Mona Nilsen (A) [16:42:16]: Saken gjelder endringer i statsbudsjettet for 2026 under Helse- og omsorgsdepartementet som følge av årets takstoppgjør for leger, psykologer og fysioterapeuter.

Det er en enstemmig komité som slutter seg til forslaget om å gi departementet fullmakt til å gjennomføre de nødvendige budsjettmessige endringene som følger av de framforhandlede avtalene. Med det anser jeg saken som framlagt.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) [16:42:51]: Det lå an til en skikkelig storm ute hos fastlegene våre fordi statsråden hadde fremmet en endring av basistilskudd og utjamningstilskudd som kunne slå veldig uheldig ut for mange leger. 290 fastleger lå an til å kunne tape over 100 000 kr årlig, og det skulle gjennomføres noen få måneder fra legene fant ut hvor sterkt dette egentlig kunne slå ut.

Det lå an til en destabilisering av fastlegeordningen. Legeforeningen var veldig tydelig på at denne omleggingen kunne være veldig ødeleggende. Statsråden har jo også sagt at dette har vært oppe til behandling i Stortinget. Det er helt riktig, og Fremskrittspartiet advarte også den gangen mot denne omleggingen, som spesielt går ut over fastleger som er næringsdrivende. Det er en kjempeutfordring, all den tid 80 pst. av fastlegene våre er næringsdrivende leger. Vi er nødt til å skape ro og stabilitet over finansieringen, for allerede nå er det fortsatt 100 000 som står uten fastlege. Kommunene har gjort en kjempejobb med å rekruttere nye fastleger, og man begynner å se lyset i enden av tunnelen. Men vi er ikke i mål, og da er det viktig at det ikke kommer grep fra regjeringen som forverrer situasjonen og gjør at kanskje enda flere blir stående uten fastlege.

Vi tok dette opp med statsråden, gjentatte ganger også da implementeringen var kort unna, og jeg er veldig glad for at statsråden til slutt trakk litt i nødbremsen og utsatte implementeringen av denne omleggingen av basistilskuddet til fastlegene. Men den er jo ikke avlyst, og jeg håper at vi kan få noen tydelige signaler også i dag fra statsråden om han vil gjøre noe mer retrett og sørge for at fastlegene våre kan vite at de har en stabil og god finansiering også når dette spørsmålet kommer opp igjen. Vi har ikke råd til å miste fastleger eller til å skade rekrutteringen av flere fastleger, for det er faktisk noe som er utrolig viktig for folk, og vi er på ingen måte i mål. Så Fremskrittspartiet vil bemerke at det er bra at statsråden har tatt en pust i bakken, og håper enda mer at han snur helt.

Kjersti Toppe (Sp) [16:46:12]: I denne saka gir vi fullmakt til regjeringa og departementet til å gjere endringar i statsbudsjettet for 2026, slik det er føreslått. Grunnen til at eg tar ordet, er endringa i basistilskotet for fastlegar. I stortingsmeldinga for allmennlegetenesta i fjor vart det varsla endringar i finansieringa, slik at ein større del av inntektene til fastlegane skulle koma gjennom basistilskot, altså som eit tilskot for innbyggjarane legen har på lista si. Bakgrunnen for endringa var bl.a. at fastlegane i mindre grad skulle styrast av takstar og i større grad kunne bruka tid der behovet var størst. Senterpartiet var ein del av det fleirtalet av partia på Stortinget som stilte seg bak forslaget om ein trinnvis auke i andelen basistilskot. Utjamningstilskotet skulle avviklast frå 1. juli 2026, og dette såkalla sentraliseringstillegget gitt av pasienttilpassa basistilskot skulle styrkjast. Vi har fått lese at bakgrunnen var at utjamningstilskotet i dag er lite treffsikkert, og at ved å styrkja sentraliseringstillegget vil fleire distriktskommunar få meir føreseielegheit i støtta til å drifta fastlegeordninga.

I motsetning til det som vi har fått ei forståing for før, vert ikkje dette opplevd som små justeringar, men som grep som kan få store konsekvensar for mange fastlegar og for stabiliteten i fastlegeordninga lokalt. Det som no vert føreslått, ville gjort at mange fastlegar kunne fått ein betydeleg svekking av inntektsgrunnlaget sitt. Eg har fått fleire meldingar frå fastlegar i distriktskommunar om at forslaget til regjeringa er eit av dei mest distriktsfiendtlege som er forsøkt gjennomført i det siste, og at styrkinga av sentralitetstillegget ikkje er i nærleiken av å kompensera for det som vert svekt. Det er òg kome kritikk om at regjeringa ikkje har hatt dialog med Legeforeininga i saka, og at dei først etter førespurnad har fått innsyn i korleis dette ville slå ut for kvar enkelt fastlege, seks veker før det skulle tre i kraft i år. Dersom ein skal gjera slike store endringar, må det skje gradvis, vera godt utgreidd og byggja på einigheit mellom partane. Det er ikkje tilfellet i denne saka.

