§ 8-10 Daglig leder

(5)Daglig leder skal ha tilstrekkelig tid til å utføre sine oppgaver i finansforetaket.

(6) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere krav til daglig leder og begrense antall verv daglig leder kan ha.

§ 8-14 Vurdering av daglig leders egnethet og melding til Finanstilsynet

(1)Finansforetak skal vurdere og dokumentere at kravene i § 3-5 første ledd og § 8-10 femte ledd er oppfylt før en person tiltrer stillingen som daglig leder og deretter påse at daglig leder til enhver tid oppfyller disse kravene. § 8-9 annet ledd gjelder tilsvarende.

(2) Finansforetak skal, så vidt mulig på forhånd, gi Finanstilsynet melding ved bytte av daglig leder. Meldingen skal inneholde opplysninger som fastsatt i forskrift med hjemmel i tredje ledd.§ 8-9 fjerde ledd gjelder tilsvarende.

(3) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om foretakets vurdering av daglig leders egnethet og om melding til Finanstilsynet, herunder om meldingens innhold, frist for å sende melding og regler for Finanstilsynets saksbehandling av disse. Departementet kan i forskrift også gi regler som unntar finansforetak eller grupper av finansforetak fra plikten til å sende melding etter annet ledd.

§ 8-14 a Vurdering av egnetheten til personer i den faktiske ledelsen og personer med nøkkelfunksjon

(1)Finansforetak skal vurdere og dokumentere at kravene i § 3-5 første ledd er oppfylt før en person tiltrer en stilling som inngår i den faktiske ledelsen av virksomheten eller en nøkkelfunksjon, og deretter påse at vedkommende til enhver tid oppfyller kravene. § 8-9 annet ledd gjelder tilsvarende.

(2) Finansforetak skal gi Finanstilsynet melding når personer i den faktiske ledelsen eller personer med nøkkelfunksjoner skiftes ut. Meldingen skal inneholde opplysninger som fastsatt i forskrift med hjemmel i fjerde ledd. § 8-9 fjerde ledd gjelder tilsvarende.

(3) Med person i den faktiske ledelsen regnes person med betydelig innflytelse på virksomheten eller deler av denne som formelt inngår i foretakets ledelse. Som person med nøkkelfunksjon regnes person som har betydelig innflytelse på ledelsen av foretaket, men som ikke formelt inngår i ledelsen. Finansdirektør og lederne av interne kontrollfunksjoner skal alltid anses som personer med nøkkelfunksjon dersom stillingen ikke formelt inngår i foretakets ledelse.

(4) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om foretakets egnethetsvurdering av personer i den faktiske ledelsen og personer med nøkkelfunksjon, samt om melding til Finanstilsynet, blant annet om meldingens innhold, frist for å sende melding og regler for Finanstilsynets saksbehandling av disse. Departementet kan i forskrift gi regler som helt eller delvis unntar finansforetak eller grupper av finansforetak fra plikten til å sende melding etter annet ledd.

Allmennaksjeloven§§ 6-36 til 6-39 gjelder tilsvarende.

(7)Departementet kan gi utfyllende forskrifter til første, tredje og sjette ledd, herunder om vilkår for stemmerett og valgbarhet, valgmåten, tvister om valget og om bortfall av verv som medlem av foretaksforsamlingen. Departementet kan dessuten gi forskrifter om beregning av antallet ansatte og om bruk av gjennomsnittstall.

§ 8-16 Interne kontrollfunksjoner

(1) Et finansforetak skal ha interne kontrollfunksjoner med ansvar for internrevisjon, risikostyring og etterlevelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. Forsikringsforetak og pensjonskasser skal i tillegg til kontrollfunksjoner som følger av første punktum, ha interne kontrollfunksjoner med ansvar for aktuarfaglige oppgaver.

(2)De interne kontrollfunksjonene skal være uavhengige og ha kompetanse og ressurser som er tilstrekkelige ut fra foretakets virksomhet.

(3) Leder av intern kontrollfunksjon skal ha direkte tilgang og kunne rapportere direkte til styret. Leder av intern kontrollfunksjon kan ikke avsettes uten samtykke fra styret.

(4) Styret skal organisere og fastsette retningslinjer for internrevisjonen. Styret ansetter og avsetter lederen av internrevisjonen og fastsetter dennes betingelser. Internrevisjonen skal minst én gang i året avgi rapport til styret om risikostyringen og internkontrollen samt sin virksomhet.

(5)Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om organisering av og rapportering fra interne kontrollfunksjoner og gjøre unntak fra krav om interne kontrollfunksjoner etter første ledd.

Aksjeloven § 8-4 og allmennaksjeloven § 8-4 gjelder ikke for finansforetak.

§ 12-1 Tillatelse

(1) Sammenslåing og deling av finansforetak og opprettelse av finansstiftelse i forbindelse med sammenslåing og deling kan bare gjennomføres etter tillatelse gitt av departementet.

(2) Finansforetak som skal slås sammen eller deles, må sende søknad til Finanstilsynet etter at sammenslåingen eller delingen er vedtatt, men før transaksjonen gjennomføres. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om hvilke opplysninger søknaden skal inneholde.

(3) Med sammenslåing og deling menes her:

• a. fusjon og fisjon som nevnt i allmennaksjeloven og aksjeloven kapittel 13 og 14

• b. fusjon og fisjon som nevnt i samvirkelova § 102 og § 119

• c. tilsvarende sammenslåing og deling som nevnt i bokstav a og b av andre foretak som ikke er allmennaksjeselskap, aksjeselskap eller samvirkeforetak

• d. overdragelse av virksomhet der det overdragende foretaket mottar vederlag i aksjer eller andre andeler som representerer kapitalen i det overtakende foretaket.

For foretak som omfattes av bokstav c, likestilles vederlag som overføres til en stiftelse opprettet av det overdragende foretaket i forbindelse med sammenslåingen eller delingen samt eventuelle rettigheter i et grunnfond i overtagende foretak, med vederlag til eier av et overdragende foretak. Departementet kan gi nærmere regler i forskrift om hvilke typer sammenslåinger og delinger som omfattes av bokstav c.

(4) Vedtektsendringer i forbindelse med sammenslåingen eller delingen skal godkjennes av departementet. Det samme gjelder vedtekter for finansforetak som opprettes som følge av sammenslåingen eller delingen.

(5)Sammenslåing og deling som krever tillatelse etter kapittel 3 eller godkjennelse som holdingforetak i finanskonsern etter kapittel 17, samt sammenslåing og deling som følge av bruk av krisetiltak etter § 20-19, omfattes ikke av bestemmelsene i dette kapittelet.

(6) Ved en sammenslåing eller deling der alle foretak inngår i samme konsern, herunder kredittinstitusjoner tilknyttet et sentralt organ som er underlagt tilsyn som konsern etter kapitalkravsforordningen artikkel 10, kan departementet etter at søknad etter annet ledd er mottatt, bestemme at sammenslåingen eller delingen ikke krever tillatelse.

(7) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om behandling av søknad om tillatelse til sammenslåing og deling av finansforetak.

§ 12-1 a Vurderingskriterier

(1)For å sikre at virksomheten i foretakene er betryggende etter gjennomføringen av transaksjonen, og for å sikre at risikoene som foretakene som inngår i transaksjonen er eller kan bli utsatt for som følge av transaksjonen, blir avdekket, skal departementet ved avgjørelse av om tillatelse skal gis etter § 12-1 første ledd, legge vekt på følgende kriterier:

• a. foretakenes omdømme,

• b. foretakenes finansielle soliditet, særlig knyttet til foretakenes virksomhet og planlagt virksomhet etter transaksjonen,

• c. om foretakene som følge av sammenslåingen eller delingen vil være i stand til å overholde og fortsette å overholde kravene fastsatt i denne loven og annen finanslovgivning,

• d. om planen for transaksjonen er realistisk, solid og forsvarlig,

• e. om det er rimelig grunn til å anta at det i forbindelse med den foreslåtte transaksjonen foregår eller blir gjort forsøk på hvitvasking av penger eller finansiering av terrorvirksomhet, eller at den foreslåtte transaksjonen vil øke risikoen for dette.

(2) Departementet kan bare nekte tillatelse til sammenslåingen eller delingen på grunnlag av kriteriene i første ledd eller hvis saken ikke er tilstrekkelig opplyst selv om det er bedt om utfyllende opplysninger.

§ 12-1 b Kundeinformasjon og rett til oppsigelse

(1) Finansforetak som skal slås sammen eller deles, skal uten ugrunnet opphold gi kundene informasjon om vedtaket og hva dette betyr for kundenes rettigheter og sikkerhet. Fører vedtaket til endringer av betydning for kundene, skal kunden ha rett til å si opp kundeforholdet. Foretaket skal gi opplysninger om kundenes rett til å avslutte kundeforholdet.

(2) Ved sammenslåing eller deling av foretak som tar imot innskudd, skal foretaket gi informasjon som nevnt i første ledd minst én måned før transaksjonen gjennomføres. Innskytere kan innen tre måneder etter at informasjonen etter første ledd er mottatt, kreve at kvalifiserte innskudd som ikke er garantert etter § 19-4, blir utbetalt eller overført til enannen bank.

§ 12-3 Særlige regler for foretak som ikke er aksjeselskap eller allmennaksjeselskap

(5) Senest én måned etter at planen for sammenslåing eller deling er godkjent, skal Foretaksregisteret gis melding om sammenslåingen eller delingen. Bestemmelsene om kunngjøring og kreditorvarsel og melding om ikrafttredelse i allmennaksjeloven §§ 13-14 til 13-16 og 14-7 og 14-8 gjelder tilsvarende.

(6) Når fristen fastsatt i kreditorvarselet er utløpt, og forholdet til de kreditorer som i tilfelle har fremsatt innsigelse er avklart, skal det gis melding til Foretaksregisteret om at sammenslåingen eller delingen skal tre i kraft, herunder også melding om registrering av finansforetak eller finansstiftelse som skal opprettes som følge av vedtak om sammenslåing eller deling. Foretaksregisteret skal kontrollere at det er gitt tillatelse, og at vedtektene er godkjent. Når sammenslåingen eller delingen er registrert i Foretaksregisteret, trer sammenslåingen eller delingen i kraft og kan gjennomføres. Allmennaksjeloven §§ 13-17 til 13-19, 14-8 og 14-9 gjelder tilsvarende.

(7) Bestemmelsene i allmennaksjeloven §§ 13-20 til 13-23 og 14-10 om søksmålsfrist, virkningene av ugyldighet mv. gjelder tilsvarende.

(3)§ 12-1 bførste ledd om informasjon til kundene gjelder tilsvarende.

§ 12-27 Overdragelse av porteføljer mv. for forsikrings- og pensjonsforetak

(1) Avtale om overdragelse av en forsikringsportefølje, låneportefølje eller annen fordringsmasse som utgjør en vesentlig del av foretakenes virksomhet, og avtale om overtagelse og avhendelse av hele eller vesentlig del av virksomheten med tilhørende eiendeler og forpliktelser, krever godkjennelse av departementet. Departementet avgjør i tvilstilfelle ved enkeltvedtak om avhendelsen eller overtagelsen omfatter en vesentlig del av virksomheten.

§ 12-29 Overdragelse av porteføljer mv. for kredittinstitusjoner m.fl.

(1)Kredittinstitusjoner, finansieringsforetak, betalingsforetak, e-pengeforetak og holdingforetak i finanskonsern skal sende skriftlig melding til Finanstilsynet i rimelig tid før foretaket erverver eller avhender eiendeler eller forpliktelser av vesentlig omfang. Departementet kan gi regler i forskrift om hvilke opplysninger meldingen skal inneholde.

(2) Et erverv eller en avhendelse som nevnt i første ledd er av vesentlig omfang hvis den utgjør 10 prosent eller mer av avhenderens eller mottakerens forvaltningskapital. Hvis transaksjonen skjer innenfor et konsern, er den vesentlig hvis den utgjør minst 15 prosent av avhenderens eller mottakerens forvaltningskapital. For holdingforetak i finanskonsern skal tersklene vurderes på konsolidert nivå.

(3) Følgende transaksjoner omfattes ikke av meldeplikten etter første ledd:

• a. overføring av misligholdte lån

• b. lån som overføres til kredittforetak for å inngå i sikkerhetsmassen etter reglene om obligasjoner med fortrinnsrett i kapittel 11 avsnitt II

• c. lån som overføres til spesialforetak for verdipapirisering etter finansforetaksloven kapittel 11 avsnitt III

• d. transaksjoner i forbindelse med krisetiltak etter § 20-19 første ledd bokstav a til c.

(3) Bestemmelsene i § 12-1 b gjelder tilsvarende.

(4) Departementet kan fastsette nærmere regler om behandlingen av meldinger etter første ledd i forskrift.

