Presidenten [10:33:05 ]: Etter ønske
fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) [10:33:29 ] (ordfører for saken):
Jeg vil begynne med å takke komiteen for samarbeidet om behandlingen
av Meld. St. 34 for 2024–2025, om Datatilsynets og Personvernnemndas
årsrapporter for 2024.
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
legger årlig fram Datatilsynets og Personvernnemndas årsrapporter
for Stortinget. Komiteen har merket seg at Datatilsynets saksmengde
har vært jevnt stigende de siste årene, og at sakene blir stadig
mer komplekse og tidkrevende. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet
opplyser i melding at de er tilfreds med hvordan tilsynet har arbeidet
målrettet for å bedre ressursutnyttelsen, og at de vil rette særskilt
oppmerksomhet mot ressurssituasjonen i tilsynet framover. Komiteen forutsetter
at departementet har god og løpende dialog med tilsynet om dette.
Komiteen har også merket seg at Datatilsynet
peker på en rekke forhold som trolig vil påvirke personvernet og
tilsynets arbeid i tiden framover, herunder kunstig intelligens
og datadeling, utviklingen av et nytt felleseuropeisk regelverk
på personvernområdet samt det internasjonale trusselbildet, der
personopplysninger i økende grad benyttes i cyberoperasjoner, manipulering
av innhold i digitale kanaler og inngripende overvåking. Komiteen
er enig i at tilsynet spiller en viktig rolle i å framheve personvern
i et demokratisk samfunn.
Innstillingen fremmes av en samlet komité.
Jeg vil nå kommentere mindretallsforslaget.
Når det gjelder forslaget fra SV, Rødt og MDG om å utrede om Datatilsynet
bør få søksmålsadgang for Personvernnemndas vedtak ved prinsipielle
spørsmål, er Arbeiderpartiet enig i intensjonen i forslaget, men
vi legger imidlertid til grunn at dette vil være en naturlig del
av den pågående etterkontrollen av personopplysningsloven, som Justis-
og beredskapsdepartementet allerede er i gang med. Formålet med
etterkontrollen er å evaluere om personopplysningsloven har en hensiktsmessig
utforming og fungerer tilfredsstillende, eller om det er behov for
endringer eller nye regler.
Rune Midtun (FrP) [10:35:40 ] : Årsrapportene fra Datatilsynet
og Personvernnemnda viser en utvikling som vi må ta på alvor. Saksmengden
øker, og sakene blir mer komplekse. Det er naturlig når vi ser en
stadig mer omfattende regulering fra EU og en teknologisk utvikling
som går i rekordfart.
For Fremskrittspartiet er det helt avgjørende
at personvern ivaretas, men vi må samtidig si klart ifra: Vi kan ikke
akseptere at stadig nye EU-regelverk og byråkratiske prosesser gjør
det vanskeligere for norske bedrifter å konkurrere og for offentlige
tjenester å digitalisere effektivt. Vi må ha et regelverk som beskytter
innbyggerne, men som ikke kveler innovasjon og verdiskaping. Fremskrittspartiet
er bekymret for at Norge blir sittende fast i en reguleringsspiral
der vi ukritisk implementerer alt som kommer fra Brussel. Vi må
tørre å stille spørsmål ved om alle disse reglene faktisk gir bedre
personvern, eller om de først og fremst skaper papirarbeid og kostnader.
Personvern er viktig, men det må forvaltes
med sunn fornuft. Vi skal beskytte folks data, men vi skal også sørge
for at Norge er et land der teknologi og næringsliv kan vokse, ikke
et land der vi regulerer oss ut av konkurranseevne.
Hanne Beate Stenvaag (R) [10:37:14 ] : I Datatilsynets årsrapport
kommer det fram at det går med store ressurser til å håndtere et
fåtall store saker og tilsyn, samtidig som hovedtyngden av saker
til behandling er små. I 2024 var det 902 innkomne klager fra privatpersoner,
en økning som ikke minst skyldes at det er blitt lettere å klage
enn før. Rødt mener det er viktig at også de mindre sakene sikres
en reell behandling, fordi dette i praksis er innbyggernes eneste
måte å få rettet opp i konkrete, ulovlige forhold på, bl.a. knyttet
til håndtering av personinformasjon og kameraovervåkning. Hvis denne
muligheten svekkes over tid på grunn av manglende ressurser, kan
det i neste omgang svekke befolkningens tillit til Datatilsynet
som institusjon.
