Solveig Vestenfor (A) [10:43:03] (ordførar for saka): Fyrst vil eg takka komiteen for godt arbeid og samarbeid.

Arbeidarpartiet har som kjent store ambisjonar for bustadbygginga i åra framover. Me veit at det for mange av oss betyr noko for tryggleiken å eiga heimen sin. Det er stabilt, og me kjenner at me høyrer til både i lokalsamfunnet og i nabolaget. Difor har Arbeidarpartiet eit mål om å setja i gang bygginga av 130 000 bustader innan 2030.

Ei av barrierane for å få realisert draumen om eigen bustad handlar m.a. om økonomi og om at det er liten variasjon i typen bustader. Heldigvis er det stadig fleire som får moglegheit til å skaffe seg husrom gjennom såkalla bustadkjøpsmodellar, som leige-til-eige og deleige.

Denne saka handlar om å justera dei eksisterande lovane som rammar inn denne typen modellar, for å tilpassa dei slik at det vert mogleg å tilby ein større andel bustader med leige-til-eige og deleige. Det betyr at fleire vil kunna eiga bustad på eit tidlegare tidspunkt, anten det er førstegongskjøparen som ikkje har ein foreldrebank å lena seg på, eller dei med betalingsevne, men som ikkje har tilstrekkeleg med oppspart eigenkapital. Med andre ord legg me til rette for at fleire skal få høve til å oppnå bustaddraumen.

Regjeringa foreslår her ein lovheimel til å regulera i forskrift at aktørar som tilbyr leige-til-eige eller deleige, kan eige ein større andel enn i dag. Fordelen med å forskriftsregulera dette er at ein raskare kan stramma inn eller utvida modellane, men òg justera minstevilkåra for eigarskap om ein ser at det er klokt.

Lovforslaget vil ramma inn modellane betre enn i dag. Eg er samd med kommunalminister Skjæran når han spesifikt understrekar at det er behov for ein gjennomgang av lovverket for at forbrukarane skal få sikra rettane sine. Me veit at det er meir effektivt å justera og forbetra forskrifter enn å fastsetja alt i lov. Slikt arbeid tek lengre tid. Me er utolmodige, men glade for saka som no er til behandling. Denne lovendringa er ein viktig start på eit stort arbeid.

Rune Midtun (FrP) [10:45:49]: I en tid med lav utbygging og høye priser på bruktboliger kan boligkjøpsmodeller være et positivt bidrag for å hjelpe flere inn på markedet – men hvordan havnet vi her?

Realiteten er at under denne regjeringen ser vi at boligutbyggingen er på et lavt nivå. Konsekvensene av regjeringens handlingslammelse er at det ikke bygges nok boliger, at bedrifter går konkurs fordi de ikke får nok oppdrag, og at mange får utsatt boligdrømmen. Dette rammer unge, familier og alle som ønsker å komme inn på boligmarkedet.

I Norge er det en sterk tradisjon for å eie sin egen bolig, og selveierdemokratiet er en av bærebjelkene i det norske samfunnet. Det å eie en bolig gir økonomisk trygghet og forutsigbarhet for familiene. Nesten åtte av ti nordmenn eier sin egen bolig til enhver tid, og i løpet av livet vil over 90 pst. av alle nordmenn eie sin egen bolig.

Hadde ikke regjeringen manglet handlekraft, men tatt grep for å bidra til økt boligutbygging, ville behovet for boligkjøpsmodeller vært langt mindre. Fremskrittspartiet fremmet en rekke forslag i forrige periode som kunne ha bidratt til økt boligutbygging, men regjeringen har valgt en annen vei, bl.a. med krav om utslippsfrie byggeplasser. OBOS anslår at slike krav vil øke prisen på en bolig i Oslo med 150 000–300 000 kr. Det betyr dyrere boliger for kundene, og at boliger ikke blir bygget i det hele tatt. Vi mener at næringen trenger færre krav som gjør boliger dyrere, ikke flere.

Samtidig ser vi at det å eie en bolig har blitt dyrere. Eiendomsskatt, økte kommunale avgifter og en periode med høy rente har svekket folks økonomiske handlefrihet. Derfor mener vi at kommunenes anledning til bl.a. å innkreve usosial eiendomsskatt bør avvikles.

I lovproposisjonen sier regjeringen at det er behov for at kommunen kan ha en større eierandel enn private aktører. FrP er derimot skeptisk til at kommunen skal ha en større eierandel enn private aktører.