(1) Et finansforetak skal organiseres og drives på en forsvarlig måte. Foretaket skal ha en klar organisasjonsstruktur og ansvarsfordeling samt klare og hensiktsmessige styrings- og kontrollordninger. Foretaket skal ha hensiktsmessige retningslinjer og rutiner for å identifisere, styre, overvåke og rapportere risiko foretaket er, eller kan bli, eksponert for. Foretaket skal også ha hensiktsmessige retningslinjer og rutiner for gjennomføring, overvåkning og regelmessig vurdering av godtgjørelsesordninger.

§ 13-5 annet ledd oppheves. Tredje til sjette ledd blir annet til femte ledd.

Ved vurderingen av risiko knyttet til virksomheten og samlet risikoeksponering skal det tas hensyn til kredittrisiko, likviditetsrisiko, finansieringsrisiko, markeds- og valutarisiko, operasjonell risiko, risiko knyttet til bærekraftsforhold og annen risiko knyttet til de enkelte virksomhetsområdene.

(7) Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om overvåking, vurdering, styring og kontroll av risiko og kapitalbehov. Departementet kan i forskrift gjøre unntak fra reglene i denne paragrafen for pensjonsforetak og foretak som omfattes av § 14-15.

§ 13-9 Eierandeler i foretak som driver annen virksomhet

(1) Banker og kredittforetak kan uten hinder av § 13-1 ha kvalifiserte eierandeler i foretak som ikke er foretak i finansiell sektor, dersom den bokførte verdien av eierandelen ikke overstiger 15 prosent av foretakets tellende kapital etter siste års- eller delårsregnskap. Den samlede beholdningen av slike eierandeler skal ikke i noe tilfelle overstige 60 prosent av foretakets tellende kapital.

(2) Som kvalifisert eierandel regnes en eierandel som representerer ti prosent eller mer av kapitalen eller stemmene i et foretak, eller som for øvrig gir adgang til å utøve en vesentlig innflytelse i ledelsen av foretaket og dets virksomhet. Med foretak i finansiell sektor menes foretak som definert i kapitalkravsforordningen artikkel 4 nr. 1 punkt 27. Med tellende kapital menes kapital som definert i kapitalkravsforordningen artikkel 4 nr. 1 punkt 71 bokstav a.

(3) Departementet kan gi utfyllende regler i forskrift om eierandeler i foretak som driver annen virksomhet. Departementet kan i særlige tilfeller ved enkeltvedtak gjøre unntak fra bestemmelsene i paragrafen her og sette vilkår for unntaket.

§ 13-11 a Erverv som utgjør en vesentlig kapitalandel

(1)Kredittinstitusjoner og finansieringsforetak som direkte eller indirekte vil gjennomføre erverv som utgjør en vesentlig kapitalandel, må på forhånd sende skriftlig melding til Finanstilsynet. For det tilfellet ervervet utgjør en vesentlig kapitalandel på konsolidert nivå, skal det også sendes melding til konsolidert tilsynsmyndighet. Annet punktum gjelder også holdingforetak i finanskonsern der foretak som nevnt i første punktum inngår, dersom ervervet utgjør en vesentlig kapitalandel på konsolidert nivå.

(2) Med vesentlig kapitalandel menes i denne paragrafen en eierandel i et annet foretak som ved ervervet vil utgjøre 15 prosent eller mer av erververs tellende kapital, jf. kapitalkravsforordningen artikkel 4 nr. 1 punkt 71 bokstav a.

(3) Foretak som nevnt i første ledd som direkte eller indirekte vil avhende en vesentlig kapitalandel, skal på forhånd skriftlig underrette Finanstilsynet, eller konsolidert tilsynsmyndighet.

(4) Meldeplikten gjelder ikke erverv som omfattes av § 13-2 annet ledd.

§ 13-11 b Meldingens innhold og behandlingen av denne

(1)Melding etter § 13-11 a skal angi størrelsen på eierandelen og inneholde de opplysningene som er nødvendige for at Finanstilsynet kan vurdere ervervet.

(2) Departementet kan i forskrift fastsette regler om krav til innholdet i meldingen. Departementet fastsetter nærmere regler om behandlingen av meldinger etter § 13-11 a i forskrift, herunder frist for å bekrefte mottak, frist for behandling, regler om fristavbrytelse dersom det samtidig med melding om ervervet søkes om tillatelse til å etablere holdingforetak i finanskonsern etter § 17-3 eller om å få unntak fra kravet til slik tillatelse etter § 17-3 a, samt om samordning av frister dersom et erverv også er meldepliktig etter § 6-1.

(3) Hvis Finanstilsynet ikke skriftlig har nektet ervervet innen utløpet av saksbehandlingsfristen som fastsatt i forskrift, kan ervervet gjennomføres i samsvar med meldingen.

§ 13-11 c Vurdering av ervervet

(1) Ved vurderingen av om ervervet skal nektes, skal Finanstilsynet, for å sikre en forsvarlig og betryggende ledelse av finansforetaket og dets virksomhet, ta hensyn til risikoer som erververen utsettes for eller kan utsettes for som følge av ervervet. Vurderingen skal bygge på følgende kriterier:

• a. om erververen vil kunne overholde bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne loven, eller annen lovgivning på finansområdet,

• b. om det er rimelig grunn til å anta at det i forbindelse med ervervet foregår eller blir gjort forsøk på hvitvasking av penger eller finansiering av terrorvirksomhet, eller at ervervet vil øke risikoen for dette.

(2) Finanstilsynet kan bare nekte ervervet hvis det er rimelig grunn til dette på grunnlag av kriteriene i første ledd, eller hvis saken ikke er tilstrekkelig opplyst selv om erververen er bedt om å gi utfyllende opplysninger.

(3) Finanstilsynet kan sette en tidsfrist for gjennomføringen av ervervet.

§ 14-1 Minstekrav til kapitaldekning og uvektet kjernekapitalandel

(1) Banker, kredittforetak, finansieringsforetak og holdingforetak i finanskonsern der slike foretak inngår, skal ha ansvarlig kapital som kan bestå av ren kjernekapital, annen godkjent kjernekapital og tilleggskapital. Slike foretak skal til enhver tid oppfylle

• a. minstekrav til risikovektet ren kjernekapitaldekning, risikovektet kjernekapitaldekning og risikovektet kapitaldekning som fastsatt i kapitalkravsforordningen artikkel 92 nr. 1 bokstav a til c, jf. nr. 2 til 6,

• b. minstekrav til uvektet kjernekapitalandel som fastsatt i kapitalkravsforordningen artikkel 92 nr. 1 bokstav d, jf. kapitalkravsforordningen del syv, og

• c. eventuelle høyere kapitalkrav fastsatt av Finanstilsynet med hjemmel i § 14-6 annet ledd.

(2) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om krav til risikovektet kapitaldekning og uvektet kjernekapitalandel, herunder regler om beregning av kapitalkrav og om ansvarlig kapital.

(3) Departementet kan i forskrift eller enkeltvedtak unnta holdingforetak i finanskonsern som omfatter både bank og forsikringsforetak (blandede konsern), fra kravene etter første ledd.

§ 14-2 Krav til likviditetsreserve og stabil langsiktig finansiering

(1)Banker, kredittforetak, finansieringsforetak og holdingforetak i finanskonsern der slike foretak inngår, skal oppfylle krav til likviditetsreserve og krav til stabil langsiktig finansiering. Med krav til likviditetsreserve menes krav som fastsatt i kapitalkravsforordningen artikkel 412. Med krav til stabil langsiktig finansiering menes krav som fastsatt i kapitalkravsforordningen artikkel 413.

(2) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om krav til likviditetsreserve og stabil finansiering. Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak unnta foretak fra krav til likviditetsreserve og krav til stabil langsiktig finansiering.

§ 14-3 Bufferkrav

(1) Finansforetak skal ha en bevaringsbuffer av ren kjernekapital som utgjør 2,5 prosent av beregningsgrunnlaget som fastsatt i forskrift, i tillegg til minstekravet til risikovektet kapitaldekning etter § 14-1 og andre bufferkrav etter paragrafen her.

(2) Finansforetak skal ha en systemrisikobuffer bestående av ren kjernekapital i tillegg til minstekravet til risikovektet kapitaldekning etter § 14-1 og andre bufferkrav etter paragrafen her. Departementet fastsetter beregningsgrunnlagog nivået på bufferkravet for engasjementer i Norge og andre land i forskrift.

(3) Finansforetak skal ha en motsyklisk buffer av ren kjernekapital som utgjør mellom 0 og 2,5 prosent av beregningsgrunnlaget som fastsatt i forskrift, i tillegg til minstekravet til risikovektet kapitaldekning etter § 14-1 og andre bufferkrav etter paragrafen her. Departementet fastsetter nivået på bufferkravet for engasjementer i Norge og andre land i forskrift. Bufferkravet kan i særlige tilfeller settes høyere enn 2,5 prosent.

(4) Finansforetak som er systemviktige i Norge, skal ha en systemviktighetsbuffer av ren kjernekapital som utgjør mellom 0 og 3 prosent av beregningsgrunnlaget som fastsatt i forskrift, i tillegg til minstekravet til risikovektet kapitaldekning etter § 14-1 og andre bufferkrav etter paragrafen her. Departementet treffer beslutninger om hvilke foretak som skal regnes som systemviktige og nivået på bufferkravet for det enkelte foretak. Bufferkravet kan i særlige tilfeller settes høyere enn 3 prosent.

(5)Finansforetak som er globalt systemviktige, skal ha en global systemviktighetsbuffer av ren kjernekapital som utgjør mellom 1 og 3 prosent av beregningsgrunnlaget som fastsatt i forskrift, i tillegg til minstekravet til risikovektet kapitaldekning etter § 14-1 og andre bufferkrav etter paragrafen her. Bufferkravet kan i særlige tilfeller settes høyere enn 3 prosent. Dersom foretaket på konsolidert grunnlag er pålagt å ha en systemviktighetsbuffer etter fjerde ledd, gjelder kravet til global systemviktighetsbuffer bare dersom det sistnevnte kravet er høyere. Departementet kan i forskrift fastsette kriterier for hvilke foretak som skal regnes som globalt systemviktige foretak, og hvordan størrelsen på bufferkravet skal utmåles, samt gi særlige virksomhetsregler og soliditetskrav for globalt systemviktige foretak. Departementet treffer beslutning om hvilke foretak som skal regnes som globalt systemviktige foretak, og nivået på bufferkravet for det enkelte foretaket.

(6) Hvis et finansforetak ikke samtidig kan oppfylle bufferkravene i paragrafen her, skal foretaket utarbeide en plan for økning av kapitalen, og foretaket kan ikke uten samtykke fra Finanstilsynet utbetale utbytte til aksjeeierne eller egenkapitalbeviseiere, bonus til ansatte eller rente på annen godkjent kjernekapital.

(7) Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om bufferkravene etter paragrafen her, herunder om beregningen av bufferkravene og konsekvenser dersom bufferkravene ikke er oppfylt.

§ 14-5 Informasjonsplikt

(1)Foretak som nevnt i § 14-1 første ledd skal offentliggjøre informasjon om virksomheten som fastsatt i kapitalkravsforordningen del åtte og annen informasjon om virksomheten som fastsatt i forskrift i medhold av annet ledd.

(2) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om krav til offentliggjøring, herunder bestemmelser som gjør unntak fra personopplysningsloven, og regler som unntar finansieringsforetak fra krav til offentliggjøring etter første ledd.

Finanstilsynet kan i enkeltvedtak fastsette høyere kapitalkrav eller virksomhetsbegrensninger for å sikre at ansvarlig kapital er i samsvar med foretakets risikoeksponering. Departementet kan i forskrift fastsette regler om fremgangsmåten for fastsettelse av høyere kapitalkrav og virksomhetsbegrensninger etter dette ledd.

c. å endre eller begrense virksomheten, herunder adgangen til å ta imot innskudd,

• g. å benytte årets resultat til å øke kjernekapitaldekningen og ikke å utbetale utbytte og rente på kjernekapital,

• h. å redusere risikoen knyttet til bærekraftsforhold, herunder risikoer som oppstår som følge av endring og omstilling til regulatoriske bærekraftsmål, ved å endre organiseringen og styringen av virksomheten, strategier og risikostyring, og fastsette strengere mål og tiltak enn i foretakets planer for omstilling.

Overskriften til avsnitt IV i kapittel 14 flyttes til etter § 14-17.

§ 14-18 Kapitalkrav for betalingsforetak og e-pengeforetak

Departementet kan gi forskrift om minstekrav til ansvarlig kapital for betalingsforetak og e-pengeforetak og om tilsynsmyndighetens adgang til å fastsette høyere eller lavere krav til enkeltforetak.

Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere regler for å sikre at finansforetak fastsetter og til enhver tid har og praktiserer en godtgjørelsesordning for hele foretaket og datterforetak som omfatter alle ansatte og tillitsvalgte, herunder gjøre unntak for enkeltedatterforetak.

§ 16-2 Finansforetaks taushetsplikt, behandling av opplysninger mv.

(1) Et finansforetak plikter å hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til opplysninger om kunders og andres forretningsmessige eller personlige forhold som foretaket mottar under utøvelsen av virksomheten, med mindre foretaket etter lov eller forskrifter gitt med hjemmel i lov har plikt til å gi opplysninger eller er gitt adgang til å gi ellers taushetspliktbelagte opplysninger. Når særlige hensyn tilsier det, kan Finanstilsynet helt eller delvis oppheve taushetsplikten.