Vi stoler på at departementet vurderer ressurssituasjonen
i tilsynet framover og forutsetter at en sånn vurdering også følges
opp med forslag om økte bevilgninger, hvis det viser seg å være
behov for det. Hensynet til å sikre en reell behandling av klager
fra innbyggerne må spille inn i den vurderingen. I 2024 ble det
ilagt gebyr i bare fem saker. Til sammenligning var det 17 slike
avgjørelser i 2022, og antallet saker med vedtak om korrigerende
tiltak og sanksjoner er i samme tidsrom falt fra 54 til 44. I samme
periode er antall saker til behandling totalt økt med mer enn 1
200, og det er naturlig å tenke seg at de nedgangene henger sammen
med mangel på ressurser.
Så til dette med Konkurransetilsynet. De fikk
ved en lovendring som trådte i kraft 1. juli 2023, adgang til å
reise spørsmål om konkurranseklagenemndas vedtak. Det ble innført
slik at Konkurransetilsynet kan sørge for at saker av særlig viktighet
eller prinsipielle spørsmål blir prøvd i domstolene. Datatilsynet
har derimot ikke mulighet til å prøve saker ført for Personvernnemnda
for retten. Sammen med SV og MDG tar jeg opp forslaget om å utrede
om Datatilsynet bør få søksmålsadgang for Personvernnemndas vedtak
ved prinsipielle spørsmål.
Presidenten [10:39:07 ]: Representanten
Hanne Beate Stenvaag har tatt opp forslaget hun refererte til.
Statsråd Karianne O. Tung [10:39:25 ] : Barn og unge vokser
opp i en digital hverdag der sosiale medier spiller en stor rolle.
Det gir mange muligheter, men også store utfordringer. Personopplysninger
samles inn, analyseres og brukes til kommersielle formål, og algoritmene
eksponerer barna våre for skadelig innhold. Derfor har regjeringen
foreslått en aldersgrense på 15 år for sosiale medier.
Datatilsynet har i flere år hatt særlig oppmerksomhet
om barns personvern. Det er jeg veldig glad for. I 2025 styrket
regjeringen dessuten Datatilsynets budsjett med 1,5 mill. kr. til
arbeidet med å ivareta barns personvern på nett. I år har Datatilsynet
gjennomført tilsyn i skolesektoren, hvor det ble avdekket manglende
personvernvurderinger ved bruk av digitale apper. Datatilsynets
funn og anbefalinger vil være nyttig i skolesektorens løpende arbeid
med å ivareta barns personvern. De store teknologiselskapene sitter
på enorme mengder data om oss, og med det følger det et stort ansvar.
Vi må kreve at tekselskapene respekterer både personvernet vårt
og andre grunnleggende verdier, og for å få til dette må vi samarbeide
internasjonalt. Regjeringen arbeider bl.a. med å gjennomføre EUs
forordning om digitale tjenester, DSA, i norsk rett. Rettsakter
er et viktig verktøy for å styrke borgernes personvern i møte med
teknologiselskapene og for å fjerne ulovlig og skadelig innhold på
nett.
Teknologi gir oss fantastiske muligheter til
å løse små og store samfunnsutfordringer, men vi må styre utviklingen
for å sikre at grunnleggende rettigheter ivaretas. Datatilsynet
har lenge hatt en sandkasse for personvernvennlig innovasjon og
digitalisering, der man kan utforske personvernregelverkets handlingsrom
innenfor trygge rammer. I år har Datatilsynet og Finanstilsynet
samarbeidet med virksomheter i finanssektoren i denne sandkassen.
Formålet er å utforske hvordan datadeling kan bidra til å bekjempe
økonomisk kriminalitet. Jeg mener sandkassemetoden er et godt verktøy
for å finne gode, balanserte løsninger. Derfor har regjeringen også
foreslått å styrke Datatilsynet med 3,9 mill. kr til arbeid i den
kommende sandkassen i KI Norge, som skal utforske kunstig intelligens.
Vi lever i en tid hvor personvernet vårt er under press, og da er
det viktig at vi har et håndhevingsapparat som bidrar til at innbyggernes
rettigheter ivaretas. Her mener jeg Datatilsynet gjør en god og
viktig jobb.
Presidenten [10:42:17 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 2.
Votering, se voteringskapittel