Vi merker oss høringssvarene fra Eiendom Norge og Finans Norge. De peker på at det er enklere å justere utlånsforskriften enn å øke bruken av boligkjøpsmodeller. Fremskrittspartiet ønsker å fjerne utlånsforskriften og egenkapitalkravet og vil la bankene selv vurdere låneevne. Dette vil kunne bidra til å redusere behovet for startlån og boligkjøpsmodeller og gi folk større frihet.

Vi må ha færre krav som gjør boliger dyrere, og flere tiltak som gir folk mulighet til å eie. Det er slik vi sikrer økonomisk frihet og en boligpolitikk som fungerer.

Mudassar Kapur (H) [10:48:41]: La oss ta et par skritt tilbake før jeg går inn i denne sakens substans. Hovedutfordringen i boligmarkedet er at det er en ubalanse mellom tilbud og etterspørsel. Det viktigste vi kan gjøre for å sørge for at unge personer, førstegangsetablere eller andre grupper som står utenfor boligmarkedet, kommer seg inn i boligmarkedet og får deltatt i den veksten som det å eie en bolig også representerer, er å få fart på boligbyggingen. For å få fart på boligbyggingen er det to ting som må skje.

For det første må byggekostnadene ned, og for det andre må byggetakten opp. Derfor er det veldig viktig at vi får til raskere saksbehandling, at vi forenkler plan- og bygningsloven, og at vi sørger for at innsigelser og omkamper ikke er en del av hverdagen når man skal bygge boliger. Dette er noe som Høyre kommer til å fortsette å jobbe for, selv om vi i dag behandler en litt annen type sak. Grunnen til at vi må behandle denne typen saker, om å få denne typen supplementer inn i markedet, er at vi ikke greier å løse tilbud- og etterspørselsproblematikken bedre. Resultatet etter snart fire år og fem boligministere under statsminister Støre er dessverre at vi ikke har fått god nok fart på dette.

Så er det den andre delen av boligpolitikken, som handler om den sosiale boligpolitikken. Vi ser at antallet bostedsløse har økt markant de siste årene. Derfor er det ganske synd, særlig når vi nå behandler en sak som eksplisitt handler om dem som kanskje står lengst fra boligmarkedet, at regjeringen fortsatt lar være å satse på tilskudd til utleieboliger ute i kommunene. Det er noe Stortinget har bedt regjeringen om flere ganger, men det blir ikke fulgt opp.

Det er også veldig viktig at vi fortsetter å jobbe for mer fleksibilitet i utlånsforskriften.

Vi må også sørge for at vi ikke vanner ut Husbanken, slik denne regjeringen har gjort ved å inkludere nye målgrupper i startlånsordningen. Det gjør kanskje at mange flere kan få litt mer penger å gå inn i en budrunde med, men det vil bare drive prisene opp, uten at folk kommer inn i boligmarkedet.

Det er ingen tvil om at den typen modeller vi snakker om i dag, er viktige supplement, men det er to ting som blir viktig: Det ene er tempo, at forskriftene kommer raskt på plass, mens det andre er en evaluering. Dette er et ganske nytt og delvis fragmentert marked. Det å få ting inn i en god, strømlinjeformet prosess er bra, men vi må også evaluere og eventuelt justere ved behov.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [10:51:59]: SV støtter absolutt jobben med å gjøre det enklere for flere å komme inn på boligmarkedet. Leie til eie og deleie kan være nyttige verktøy for folk som i dag stenges ute fordi egenkapitalkravet har blitt for høyt. Samtidig må Stortinget også være tydelig på hva dette er.

Også boligkjøpsmodellene er markedsmekanismer. De er ikke et brudd med markedet, det er en videreføring av det, og derfor må regelverket som legges på bordet i dag, gi langt bedre trygghet for beboerne som skal være i det.

Når profesjonelle aktører skal eie en betydelig del av boligene i et borettslag eller sameie, må rettighetene til dem som skal bo der være klare og forutsigbare. Forslaget krever bare tre minimumsvilkår i avtalene. Etter SVs syn er dette altfor svakt. En familie som går inn i leie til eie eller deleie, skal ikke måtte ta risiko i et komplisert og uoversiktlig marked. De må ha en skriftlig avtale som sier hva kjøpesummen er, hvordan den fastsettes, hva leien er og hvordan den kan reguleres, hvor lenge kjøpsretten varer, hvordan feil og mangler skal håndteres og ikke minst hvilke lover som faktisk gjelder for leieforholdet. Dette er helt grunnleggende forbrukervern.

