Stian Storbukås (FrP) [17:12:08] (ordfører for saken): La meg få takke komiteen for et godt og smidig samarbeid. Det er alltid en fornøyelse å være saksordfører, og spesielt når alle partiene står bak tilrådingen – som er såpass lang at jeg velger å ikke referere den.

Da kan jeg også ganske tidlig bytte hatt, og det gjør jeg nå. Det første jeg gjør, er å ta opp forslaget FrP er med på. Før jeg går inn på forslaget og saken, har jeg lyst til å påpeke at man ikke skal veldig mange år tilbake i tid før FrP sto alene i synet på forbud mot heldekkende plagg. Den gang ble vi tillagt en hel rekke motiver av den lite hyggelige sorten. Om det skulle være noen vedvarende tvil om motiv, vil jeg vise til merknadene som ligger i saken.

Det er ikke så veldig viktig hva som skjedde for 10–15 år siden, for nok en gang viser det seg at FrP fikk rett, og det ble etter hvert, i 2018, vedtatt et delvis forbud. Det trådte i kraft i 2018. Det var knyttet til bruk av heldekkende plagg på universiteter, høyskoler, skoler og barnehager. Det skjedde i erkjennelsen av at det er en del problemer knyttet til bruk av heldekkende plagg. Det kan være knyttet til sikkerhet, identifikasjon og deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Det som er på det rene, er at disse problemstillingene eksisterer fremdeles der bruk av heldekkende plagg ikke er forbudt. I tillegg til vet vi at det er momenter knyttet til kvinneundertrykkelse, negativ sosial kontroll og segregering.

Sånn sett synes jeg nok at tilrådingen fra komiteen, selv om vi er en del av den, dessverre er litt passiv. Vi mener det finnes rikelig med beslutningsgrunnlag hvis man tar seg bryet med å studere samfunnet og utviklingen i Europa generelt. En hel rekke land jobber nå videre med forbud mot heldekkende plagg, og det er selvsagt ikke uten grunn. Det er Sveits, Danmark, Sverige og sikkert flere andre land. Norge bør ligge foran her, og ikke nok en gang være sist ute.

Kristine Løfshus Solli (A) [17:15:15]: For Arbeiderpartiet er integrering, likestilling og åpen kommunikasjon grunnleggende verdier i det norske samfunnet. Disse verdiene er avgjørende for å bygge tillit mellom mennesker, sikre deltakelse i fellesskapet, og legge til rette for at alle kan bidra i arbeids- og samfunnslivet.

Bruk av nikab og andre heldekkende plagg er i mange tilfeller knyttet til negativ sosial kontroll og er dermed et hinder for den enkeltes reelle frihet og mulighet til å bli inkludert i samfunnet. Kampen mot negativ sosial kontroll var også grunnen til at vi mente det var riktig å innføre et forbud mot heldekkende plagg i skoler og i barnehager. Bruk av heldekkende ansiktsplagg kan også reise utfordringer knyttet til sikkerhet og behovet for identifikasjon i ulike situasjoner.

Arbeiderpartiet mener imidlertid at et totalforbud mot heldekkende ansiktsplagg i det offentlige rom trolig ikke er løsningen på disse utfordringene. En reell bekymring er at et slikt forbud vil føre til at kvinner som i dag bruker slike plagg på grunn av negativ sosial kontroll, blir ytterligere isolert fra samfunnet. I så fall vil forslaget bidra til økt utenforskap. Et forbud mot heldekkende ansiktsplagg har også en side til religionsfriheten, som må vurderes grundig før man eventuelt gjør ytterligere utvidelse av forbudet. Omfanget av slik bruk i Norge er også i stor grad ukjent, og vi trenger mer kunnskap om de reelle utfordringene det reiser.

