiskeryrket. Komiteen er kjent med at ordningen over tid har vært underfinansiert, og at den i de senere år vært avhengig av direkte tilskudd fra statsbudsjettet. Nye anslag fra Garantikassen for fiskere viser at det kanskje ikke er det samme behovet for tilskudd fra staten som det en gang var. Garantikassen viser til at ordningen gikk i pluss i 2025 og forventes å gå i balanse årlig til og med 2029. Jeg vil vise til at både medlemsavgiften og omsetningsavgiften har blitt økt flere ganger for å styrke ordningens økonomiske bæreevne.

Det vises i proposisjonen til at regjeringen legger til grunn at dagens medlemmer beholder sine rettigheter i tråd med eksisterende regler, og at lukkingen kun gjelder for nye medlemmer. Komiteens flertall er ikke enig. Alle unntatt Arbeiderpartiet og Høyre er uenig i departementets forslag om å lukke pensjonsordningen for fiskere for nye medlemmer uten at det foreligger alternativer. Flertallet har signalisert at de vil stemme imot departementets forslag til vedtak.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag, som også er komiteens tilråding:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et bredt partssammensatt utvalg, med balanse mellom partene, som skal legge frem forslag som moderniserer fiskerpensjonen slik pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs er i dag, og gjør den til en obligatorisk, kostnadsnøytral og innskuddsbasert ordning hvor statsgarantien videreføres. Ordningen må ivareta både ansatte og selvstendige medlemmer og tilpasses vedtatt pensjonsreform. Utvalget må ha god fremdrift i arbeidet, slik at et omforent forslag til modernisering av pensjonstrygden for fiskere legges frem for Stortinget våren 2026.»

Det er fremmet en del løse forslag, og jeg vil senere be om et innlegg for en stemmeforklaring. God debatt.

Per Vidar Kjølmoen (A) [11:25:21]: I proposisjonen som er til behandling i dag, har regjeringen fulgt opp hovedanbefalingene fra en partssammensatt arbeidsgruppe om endringer av fiskerpensjonen. Det er bred enighet om at fiskerpensjonsordningen har en rekke svakheter. Det er en gammel ordning som i dag er blitt både dyr og uforutsigbar. Derfor har regjeringen foreslått å lukke ordningen for nye medlemmer fra og med april neste år.

Arbeiderpartiet registrerer at et flertall i arbeids- og sosialkomiteen ønsker å gi en tydelig føring til partene i fiskerinæringen om å komme fram til en annen eller forbedret variant før dagens ordning lukkes.

Det er bra at komiteen engasjerer seg i slike pensjonsspørsmål, men Arbeiderpartiet er bekymret for at forslaget det er flertall for i komiteen, både går svært langt i å skissere hvordan en ny ordning skal se ut, og ikke minst har en tidsplan som vil gjøre det krevende for partene å skulle rekke å enes om en forbedret pensjonsordning.

Jeg tror også det generelt sett er klokt at Stortinget holder litt igjen med hensyn til å spesifisere hvordan en slik ordning skal se ut, når det er andre parter som både skal leve med den nye pensjonsordningen, og ikke minst også skal bære ansvaret for å betale for den.

I Norge har vi lange tradisjoner for å gjøre slike endringer i nært samarbeid med partene i arbeidslivet, og de tradisjonene kan nok Stortinget med fordel også følge her. Derfor kommer ikke Arbeiderpartiet i dag til å fremme mindretallsforslaget fra Arbeiderpartiet og Høyre, men heller et løst forslag som er ment å skulle ivareta både Stortingets ønske om en forbedret pensjonsordning før lukking av dagens ordning og integriteten til de tradisjonene vi har i Norge for å gjennomføre slike endringer i nært samarbeid med partene i arbeidslivet.