Jeg er også bekymret for at disse modellene kan utvikle et parallelt boligmarked, der profesjonelle aktører får større makt, og prisnivået presses ytterligere opp. Hvis boligkjøpsmodellen brukes bredt uten tydelig regulering, påvirker det også hele markedet. Ordninger som skulle gi flere en vei inn, må ikke bidra til at boligprisene stiger for alle. Derfor foreslår SV også begrensninger på hvor stor andel juridiske personer kan eie, samt regler som hindrer spekulasjon og videresalg før beboeren faktisk har hatt reell mulighet til å kjøpe seg helt inn.

Et kritisk punkt er også foreldelsesfristen for kjøpsretten. Når kjøpsretten kan løpe ut mens avtalen fortsatt består, undergraver det tilliten til ordningen. SV mener at foreldelsesfristen må stoppes så lenge avtalen løper, og at perioden må forlenges dersom byggeprosjektet blir forsinket. Det er nødvendig for at kjøpsretten skal være reell, ikke illusorisk. SV mener også at standardkontrakt må på plass, for når boligkjøpsmodeller kombinerer leie og kjøp, må folk møtes av tydelige og like regler, ikke en jungel av ulike avtaler utformet av ulike kommersielle aktører.

Boligkjøpsmodeller kan være nyttig verktøy, men det er markedsmekanismer som krever stram regulering. Dette er ikke sosial boligbygging, slik det kunne høres ut som i Høyres innlegg. Det er et markedstiltak som må utformes slik at det tjener beboere og ikke skaper nye muligheter for spekulasjon.

Lovforslaget er et steg i riktig retning, men etter min oppfatning et uferdig steg. SVs forslag handler om å styrke forbrukervernet, sikre rettigheter og bevare demokratiet. Derfor tar jeg opp de forslagene SV har sammen med andre partier i saken.

Bengt Fasteraune (Sp) [10:55:25]: Senterpartiet har et mål om at flest mulig skal få mulighet til å eie egen bolig. Eierlinjen i norsk politikk skaper trygghet i bomiljøene og mulighet for privat sparing. Å eie bolig skaper også trygghet og gode rammer for familier.

Vi er positive til endringene som er foreslått i proposisjonen og mener dette vil skape større tydelighet for dem som ønsker å bruke boligkjøpsmodeller. De fleste av høringsinnspillene som har kommet inn, er positive til lovendringene. Det er klart at disse boligkjøpsmodellene også er en inngang senere til å kunne eie sin egen bolig.

Det er viktig at regjeringen følger opp effektene av endringene i loven, og for Senterpartiet er det viktig at rettighetene til boligkjøper blir godt ivaretatt. Arbeidet som nå ligger i Justisdepartementet og Kommunaldepartementet, hvor de skal se på behov for ytterligere å styrke leietakeres rettigheter, blir svært viktig i oppfølgingen av det vi vedtar i dag. De endringene som blir vedtatt her i dag, må sørge for at boligkjøpsmodeller faktisk blir en vei inn for folk som trenger det, og at flere får mulighet til å eie sin egen bolig.

Det finnes ulike ordninger som skal hjelpe folk som ikke har muligheten til å kjøpe bolig for egne midler. Et av de viktigste virkemidlene vi har, er startlån. Senterpartiet er særlig opptatt av at det er gode rammer for startlån, og at det utvises fleksibilitet ved bruk av både egenkapital, private banklån og startlån, og at hensikten med startlån, som er at flere skal få mulighet til å eie egen bolig, blir ivaretatt.

Når det gjelder den fleksibiliteten som ofte foregår ute i kommunene for at folk skal få muligheten til å komme inn på boligmarkedet, tror jeg det er viktig at både den private biten og den private finansieringen sammen med de kommunale tiltakene, må finne en harmoni. Det er mange måter å komme inn i boligmarkedet på, og for noen kan det være ekstra vanskelig en periode i livet, men samtidig ser man at dette kan endre seg ganske fort hvis man klarer å få kostnadene til bolig ned og at man får en trygghet i hverdagen for å kunne eie sin egen bolig og midlertidig kunne leie sin egen bolig.