For Arbeiderpartiet er det viktig at eventuelle tiltak er kunnskapsbaserte, forholdsmessige og bidrar til inkludering og ikke det motsatte. For oss handler det om å finne løsninger som styrker fellesskapet, sikrer muligheter og ivaretar grunnleggende rettigheter. Det er bakgrunnen for at vi sammen med Høyre og Senterpartiet fremmer forslag om å gjennomføre en kartlegging av bruken av heldekkende ansiktsplagg i publikumsrettede offentlige institusjoner og på grunnlag av kartleggingen vurdere å utvide forbudet mot heldekkende ansiktsplagg for andre offentlige institusjoner. Vi mener dette er et nødvendig og hensiktsmessig grep, nettopp fordi kunnskapsgrunnlaget i dag er begrenset.

Arbeiderpartiet støtter derfor ikke representantforslaget, men stiller seg bak forslaget fremmet i samarbeid med Høyre og Senterpartiet, som er komiteens innstilling.

Mahmoud Farahmand (H) [17:17:58]: La meg starte med å si at vi har sympati med det KrF framsetter. Vi forstår det de prøver å si. Vi er et land preget av åpenhet, likestilling og respekt for den enkeltes frihet. Det er bærende verdier i samfunnet vårt. Disse verdiene må vi ivareta også når vi diskuterer disse krevende sakene.

Heldekkende ansiktsplagg er selv innen islam ansett å være et uttrykk for en ytterliggående og marginal tolkning, og det er nærmest en religiøs norm mer enn noe annet. I mange tilfeller er det knyttet til kvinneundertrykkelse, æreskultur og segregering. Selv i mange muslimske land er slike plagg forbudt i offentlige institusjoner, nettopp for å beskytte likestilling, sikkerhet og samfunnets åpenhet. Også europeiske land har innført forbud og gjort forsøk med det. Det er uklart om de har oppnådd de målene de har satt seg.

Hvis vi skal styrke integrering, likestilling og åpen kommunikasjon i det norske samfunnet, må vi anerkjenne at bruken av heldekkende ansiktsplagg kan reise utfordringer tilknyttet disse temaene. Samtidig må det være helt klart at dersom en kvinne tvinges til å bære heldekkende ansiktsplagg, la oss kalle det en nikab eller en burka, vil det neppe være slik at den mannen som tvinger henne til det, vil slippe henne ut fordi hun ikke får lov til å gå med det av staten. Dermed vil den kvinnefrigjøringskampen som fremmes her, ikke la seg realisere. Det vil være liten tvil om det.

Vi støtter flertallsforslaget om at vi må utrede eller iallfall kartlegge omfanget av nikabbruk i samfunnet før vi innfører et tiltak. Jeg tror det vil være klokt. Det betyr ikke at vi ikke forstår poengene til KrF. De forstår vi fullt ut. Dersom vi skal innføre et forbud, må det være forholdsmessig, og det må treffe der vi ønsker at det skal treffe, nemlig at disse kvinnene får mulighet til å ha en viss frihet. Derfor sier vi også at i møte med offentlige institusjoner, bør man kunne innføre et krav om at man må vise ansiktet.

La oss gjennom dette forslaget og iallfall tiltakene prøve å opprettholde og beskytte åpenheten i samfunnet vårt og kvinners rettigheter og ivareta de verdier som Norge er tuftet på, uten å skape nye skillelinjer og konflikter. La oss handle med fornuft, ansvar og respekt, slik at Norge forblir det samfunnet der fellesskapet og frihet går hånd i hånd.

Bent-Joacim Bentzen (Sp) [17:20:56]: Senterpartiet støtter målet om et norsk samfunn bygget på åpenhet, tillit og ikke minst deltakelse. Det er liten tvil om at bruk av heldekkende ansiktsplagg i enkelte situasjoner kan skape utfordringer. Ansiktsdekning kan gjøre kommunikasjon vanskeligere og skape utfordringer knyttet til identifikasjon og sikkerhet. Det kan i noen sammenhenger også virke hemmende på deltakelse i arbeids- og samfunnsliv, f.eks. i det offentlige, med kontakt og dialog med andre. Dette er problemstillinger vi må ta på alvor.

