Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
*) Referatet er ennå ikke korrekturlest.
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i klimakvoteloven og forurensningsloven (utvidet virkeområde) (Innst. 365 L (2025–2026), jf. Prop. 82 L (2025–2026))
Presidenten []: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Frøya Skjold Sjursæther (MDG) [] (ordfører for saken): Som saksordfører vil jeg starte med å takke komiteen for samarbeidet i denne saken.
Behandlingen har vært preget av bred enighet om behovet for et oppdatert og tydelig regelverk. Som saksordfører vil jeg understreke at dette i stor grad er en teknisk, men samtidig viktig lovendring.
Forslaget innebærer å utvide virkeområdet til både forurensningsloven og klimakvoteloven sånn at regelverket bedre kan håndtere nye typer aktiviteter og sikre at Norge oppfyller sine internasjonale forpliktelser. Forslaget innebærer å legge til rette for gjennomføring av EUs klimakvotesystem på nye områder, bl.a. transport av CO2 for lagring i geologiske formasjoner. Dette er en viktig del av utviklingen av karbonfangst og -lagring, som spiller en viktig rolle i å redusere utslippene våre.
Jeg skal la de andre partiene redegjøre for sitt syn i saken, men Miljøpartiet De Grønne støtter lovforslaget. For oss er det helt grunnleggende at miljøregelverket vårt holder tritt med utviklingen. Nye teknologier og nye typer aktivitet, som marine geoingeniørtiltak, utfordrer eksisterende lovverk. Da må vi sørge for at regelverket er på plass før aktiviteten øker i omfang, ikke etter.
Det er særlig viktig når vi snakker om havområdene. Havet er en av våre viktigste naturressurser og samtidig et sårbart økosystem. Tiltak som griper inn i naturlige prosesser, selv med gode intensjoner, kan ha uforutsigbare og potensielt alvorlige konsekvenser. Derfor trenger vi tydelige rammer og god kontroll. Samtidig er det også viktig at klimakvoteregelverket fungerer effektivt og helhetlig. Når nye aktiviteter, som transport av CO2, blir en del av klimapolitikken, må det være klart hvordan de reguleres, og denne lovendringen bidrar til nettopp det.
Skal vi lykkes med klimapolitikken, må vi kutte utslipp og ta vare på naturen. Dette lovforslaget er et steg i riktig retning.
Linda Monsen Merkesdal (A) []: Arbeidarpartiet støttar forslaga i Prop. 82 L for 2025–2026, «Endringer i forurensningsloven og klimakvoteloven». Bakgrunnen er enkel, men viktig. Det internasjonale regelverket utviklar seg. Då må også norsk lovgjeving henga med. Me skal oppfylla forpliktingane våre, og me skal gjera det på ein ryddig, tydeleg og føreseieleg måte.
Dette handlar om å utvikla verkeområda til forureiningsloven. Me treng ein klar heimel for å regulera aktivitet som dumping, plassering av materiale og marine geoingeniørtiltak, også utanfor norske territorialfarvatn og økonomiske soner. Interessa for slike tiltak er aukande internasjonalt, og Noreg skal vera ein ansvarleg havnasjon med gode reglar som beskyttar miljøet.
Dette forslaget legg til rette for at me kan følgja opp EUs klimakvoteregelverk når det gjeld transport av CO2 for lagring. Dette er ein heilt sentral del av karbonfangst og -lagring. Me veit at transport av CO2 til Noreg vil auka i åra som kjem, og då må regelverket vera på plass. I dag har me ikkje tilstrekkeleg klart juridisk grunnlag, og det rettar me opp i no. For Arbeidarpartiet er det viktig fordi det bidrar til eit meir heilskapleg og framtidsretta regelverk. Det gjer det meir føreseieleg for næringslivet, samtidig som det styrkjer arbeidet med utsleppskutt og ansvarleg miljøforvalting.
Det er også verdt å understreka at dette i hovudsak handlar om å etablera heimlar – ikkje om å innføra nye, konkrete krav her og no, men at eit tydeleg lovgrunnlag for nødvendige tiltak blir gjennomført, noko som før har vore vanskeleg og uoversiktleg.
Dette er god og nødvendig lovgjeving. Det er målretta, og det gjer oss betre rusta til å møta både klimautfordringane våre og dei internasjonale forpliktingane våre.
Statsråd Andreas Bjelland Eriksen []: Kontinuerlig utvikling av internasjonalt regelverk Norge deltar i, krever at vi jevnlig oppdaterer vårt eget lovverk for å oppfylle våre internasjonale forpliktelser. Regjeringen foreslår endringer i forurensningsloven og klimakvoteloven for å få klar lovhjemmel til å oppfylle våre internasjonale forpliktelser i to miljørelaterte regelverk.
For det første foreslår vi endringer i forurensningsloven for å kunne gjennomføre forpliktelser etter Londonprotokollen og OSPAR, i tråd med havrettskonvensjonen. Endringene gjør at vi kan utvide lovens virkeområde slik at den gjøres gjeldende utenfor norsk territorium og økonomisk sone. Det gjør vi for å ha klar lovhjemmel for å regulere dumping, plassering av materiale og marine geoingeniørtiltak i alle havområder. Marine geoingeniørtiltak kan eksempelvis være forsøk på gjødsling av havet med stoffer som jern, nitrogen og fosfor for å øke produksjonen av plankton, som igjen kan gi økt opptak av CO2. Det er en økende interesse for marine geoingeniørtiltak globalt, og Norge er et av få land som har ratifisert endringen i Londonprotokollen for å regulere slik virksomhet. Selv om endringen formelt ikke har trådt i kraft, vil ikke Norge handle på en måte som strider imot endringen. For å ha et klart hjemmelsgrunnlag for å behandle søknader om marine geoingeniørtiltak er det behov for raskt å få på plass et tillatelsessystem som dekker havområdene der disse tiltakene kan være aktuelle. Bruk av hjemmelen kan i framtiden også være aktuelt i forbindelse med andre aktiviteter, etter behov.
For det andre foreslår vi lovendringer som følger opp utviklingen i EUs klimakvoteregelverk om transport av klimagasser for permanent lagring i geologiske formasjoner. Transporten er nødvendig i kjeden for CO2-fangst og -lagring, som omfatter fangst, transport og lagring av CO2. Vi forventer økt transport av CO2 til Norge fra utlandet de neste årene. EUs klimakvotesystem stiller krav til hvordan norske myndigheter regulerer denne transporten, inkludert grensekryssende transport. Situasjonen i dag er at det er regler om CO2-transport i EØS-avtalen som vi ikke har lovhjemmel til å følge opp. Det vil vi gjøre noe med nå.
Endringen i forurensningslovens geografiske virkeområde, som jeg nevnte, bidrar til å gi oss hjemmel for å gi nødvendige tillatelser til grensekryssende CO2-transport. Av samme grunn foreslår vi endring i klimakvotelovens virkeområde. Vi foreslår også endringer i forurensningsloven som gjør det klart at loven gjelder for CO2-transport, uavhengig av hvilket transportmiddel som benyttes. Det er ikke helt klart ut fra dagens lovbestemmelser.
Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 26.