(2) Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for at en person som har taushetsplikt etter § 9-6, gis de opplysninger om kunders ogandres forhold som den ansatte eller tillitsvalgte har behov for ved utøvelsen av sine arbeidsoppgaver for finansforetaket. Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at opplysninger utleveres etter skriftlig samtykke fra den som har krav på taushet.

(3) Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for at et finansforetak i særlige tilfeller gir et annet finansforetak opplysninger som foretaket har mottatt under utøvelsen av virksomheten, dersom

• a. formålet er å gjennomføre kundeoppdrag og oppgjør av krav fra eller mot kunder, eller annen berettiget ivaretakelse av finansforetakets eller dets kunders interesser, eller

• b. det er nødvendig å meddele opplysninger om kunders helseforhold og andre personopplysninger til annet finansforetak, unntatt når annet følger av bestemmelser i personopplysningsloven.

Utlevering av opplysninger etter første punktum kan bare skje i henhold til styrevedtak.

(4)Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for at finansforetak utleverer opplysninger til andre finansforetak, tilbydere av elektroniske identiteter og tillitstjenester eller til politiet når dette er nødvendig for å forebygge eller avdekke bedragerier eller misbruk av elektroniske identiteter og elektroniske tillitstjenester. Mottaker av opplysningene må ha taushetsplikt om opplysningene, som skal være minst like streng som den som følger av første ledd. Før utlevering skal finansforetaket forsikre seg om at mottaker er underlagt slik taushetsplikt eller aksepterer å bli underlagt slik taushetsplikt. Opplysninger som mottas etter denne bestemmelsen, kan ikke benyttes til andre formål enn det de er utlevert for. Mottatte opplysninger skal slettes så snart opplysningene ikke lenger er nødvendige for formålet, og uansett etter 5 år.

(5) Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for at finansforetak i særlige tilfeller utleverer opplysninger som foretaket har mottatt under utøvelsen av virksomheten, til andre finansforetak eller til politiet, dersom formålet er å avdekke eller motvirke økonomisk kriminalitet eller annen alvorlig kriminalitet.

(6) Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for utlevering av gjeldsopplysninger i henhold til gjeldsinformasjonsloven.

(7) Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for utlevering av opplysninger i forbindelse med gjennomføring av betalingstransaksjoner eller ved tilbud av en tjeneste betalingstjenestebrukeren har anmodet om.

(8) Et finansforetak skal ha kontrollordninger for å sikre at opplysningerundergitt taushetsplikt blir behandlet på en betryggende måte, og at uvedkommende ikke får tilgang eller kjennskap til opplysningene. Finansforetak kan behandle personopplysninger, også opplysninger omfattet av personvernforordningen artikkel 9 og 10, når formålet er å forebygge eller avdekke økonomisk kriminalitet og annen alvorlig kriminalitet. Behandling av opplysninger omfattet av personvernforordningen artikkel 9 og 10 forutsetter at det er nødvendig, og at finansforetakene etablerer særskilte rutiner for behandling av opplysningene og innfører tiltak på et høyt sikkerhetsnivå, jf. personvernforordningen artikkel 32, særlig for å sikre opplysningenes konfidensialitet.

(9) Et finansforetak kan begjære utlevert fra Folkeregisteret opplysning om ektefelle, barn, foreldre, foreldreansvar, opplysninger om vergemål, herunder innholdet av vergemålet og vergens oppdrag, og stadfestet fremtidsfullmakt. Folkeregistermyndigheten kan, uten hinder av taushetsplikt, utlevere opplysningen når det er nødvendig for utførelsen av finansforetakets plikter eller oppgaver hjemlet i denne lov.

(10)Når Finanstilsynet finner det rimelig, og det ikke medfører uforholdsmessig ulempe for andre interesser, kan Finanstilsynet bestemme at et finansforetak kan utlevere opplysninger til bruk for forskning. Finanstilsynet kan fastsette vilkår for adgangen til å utlevere opplysninger for dette formålet. Enhver som utfører tjeneste eller arbeid i forbindelse med et forskningsprosjekt som får utlevert opplysninger etter første punktum, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysningene, og opplysningene skal bare brukes til det som er nødvendig for forskningsarbeidet og i samsvar med vilkår fastsatt av Finanstilsynet. Brudd på taushetsplikten etter tredje punktum straffes etter straffeloven § 209. Ved utlevering av opplysninger etter første punktum skal det opplyses om at brudd på taushetsplikten er straffesanksjonert.

(11) Departementet kan i forskrift gi regler om behandling og utlevering av opplysninger, også opplysninger omfattet av personvernforordningen artikkel 9 og 10, herunder om utlevering av opplysninger etter fjerde og femte ledd til andre offentlige og private aktører for å forebygge eller avdekke økonomisk kriminalitet eller annen alvorlig kriminalitet, samarbeidsordninger for informasjonsdeling og utlevering av opplysninger til bruk for forskning.

§ 17-3 a Unntak fra krav til tillatelse for holdingforetak

(1) Finanstilsynet skal etter søknad gjøre unntak fra kravet til tillatelse etter § 17-3 dersom følgende vilkår er oppfylt:

• a. foretakets hovedvirksomhet er å eie aksjer i datterforetak,

• b. foretaket er ikke utpekt som krisehåndteringsenhet,

• c. et datterforetak av foretaket er en kredittinstitusjon, eller et datterforetak er et holdingforetak i finanskonsern med tillatelse etter § 17-3, som er ansvarlig for å oppfylle tilsynskrav som gjelder på konsolidert nivå i konsernet, og kan oppfylle disse kravene på en effektiv måte,

• d. foretaket tar ikke del i ledelsesmessige, operasjonelle eller finansielle beslutninger som berører konsernet eller de regulerte datterforetakene, og

• e. det er ikke noe som hindrer et effektivt tilsyn med konsernet på konsolidert nivå.

(2) For holdingforetak som har fått unntak etter første ledd, kan Finanstilsynet i særlige tilfeller gi unntak fra at foretaket inngår i konsolideringen etter § 18-2 dersom følgende vilkår er oppfylt:

• a. unntaket påvirker ikke effektiviteten i tilsynet av kredittinstitusjonen som er datterforetak, eller med konsernet,

• b. holdingforetaket eier ikke aksjer i andre selskaper enn aksjer i kredittinstitusjonen som er datterforetak, eller i det mellomliggende holdingforetaket som kontrollerer kredittinstitusjonen som er datterforetak, og

• c. holdingforetaket har ikke vesentlig gjeld og ingen eksponeringer som ikke er knyttet til eierskapet i kredittinstitusjonen som er datterforetak, eller i mellomliggende holdingforetak som kontrollerer kredittinstitusjonen som er datterforetak.

Holdingforetak og annet morselskap i finanskonsern kan søke om at bestemmelsene i første til syvende ledd helt eller delvis ikke skal få anvendelse på datterforetak som er etablert i et tredjeland. Finanstilsynet skal gi slik tillatelse i den utstrekning holdingforetaket eller annet morselskap i finanskonsern godtgjør at helt eller delvis anvendelse av bestemmelsene vil stride mot lovgivningen i tredjelandet som datterforetaket er etablert i.

(6) Kravet om særskilt samtykke fra låntakeren etter finansavtaleloven § 2-13 gjelder ikke ved overdragelse eller pantsettelse av lånefordringer til Bankens sikringsfond ved støttetiltak eller yting av kreditt etter paragrafen her.

• a. banker og kredittforetak, samt verdipapirforetak som er omfattet av minstekravet til startkapital i verdipapirhandelloven § 9-41 første ledd,

Intern oppkapitalisering kan bare brukes som nevnt i første ledd bokstav a når det er rimelig utsikt til at oppkapitaliseringen, sammen med tiltak i en omorganiseringsplan etter § 20-27 og andre relevante tiltak, vil gjenopprette foretakets finansielle stilling og levedyktighet.

Omorganiseringsplanen skal gi en redegjørelse for tiltak som kan gjenopprette den finansielle stillingen og levedyktigheten til hele eller deler av foretaket innen rimelig tid.

(6)Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om at en andel av de årlige bidragene fra foretakene som nevnt i første ledd skal avsettes til å dekke kostnader ved bistand fra Bankenes sikringsfond til Finanstilsynet etter § 20-3 tredje ledd.

§ 22-2 Pålegg og tvangstiltak

(1) Departementet kan gi pålegg om at forhold i strid med denne loven eller bestemmelse gitt med hjemmel i loven skal opphøre. Departementet kan sette en frist for at forholdene bringes i samsvar med pålegget.

(2) For å sikre at bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne loven blir etterlevd, kan Finanstilsynet ilegge den som ikke etterkommer pålegg etter første ledd tvangsmulkt. Tvangsmulkten løper for hver dag som går etter utløpet av fristen som er satt for oppfyllelse av pålegget, inntil pålegget er oppfylt. Tvangsmulkten kan ilegges for en periode på opptil seks måneder av gangen. Forvaltningsloven § 51 annet ledd første punktum gjelder ikke for vedtak om tvangsmulkt etter paragrafen her. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om fastsettelse av tvangsmulkt, herunder tvangsmulktens størrelse.

(3) Eierandel ervervet i strid med regler om eierkontroll skal umiddelbart tvangsselges. Det samme gjelder dersom en tillatelse er tilbakekalt etter § 6-4 sjette ledd. Tvangsfullbyrdelsesloven § 10-6 jf. § 8-16, kommer ikke til anvendelse. Det kan ikke utøves stemmerett for slike eierandeler. Dersom departementet har grunn til å anta at en eier av en kvalifisert eierandel i et finansforetak utviser eller vil utvise handlemåte som vil være i strid med forsvarlig og betryggende forvaltning av finansforetaket, kan departementet treffe vedtak om pålegg eller forbud etter reglene i første og annet ledd, herunder at det ikke kan utøves stemmerett for eierandelene. Det samme gjelder dersom en tillatelse er tilbakekalt etter § 6-4 sjette ledd.

(4) Dersom et foretak som nevnt i § 13-11 a første ledd unnlater å underrette om planlagt erverv av vesentlig kapitalandel etter reglene i §§ 13-11 a og 13-11 b, eller har ervervet en vesentlig kapitalandel til tross for at Finanstilsynet har nektet dette, kan Finanstilsynet treffe egnede tiltak, herunder beslutte at stemmeretter ikke kan utøves.

§ 22-2 a Forvaltningstiltak overfor holdingforetak i finanskonsern

(1)Dersom et holdingforetak i finanskonsern er etablert i strid med § 17-3, eller ikke lenger fyller vilkårene for å få tillatelse til å være holdingforetak i finanskonsern etter § 17-5 tredje ledd, kan Finanstilsynet anvende ett eller flere av følgende virkemidler overfor holdingforetaket:

• a. pålegge foretaket å ikke utøve stemmerett til aksjer i datterforetak som er kredittinstitusjon eller verdipapirforetak

• b. pålegge foretaket å overføre aksjene i datterforetak, som er kredittinstitusjon eller verdipapirforetak, til foretakets aksjeeiere

• c. utpeke et annet holdingforetak, eller en annen kredittinstitusjon i konsernet som ansvarlig for overholdelse av soliditets- og sikkerhetskrav på konsolidert nivå

• d. pålegge foretaket å begrense utbetaling av utbytte til aksjeeiere, eller forby slik utbetaling

• e. pålegge foretaket å selge, eller selge seg ned i, kredittinstitusjon, verdipapirforetak eller andre foretak i finansiell sektor

• f. pålegge foretaket å legge frem en plan for overholdelse av krav som gjelder for foretaket.

(2) Finanstilsynet skal ved bruk av virkemidler overfor holdingforetak i blandede konsern ta særlig hensyn til virkningene for konsernet.

§ 22-5 Overtredelsesgebyr

(1)Finanstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr ved overtredelse av kapittel 2, § 3-5, § 6-1, § 6-2, § 6-5, § 10-6, §§ 11-6 til 11-13, § 12-1, § 12-27, § 12-29, § 13-5, § 13-7, § 13-8, § 13-10, § 13-11 a, § 13-12, § 14-3 sjette ledd, § 14-5, § 14-12, kapittel 15, § 16-1, § 16-8, § 17-3, § 20-5, § 20-6, § 20-8, § 20-13 første og tredje ledd og forskrifter gitt til utfylling av disse bestemmelsene.

(2) Finanstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr ved overtredelse av kapitalkravsforordningen artikkel 92 nr. 1, artikkel 430 nr. 1 til 3, artikkel 430a, artikkel 431 nr. 1 til 3 og artikkel 451 nr. 1 samt kapitalkravsforordningen andre del, tredje del avdeling II til VI, fjerde del, sjette del avdeling I og IV og syvende del, og forskrifter gitt til utfylling av disse bestemmelsene.