Bruken av heldekkende ansiktsplagg synes å være marginal. Samtidig må vi erkjenne at dette er et fenomen vi vet relativt lite om når det gjelder omfang i Norge, og omfanget er reelt sett ikke så stort som enkelte skal ha det til.

Forslagstillerne har argumentert for å forby nikab og burka for å forhindre sosial kontroll. Om mennesker bruker, eller blir pålagt å bruke, disse plaggene, er det ingenting som tilsier at et forbud vil forhindre sosial kontroll – tvert imot. Vi kan risikere enda sterkere grad av negativ sosial kontroll mot enkeltindivider. På bakgrunn av det står ikke argumentasjonen og intensjonen i tråd med forslaget i saken. Samtidig erkjenner Senterpartiet at vi trenger et bedre grunnlag for å vurdere om det eventuelt er behov for å utvide gjeldende forbud i undervisningssektoren til også å omfatte ander deler av samfunnet i Norge, og hva som blir konsekvensene av det.

Burka og nikab representerer ikke hvordan de aller fleste muslimer praktiserer sin tro. Flere har pekt på at slike plagg i enkelte sammenhenger kan være knyttet til kvinneundertrykkelse, sosial kontroll og segregering. Nettopp derfor er det viktig at vi fører en politikk som faktisk virker, som løser reelle problemer, og som bygger på kunnskap. Det er bakgrunnen for forslaget til Senterpartiet og Høyre.

Dette er etter Senterpartiets syn en balansert og ansvarlig tilnærming. Vi anerkjenner utfordringene som kan oppstå ved bruk av heldekkende ansiktsplagg, men vi ønsker at eventuelle nye tiltak skal være kunnskapsbaserte, målrettede og forholdsmessige.

Julie E. Stuestøl (MDG) [17:23:12]: Religionsfrihet handler om å akseptere andres tro og tåle uttrykk vi selv ikke ville valgt. Det er et paradoks at partier som stadig understreker viktigheten av religionsfrihet, velger å rette oppmerksomheten mot hvordan mennesker fra én bestemt religion kler seg. Jeg skulle ønske at Kristelig Folkeparti var like opptatt av å utfordre autoritære og kontrollerende holdninger i konservative kristne miljøer som de er av å kritisere konservative muslimske miljøer. Negativ sosial kontroll er et problem uansett hvilken religion eller kultur den begrunnes med.

Forslagsstillerne ønsker å kartlegge omfanget av bruk av nikab og andre heldekkende plagg i Norge, men de legger ikke fram dokumentasjon på at dette er et omfattende problem som krever en egen statlig kartlegging. For meg blir det å lete etter et problem vi ikke har grunn til å tro at finnes i særlig omfang. Samtidig vet vi at det finnes reelle utfordringer knyttet til utenforskap, negativ sosial kontroll og manglende frihet for svært mange mennesker i Norge. Det er utfordringer vi burde bruke tid, oppmerksomhet og ressurser på å løse.

Jeg har vansker med å forstå at de samme partiene som til daglig uttrykker bekymring for sløsing i offentlig forvaltning og manglende kapasitet i politiet, mener at dette er god bruk av fellesskapets ressurser. For meg framstår det helt enkelt åpenbart som symbolpolitikk. MDG er tydelig på at alle skal ha muligheten til å leve et fritt liv.

Vi tar gjerne kampen mot negativ sosial kontroll, og vi tar den på største alvor. Derfor støtter vi brede og målrettede tiltak som faktisk hjelper folk ut av kontroll, tvang og isolasjon. Vi er likevel bekymret for at et totalforbud mot heldekkende ansiktsplagg kan virke mot sin hensikt. Hvis kvinner som allerede er utsatt for kontroll og begrensninger, møtes med forbud og utestenging, kan resultatet bli at de blir enda mer isolert fra samfunnet, ikke mer inkludert.