Det løse forslaget er litt justert, så derfor vil jeg referere det nå:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et bredt partssammensatt utvalg, for å vurdere om fiskerpensjonen bør moderniseres i retning av Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs, til en innskuddsbasert ordning, løpende finansiert av fiskerne og næringen, med en videreført statsgaranti. Ordningen må kunne ivareta både ansatte og selvstendige medlemmer og tilpasses vedtatt pensjonsreform. Ved utformingen av ordningen kan utvalget komme med forslag som hensyntar fiskeres status som selvstendig næringsdrivende og fiskeryrkets særegenheter, og andre hensyn som utvalget mener bør tas i utformingen av en innskuddspensjon for fiskere. Utvalget må ha god fremdrift i arbeidet slik at et omforent forslag til modernisering av pensjonstrygden for fiskere legges frem for Stortinget våren 2027.»

Dermed er forslaget tatt opp.

Anna Molberg (H) [11:28:25]: Som vi nå har lært, er bakgrunnen for dette forslaget en oppfølging av anbefalingene fra en partssammensatt arbeidsgruppe som hadde mandat til å utrede og anbefale hvordan fiskernes pensjonsløsning bør være i fremtiden. Ifølge departementet ønsker fire av fem av fiskernes organisasjoner en lukking av nåværende ordning, slik at fiskere, på lik linje med andre selvstendig næringsdrivende, ikke blir omfattet av en pliktig pensjonsordning.

Nåværende ordning har, ifølge denne partssammensatte arbeidsgruppen, blitt tyngre å finansiere for næringen og fiskerne, og forbedringer i ordningen vil innebære økte kostnader. Samtidig mener Høyre at det er rimelig om partene setter ned et nytt utvalg for å vurdere om fiskerpensjonen bør moderniseres i retning av pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs, til en innskuddsbasert ordning, som da eventuelt finansieres løpende av fiskerne selv og næringen, med en videreført statsgaranti. Dersom det er en slik vilje mellom partene, ser ikke Høyre noen problemer med å ta en ekstra runde på dette.

Det innebærer at også Høyre vil stemme imot proposisjonen, og at vi vil støtte det justerte løse forslaget fra Arbeiderpartiet i denne saken.

Marian Hussein (SV) [11:30:17]: I dag behandler vi et lovforslag som ikke bare handler om tall, men om hvilket Norge vi skal være framover. Det handler om tryggheten til dem som har båret Norge gjennom stormene, bokstavelig talt: fiskerne. Pensjonstrygden for fiskere ble etablert i 1958 fordi man som samfunn forsto at dette yrket er tøft, det er krevende, og fiskerne har lange dager. De har tunge løft, utsetter seg for livsfarer og opplever slitasje som ikke kan måles i kroner og øre. Denne ordningen har gjort det mulig for fiskere å trappe ned etter et langt arbeidsliv, i tråd med den såkalte arbeidslinjen. Den har gitt muligheter til å avslutte yrkeslivet med verdighet.

Forslaget som ligger fra regjeringen, vil avvikle ordningen. Hvis dette skjer, blir fiskerne den eneste yrkesgruppen i Norge uten lovfestet pensjon. Mange andre har fått styrkede ordninger siden 1958 og etter pensjonsreformen: Sjøfolk har fått modernisert sin ordning, offentlig ansatte har fått litt bedre AFP – uansett hva man mener om den ordningen – og mange i privat sektor har fått pensjon fra første krone. Men fiskerne står igjen, og nå står de i fare for å miste det lille de har. Dette forslaget er også et tillitsbrudd. Etter 22 år med løfter om modernisering ble det lagt fram et forslag som ikke behandlet det opprinnelige forslaget som departementet unnlot å behandle, fra det utvalget som representanten Kjølmoen henviste til i sitt innlegg.

Vi i SV har alltid stått skulder ved skulder med fiskerne. Vi har kjempet mot kvotebaronene, vi har kjempet for lokalt eierskap, og vi har kjempet for at havets verdier skal komme fellesskapet til gode. Nå kjemper vi for pensjon for fiskerne, for deres trygghet og verdighet. Hvis tidsestimatet i flertallsforslaget fra komiteen var et problem, har vi i dag levert et forslag som gir regjeringen og utvalget mulighet til å jobbe fram til våren 2027. Med det tar jeg opp det løse forslaget. SV trekker også da det opprinnelige forslaget, slik at det er det nye forslaget vi primært støtter, eller vi kan stemme subsidiært for det nye forslaget.