(3) Finanstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr ved overtredelse av verdipapiriseringsforordningen, jf. § 11-16, artikkel 6 om risikotilbakeholdelse, artikkel 7 om transparenskrav, artikkel 9 om kriterier for långivning, artikkel 27 nr. 4 om meldinger til Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndighet, artikkel 28 om meldeplikt til myndighetene og forskrifter gitt til utfylling av disse bestemmelsene. Overtredelsesgebyr kan også ilegges ved bruk av betegnelsen enkle, transparente og standardiserte verdipapiriseringer uten at kravene i verdipapiriseringsforordningen, jf. § 11-16, artikkel 19 til 26 eller artikkel 27 nr. 1, eller forskrifter gitt til utfylling av disse bestemmelsene, er oppfylt.

(4) Finanstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr dersom det kreves tillatelse, godkjenning eller samtykke etter loven her eller etter bestemmelser gitt i medhold av loven her, og noen handler uten slik tillatelse, godkjenning eller samtykke. Første punktum gjelder tilsvarende dersom noen har fått tillatelse, samtykke eller godkjenning ved hjelp av uriktige opplysninger eller andre uregelmessigheter.

(5) Finanstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr til den som ikke etterkommer plikter som følger av individuelle avgjørelser gitt med hjemmel i loven her eller med hjemmel i forskrifter gitt til utfylling av loven.

(6) I forskrifter om krav til finansforetakenes utlånspraksis gitt med hjemmel i § 1-7 kan det fastsettes at den som forsettlig eller uaktsomt overtrer forskriften, kan ilegges overtredelsesgebyr.

(7) Medvirkning til overtredelse av bestemmelser og plikter som nevnt i første til sjette ledd kan sanksjoneres på samme måte.

(8) Fysiske personer kan ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige eller uaktsomme overtredelser. Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige eller uaktsomme overtredelser begått av foretaket eller noen som har handlet på vegne av foretaket. Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om kvalifisert skyldkrav som vilkår for å ilegge overtredelsesgebyr.

(9) Fysiske personer kan ilegges overtredelsesgebyr på inntil 50 millioner kroner. Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr på inntil 50 millioner kroner eller 10 prosent av samlet årsomsetning, dersom dette utgjør et høyere beløp. Overtredelsesgebyret kan fastsettes til inntil to ganger oppnådd fortjeneste eller unngått tap som følge av overtredelsen, dersom dette utgjør et høyere beløp enn etter første og annet punktum.

(10) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til paragrafen her, herunder om beregning av samlet årsomsetning ved ileggelse av overtredelsesgebyr.

§ 22-6 Momenter ved ileggelse og utmåling av forvaltningstiltak og administrative sanksjoner

Ved vurderingen av hvilke forvaltningstiltak eller administrative sanksjoner som skal ilegges og ved utmåling av overtredelsesgebyr, kan det tas hensyn til

• a. overtredelsens grovhet og varighet,

• b. overtrederens finansielle styrke, særlig samlet omsetning eller årsinntekt og eiendeler,

• c. hvor stor vinning som er oppnådd eller tap som er unngått ved overtredelsen,

• d. tap påført tredjemann som følge av overtredelsen,

• e. i hvilken grad overtrederen har samarbeidet med Finanstilsynet,

• f. tidligere overtredelser,

• g. graden av skyld hos overtrederen,

• h. eventuelle følger av overtredelsen for finansiell stabilitet,

• i. tidligere strafferettslige reaksjoner mot den samme fysiske eller juridiske personen for den samme overtredelsen,

• j. forhold som nevnt i forvaltningsloven § 46 annet ledd, og

• k. andre relevante forhold.

Enhver som utfører arbeid eller tjeneste for Finanstilsynet eller departementet, har taushetsplikt overfor uvedkommende om opplysninger som omhandler forvaltningstiltak og administrative sanksjoner som knytter seg til overtredelse av regler i loven her, eller forskrifter gitt i medhold av loven, dersom offentliggjøring av opplysningene anses som urimelig etter en forhåndsvurdering, kan skape alvorlig uro på finansmarkedene, kan skade en pågående strafferettslig etterforskning og vedkommende kjenner til dette eller kan påføre de berørte parter uforholdsmessig stor skade.

§ 22-9 Forbud mot å ha ledelsesfunksjon

(1)Finanstilsynet kan treffe vedtak om at styremedlemmer, andre tillitsvalgte, oppdragstakere eller ansatte i foretak med tillatelse til å drive virksomhet som omfattes av loven, ikke kan ha ledelsesfunksjon i slike foretak dersom vedkommende må anses uskikket til dette på grunn av overtredelse eller medvirkning til overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her. Vedtak som nevnt i første punktum kan også omfatte forbud mot å ha ledelsesfunksjon i forsikringsformidlingsforetak.

(2) Et vedtak etter første ledd kan gis med varighet på inntil fem år.

(3) Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til paragrafen her.

II

I lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsvirksomhet gjøres følgende endringer:

§ 9-1 Finanstilsynets taushetsplikt mv.

Enhver som utfører arbeid eller tjeneste for Finanstilsynet eller departementet, har taushetsplikt overfor uvedkommende om opplysninger som omhandler sanksjoner og andre tiltak som knytter seg til overtredelse av regler i loven her, eller forskrifter i medhold av loven, dersom offentliggjøring av opplysningene kan skape alvorlig uro på finansmarkedene eller påføre de berørte partene uforholdsmessig stor skade. Forvaltningsloven § 13 og §§ 13 b til 13 e gjelder ikke for opplysninger som nevnt i første punktum.

§ 9-2 Overtredelsesgebyr

Finanstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr ved overtredelse av § 2-3, § 2-7, § 3-8, § 3-11 syvende ledd og § 3-23 og forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene. Medvirkning til overtredelse av disse bestemmelsene kan sanksjoneres på samme måte.

Fysiske personer kan ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige eller uaktsomme overtredelser. Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige eller uaktsomme overtredelser begått av foretaket eller av noen som har handlet på foretakets vegne. Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om kvalifisert skyldkrav som vilkår for å ilegge overtredelsesgebyr.

Fysiske personer kan ilegges overtredelsesgebyr på inntil 50 millioner kroner. Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr på inntil 50 millioner kroner eller 10 prosent av den samlede årsomsetningen etter siste godkjente årsregnskap, dersom dette utgjør et høyere beløp. For et morforetak eller et datterforetak av et morforetak som skal utarbeide konsernregnskap etter direktiv 2013/34/EU, skal den relevante omsetningen være den totale årsomsetningen, eller tilsvarende inntekt etter relevante regnskapsdirektiver, etter siste tilgjengelige konsoliderte årsregnskap godkjent av ledelsen i det overordnede morforetaket. Overtredelsesgebyret kan fastsettes til inntil to ganger oppnådd fortjeneste eller unngått tap som følge av overtredelsen, dersom dette utgjør et høyere beløp enn etter første og annet punktum.

Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes fem år etter at overtredelsen opphørte. Fristen avbrytes ved at Finanstilsynet sender forhåndsvarsel eller treffer vedtak om overtredelsesgebyr.

Departementet kan fastsette utfyllende forskrifter til paragrafen her.

§ 9-3 Momenter ved ileggelse og utmåling av overtredelsesgebyr

Ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges og ved utmåling kan det tas hensyn til

• a. overtredelsens grovhet og varighet

• b. graden av skyld hos overtrederen

• c. overtrederens finansielle styrke, særlig samlet omsetning eller årsinntekt

• d. oppnådd fortjeneste eller unngått tap

• e. tap påført tredjemann som følge av overtredelsen

• f. vilje til å samarbeide med myndighetene

• g. tidligere overtredelser

• h. forhold som nevnt i forvaltningsloven § 46 annet ledd

• i. andre relevante forhold.

III

I lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel gjøres følgende endringer:

(3)Et vedtak etter første eller annet ledd kan gis for et tidsrom av inntil fem år.

Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

(2)Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr etter kapittelet her ved forsettlige eller uaktsomme overtredelser begått av foretaket eller noen som har handlet på foretakets vegne.

IV

I lov 25. november 2011 nr. 44 om verdipapirfond skal § 11-6 femte ledd lyde:

(5) Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr når foretaket eller noen som har handlet på foretakets vegne, forsettligeller uaktsomt har begått en overtredelse som nevnt i første eller annet ledd.

V

I lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av alternative investeringsfond skal § 9-6 femte ledd lyde:

(5) Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr når foretaket eller noen som har handlet på foretakets vegne, forsettligeller uaktsomt har begått en overtredelse som nevnt i første eller annet ledd.

VI

I lov 20. juni 2014 nr. 30 om kredittvurderingsbyråer skal § 6 første ledd lyde:

Finanstilsynet kan ilegge foretaket overtredelsesgebyr dersom foretaket eller noen som har handlet på vegne av foretaket, forsettlig eller uaktsomt har overtrådt kredittvurderingsbyråforordningen artikkel 4 nr. 1 som gjennomført i § 1 eller forskrifter gitt til utfylling av disse bestemmelsene.

VII

I lov 4. desember 2015 nr. 95 om fastsettelse av finansielle referanseverdier gjøres følgende endringer:

(2)Et vedtak etter første ledd kan gis for et tidsrom av inntil fem år.

Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.

Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr når foretaket eller noen som har handlet på vegne av foretaket, forsettlig eller uaktsomt har begått en overtredelse som nevnt i første ledd.

VIII

I lov 23. mars 2018 nr. 3 om Bankenes sikringsfond skal § 2 tredje ledd nytt annet punktum lyde:

Kostnader ved slik bistand kan belastes midler som er avsatt til dette formålet etter forskrift gitt i medhold av finansforetaksloven § 20-51 sjette ledd.

IX

I lov 1. juni 2018 nr. 23 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering gjøres følgende endringer:

(4)Et vedtak etter første eller annet ledd kan gis for et tidsrom av inntil fem år.

(1) Dersom rapporteringspliktige eller noen som har handlet på vegne av et rapporteringspliktig foretak, forsettlig eller uaktsomt har overtrådt §§ 6 til 8, kapittel 4, §§ 25, 26, 27, 28, 30, 35, 36, 39, 42, forskrift gitt i medhold av disse bestemmelsene eller forskrift gitt i medhold av § 52, kan tilsynsmyndigheten ilegge den rapporteringspliktige overtredelsesgebyr. Rapporteringspliktige som ikke er foretak, må ha utvist forsett eller grov uaktsomhet.

X

I lov 15. mars 2019 nr. 6 om verdipapirsentraler og verdipapiroppgjør mv. gjøres følgende endringer:

Et vedtak etter første ledd kan gis for et tidsrom av inntil fem år.

Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr når foretaket eller noen som har handlet på vegne av foretaket, forsettlig eller uaktsomt har begått en overtredelse som nevnt i dette leddet.

XI

I lov 20. november 2020 nr. 128 om revisjon og revisorer skal § 14-5 annet ledd annet punktum lyde:

Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr når foretaket eller noen som har handlet på foretakets vegne, forsettlig eller uaktsomt har overtrådt bestemmelsene nevnt i første ledd.

XII

I lov 22. desember 2021 nr. 163 om forsikringsformidling gjøres følgende endringer:

§ 10-6 Forbud mot å ha ledelsesfunksjon

Finanstilsynet kan treffe vedtak om at styremedlemmer, andre tillitsvalgte, oppdragstakere eller ansatte i foretak med tillatelse til å drive virksomhet som omfattes av loven, ikke kan ha ledelsesfunksjon i slike foretak dersom vedkommende må anses uskikket til dette på grunn av overtredelse eller medvirkning til overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her. Vedtak som nevnt i første punktum kan også omfatte forbud mot å ha ledelsesfunksjon i forsikringsforetak.

Et vedtak etter første ledd kan gis med varighet på inntil fem år.

Departementet kan i forskrift gi regler som utfyller bestemmelsene i paragrafen her.

§ 10-7 Overtredelsesgebyr

Finanstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr ved overtredelse av § 3-1, § 6-1, § 6-5, § 8-1 og § 9-1 og forskrifter i medhold av disse bestemmelsene. Første punktum gjelder tilsvarende dersom noen har fått tillatelse eller blitt registrert etter § 3-1 ved hjelp av uriktige opplysninger eller andre uregelmessigheter. Medvirkning til overtredelse av bestemmelser nevnt i første og annet punktum kan sanksjoneres på samme måte.

Fysiske personer kan ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige eller uaktsomme overtredelser. Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige eller uaktsomme overtredelser begått av foretaket eller noen som har handlet på foretakets vegne. Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om kvalifisert skyldkrav som vilkår for å ilegge overtredelsesgebyr.

Fysiske personer kan ilegges overtredelsesgebyr på inntil 7 millioner kroner. Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr på inntil 50 millioner kroner eller 5 prosent av den samlede årsomsetningen etter siste godkjente årsregnskap, dersom dette utgjør et høyere beløp. For et morforetak eller et datterforetak av et morforetak som skal utarbeide konsernregnskap etter direktiv 2013/34/EU, skal den relevante omsetningen være den totale årsomsetningen, eller tilsvarende inntekt etter relevante regnskapsdirektiver, etter siste tilgjengelige konsoliderte årsregnskap godkjent av ledelsen i det overordnede morforetaket. Overtredelsesgebyret kan fastsettes til inntil to ganger oppnådd fortjeneste eller unngått tap som følge av overtredelsen, dersom dette utgjør et høyere beløp enn etter første og annet punktum.

Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes fem år etter at overtredelsen opphørte. Fristen avbrytes ved at Finanstilsynet sender forhåndsvarsel eller treffer vedtak om overtredelsesgebyr.

Departementet kan i forskrift gi regler som utfyller bestemmelsene i paragrafen her.

§ 10-8 Momenter ved ileggelse og utmåling av overtredelsesgebyr

Ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges, og ved utmåling kan det tas hensyn til

• a. overtredelsens grovhet og varighet

• b. graden av skyld hos overtrederen

• c. overtrederens finansielle styrke, særlig samlet omsetning eller årsinntekt

• d. oppnådd fortjeneste eller unngått tap

• e. tap påført tredjemann som følge av overtredelsen

• f. vilje til å samarbeide med myndighetene

• g. overtrederens tiltak for å hindre gjentakelse

• h. tidligere overtredelser

• i. forhold som nevnt i forvaltningsloven § 46 annet ledd

• j. andre relevante forhold.

XIII

I lov 16. desember 2022 nr. 91 om låneformidling gjøres følgende endringer:

§ 9-5 Forbud mot å ha ledelsesfunksjon

(1)Finanstilsynet kan treffe vedtak om at styremedlemmer, andre tillitsvalgte, oppdragstakere eller ansatte i foretak med tillatelse til å drive virksomhet som omfattes av loven, ikke kan ha ledelsesfunksjon i slike foretak dersom vedkommende må anses uskikket til dette på grunn av overtredelse eller medvirkning til overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her.

(2) Et vedtak etter første ledd kan gis med varighet på inntil fem år.

(3) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om forbud mot å ha ledelsesfunksjon.

§ 9-6 Overtredelsesgebyr

(1)Finanstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr ved overtredelse av § 2-1, § 2-3, § 2-4, § 3-1, § 3-2, kapittel 5, §§ 7-1 til 7-3 og forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene. Første punktum gjelder tilsvarende dersom noen har fått tillatelse ved hjelp av uriktige opplysninger eller andre uregelmessigheter. Medvirkning til overtredelse som nevnt i første og annet punktum kan sanksjoneres på samme måte.

(2) Fysiske personer kan ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige eller uaktsomme overtredelser. Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige eller uaktsomme overtredelser begått av foretaket eller noen som har handlet på foretakets vegne. Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om kvalifisert skyldkrav som vilkår for å ilegge overtredelsesgebyr.

(3) Fysiske personer kan ilegges overtredelsesgebyr på inntil 50 millioner kroner. Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr på inntil 50 millioner kroner eller 5 prosent av den samlede årsomsetningen etter siste godkjente årsregnskap, dersom dette utgjør et høyere beløp. For et morforetak eller et datterforetak av et morforetak som skal utarbeide konsernregnskap etter direktiv 2013/34/EU, skal den relevante omsetningen være den totale årsomsetningen, eller tilsvarende inntekt etter relevante regnskapsdirektiver, etter siste tilgjengelige konsoliderte årsregnskap godkjent av ledelsen i det overordnede morforetaket. Overtredelsesgebyret kan fastsettes til inntil to ganger oppnådd fortjeneste eller unngått tap som følge av overtredelsen, dersom dette utgjør et høyere beløp enn etter første og annet punktum.

(4) Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr foreldes fem år etter at overtredelsen opphørte. Fristen avbrytes ved at Finanstilsynet sender forhåndsvarsel eller treffer vedtak om overtredelsesgebyr.

(5) Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om overtredelsesgebyr.

§ 9-7 Momenter ved ileggelse og utmåling av overtredelsesgebyr

Ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges, og ved utmåling kan det tas hensyn til

• a. overtredelsens grovhet og varighet

• b. graden av skyld hos overtrederen

• c. overtrederens finansielle styrke, særlig samlet omsetning eller årsinntekt

• d. oppnådd fortjeneste eller unngått tap

• e. tap påført en tredjeperson som følge av overtredelsen

• f. vilje til å samarbeide med myndighetene

• g. tidligere overtredelser

• h. forhold som nevnt i forvaltningsloven § 46 annet ledd

• i. andre relevante forhold.

§ 9-8 Finanstilsynets taushetsplikt mv.

Enhver som utfører arbeid eller tjeneste for Finanstilsynet eller departementet, har taushetsplikt overfor uvedkommende om opplysninger som omhandler forvaltningstiltak og administrative sanksjoner som gjelder overtredelse av regler gitt i eller i medhold av loven her, dersom offentliggjøring av opplysningene kan skape alvorlig uro på finansmarkedene eller påføre de berørte partene uforholdsmessig stor skade. Forvaltningsloven § 13 og §§ 13 b til 13 e gjelder ikke for opplysninger som nevnt i første punktum.

XIV

I lov 21. juni 2024 nr. 40 om nøkkelinformasjon om sammensatte og forsikringsbaserte investeringsprodukter gjøres følgende endringer:

§ 8 Forbud mot å ha ledelsesfunksjon

Finanstilsynet kan treffe vedtak om at styremedlemmer, andre tillitsvalgte, oppdragstakere eller ansatte i foretak med tillatelse til å drive virksomhet som omfattes av loven, ikke kan ha ledelsesfunksjon i slike foretak dersom vedkommende må anses uskikket til dette på grunn av overtredelse eller medvirkning til overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her.

Et vedtak etter første ledd kan gis med varighet på inntil fem år.

Departementet kan i forskrift gi regler som utfyller reglene i paragrafen her.

XV

I lov 21. juni 2024 nr. 41 om Finanstilsynet skal ny § 6-5 lyde:

§ 6-5 Offentliggjøring av vedtak om administrative sanksjoner mv.

(1)Finanstilsynet skal i den utstrekning dette ikke vil være i strid med lovbestemt taushetsplikt, offentliggjøre vedtak om forvaltningstiltak eller administrative sanksjoner når det følger av EØS-retten at slik offentliggjøring skal skje.

(2) Offentliggjøringen skal inneholde opplysninger om

• a. hvilken bestemmelse som er overtrådt

• b. arten av overtredelsen

• c. type sanksjon eller tiltak som er ilagt

• d. identiteten til den fysiske eller juridiske personen som er ilagt sanksjonen eller tiltaket.

(3) Offentliggjorte vedtak skal være tilgjengelige på Finanstilsynets nettsted i minst fem år. Dersom offentliggjøringen skjer anonymisert, kan informasjonen beholdes lenger dersom det er nødvendig og forholdsmessig.

(4) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om offentliggjøring etter denne paragrafen.

XVI

I lov 27. mai 2025 nr. 20 om kryptoeiendeler gjøres følgende endringer:

(2) Et vedtak etter første ledd kan gis for et tidsrom av inntil fem år.

Nåværende annet ledd blir tredje ledd.

XVII

I lov 6. februar 2026 nr. 2 om folkefinansiering av næringsvirksomhet gjøres følgende endringer:

(2)Et vedtak etter første ledd kan gis for et tidsrom av inntil fem år.

Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.

(2) Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr når foretaket eller noen som har handlet på vegne av foretaket, forsettlig eller uaktsomt har begått en overtredelse som nevnt i § 3-1.

XVIII

I lov 6. februar 2026 nr. 3 om endringer i verdipapirhandelloven mv. (kapitalkrav for verdipapirforetak) skal del III oppheves.

XIX

• 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Bestemmelsene kan settes i kraft til ulik tid.

• 2. Departementet kan gi overgangsregler.

§ 1-1 Saklig virkeområde

Denne loven gjelder særavgifter.

Stortinget vedtar særavgifter til staten og de satser som skal gjelde, jf. Grunnloven § 75 bokstav a.

§ 1-2 Geografisk virkeområde

Loven gjelder i særavgiftsområdet hvis ikke annet følger av loven.

Med særavgiftsområdet menes det norske fastlandet og alt område innenfor territorialgrensen, men ikke Svalbard, Jan Mayen og de norske bilandene.

§ 1-3 Satser og regler for avgiftsberegningen

De satser og regler som gjelder på det tidspunkt avgiften etter denne loven skal beregnes, legges til grunn for avgiftsberegningen.

For varer som innføres til særavgiftsområdet og ikke legges på lokale som er registrert etter § 2-5, skal avgiften beregnes etter de satser og regler som gjelder på det tidspunkt som følger av tollavgiftsloven § 2-2.

§ 1-4 Dispensasjon

Departementet kan treffe enkeltvedtak om å frita for eller sette ned avgiften dersom særlige grunner taler for det.

§ 1-5 Avgiftsfritak som følger av folkerettslig avtale

Departementet kan gi forskrift om avgiftsfritak som følger av folkerettslig avtale.

§ 1-6 Forskriftsfullmakt

Departementet kan gi forskrift om

• a. avgiftspliktens omfang

• b. avgiftsgrunnlag og -beregning

• c. når avgiften skal beregnes og rapporteres

• d. hvem som skal beregne og betale avgiften

• e. gjennomføring og vilkår for reduserte avgiftssatser og -fritak

• f. fritak av avgiftstekniske hensyn

• g. plikt til og vilkår for registrering i Særavgiftsregisteret

• h. plikt til og vilkår for registrering av lokaler

• i. plikt til å iverksette tiltak som er nødvendige for kontroll

• j. registrering og dokumentasjon.

§ 2-1 Kapitlets virkeområde

Dette kapitlet gjelder for særavgiftene i kapitlene 3 til 12.

§ 2-2 Avgiftsplikt

Det skal beregnes avgift for varer som produseres i og varer som innføres til særavgiftsområdet.

For varer som produseres og legges på et lokale som er registrert etter § 2-5, skal avgiften beregnes når varene tas ut av lokalet.

For varer som innføres, skal avgiften beregnes når varene går over til fri disponering, jf. tollavgiftsloven § 2-1 første ledd første punktum. Dersom den avgiftspliktige er registrert i Særavgiftsregisteret og varene legges på et lokale som er registrert etter § 2-5, skal avgiften beregnes når varene tas ut av lokalet.

Det skal beregnes avgift dersom vilkår for avgiftsfritak eller redusert sats ikke oppfylles. Det skal også beregnes avgift ved brudd på vilkår eller plikter nevnt i tollavgiftsloven § 2-1 andre og tredje ledd.

§ 2-3 Registrering i Særavgiftsregisteret

Produsenter av avgiftspliktige varer skal registreres i Særavgiftsregisteret for hver enkelt avgift.

Importører av avgiftspliktige varer kan registreres hvis ikke annet følger av loven.

§ 2-4 Avgiftspliktig

Avgiften skal beregnes av den som er eller skal være registrert i Særavgiftsregisteret.

For varer som innføres til særavgiftsområdet av andre enn registrerte, skal avgiften beregnes av den som etter vareførselsloven er deklarasjonspliktig når varen deklareres for overgang til fri disponering.

Tollavgiftsloven § 2-3 andre og tredje ledd og §§ 2-4 til 2-6 om brudd på vilkår og ansvar for avgift gjelder tilsvarende for særavgift på varer som innføres.

Brukere av avgiftsfrie varer eller varer med redusert sats skal beregne avgift dersom vilkårene for avgiftsfritaket eller den reduserte satsen ikke oppfylles.

§ 2-5 Registrering av lokale

Den som er registrert i Særavgiftsregisteret, skal registrere lokale hos skattemyndighetene dersom det brukes til produksjon eller lagring av avgiftspliktige varer.

§ 2-6 Avgiftsfritak ved utførsel

Varer som utføres fra særavgiftsområdet til utlandet, Svalbard, Jan Mayen og de norske bilandene, er fritatt for avgift. Fritaket gjelder også varer som legges på tollager og skal utføres.

§ 2-7 Avgiftsfritak ved deklarasjonsunntak

Varer som med hjemmel i vareførselsloven § 4-1 tredje ledd er unntatt fra deklarasjonsplikt ved innførsel til særavgiftsområdet, er fritatt for avgift.

§ 2-8 Avgiftsfritak ved destruksjon

Varer som destrueres, er fritatt for avgift.

§ 3-1 Avgiftsplikt

Det skal beregnes avgift for sigarer, sigaretter, røyke- og råtobakk, skråtobakk, snus, sigarettpapir og -hylser, tobakk til oppvarming samt e-væske og andre varer med nikotin.

Departementet kan gi forskrift om at det skal beregnes avgift for varer som er til bruk som tobakksvare mv.

§ 3-2 Avgiftsfritak for proviant

Tobakk mv. som innføres til særavgiftsområdet eller leveres til salg eller bruk som proviant i fartøy eller luftfartøy som skal forlate særavgiftsområdet, er fritatt for avgift.

§ 3-3 Avgiftsfritak for utsalg på flyplass

Tobakk mv. til tollavgiftsfritt utsalg på flyplass er fritatt for avgift.

§ 4-1 Avgiftsplikt

Det skal beregnes avgift for alkoholholdige drikkevarer og etanol til teknisk bruk med over 0,7 volumprosent alkohol.