Kampen for frihet vinnes ikke gjennom symbolforslag og forbud. Den vinnes gjennom inkludering, tillit og målrettede tiltak som gir mennesker større muligheter til å bestemme over eget liv. Derfor kommer MDG til å stemme mot alle forslagene i saken.

Hans Edvard Askjer (KrF) [17:26:21]: La oss være ærlige: Det er faktisk bemerkelsesverdig hvor stor enighet det er i komiteen om virkelighetsbeskrivelsen, og hvor liten vilje det er til å handle på den.

Et bredt flertall peker på de samme utfordringene: negativ sosial kontroll, kvinneundertrykking og framvekst av parallelsamfunn. Flertallet erkjenner også at bruk av heldekkende ansiktsplagg i liten grad handler om religiøs plikt i islam, men om kulturelle og patriarkalske praksiser. Likevel – og dette er det oppsiktsvekkende – velger flertallet å stoppe der. Man ser problemet, man beskriver det, men man trekker ikke konsekvensene. For Kristelig Folkeparti holder ikke det.

Dette handler ikke bare om et plagg, det handler om hvilket samfunn vi ønsker at Norge skal være. Skal vi akseptere utviklingstrekk der kvinner skjermes fra fellesskapet, anonymiseres i det offentlige rom og i praksis holdes utenfor samfunnsdeltakelse, eller skal vi stå tydelig opp for et samfunn med åpenhet, likestilling og gjensidig ansvar? KrF mener det siste. Derfor sier vi også tydelig at det må finnes noen grenser, noen barrierer mot utviklingen av parallelsamfunn og uønsket ekstremisme i Norge.

En slik grunnleggende norm er dette: I det offentlige rom møter vi hverandre ansikt til ansikt. Det er ikke et radikalt krav. Det er ikke et fremmedfiendtlig krav. Det er et helt grunnleggende prinsipp for tillit, for kommunikasjon og for fellesskap.

Det er også et paradoks at flertallet på den ene siden sier de vil bekjempe negativ sosial kontroll, men på den andre siden vegrer seg for å bruke virkemidler som faktisk setter grenser.

For oss i KrF er dette også en kamp for de mest sårbare – de kvinnene som ikke nødvendigvis velger dette fritt, de som lever under forventninger, press og i noen tilfeller direkte kontroll. Da kan ikke Stortinget svare med passivitet. Vi må tørre å si at dette er en utvikling vi ikke ønsker i Norge. KrF står derfor fast på forslaget. Vi mener det er riktig, nødvendig og i tråd med de verdiene vi ønsker skal prege det norske samfunnet.

Noen sier at man skulle ønske at KrF var like opptatt av den type kontrollmekanismer i andre religioner. Jeg vil understreke at det er jeg, og det er vi. Vi er opptatt av det. Til dem som sier at dette fører til mer isolasjon: Jeg mener det er viktig å gi barna til disse et signal om at det norske samfunnet mener dette er utenfor den normen vi i Norge forventer når man skal være en del av dette samfunnet.

Statsråd Astri Aas-Hansen [17:29:44]: Bruk av heldekkende ansiktsplagg i visse sammenhenger kan skape utfordringer for kommunikasjon, sikkerhet og deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Samtidig vil et forbud være et inngripende tiltak. Ikke minst gjelder dette hvis brudd på forbudet skal kunne møtes med straff. Et slikt virkemiddel bør bare brukes når det er et reelt behov for det.

Et forbud mot heldekkende ansiktsplagg har også en side til religionsfriheten, som er vernet av Grunnloven, EMK og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Som forslagsstillerne påpeker, har Den europeiske menneskerettsdomstolen, EMD, i flere saker kommet til at ulike staters forbud mot heldekkende ansiktsplagg ikke strider mot retten til religionsfrihet etter EMK.

Det er likevel flere vilkår som må være oppfylt for at et eventuelt forbud skal være forenlig med den europeiske menneskerettskonvensjonen. Forbudet må være begrunnet i et legitimt formål, f.eks. beskyttelse av andres rettigheter og friheter eller hensynet til offentlig trygghet eller orden. I tillegg må forbudet være egnet til å oppnå formålet og være forholdsmessig.