Une Bastholm (MDG) [11:33:49]: Saken er litt overraskende, for den handler grunnleggende om å beskytte de arbeidstakerne som kanskje er mest sårbare og har lavest status på havflåten, med pensjonsordninger i en situasjon hvor de egentlig deler båt med mange andre som har en pensjonsordning. Den har blitt reformert med en prosess som alle parter hadde tillit til. Så presterer man altså å lage en prosess hvor man nå hyppig refererer til en arbeidsgruppe som ble satt ned etter at lovforslaget var på høring, og som kom til akkurat samme konklusjon. Alle vet at fire av de fem partene eller organisasjonene som har sittet der, jo er organisasjoner som forståelig nok ikke ønsket seg, på arbeidsgiversiden, en pensjonsordning, og arbeidstakerne er i mindretall. Dette er kanskje litt mer komplisert innenfor fiskeriene enn i mange andre sektorer, men det er jo opplevelsen arbeidstakersiden har.

Så ønsker Arbeiderparti-regjeringen å presse gjennom en lukking av pensjonsordningen, og – mest oppsiktsvekkende – uten at man har et annet alternativ. Det vil bli et åpent sår i historien om hvordan fiskerne har blitt behandlet på havflåten vår, og fiskere generelt også. Når Arbeiderpartiet forsøker å legge fram et løst forslag for å få dette til å bli en ny vurdering, tar man ikke høyde for konfliktene som egentlig er der, hvor arbeidstakersiden, unge fiskere som går inn i yrket, kommer til å være sårbare. Så spørsmålet er: Skal vi som velferdssamfunn, skal sosialdemokratene i regjering, ta ansvar for det ved at de er beskyttet, at de er garantert en ordning, eller skal vi gi den makten til arbeidsgiversiden? Det er uforståelig for meg at Arbeiderpartiet ønsker det, men de har fortsatt en sjanse til å tilslutte seg flertallet og si at vi uansett hvordan den ordningen blir, har lagt noen prinsipper til grunn som gjør at fiskerne som arbeidstakere er beskyttet. Miljøpartiet De Grønne kommer til å støtte det nye, løse forslaget som justerer årstallet, for vi har skjønt at det var litt vel ambisiøs framdrift i det opprinnelige forslaget i innstillingen. Vi støtter det løse forslaget fra Marian Hussein og håper på flertall bak det, og vi stemmer ned proposisjonen.

Statsråd Kjersti Stenseng [11:36:37]: I proposisjonen som er til behandling i dag, foreslår regjeringen å følge opp hovedanbefalingene fra en partssammensatt arbeidsgruppe om endringer i fiskerpensjonen. Det er bred enighet om at fiskerpensjonen har en rekke svakheter. Det er en gammel ordning, som nok ga mening i sin tid. I dag oppleves den av mange fiskere som både dyr og uforutsigbar.

Fiskeryrket har mange særegenheter. Arbeidsgruppens anbefalinger og sammensetning reflekterer dette. Fiskere er definert som selvstendig næringsdrivende i trygde- og skattemessig sammenheng. Det er en fangstbasert næring, der inntektene svinger i takt med naturgitte forhold, og fiskere avlønnes i hovedsak med en andel av fangsten. Dette har historisk gjort det vanskelig å tilpasse fiskere som yrkesgruppe til de ordinære sosiale ordningene.

Fiskerinæringens organisering har også sine særtrekk. Fiskerne er ikke kun representert av rene arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, men også av organisasjoner der mannskap, fartøyeiere og enefiskere er organisert i samme organisasjon.

Regjeringen har vært opptatt av å lytte til fiskernes organisasjoner. Forslaget som er til behandling i dag, ble opprinnelig sendt på høring av den forrige regjeringen. Selv om forslaget hadde støtte fra de fleste av høringsinstansene, tok regjeringen en ekstra runde ved å sette ned en partssammensatt arbeidsgruppe. Arbeidsgruppen hadde mandat til å utrede og anbefale hvordan pensjonsløsningen for fiskere skal være i framtiden.