Senterpartiet meiner at konsekvensane ikkje er akseptable, og slik som dette har vorte no, hadde det ikkje hatt Senterpartiet si støtte. Eg er glad for at det er gjort ein pause, og at det no vert gjort i eit grundig samarbeid med Legeforeininga, for å koma til ei einigheit.

Statsråd Jan Christian Vestre [16:49:26]: Hvert år blir det gjennomført takstforhandlinger med Legeforeningen, Psykologforeningen og de tre fysioterapeutorganisasjonene. I år var ikke forhandlingene med Legeforeningen og fysioterapeutorganisasjonene avsluttet før takstproposisjonen gikk i trykken. Nå er det imidlertid enighet med Legeforeningen og Norsk Manuellterapeutforening, som er en av fysioterapeutforeningene, om å inngå avtale.

Redusert sykefravær er et viktig mål for regjeringen. Fastlegene har en sentral rolle i arbeidet her. Sykefraværet starter ikke hos fastlegen, men fastlegene har en viktig rolle. Derfor er jeg glad for at staten har kommet til enighet med Legeforeningen om alle punkter i endringer i takstsystemet. Nå får vi et takstsystem som gir fastlegene betaling for den tiden de bruker når de jobber med godt sykefraværsarbeid. Blant annet skal fastlegene få betalt for å bruke mer tid med pasienter der sykmelding ikke er riktig medisin og det brukes tid til å finne alternativer. Det gis derfor lavere takst ved full sykmelding, noe høyere takst ved gradert sykmelding og høyest takst for ingen sykmelding. Det er viktig å understreke at det er de medisinske behovene som fortsatt skal være førende. I tillegg innføres det flere andre takster som skal understøtte godt sykefraværsarbeid. Vi innfører et følg-eller-forklar-prinsipp, ved at fastleger begrunner det i journal dersom sykmeldingen ikke er gradert, og vi starter også arbeidet med en faglig normerende retningslinje for sykmeldinger. De pasientene som skal ha sykmelding og har behov for det, skal selvsagt få det, men vi vet også at det er bra for helsa å holde kontakt med arbeidsplassen. Da er det viktig at en bruker tid og ressurser på å finne alternativer til full sykmelding. Det er bra for den enkelte, og det er bra for samfunnet. Jeg vil altså understreke at på samtlige av disse punktene er det full enighet, protokollert, mellom staten og Legeforeningen.

Det er også riktig, som det blir sagt, at andelen basistilskudd økes noe. Det er i tråd med Stortingets behandling av stortingsmeldingen om allmennlegetjenestene. Der heter det at andelen basistilskudd skal opp med 10 prosentpoeng. Jeg har hele tiden lyttet til Legeforeningen, som har vært opptatt av at dette ikke må skje for raskt, og derfor har vi også blitt enige med Legeforeningen om en opptrapping av basistilskuddet som vil ta lenger tid enn det regjeringen forutsatte i stortingsmeldingen, og som Stortinget også sluttet seg til.

Det er bra at vi lytter til hverandre i Norge og finner løsninger. Vi forsto at endringene i pasienttilpasset basistilskudd og utjamningstilskuddet var en endring mange fastleger syntes kom for brått, selv om det ble varslet for ett år siden. Derfor har vi nå blitt enige om at disse endringene vil vi komme tilbake til senere.

Kristian August Eilertsen (FrP) [17:01:41]: Veldig mange fastleger over dette landet trakk et lettelsens sukk da regjeringen varslet at de hadde oppnådd enighet med Legeforeningen om at man skulle utsette denne innføringen som var varslet 1. juli. Men grunnen til at Fremskrittspartiet fortsatt er bekymret, er at dette bare er en utsettelse. Man har ikke skrinlagt den omleggingen.

Da denne stortingsmeldingen ble behandlet i fjor, som statsråden henviser til, og som var bakgrunnen for at man gjorde disse endringene, kan ikke Fremskrittspartiet se at de dramatiske konsekvensene dette ville ha fått, ble redegjort for i den stortingsmeldingen. Når vi leser den, klarer vi ikke å finne noe sted at en fastlege i Karlsøy vil sitte med et netto tap på 20 000 kr per måned, eller at en fastlege i Storfjord – begge kommunene er for øvrig i Troms – vil sitte med et nettotap på 40 000 kr i måneden. Det vil altså være en rasering av fastlegeordningen, særlig i distriktene, i de minste kommunene. De skriver rett ut til oss i FrP at dette ville rasert rekrutteringen og stabiliseringsarbeidet som er gjort.