Jeg vil også nevne at FNs menneskerettighetskomité har kommet til at Frankrikes forbud mot heldekkende ansiktsplagg på offentlig sted er i strid med FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Begrunnelsen var at Frankrike ikke i tilstrekkelig grad hadde påvist hvorfor det var nødvendig med et generelt forbud.

Før en går inn for å utvide forbudet mot heldekkende ansiktsplagg i Norge, må det vurderes grundig om et forbud vil være forenlig med retten til religionsfrihet etter de nevnte konvensjonene. I denne vurderingen vil behovet for et slikt forbud stå sentralt, og om formålet kan oppnås med mindre inngripende midler.

Jeg er glad for at komiteens flertall i første omgang ønsker å gjennomføre en kartlegging av bruken av heldekkende ansiktsplagg, og at kartleggingen begrenses til publikumsrettede offentlige institusjoner. Dette vil gi et bedre grunnlag for å vurdere behovet for en mer målrettet utvidelse av eksisterende forbud.

Angelika Bjørnerud (FrP) [17:37:10]: I fjor viste tall fra IMDi at det var rekordmye negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Kripos sier at denne typen kriminalitet har blitt hverdagskriminalitet. Aldri før har så mange fått hjelp av myndighetene når det gjelder tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og ufrivillig opphold i utlandet. Våre grunnleggende verdier, som frihet, åpenhet og likeverd, utfordres av ideologier og praksiser som begrenser kvinners frihet og deltakelse i samfunnet.

Fremskrittspartiet har advart mot denne utviklingen i mange år, men har gang på gang blitt stemt ned. Det var et viktig framskritt da Stortinget vedtok forbud mot heldekkende ansiktsplagg ved utdanningsinstitusjoner. Vedtaket sendte et tydelig signal om hvilke verdier vi ønsker å verne om. Samtidig må vi erkjenne at utfordringene ikke stopper ved skoleporten. Sosial kontroll tar ikke pause når undervisningen er over. Dersom vi mener alvor med kampen mot negativ sosial kontroll, må vi være villige til å ta ytterligere grep.

Dette handler først og fremst om de kvinnene som blir undertrykt, de som lever under press, trusler og forventninger om å dekke seg til, og det handler de barna som ikke får muligheten til å være barn, delta på svømmeundervisning eller leke i parken. Frihet vi andre tar helt for gitt, er frihet andre barn ikke får oppleve. Når det er de mest sårbare som betaler prisen, kan vi ikke være passive tilskuere. Da har vi som samfunn et særskilt ansvar for å beskytte deres frihet.

Det er godt å se at det nå er politisk enighet om at sosial kontroll, burka og nikab ikke er noe som hører hjemme i vårt liberale samfunn. Problemet er at erkjennelsen ikke følges av nødvendig handlekraft.

Arbeiderpartiet sier at de ser problemet, men argumenterer samtidig for at kvinner som bruker heldekkende ansiktsplagg på grunn av negativ sosial kontroll, vil bli ytterligere isolert med et forbud. Med all respekt: Det er å snu problemstillingen på hodet. Hvis en kvinne holdes hjemme fordi hun ikke lenger kan bære et heldekkende ansiktsplagg i det offentlige rom, er det ikke forbudet som er problemet, det er den sosiale kontrollen hun utsettes for. Vi løser ikke kvinneundertrykking ved å tilpasse samfunnet til undertrykkelsen. Vi bekjemper den ved å stå opp mot den og å sende et tydelig signal om hvilke verdier som gjelder i Norge. Derfor mener vi i Fremskrittspartiet at det trengs langt mer politisk vilje og handlekraft, ikke flere kartlegginger og vurderinger. Vi kan ikke akseptere praksiser som fratar kvinner muligheten til å delta på lik linje med andre, og samtidig hevde at vi er for likestilling.