Regjeringens forslag fulgte opp anbefalingene fra arbeidsgruppen. Slik jeg oppfatter dette nå i dag, ligger det ikke an til å få støtte fra Stortinget. Da mener jeg det vil være klokt å gå i dialog med fiskernes organisasjoner. Komiteens flertallsforslag ser vekk fra arbeidsgruppens anbefalinger og går langt i å si akkurat hvordan framtidens fiskerpensjon skal se ut. Det er fiskerne som kjenner sin hverdag, sin næring og sine behov på slutten av karrieren best, og dette er kunnskap jeg mener vi bør benytte oss av i utformingen av framtidens pensjonsløsning for fiskere. Hvis Stortinget i dag ikke ønsker å lukke fiskerpensjonen, mener jeg fiskernes organisasjoner bør få muligheten til å revurdere sine anbefalinger i lys av dette.

Alf Erik Andersen (FrP) [11:50:58]: Jeg fikk egentlig utløp for min argumentasjon gjennom replikkordskiftet. Derfor har jeg bare lyst til å signalisere at Fremskrittspartiet støtter SVs løse forslag – bare så det er notert fra presidentens side.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [11:51:27]: Som flere har sagt, har dette forslaget ligget på bordet lenge, og det kunne egentlig vært avklart før sommeren eller før vi avsluttet forrige sesjon. Allerede da var det klart at regjeringens forslag ikke ville få flertall, men man ønsket selvfølgelig ikke å ha den saken med som en del av valgkampen, hvis man skulle tvunget dette igjennom. Alle så at man ikke ønsket det, og dermed ble saken utsatt.

Det det gjelder i denne saken, er at fiskeren snart er den eneste på båten som ikke er organisert på en annen måte, altså som den eneste som ikke skal ha en pensjon i framtiden. Hvis man er offiser om bord, styrmann eller maskinist, faktisk også stuert, er man organisert andre plasser, og da har man tjenestepensjon. Når det gjelder fiskeren, risikerer vi altså at de som begynner etter 1. januar 2026 – eller 1. april, slik det nå ligger an til – skal stå uten en pensjon, inntil de er blitt såpass gamle at de har fått forståelse for at de bør sette av penger til å gjøre det selv. Det kan vi ikke være bekjent av. Derfor er det fornuftig, det løse forslaget som ligger på bordet fra SV, for man må finne en ordning.

Det er helt korrekt at man er selvstendig næringsdrivende i form av et lottsystem, men det er ikke gangbart for framtiden å ha det på den måten. De av oss som følger med i Fiskeribladet og i Kyst og Fjord, ser at det verserer historier om fiskeribedrifter eller fiskebåtredere som går konkurs. Hvis fiskerne da sitter med lott som ikke er utbetalt, sliter de med å få utbetalt den lotten fordi det sies til dem: Nei, dere var selvstendig næringsdrivende.

Dette er fiskernes lønn. Det er bare at det er et gammelt system som henger igjen på en sånn måte. Vi må komme oss bort fra at vi skal behandle dem som de eneste som ikke skal ha en slik pensjon.

Det forslaget som foreligger fra Arbeiderpartiet, anser jeg ikke som noe annet enn rett og slett en utsettelse for så å komme tilbake med noe lignende. Det er en krampetrekning fra Arbeiderpartiet og regjeringens side for å falle ned på det eneste korrekte, som er at man må sørge for at de unge som velger å jobbe på dekket som fiskere om bord i en fiskebåt – ikke som stuert, maskinist eller styrmann – skal ha en pensjon i framtiden. Derfor må vi finne en løsning for framtiden som gjør at disse også har en pensjon. I dag har man et system hvor dette bestemmes av omsetningsavgift og premie. Alle og enhver som ser vurderingen fra den partssammensatte arbeidsgruppen, skjønner at arbeidsgiveren ville synes det var helt toppers å få fjernet den utgiftsposten på bunnlinjen – helt toppers. De som står igjen med regningen, er de unge fiskerne som blir sittende uten pensjon.