Det skal ikke beregnes avgift for alkoholholdige drikkevarer som produseres privat til eget bruk.

Departementet kan gi forskrift om produksjon, lagring, transport, denaturering og omsetning av etanol til teknisk bruk.

§ 4-2 Registrering i Særavgiftsregisteret

Importører av alkoholholdige drikkevarer og etanol til teknisk bruk med alkoholstyrke over 2,5 volumprosent skal registreres i Særavgiftsregisteret, med mindre importøren har tillatelse til innførsel etter alkoholloven § 2-1.

§ 4-3 Avgiftsfritak for råstoff

Etanol som brukes i produksjon av varer, er fritatt for avgift.

§ 4-4 Avgiftsfritak for proviant

Alkoholholdige drikkevarer som innføres til særavgiftsområdet eller leveres til salg eller bruk som proviant i fartøy eller luftfartøy som skal forlate særavgiftsområdet, er fritatt for avgift.

§ 4-5 Avgiftsfritak for utsalg på flyplass

Alkoholholdige drikkevarer til tollavgiftsfritt utsalg på flyplass er fritatt for avgift.

§ 4-6 Avgiftsfritak for denaturert etanol

Etanol som er denaturert, er fritatt for avgift.

§ 4-7 Avgiftsfritak for teknisk bruk

Etanol til nærmere bestemt teknisk bruk er fritatt for avgift.

§ 5-1 Avgiftsplikt

Det skal beregnes miljøavgift for emballasje som inneholder drikkevarer.

For emballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form, skal det i tillegg beregnes grunnavgift.

Det skal ikke beregnes avgift for emballasje som rommer fire liter eller mer.

§ 5-2 Avgiftsfritak for returemballasje

Emballasje som inngår i et retursystem, er fritatt for miljøavgift etter returandel.

§ 5-3 Avgiftsfritak for melkeprodukter mv.

Emballasje som inneholder melk og melkeprodukter og produkter som er laget av korn og soya til erstatning for slike produkter, er fritatt for grunnavgift.

§ 5-4 Avgiftsfritak for kakaoprodukter mv.

Emballasje som inneholder drikkevarer av kakao og sjokolade, er fritatt for grunnavgift.

§ 5-5 Avgiftsfritak for proviant

Emballasje med drikkevarer som innføres til særavgiftsområdet eller leveres til salg eller bruk som proviant i fartøy eller luftfartøy som skal forlate særavgiftsområdet, er fritatt for miljø- og grunnavgift.

§ 5-6 Avgiftsfritak for utsalg på flyplass

Emballasje med drikkevarer til tollavgiftsfritt utsalg på flyplass er fritatt for miljø- og grunnavgift.

§ 5-7 Avgiftsfritak for utdeling på veldedig grunnlag

Emballasje med drikkevarer som leveres vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag, er fritatt for miljø- og grunnavgift.

§ 6-1 Avgiftsplikt

Det skal beregnes avgift for sukker mv.

§ 6-2 Avgiftsfritak for råstoff

Sukker som brukes i produksjon av varer, er fritatt for avgift.

Det gis tilskudd for avgift på sukker som brukes i produksjon av honning.

§ 6-3 Avgiftsfritak for dyrefôr

Sukker som ikke er egnet til å konsumeres av mennesker og brukes som dyrefôr, er fritatt for avgift.

§ 6-4 Avgiftsfritak for proviant

Sukker som innføres til særavgiftsområdet eller leveres til salg eller bruk som proviant i fartøy eller luftfartøy som skal forlate særavgiftsområdet, er fritatt for avgift.

§ 6-5 Avgiftsfritak for utdeling på veldedig grunnlag

Sukker som leveres vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag, er fritatt for avgift.

§ 7-1 Avgiftsplikt

Det skal beregnes avgift for mineralolje, biodiesel, bensin og bioetanol.

Det skal betales avgift dersom merket mineralolje og merket biodiesel brukes til formål som ikke er fritatt for avgift etter § 7-4 første og andre ledd.

Det skal beregnes avgift for naturgass og LPG som leveres til autogassanlegg. Avgiften skal beregnes når produktene leveres til anlegget.

Departementet kan gi forskrift om beregning og betaling av avgift etter andre ledd.

§ 7-2 Registrering i Særavgiftsregisteret

Importører av mineralolje, bensin, bioetanol og biodiesel skal registreres i Særavgiftsregisteret.

Leverandører av naturgass og LPG til autogassanlegg skal registreres i Særavgiftsregisteret.

§ 7-3 Avgiftspliktig

Den som er registrert som eier i Kjøretøyregisteret, skal betale avgiften dersom det brukes merket mineralolje eller merket biodiesel til formål som ikke er fritatt for avgift etter § 7-4 første eller andre ledd. Den som har disposisjonsrett over kjøretøyet, skal betale avgiften dersom vedkommende har hatt fordel av bruken.

§ 7-4 Avgiftsfritak for mineralolje og biodiesel

Mineralolje og biodiesel som brukes til annet enn som drivstoff på kjøretøy, er fritatt for avgift.

Mineralolje og biodiesel til traktorer, anleggskjøretøy og motorredskaper er fritatt for avgift.

Avgiftsfritak gjennomføres ved bruk av merkede produkter. Departementet kan gi forskrift om merkestoffer, plikt til å merke mineralolje og at fritak for avgift gjennomføres på annen måte enn ved bruk av merkede produkter.

§ 7-5 Avgiftsfritak for bensin

Bensin til luftfartøy, unntatt Forsvarets luftfartøy, er fritatt for avgift.

Gjenvunnet bensin og bensin med nærmere bestemte helse- og miljømessige egenskaper er fritatt for avgift.

Det gis tilskudd for avgift på bensin til båter og snøskutere til bruk i områder uten vei.

§ 7-6 Avgiftsfritak for bioetanol

Bioetanol som brukes til annet enn som drivstoff på kjøretøy, er fritatt for avgift.

Bioetanol til traktorer, anleggskjøretøy og motorredskaper er fritatt for avgift.

§ 7-7 Avgiftsfritak for naturgass og LPG

Biokomponenter i naturgass og LPG er fritatt for avgift.

Andel hydrogen i naturgass og LPG er fritatt for avgift.

Naturgass og LPG som leveres fra autogassanlegg, og som brukes til annet enn som drivstoff på kjøretøy, er fritatt for avgift.

Naturgass og LPG som leveres fra autogassanlegg til traktorer, anleggskjøretøy og motorredskaper, er fritatt for avgift.

§ 8-1 Avgiftsplikt

Det skal beregnes avgift for mineralolje som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel.

§ 8-2 Redusert avgift ved rensing

Avgiften reduseres forholdsmessig dersom svovelutslippet reduseres på grunn av rensing.

§ 8-3 Avgiftsfritak for biokomponenter

Biokomponenter i mineralolje er fritatt for avgift.

§ 8-4 Avgiftsfritak for skip i utenriksfart

Mineralolje til skip i utenriksfart er fritatt for avgift.

§ 8-5 Avgiftsfritak for luftfartøy i utenriksfart

Mineralolje til luftfartøy i utenriksfart er fritatt for avgift.

§ 8-6 Avgiftsfritak for fiske og fangst

Mineralolje til fartøy som driver fiske og fangst utenfor 250 nautiske mil fra grunnlinjen, er fritatt for avgift.

§ 9-1 Avgiftsplikt

Det skal beregnes avgift for mineraloljebaserte smøreoljer og tilsvarende oljer av annen opprinnelse.

Det skal ikke beregnes avgift for prosess-, transformator- og bryteroljer.

§ 9-2 Avgiftsfritak for skip i utenriksfart

Smøreolje til skip i utenriksfart er fritatt for avgift.

§ 9-3 Avgiftsfritak for luftfartøy

Smøreolje til luftfartøy, unntatt Forsvarets luftfartøy, er fritatt for avgift.

§ 9-4 Avgiftsfritak for fiske og fangst

Smøreolje til fartøy som driver fiske og fangst utenfor 250 nautiske mil fra grunnlinjen, er fritatt for avgift.

§ 9-5 Avgiftsfritak for petroleumsvirksomheten

Smøreolje til petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen og forsyningsskip i slik virksomhet er fritatt for avgift.

§ 9-6 Avgiftsfritak for råstoff

Smøreolje som brukes i produksjon av varer, er fritatt for avgift.

§ 10-1 Avgiftsplikt

Det skal beregnes avgift for hydrofluorkarboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK), også HFK og PFK i produkter.

§ 11-1 Avgiftsplikt

Det skal beregnes avgift for svovelheksafluorid (SF₆), også SF₆ i produkter.

Det skal ikke beregnes avgift for SF₆ som tappes fra SF₆-isolerte anlegg og gjenbrukes.

§ 11-2 Avgiftsfritak for høyspentanlegg

SF₆ som første gang fylles på nye høyspentanlegg, er fritatt for avgift.

§ 11-3 Avgiftsfritak ved rensing

SF₆ som renses, er fritatt for avgift.

§ 12-1 Avgiftsplikt

Det skal beregnes avgift for mineralolje, bensin, naturgass og LPG.

§ 12-2 Avgiftsfritak for biokomponenter

Biokomponenter i mineralske produkter er fritatt for avgift.

§ 12-3 Avgiftsfritak for kvotepliktig utslipp

Mineralske produkter til bruk som gir kvotepliktig utslipp som ikke er omfattet av innsatsfordelingsforordningen, er fritatt for avgift.

§ 12-4 Avgiftsfritak for skip i utenriksfart

Mineralske produkter til skip i utenriksfart er fritatt for avgift.

§ 12-5 Avgiftsfritak for luftfartøy i utenriksfart

Mineralske produkter til luftfartøy i utenriksfart er fritatt for avgift.

§ 12-6 Avgiftsfritak for karbonfangst og -lagring

Mineralske produkter er fritatt for avgift dersom CO₂-utslippet fra produktene fanges og lagres permanent.

§ 12-7 Avgiftsfritak for råstoff

Mineralske produkter som brukes i produksjon av varer, er fritatt for avgift dersom det ikke oppstår utslipp av karbon i forbindelse med produksjonen.

§ 12-8 Avgiftsfritak for bensin

Gjenvunnet bensin er fritatt for avgift.

Bensin med nærmere bestemte helse- og miljømessige egenskaper er fritatt for avgift.

§ 12-9 Avgiftsfritak for naturgass og LPG

Andel hydrogen i naturgass og LPG er fritatt for avgift.

Naturgass og LPG som er avgiftspliktig etter § 13-1, er fritatt for avgift.

§ 14-1 Avgiftsplikt

Det skal beregnes avgift for forbrenning av avfall som inneholder fossilt materiale.

Avgiften skal beregnes når avfallet leveres til forbrenningsanlegget.

§ 14-2 Registrering i Særavgiftsregisteret

Anlegg som forbrenner avgiftspliktig avfall, skal registreres i Særavgiftsregisteret.

§ 14-3 Avgiftspliktig

Avgiften skal beregnes av den som er eller skal være registrert i Særavgiftsregisteret.

§ 14-4 Avgiftsfritak for kvotepliktig utslipp

Forbrenning av avfall som gir kvotepliktig utslipp, er fritatt for avgift.

§ 14-5 Avgiftsfritak for farlig avfall

Forbrenning av farlig avfall er fritatt for avgift.

§ 14-6 Avgiftsfritak for fangst og lagring

Utslipp av CO₂ fra forbrenning av avfall som fanges og lagres, er fritatt for avgift.

§ 15-1 Avgiftsplikt

Det skal beregnes avgift for passasjerer på ervervsmessige flyginger.

Avgiften skal beregnes når luftfartøyet tar av.

§ 15-2 Registrering i Særavgiftsregisteret

Luftfartsselskaper som utfører avgiftspliktige flyginger, skal registreres i Særavgiftsregisteret.

Luftfartsselskaper som ikke har forretningssted eller hjemsted i særavgiftsområdet, skal registreres ved representant.

§ 15-3 Avgiftspliktig

Avgiften skal beregnes av den som er eller skal være registrert i Særavgiftsregisteret. Luftfartsselskaper som ikke har forretningssted eller hjemsted i særavgiftsområdet og deres representanter, er solidarisk ansvarlige for avgiften.

§ 15-4 Avgiftsfritak for transitt og transfer

Passasjerer som reiser i transitt eller transfer, er fritatt for avgift.

§ 15-5 Avgiftsfritak for ansatte

Luftfartsselskapets ansatte på tjenestereise er fritatt for avgift.

§ 15-6 Avgiftsfritak for barn

Barn under to år er fritatt for avgift.

§ 16-1 Avgiftsplikt

Det skal beregnes avgift for utslipp av NO_X ved energiproduksjon i følgende kilder:

• a. framdriftsmaskineri med effekt over 750 kW

• b. motorer, kjeler og turbiner med effekt over 10 MW

• c. flammetårn.

Det skal beregnes avgift for utslipp av NO_X i særavgiftsområdet.