Dette handler ikke om kommunikasjon og samhandling. Det handler om hvilket samfunn vi ønsker å være. For Fremskrittspartiet er svaret klart: I Norge skal ingen kvinner skjules, og friheten skal gjelde for alle. Derfor støtter vi dette representantforslaget.

Stian Storbukås (FrP) [17:40:29]: Jeg registrerte at statsråden brukte en god del tid i sitt innlegg på å vise til Frankrike. Det er hva det er, men jeg vil for det første understreke at vi allerede har et delvis forbud i Norge. Så vil jeg sterkt anbefale statsråden å følge nøye med på hvordan dette gjøres i f.eks. Sverige, Danmark og Sveits og eventuelt andre land i Europa som har dette gående. Det går an å innhente lærdom fra andre land, slik at man ikke gjør eventuelle feil selv.

Jeg må komme beklagende opp på talerstolen, for da jeg refererte til tilrådingen fra komiteen, sa jeg at den var enstemmig, men det var ikke riktig. Dette har vært en lang dag, så det ble litt «bokstavdans» i notatene mine. Det er Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet som står bak tilrådingen. Det jeg mente å si, var at Fremskrittspartiet subsidiært vil støtte den.

Jon Engen-Helgheim (FrP) [17:41:46]: Jeg synes debatter som dette viser veldig tydelig hva som er problemet med norsk og europeisk integreringspolitikk. Der står det to fronter mot hverandre som deljer hverandre i hodet med forskjellige påstander, og veldig ofte sporer debattene helt av også.

Når man går opp på denne talerstolen og sier at man må tåle andres tro, og at sånne forbud vil virke mot sin hensikt, synes jeg at debattene sporer av. Det er en typisk og vanlige feil i Europa og i Norge at man i frykt for de kreftene som ønsker undertrykking, i frykt for at de skal få rett i at det vil bli verre dersom vi innfører forbud mot ukultur, ikke ønsker å gjøre noe. Det er en vanlig feil at vi lar undertrykking pågå, og at vi lar ukulturen fortsette, fordi noen har klart å lure flertallet til å tro at det blir verre hvis vi gjør noe.

Å innføre et forbud i offentlige rom mot heldekkende plagg, som er det synlige resultatet og det synlige symptomet på kvinneundertrykking, er å gi et tydelig signal til undertrykkerne om at vi ikke aksepterer det i Norge. Jeg er helt sikker på at veldig mange, spesielt unge jenter som vokser opp under sterk negativ sosial kontroll og undertrykking, ønsker å ha voksne politikere som fjerner dette presset, ikke at man skyver de samme jentene foran seg i en vikarierende argumentasjon som disse barna er taperne i.

Det er underlig at statsråden er forundret over at KrF vil utfordre religionsfriheten, og at hun kun lener seg på FNs menneskerettighetskomité, som har kommet med, for å være ærlig, ganske mange rare konklusjoner opp igjennom tidene. Hun ser helt bort ifra at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har sagt klart ifra at et generelt forbud mot heldekkende plagg i offentlige rom er helt ok. Det bryter ikke med religionsfriheten. Det valgte statsråden og Arbeiderpartiet, og de andre partiene som støtter bruk av heldekkende plagg i offentlige rom, å se helt bort ifra.

Nå er det på tide at vi slutter å gjøre de samme feilene om igjen, og at vi slutter å stå her og diskutere at problemet ikke er stort nok ennå til at vi skal gjøre noe. Jo, problemet er stort nok så lenge det er noen som er undertrykket. Da skal vi ikke vente til problemet er så stort at det er for sent å gjøre noe med det.