Hanne Beate Stenvaag (R) [10:58:12] (komiteens leder): Det har tidligere her på talerstolen vært forsøk på å si noe om hva som er hovedproblemet i boligmarkedet, og da tenkte jeg at jeg skulle komme med mitt synspunkt på det. Et hovedproblem er at et så grunnleggende behov, en så sentral del av det folk trenger – alle trenger et sted å bo – i altfor lang tid bare har vært overlatt til markedet. Vi ser jo at markedet ikke fungerer. Vi ser også at det er mange folk som har store problemer med å komme inn på boligmarkedet. Det er bra at lovforslaget vi behandler i dag, er kommet på bordet. Vi er positive i Rødt til at vi nå får en definisjon av to ulike boligkjøpsmodeller. Vi er også enig i synspunktene som har kommet fram her tidligere fra SV om at det er mangler i loven. Vi tilslutter oss også de forslagene til forbedringer som er lagt på bordet, bl.a. når det gjelder forbrukerrettigheter, trygghet og forutsigbarhet i leieperioden. Hvis ikke alt er tatt opp fra før, så tar jeg opp resten av det som Rødt er med på.

Jeg har også lyst å ta opp dette med ikke-kommersielle boliger, for det har vært etterspurt på Stortinget å få en definisjon og utrede lovregulering av ikke-kommersielle boliger Det er noe man kunne ha gjort sammen med de lovendringene vi har oppe i dag. I dag må man gå omveier for å etablere sånne boliger, f.eks. gjennom å opprette stiftelser eller tinglyse klausuler om prisregulering. Det har også vært rettssaker de siste årene hvor saksøker har vunnet fram i å oppheve sånne klausuler. Det betyr at de måtene å organisere ikke-kommersielle boliger på er under press og er usikre modeller.

Det norske boligmarkedet fungerer som en forskjellsmaskin og er en av de aller sterkeste driverne for å forsterke og reprodusere økonomisk ulikhet. I Norge har vi satset 100 pst. på eierlinjen når det gjelder boliger, og nå er det på tide å klare å ha flere tanker i hodet på en gang, ikke bare enten eie eller være henvist til et utrygt leiemarked. Det er altså en tredjedel i dag som leier bolig. Det haster å komme i gang med regulering av ikke-kommersielle boliger, noe som vil kunne sikre rimelige boliger, økt valgfrihet og kunne bidra til å holde igjen prisveksten i boligmarkedet. Vi ser at det fungerer bra i nabolandene våre.

De foreslåtte lovendringene i dag er ment å fremme bruken av alternative boligkjøpsmodeller innenfor det eksisterende markedet, noe som er forholdsvis nytt i norsk sammenheng, og som er bra, men ikke tilstrekkelig. Vi trenger å gjenreise en sosial boligbygging, noe som ikke i stor nok grad vil være ivaretatt bare gjennom alternative boligkjøpsmodeller. De når en gruppe som kan klare å betale markedspris for nye boliger, men som har utfordringer med kravet til egenkapital. Det vil hjelpe noen, men er bare en brikke i et puslespill hvor vi i Rødt mener at vi trenger flere og nye brikker.

Marius Langballe Dalin (MDG) [11:01:18]: Vi har store problem i store deler av bustadmarknaden i Noreg. Bustad er urimeleg dyrt mange stader i landet, og bustadmarknaden bidrar til å reprodusere og skape klasseforskjellar. Det må vi gjere noko med.

I ei tid der vi er litt misfornøgde med regjeringa og deira evne til å ta ansvar for komande generasjonar, er det ei glede å kunne skryte litt av regjeringa i dag, for det ser ut til å bli brei einigheit om denne loven. Det er brei einigheit om at vi har eit problem, men ofte litt mindre einigheit om løysingane. Men denne gongen klarer vi å bli einige, samrøystes, og bidra til ein lov som legg til rette for leige-til-eige-løysingar i bustadmarknaden og at fleire kan ta del i det.

I dag blir ganske mange ståande permanent utanfor bustadmarknaden fordi alt av inntektene går til husleige og anna som er nødvendig. Det gjeld også folk med heilt alminneleg jobb og inntekt og normal økonomi. Leige til eige gir ein ny sjanse for mange som ønskjer å eige sin eigen bustad.