For fartøy skal det beregnes avgift også for utslipp fra fart mellom havner i særavgiftsområdet, og mellom havner i særavgiftsområdet og Svalbard, Jan Mayen, bilandene og innretninger på kontinentalsokkelen. For norskregistrerte fartøy skal det beregnes avgift også for utslipp fra fart innenfor 250 nautiske mil fra grunnlinjen.

For luftfartøy skal det beregnes avgift også for utslipp fra fart mellom landingsplasser i særavgiftsområdet og landingsplasser på Svalbard, Jan Mayen, bilandene og innretninger på kontinentalsokkelen. For fly skal det bare beregnes avgift for utslipp ved avgang og landing.

For innretninger som driver virksomhet på kontinentalsokkelen, skal det beregnes avgift for utslipp på kontinentalsokkelen.

Avgiften skal beregnes når utslippet skjer.

§ 16-2 Registrering i Særavgiftsregisteret

Eiere av avgiftspliktige enheter skal registreres i Særavgiftsregisteret. Dette gjelder ikke for enheter som bare har avgiftsfrie utslipp, med mindre de er omfattet av miljøavtale med staten om reduksjon av NO_X-utslipp.

Operatører av avgiftspliktige enheter på kontinentalsokkelen skal registreres i Særavgiftsregisteret.

Eiere og operatører som ikke har forretningssted eller hjemsted i særavgiftsområdet, skal registreres ved representant.

§ 16-3 Avgiftspliktig

Avgiften skal beregnes av den som er eller skal være registrert i Særavgiftsregisteret. Eiere og operatører som ikke har forretningssted eller hjemsted i særavgiftsområdet, og deres representanter, er solidarisk ansvarlige for avgiften.

§ 16-4 Avgiftsfritak ved miljøavtale

Utslipp fra enheter som er omfattet av miljøavtale med staten om reduksjon av NO_X-utslipp, er fritatt for avgift.

§ 16-5 Avgiftsfritak for utenriksfart

Utslipp fra fartøy og luftfartøy i utenriksfart er fritatt for avgift for hele farten.

§ 16-6 Avgiftsfritak for fiske og fangst

Utslipp fra fartøy som driver fiske eller fangst, er fritatt for avgift for utslipp utenfor 250 nautiske mil fra grunnlinjen.

§ 17-1 Avgiftsplikt

Det skal beregnes avgift for elektrisk kraft.

Avgiften skal beregnes når kraften leveres til forbruker.

§ 17-2 Registrering i Særavgiftsregisteret

Nettselskaper skal registreres i Særavgiftsregisteret. Med nettselskaper menes transportører av elektrisk kraft.

Produsenter av elektrisk kraft som leverer eller tar ut avgiftspliktig elektrisk kraft, skal registreres i Særavgiftsregisteret.

§ 17-3 Avgiftspliktig

Avgiften skal beregnes av den som er eller skal være registrert i Særavgiftsregisteret.

Brukere og produsenter av avgiftsfri elektrisk kraft eller elektrisk kraft med redusert sats skal beregne avgift dersom vilkårene for avgiftsfritaket eller den reduserte satsen ikke oppfylles.

§ 17-4 Avgiftsfritak for innsatssonen

Elektrisk kraft til husholdninger og offentlig forvaltning i innsatssonen er fritatt for avgift.

§ 17-5 Avgiftsfritak for enkelte produksjonsanlegg

Elektrisk kraft som produseres i energigjenvinningsanlegg, mikrokraftverk, nødstrømsaggregat og mottrykksanlegg, er fritatt for avgift.

§ 17-6 Avgiftsfritak for enkelte bruksområder

Elektrisk kraft til produksjon av elektrisk kraft er fritatt for avgift.

Elektrisk kraft til kjemisk reduksjon og i elektrolytiske, metallurgiske og mineralogiske prosesser er fritatt for avgift.

Elektrisk kraft til veksthusnæringen er fritatt for avgift.

Elektrisk kraft til skinnegående transportmidler og trolleybuss er fritatt for avgift.

§ 17-7 Avgiftsfritak for fornybar kraft

Elektrisk kraft som produseres i solceller, er fritatt for avgift.

Elektrisk kraft som produseres fra fornybare energikilder, og som brukes på henholdsvis den eiendom eller det næringsområde hvor den er produsert, er fritatt for avgift.

§ 18-1 Avgiftsplikt

Det skal beregnes avgift for elektrisk kraft som produseres i konsesjonspliktige vindkraftverk på land.

Avgiften skal beregnes når kraften produseres.

§ 18-2 Registrering i Særavgiftsregisteret

Produsenter av avgiftspliktig vindkraft skal registreres i Særavgiftsregisteret.

§ 18-3 Avgiftspliktig

Avgiften skal beregnes av den som er eller skal være registrert i Særavgiftsregisteret.

§ 19-1 Avgiftsplikt

Det skal beregnes avgift for laks, ørret og regnbueørret som produseres i territorialfarvannet.

Avgiften skal beregnes når fisken slaktes.

§ 19-2 Registrering i Særavgiftsregisteret

Produsenter av avgiftspliktig fisk skal registreres i Særavgiftsregisteret.

§ 19-3 Avgiftspliktig

Avgiften skal beregnes av den som er eller skal være registrert i Særavgiftsregisteret.

§ 19-4 Avgiftsfritak for utdeling på veldedig grunnlag

Fisk som leveres vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag, er fritatt for avgift.

§ 20-1 Avgiftsplikt

Det skal beregnes avgift for viltlevende marine ressurser som høstes av norskregistrerte fartøy.

Avgiften skal beregnes når ressursene omsettes i førstehånd i samsvar med fiskesalslagslova.

§ 20-2 Registrering i Særavgiftsregisteret

Fiskesalgslag som førstehåndsomsetter marine ressurser og er godkjent etter fiskesalslagslova, skal registreres i Særavgiftsregisteret.

§ 20-3 Avgiftspliktig

Avgiften skal beregnes av den som er eller skal være registrert i Særavgiftsregisteret.

§ 20-4 Avgiftsfritak for utdeling på veldedig grunnlag

Viltlevende marine ressurser som leveres vederlagsfritt til mottaker for utdeling på veldedig grunnlag, er fritatt for avgift.

§ 21-1 Avgiftsplikt

Det skal beregnes avgift for dokument som ved tinglysing overfører hjemmel som eier til fast eiendom. Det skal også beregnes avgift ved overføring av hjemmel til bygg mv. på festet grunn.

Avgiften skal beregnes når dokumentet tinglyses i grunnboken.

§ 21-2 Avgiftspliktig

Avgiften skal betales av den eiendommen overføres til. Den eiendommen overføres til, og meglere og andre som krever tinglysing på vegne av denne, er solidarisk ansvarlige for avgiften.

§ 21-3 Avgiftsfritak for ektefelle mv.

Overføring av hjemmel til fast eiendom til ektefelle er fritatt for avgift.

Overføring av hjemmel til felles bolig til samboer ved samlivsbrudd er fritatt for avgift.

§ 21-4 Avgiftsfritak ved arv

Overføring av ideell arveandel etter arveloven i den enkelte eiendom ved skifte av arv eller fra uskiftet bo er fritatt for avgift. Fritaket gjelder ikke ved overføring av eiendom som forskudd på arv.

Overføring av eiendom til testamentsarving er fritatt for avgift dersom eiendommen overføres videre til ny eier samme dag.

§ 21-5 Avgiftsfritak ved oppløsning av sameie

Overføring av egen sameieandel ved oppløsning av sameie er fritatt for avgift.

§ 21-6 Avgiftsfritak for kongen mfl.

Overføring av hjemmel til fast eiendom mellom kongen, dronningen, den nærmeste arveberettigede til tronen i hvert etterfølgende slektsledd og deres ektefeller, samt disses felles barn under 20 år, er fritatt for avgift.

§ 21-7 Avgiftsfritak for gave til det offentlige mv.

Overføring av hjemmel til fast eiendom som gave til det offentlige og nærmere bestemte organisasjoner mv. er fritatt for avgift.

§ 21-8 Avgiftsfritak ved omorganisering mv.

Overføring av hjemmel til fast eiendom ved omorganisering som kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet etter skatteloven § 11-2 til § 11-5, § 11-11 og § 11-20, er fritatt for avgift.

Overføring av hjemmel til fast eiendom ved omdanning etter helseforetaksloven § 50 er fritatt for avgift.

§ 21-9 Avgiftsfritak etter Finnmarksloven og veglova

Overføring av hjemmel til fast eiendom etter Finnmarksloven § 45 andre ledd er fritatt for avgift.

Overføring av hjemmel til fast eiendom i forbindelse med overføring av vegmyndighet etter veglova er fritatt for avgift.

§ 21-10 Avgiftsfritak for kommunal stiftelse

Overføring av hjemmel til fast eiendom fra kommunal stiftelse til kommunen som opprettet stiftelsen, er fritatt for avgift.

§ 21-11 Avgiftsfritak ved tvangssalg

Overføring av hjemmel til fast eiendom til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle etter tvangsfullbyrdelsesloven er fritatt for avgift.

§ 21-12 Avgiftsfritak ved ugyldig avtale

Overføring av hjemmel til fast eiendom på grunnlag av en avtale som var ugyldig på avtaletidspunktet, er fritatt for avgift. Overføring av eiendom tilbake til den opprinnelige eieren er også fritatt for avgift.

§ 21-13 Forholdet til forvaltningsloven

Forvaltningsloven gjelder for dokumentavgiften.

Departementet kan gi forskrift som utfyller og fraviker reglene i forvaltningsloven, også om taushetsplikt, opplysningsplikt, kontroll, endring av fastsatt avgift og klageinstans.

§ 21-14 Betaling av avgift

Departementet kan gi forskrift om betaling av dokumentavgift, også om renter og om bankers plikt til å avvise betalingsoppdrag med mangelfulle opplysninger.

§ 21-15 Tilleggsavgift

Avgiftspliktig som forsettlig eller grovt uaktsomt gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til skattemyndighetene, kan ilegges tilleggsavgift når de uriktige eller ufullstendige opplysningene kan føre til avgiftsfordeler.

Tilleggsavgiften beregnes inntil det dobbelte, i gjentakelsestilfelle inntil det firedobbelte, av den unndratte avgiften.

§ 21-16 Tvangsgrunnlag

Krav på avgift og tilleggsavgift er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 21-17 Straff

Den som unnlater å medvirke til kontroll, straffes med bot eller fengsel inntil to år.

§ 22-1 Avgiftsplikt

Det skal beregnes avgift for motorvogner som registreres i Kjøretøyregisteret for første gang. Avgiften skal beregnes når motorvognen registreres.

Det skal også beregnes avgift for motorvogner som skal registreres, men likevel brukes uten å være registrert.

Dersom en motorvogn etter registrering endres slik at det påvirker grunnlaget for avgiftsberegningen, skal det beregnes engangsavgift for endringen.

Det skal beregnes avgift dersom vilkår for avgiftsfritak ikke oppfylles.

§ 22-2 Avgiftspliktig

Avgiften skal betales av den som melder motorvognen til registrering i Kjøretøyregisteret. Dersom det skal beregnes avgift før eller etter registrering, skal avgiften betales av den som eier motorvognen.

Departementet kan gi forskrift om at brukeren av motorvognen skal betale avgiften.

§ 22-3 Tilbakebetaling av avgift ved utførsel

Vrakpantavgiften og en andel av engangsavgiften betales tilbake dersom motorvognen utføres fra særavgiftsområdet.

Departementet kan gi forskrift om beregning av og vilkår for tilbakebetaling av avgift ved utførsel.

§ 22-4 Avgiftsfritak for spesialkjøretøy mv.

Ambulanser, brannbiler, lett pansrede motorvogner til offentlig bruk, begravelsesbiler, amatørbygde motorvogner og motorvogner registrert som lisensiert rallybil, trial- eller enduromotorsykkel er fritatt for engangsavgift.

§ 22-5 Avgiftsfritak for motorvogner til enkelte anvendelser

Minibusser klasse 1 og 2 til transport av personer med funksjonsnedsettelse, snøskutere i ambulansetjeneste, motorsykler og snøskutere til bruk i reindriftsnæringen og drosjer tilpasset transport av rullestolbrukere er fritatt for engangsavgift.

§ 22-6 Avgiftsfritak for midlertidig bruk

Motorvogner som innføres til særavgiftsområdet for midlertidig bruk, er fritatt for avgift.

§ 22-7 Avgiftsfritak ved arv

Arvede motorvogner som innføres til særavgiftsområdet, er fritatt for engangsavgift.

§ 23-1 Avgiftsplikt

Det skal beregnes avgift for kjøretøy som omregistreres på ny eier i Kjøretøyregisteret.

Avgiften skal beregnes når motorvognen omregistreres.

§ 23-2 Avgiftspliktig

Avgiften skal betales av den som melder motorvognen til omregistrering i Kjøretøyregisteret.

§ 23-3 Avgiftsfritak for ektefelle

Omregistrering av kjøretøy på ektefelle er fritatt for avgift. Fritaket gjelder også omregistrering av kjøretøy på ektefelle ved separasjon, skilsmisse og dødsfall.