Vi er midlertidig lettet, men vi er jo bekymret over at dette fortsatt vil skje dersom ikke regjeringen innser at dette faktisk vil være konsekvensen av det arbeidet man har gjort. Når man nå blir oppmerksom på de dramatiske konsekvensene dette vil få for de minste kommunene, der fastlegeordningen er som skjørest, burde man jo se at man kanskje har gjort noen feil beregninger i den stortingsmeldingen som ble behandlet i fjor, og at ikke de dramatiske konsekvensene ble nærmere redegjort for. Kanskje man da burde trekke det tilbake og si at her må vi komme med en ny sak til Stortinget som hensyntar de dramatiske konsekvensene dette ville ha fått.

En fastlege i Troms skrev til meg at her har Helsedirektoratet ikke hatt orden i tallmaterialet sitt, og jeg kan ikke tro at det å rasere legedekningen i distriktene var hensikten med omleggingen. Det er jeg helt enig med denne fastlegen i. Når vi igjen har lest denne stortingsmeldingen, klarer vi ikke å se noe sted at det var det som var målet med den omleggingen.

Statsråden sa i stad at noen får mer, og noen få mindre, men – igjen – vi kan ikke se at det ble redegjort for disse dramatiske konsekvensene og at intensjonen med den omleggingen var at man skulle rasere ordningen i distriktene. Så jeg vil utfordre statsråden på om dette bare er en midlertidig pause i denne dramatiske omleggingen, eller vil man nå ta inn over seg den kritikken som har kommet? Vil man ta inn over seg de dramatiske konsekvensene dette vil få for de minste kommunene, mange av dem bl.a. i Troms, og justere denne omleggingen, sånn at den ikke får så negative utslag og negative konsekvenser for de minste kommunene i dette landet, der man vil gå fra å ha stabilisert ordningen til å rasere ordningen?

Statsråd Jan Christian Vestre [17:04:46]: Å stabilisere fastlegeordningen er jo en interessant diskusjon, som vi gjerne kan ta, og da må jeg bare minne om hva som var utgangspunktet da denne regjeringen tiltrådte. Da hadde vi en situasjon der fastlegene rømte fra yrket. De hadde advart år etter år etter år, og det var en fullstendig handlingslammelse fra det borgerlige flertallet på Stortinget. Det var denne regjeringen som tok ansvar, som bevilget mer penger, som tok fastlegene på alvor – og hva er resultatet av det? Vi har nå rekruttert om lag 800 flere fastleger, og over 250 000 flere nordmenn har fått fastlege. Gjennomsnittlig listelengde har gått ned fra over 1 000 til under 1 000. Det er igjen skapt optimisme og framtidshåp i ordningen, og undersøkelser viser nå at en langt større andel av fastlegene enn før kan tenke seg å stå lenge i yrket. Med all respekt: Det er det som er å stabilisere fastlegeordningen, og det kan denne regjeringen et og annet om.

Så har jeg svart på spørsmålene fra representanten Eilertsen, for jeg har sagt at det er satt ned en arbeidsgruppe mellom staten og Legeforeningen. Det er protokollert full enighet på alle punkter i takstforhandlingene med Den norske legeforening, og denne arbeidsgruppa skal vurdere hvordan dette kan gjøres på en hensiktsmessig måte, hvordan det kan bidra til forutsigbarhet i denne ordningen, men også på en måte som gjør at vi har en bærekraftig finansieringsmodell framover. Det arbeidet starter nå, og jeg er veldig trygg på at vi skal kunne klare å finne gode løsninger på dette, bl.a. se på om det er andre ting vi kan gjøre for å styrke innretningen av basistilskuddet. Der har som sagt Legeforeningen allerede presentert flere forslag. Vi vil bl.a. se på om det går an å knytte andre kvalitetsparametere til denne finansieringen, og vi vil også sørge for at den gode utviklingen som vi nå har i denne ordningen vil fortsette.

Så jobber selvfølgelig regjeringen ut fra de rammene som Stortinget har gitt. Denne stortingsmeldingen som det henvises til, var gjennom helt ordinær behandling på Stortinget. Det er der redegjort for hva disse endringene betyr i praksis. Stortinget sluttet seg til disse endringene, og det er altså det regjeringen har fulgt opp, og det er også den enigheten med Legeforeningen vi nå bygger videre på, når vi skal sikre at denne finansieringsordningen også kommer til å stå seg godt for framtiden. Det er ingenting i denne saken som tyder på at vi ikke skal få til det, og derfor synes jeg hele diskusjonen er litt rar.