I arbeidet med saka i komiteen har vi sett at lovforslaget etterlét ein del usikkerheit om forbrukarar og leigetakarar. Difor står MDG saman med SV og Raudt om ein del mindretalsforslag i saka, som eg håpar regjeringa merkar seg, sjølv om dei ikkje skulle få fleirtal her i dag.

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:03:09]: Et mål i regjeringens boligsatsing er at flere skal få mulighet til å eie sin egen bolig. Å eie boligen bidrar til et forutsigbart, stabilt og godt boforhold. Med modeller som leie til eie og deleie kan flere få eie på et tidligere tidspunkt, f.eks. førstegangsetablerere med betalingsevne, men som ikke har nok egenkapital eller foreldrehjelp, eller eldre som vil flytte inn i en eldrevennlig bolig.

Borettslagsloven og eierseksjonsloven begrenser hvem som kan kjøpe og eie boliger. Begrensningene er ikke ment å hindre modeller der intensjonen er at leier skal bli eier av boligen. Jeg foreslår derfor lovendringer som gjør det mulig å tilby en større andel boliger med leie til eie og deleie i samme boligselskap.

Leie til eie og deleie tilbys i boligmarkedet i dag. Dette lovforslaget åpner altså ikke for nye modeller, men modellene er fortsatt relativt nye og under utvikling. Jeg foreslår derfor en lovhjemmel til å gi forskrifter som fastsetter at aktører som tilbyr leie til eie eller deleie, kan eie en større andel enn i dag. Å forskriftsregulere dette gir mulighet til raskere å kunne stramme inn eller øke omfanget av modellene, og ikke minst til å justere minstevilkårene for eierskap.

Samtidig må lovene ha noen overordnede rammer. For å sikre beboerdemokratiet foreslår jeg at omfanget ikke kan overstige 50 pst. av boligene i ett og samme boligselskap. Jeg foreslår også å lovfeste at retten til å kjøpe boligen ikke kan foreldes i avtaleperioden.

Lovforslaget jeg legger fram, sammen med forskriftene som skal på høring, vil ramme modellene bedre inn enn i dag. Jeg er enig i behovet for en gjennomgang av øvrig lovverk for å sikre forbrukerne ytterligere. Dette vil vi arbeide med, men en sånn utredning tar noe tid. Dette lovforslaget er derfor et viktig første skritt.

Konstanse Marie Alvær (A) [11:18:30]: FNs verdenserklæring om menneskerettigheter artikkel 25 slår fast at enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig, herunder også en bolig. Det å ha en bolig, et hjem, er avgjørende for å kunne yte og leve det livet man ønsker, ha en jobb, gå på skolen og leve livet sitt. Når vi ser at det er en stadig økende andel mennesker på leiemarkedet, må vi gjøre noe med det. Vi må finne alternativer, og dette lovforslaget er et forsøk på nettopp det.

Et hjem er mer enn et sted å oppholde seg; det er der vi lever livet vårt, der vi tar våre første steg, gråter over den første kjærlighetssorgen – og alt imellom. For noen er det også en rot til søvnløse netter, usikkerhet og store bekymringer: Hvordan skal jeg betjene lånet? Hva skal jeg gjøre når leiekontrakten går ut om et år, og hvordan skal jeg kunne betale leien når den øker over sommeren?

Dette er realiteten for utrolig mange nordmenn i dag, og da skal vi svare med tiltak som treffer og gir trygghet – trygghet for å ha et hjem, et sted å skape en familie, oppleve kjærlighetssorgen og alt imellom. Dette lovforslaget er et stort og viktig steg i retning av nettopp det. For Arbeiderpartiet er det en prioritering at folk skal kunne kjenne på tryggheten ved å ha et hjem, uavhengig av om man leier, eier eller kanskje befinner seg i nettopp stedet midt imellom, slik forslaget går inn for å legge til rette for i større grad.

I Norge har vi en lang historie om en solid eierlinje, men det må ikke gjøre oss redde for å tenke nytt og se etter nye løsninger. Det er jeg stolt over at Arbeiderpartiet nå gjør, og ikke minst at vi prioriterer det. Det henger uten tvil også sammen med satsingen på å styrke Husbanken, sånn at vi kan realisere flere boligprosjekter og flere boligdrømmer uavhengig av eierform. Lovforslaget er et viktig steg i arbeidet for et tryggere og mer omfordelende boligmarked for framtiden.