Hans Edvard Askjer (KrF) [17:45:01]: Jeg har lyst til å understreke én ting: Denne saken skiller ikke partiene så mye på problemforståelse som på vilje til å sette grenser. Flertallet beskriver de samme utfordringene som oss – negativ sosial kontroll, manglende integrering og kvinners manglende frihet – men der stopper det. KrF mener at politikk ikke bare handler om analyse, det handler også om å trekke tydelige konklusjoner. Hvis vi mener at dette bidrar til undertrykking, hvis vi mener det bidrar til parallellsamfunn, hvis vi mener det svekker integreringen, da må vi også tørre å regulere, ellers risikerer vi at Stortinget framstår prinsippløst – tydelig i ord, men utydelig i handling. Å stille et minimumskrav om å kunne møtes ansikt til ansikt i det offentlige rom, er ikke å begrense frihet. Det er å verne om fellesskapet.

Problemet i denne saken er ikke manglende analyse; det er manglende vilje til å sette grenser. Tillit forutsetter også noen grunnleggende felles normer. En av dem er åpenhet i møtet mellom mennesker. Det som skaper utenforskap, er ikke tydelige, felles normer. Det er mangel på deltakelse i fellesskapet.

Mahmoud Farahmand (H) [17:46:44]: Denne debatten ble dessverre akkurat som jeg hadde fryktet. Vi er enige om problemstillingen, det er det ingen tvil om. Det er ingen som går rundt og heier på bruk av nikab eller burka i dette samfunnet. Det er ingen som gjør det. Det vi snakker om, er effektiviteten i et eventuelt forbud og konsekvensene av det for de menneskene som alle her ønsker å hjelpe.

Det er også beklagelig at enkelte av de som har stått på denne talerstolen, sauser sammen flere ting. De unge jentene som går på barneskole her i Oslo eller andre steder i landet, bærer så å si aldri nikab. Deres hverdag preges av noe annet. Et nikab-forbud ville ikke hjelpe dem. Det vil kanskje til og med gjøre at deres mødre ikke får mulighet til å være ute i det offentlige rom sammen med dem. Jeg sier ikke at denne frykten for at kvinner ikke skal være ute i det offentlige rom på grunn av et forbud, er et kjempegodt argument for alt, men det er faktisk en del av problemstillingen. Hvis problemet vi ønsker å løse, bare forverres, er kanskje medisinen litt feil. Kanskje vi skal prøve å finne andre tilnærminger, som får bukt med det problemet vi vil ta opp.

Jeg er helt enig med representanten Askjer i at vårt samfunn ønsker åpenhet og ansikt til ansikt-kommunikasjon – der er vi helt enige, det er det ingen tvil om. Det som er spørsmålet, er om et totalforbud i det offentlige rom vil oppnå de målene som representanten Askjer, jeg og mange andre her i denne salen har til felles, nemlig å få bukt med den ekstreme sosiale kontrollen som enkelte menn påfører kvinner. Det er faktisk ikke bare mennene som gjør det; hele familier gjør det også. Hvis vi ikke lykkes, har vi bommet med tiltaket.

Jeg har debattert bruk av nikab og burka i Norge i tiår, lenge før noen andre i dette rommet visste hva det var engang. Så det er ikke sånn at de av oss som står her og tar til orde for andre løsninger enn de som fremmes her, ikke er kjent med problemet, ikke erkjenner problemstillingen eller ikke forstår den. Jeg er helt enig i alt dette. Som jeg sa i mitt hovedinnlegg: Når det gjelder resultatene fra Frankrike, Danmark, Belgia og andre steder, er det uvisst om de oppnår de målsettingene de har. Det må vi også ha med oss.

Bent-Joacim Bentzen (Sp) [17:49:23]: Foregående taler holdt et veldig godt innlegg, og så å si alt som ble nevnt av representanten Farahmand, kan tiltredes. Hvis intensjonen med forslaget er å forhindre negativ sosial kontroll, legger man til grunn at de som bruker nikab og burka i dag, får bevege seg fritt når de ikke bruker det. Det mener jeg er naivt, og det framstår som at flere partier har en manglende forståelse av denne kulturen. Derfor er det også et behov for mer kunnskap, og det er akkurat det det blir flertall for i denne saken. Det viser at det er rett vei å gå.