Kristian August Eilertsen (FrP) [17:07:40]: Jeg registrerer hva statsråden sier, men Fremskrittspartiet mener ikke at denne diskusjonen er rar, fordi for innbyggerne i Troms har dette helt reelle konsekvenser, om denne omleggingen blir gjennomført.

Så registrerer jeg at statsråden er mest interessert i å snakke om snøen som falt i fjor. Det som har skjedd, det har skjedd. Vi er vi veldig fornøyde og glade for at man har fått stabilisert fastlegeordningen. Det er vel og bra, men vi er opptatt av hva som skal skje framover. For hva vil skje dersom man ikke kommer til en enighet med Legeforeningen om denne omleggingen? Da har jo fortsatt regjeringen – ifølge deres egen tolkning og det de sier fra talerstolen – hjemmel til og grunnlag for å gjøre denne omleggingen. Det sa statsråden helt avslutningsvis i innlegget sitt, at det er den rammen som statsråden har å forholde seg, til tross for at han nå er blitt klar over de dramatiske konsekvensene dette vil få for veldig mange distriktskommuner og for fastlegeordningen i de minste kommunene i dette landet, og mange av de kommunene er i Troms. Jeg er fortsatt veldig bekymret for dette, og jeg kan ikke si at jeg nå – for egen del, og for innbyggerne i Troms sin del – kan trekke et lettelsens sukk og tenke at nå er vi på trygg grunn, for den rammen som ligger til grunn for den omleggingen, ligger fortsatt til grunn her.

Hvis regjeringen ikke har til hensikt å endre på dette, da må jo vi komme med et forslag i Stortinget som setter en stopper for dette, for vi har kun fått en pause i den omleggingen. Så skal man prøve å prate i lag og forhandle, men det er jo en fare for at man ikke kommer til enighet. For det er tydeligvis både en interesse og en vilje hos regjeringen til å gjøre den omleggingen, selv om det er store protester fra leger over hele landet.

Så jeg vil på nytt utfordre statsråden, ikke på hva som har skjedd før, ikke på alt som regjeringen har gjort hittil, det er ikke interessant i denne diskusjonen. Det som er interessant, er hva man vil gjøre framover dersom man ikke kommer til enighet med Legeforeningen om denne problemstillingen. Vil man da likevel, og til tross for det, gjennomføre denne omleggingen, som vil få dramatiske konsekvenser for en veldig skjør fastlegeordning i de minste kommunene i dette landet, ofte de som har under 5 000 innbyggere. Jeg vil illustrere alvorligheten i dette. Den fastlegen som skrev til meg, skrev følgende – og jeg siterer: For min del, som har maks uttelling på distrikt, alder og lav utdanning, utgjør økningen i basistilskuddet 10 000 kr per måned, mens utjevningstilskuddet utgjør rundt 30 000 kr, altså et netto tap på 20 000 kr i måneden.

Det ville ha vært kroken på døra for disse fastlegene. Man hadde sluttet, og da hadde man i verste fall stått i en situasjon der mange kommuner ikke lenger har en fastlege – og dette er jo porten inn til spesialisthelsetjenesten for pasientene. Det kan Fremskrittspartiet rett og slett ikke akseptere at skjer, og derfor vil jeg ha en avklaring fra statsråden. Det er kanskje litt spekulasjon, men dersom man ikke kommer til enighet med Legeforeningen, vil man da gjennomføre den omleggingen som tidligere har blitt varslet, til tross for at de nå vet om hvilke dramatiske konsekvenser dette vil få for de aller minste kommunene i dette landet?

Kjersti Toppe (Sp) [17:10:55]: Først vil eg seia at eg er veldig glad for at det er kome til ei einigheit med Legeforeningen. Eg har tillit til det arbeidet, og at ein har ein god prosess, og målet er å koma til einigheit. Så det at eg tar ordet no, går ikkje på det.

Men når statsråden gjentatte gonger viser til Stortingets behandling av allmennlegemeldinga i fjor og seier at det der vart gjort greie for kva endringane ville bety i praksis, må òg statsråden respektera at vi – og eg – som var med og skapte fleirtal for dette, har ei anna oppfatning av det. Eg var med og behandla allmennlegemeldinga, og eg har lese opp igjen det som står om dette både i meldinga og i innstillinga, og eg vil iallfall hevda og eg vurderer at eg – og vi – kunne ikkje sjå då at det skulle få slike konsekvensar som vi no får tilbakemeldingar om. Det er jo ein grunn til at Legeforeningen var såpass tydeleg, og det er vel òg ein grunn til at regjeringa har stoppa opp litt og sett i gang ei arbeidsgruppe.

Så eg vil berre be om respekt for at vi som var med og gjorde dette vedtaket, har ei oppfatning av at dei konsekvensane ikkje vart gjort godt nok greie for i den meldinga. Det må ein òg ta med seg i det vidare arbeidet.