§ 23-4 Avgiftsfritak ved arv

Omregistrering av kjøretøy mellom foreldre og barn ved arv er fritatt for avgift. Fritaket gjelder ikke omregistrering av kjøretøy ved forskudd på arv.

§ 23-5 Avgiftsfritak ved omorganisering mv.

Omregistrering av kjøretøy ved omorganisering som gjennomføres med lovfestet selskapsrettslig kontinuitet, eller kan gjennomføres med skattemessig kontinuitet etter skatteloven §§ 11-2 til 11-5, § 11-11 og § 11-20, er fritatt for avgift.

Omregistrering av kjøretøy ved omdanning etter helseforetaksloven § 50 er fritatt for avgift.

§ 23-6 Avgiftsfritak ved kortvarig registrering

Omregistrering av kjøretøy på ny eier innen to måneder er fritatt for avgift.

§ 23-7 Avgiftsfritak ved heving mv.

Omregistrering av kjøretøy i forbindelse med heving eller omlevering er fritatt for avgift.

§ 23-8 Avgiftsfritak for eldre kjøretøy

Omregistrering av kjøretøy som er 30 år eller eldre, er fritatt for avgift.

§ 24-1 Avgiftsplikt

Det skal beregnes vektgradert årsavgift for motorvogner og kombinasjoner av kjøretøy (vogntog) med tillatt totalvekt på minst 7 500 kg som er registrert i Kjøretøyregisteret. For kjøretøy med dieselmotor skal det i tillegg beregnes miljødifferensiert årsavgift.

§ 24-2 Avgiftspliktig

Avgiften skal betales av den som er registrert som eier i Kjøretøyregisteret.

§ 24-3 Avgiftsfritak for traktorer mv.

Traktorer, anleggskjøretøy og motorredskaper er fritatt for avgift.

§ 24-4 Avgiftsfritak for eldre kjøretøy

Kjøretøy som er 30 år eller eldre, er fritatt for avgift.

§ 25-1 Avgiftsplikt

Det skal beregnes avgift for trafikkforsikringer for motorvogner som er registrert i Kjøretøyregisteret, jf. bilansvarslova § 15, og for gebyrer for uforsikrede motorvogner som er mottatt av Trafikkforsikringsforeningen, jf. bilansvarslova § 17a.

Det skal ikke beregnes avgift for trafikkforsikringer og gebyrer som gjelder motorvogner som er avgiftspliktige etter § 24-1.

For trafikkforsikringer skal avgiften beregnes når forsikringsselskapets ansvar begynner å løpe. For gebyrer skal avgiften beregnes når Trafikkforsikringsforeningen har mottatt gebyret.

§ 25-2 Registrering i Særavgiftsregisteret

Trafikkforsikringsforeningen og forsikringsselskaper som skal være medlem av Trafikkforsikringsforeningen, skal registreres i Særavgiftsregisteret. Forsikringsselskaper som ikke har forretningssted eller hjemsted i særavgiftsområdet, skal registreres ved representant.

§ 25-3 Avgiftspliktig

Avgiften skal beregnes av den som er eller skal være registrert i Særavgiftsregisteret. Forsikringsselskaper som ikke har forretningssted eller hjemsted i særavgiftsområdet, og deres representanter, er solidarisk ansvarlige for avgiften.

§ 25-4 Avgiftsfritak for Svalbard

Trafikkforsikringer og gebyrer som gjelder motorvogn som er registrert til bruk på Svalbard, er fritatt for avgift.

§ 25-5 Avgiftsfritak for stjålet motorvogn

Trafikkforsikringer og gebyrer som gjelder motorvogn som er stjålet, er fritatt for avgift.

§ 25-6 Avgiftsfritak for tapte krav

Trafikkforsikringer er fritatt for avgift dersom kravet på forsikringspremie er endelig tapt.

§ 26-1 Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer. Fra samme tidspunkt oppheves

• a. lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter

• b. lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter

• c. lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift.

§ 26-2 Endringer i andre lover

Fra det tidspunkt loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:

• 1. I lov 1. juli 1927 nr. 1 om registrering av elektriske kraftledninger [kraftledningsregisterloven] gjøres følgende endringer:

§ 14 oppheves.

• 2. I lov 21. juni 1963 nr. 23 om vegar (veglova) gjøres følgende endringer:

§ 52 andre ledd andre punktum skal lyde:

Det skal ikkje betalast rettsgebyr etter tinglysingsloven § 12 b ved overføringa.

• 3. I lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. (helseforetaksloven) gjøres følgende endringer:

§ 50 tredje ledd skal lyde:

Det skal ikke betales rettsgebyr etter tinglysingsloven § 12 b i forbindelse med omdanninger i medhold av denne bestemmelsen.

§ 52 nr. 8 oppheves.

• 4. I lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark (Finnmarksloven) gjøres følgende endringer:

§ 45 andre ledd skal lyde:

For rettigheter som er fastslått i en rettskraftig dom fra utmarksdomstolen eller i en erklæring eller avtale i samsvar med Finnmarkskommisjonens konklusjoner, er offentligrettslige begrensninger i adgangen til å stifte eller overdra slike rettigheter ikke til hinder for at rettigheten tinglyses. Det betales ikke gebyr ved tinglysingen.

• 5. I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjøres følgende endringer:

§ 1-1 andre ledd bokstav h skal lyde:

• h. særavgifter etter særavgiftsloven, unntatt dokumentavgift

§ 1-1 andre ledd bokstav i oppheves.

§ 3-3 første ledd skal lyde:

(1) Forvaltningsloven §§ 16, 24, 25 og 42 gjelder ikke for vedtak som treffes under avregningen.

§ 3-3 tredje ledd oppheves.

§ 3-3 gjeldende fjerde ledd blir nytt tredje ledd.

Gjeldende §§ 10-31 og 10-32 blir nye §§ 10-40 og 10-41.

Overskriften til §§ 10-30, 10-31 og 10-32 skal lyde:

Merverdiavgift, særavgifter og tollavgift

§§ 10-30 til 10-32 skal lyde:

§ 10-30 Merverdiavgift

(1)Merverdiavgift forfaller til betaling samme dag som det skal leveres skattemelding etter skatteforvaltningsloven § 8-3 første og annet ledd.

(2) Merverdiavgift for varer som innføres, forfaller til betaling samtidig som avgiften i henhold til tollavgiftsloven § 2-1 skal beregnes. Avgift som belastes kreditten ved innførsel, jf. § 14-20 første ledd, eller månedsoppgjørsordningen en kalendermåned, jf. § 14-20 andre ledd, forfaller til betaling den 18. i neste måned. Avgift som belastes dagsoppgjørsordningen, forfaller til betaling første virkedag etter frigjøring for prosedyren overgang til fri disponering. Skattekontoret kan fastsette en nærmere frist for når på forfallsdagen betaling av dagsoppgjør må ha skjedd.

(3) Beløp som uriktig er oppgitt som merverdiavgift, jf. merverdiavgiftsloven § 11-4 annet ledd, forfaller til betaling samme dag som det skal leveres melding etter merverdiavgiftsloven § 15-11 annet ledd.

(4) Departementet kan i forskrift gi regler om avvikende forfallstidspunkt for enkelte situasjoner.

§ 10-31 Særavgifter

(1) Særavgifter forfaller til betaling samme dag som det skal leveres skattemelding etter skatteforvaltningsloven § 8-4 første eller fjerde ledd.

(2) Særavgifter for varer som innføres, forfaller til betaling etter reglene i § 10-30 annet ledd med mindre den avgiftspliktige er registrert i Særavgiftsregisteret.

(3) Veibruksavgift på drivstoff ved bruk av merket mineralolje og merket biodiesel til formål som ikke er fritatt for avgift, jf. særavgiftsloven § 7-1 annet ledd, forfaller til betaling tre uker etter at avgiftskravet er sendt.

(4) Engangsavgift på motorvogner mv. forfaller til betaling når kjøretøyet registreres for første gang i Kjøretøyregisteret. Dersom det benyttes kreditt, jf. § 14-21, forfaller avgiften til betaling den 18. i måneden etter registreringen. Engangsavgift som skal betales før eller etter første gangs registrering, forfaller til betaling samme dag som det skal leveres skattemelding etter skatteforvaltningsloven § 8-4 sjette ledd.

(5) Omregistreringsavgift forfaller til betaling når kjøretøyet omregistreres i Kjøretøyregisteret.

(6) Avgift på tunge kjøretøy som er registrert i Kjøretøyregisteret 1. januar, forfaller til betaling 20. februar. Avgift på tunge kjøretøy som er registrert i Kjøretøyregisteret 1. juli, forfaller til betaling 20. august.

(7) Departementet kan i forskrift gi regler om forfallstidspunktene og avvikende forfallstidspunkt i enkelte situasjoner.

§ 10-32 Tollavgift

Tollavgift forfaller til betaling etter reglene i § 10-30 annet ledd.

Overskriften til §§ 10-40 og 10-41 skal lyde:

Arveavgift

§ 11-2 syvende ledd skal lyde:

(7) Dersom arveavgift i medhold av § 10-40 fjerde ledd blir betalt senere enn den forfallstid som følger av § 10-40 første og annet ledd, skal det betales rente av avgiftsbeløpet for tiden fra ordinært forfall og fram til endelig avgiftsfastsettelse skjer.

§ 14-11 første og andre ledd skal lyde:

(1) Dersom krav påavgift på tunge kjøretøy, engangsavgift på motorvogner mv. eller omregistreringsavgift ikke betales til rett tid, kan skattekontoret bestemme at bruken av det kjøretøy som kravene knytter seg til, skal stanses inntil avgiftene er betalt. Det samme gjelder dersom merket mineralolje og merket biodiesel brukes til formål som ikke er fritatt for avgift etter særavgiftsloven § 7-4 første og annet ledd.

(2)Dersom krav som nevnt i første ledd ikke betales til rett tid, kan registreringsmyndigheten nekte på- eller omregistrering i Kjøretøyregisteret.

§ 14-11 fjerde ledd andre punktum skal lyde:

Dette gjelder likevel ikke overfor personer som er ansvarlige for avgiften etter § 16-40 og særavgiftsloven § 7-3.

Overskriften til § 14-20 skal lyde:

§ 14-20 Kreditt for avgift ved innførsel

§ 14-20 første ledd skal lyde:

(1) Skattekontoret kan innvilge kreditt for merverdiavgift, særavgifter og tollavgift som oppstår ved innførsel.

§ 14-20 fjerde ledd første punktum skal lyde:

For bruk av kredittetter første ledd skal det betales en særskilt godtgjørelse til statskassen.

§ 14-21 skal lyde:

§ 14-21 Kreditt for engangsavgift

(1) Skattekontoret kan innvilge kreditt for engangsavgift. Det er et vilkår for kreditt at virksomheten stiller sikkerhet for skyldig avgift. De nærmere kravene til sikkerheten, herunder sikkerhetens omfang, fastsettes av skattekontoret og kan senere endres.

(2) Departementet kan i forskrift stille vilkår for kreditt, herunder krav til sikkerhetsstillelsen, samt gi regler om opphør av kreditt.

Ny § 14-22 skal lyde:

§ 14-22 Sikkerhetsstillelse for særavgifter

(1)Skattekontoret kan kreve at virksomheter som er registrert i Særavgiftsregisteret, stiller sikkerhet for fremtidig skyldig avgift. Krav om sikkerhetsstillelse kan stilles ved registreringen eller senere. De nærmere kravene til sikkerhet, herunder sikkerhetens omfang, fastsettes av skattekontoret i det enkelte tilfellet.

(2) Departementet kan i forskrift sette nærmere vilkår for sikkerhetsstillelsen og angi hvilke momenter som skal vektlegges ved vurderingen av om sikkerhet skal kreves.

§ 16-40 skal lyde:

§ 16-40 Ansvar for erverver av motorvogn

Ved overdragelse av motorvogn og tilhenger til motorvogn er erverver ansvarlig for siste termin av avgift på tunge kjøretøy og for slik avgift som er påløpt etter utløpet av siste termin fram til overdragelsestidspunktet.

§§ 16-41 og 16-42 oppheves.

• 6. I lov 29. juni 2007 nr. 73 om eiendomsmegling (eiendomsmeglingsloven) gjøres følgende endringer:

§ 6-10 andre ledd skal lyde:

(2) Oppdragstakere som bistår med oppgaver som nevnt i første ledd nr. 1, 2 eller 4 er etter særavgiftsloven kapittel 21, lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag og lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing, ansvarlig for at avgifter, gebyrer og renter knyttet til tinglysing av skjøte og andre dokumenter som har sammenheng med salget, blir betalt.

• 7. I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) gjøres følgende endringer:

§ 6-7 første ledd andre punktum skal lyde:

Fritaket omfatter også lastebiler, trekkbiler, varebiler, kombinerte biler, campingbiler, beltebiler og busser som har tillatt totalvekt på 7 500 kg eller mer.

• 8. I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning (skatteforvaltningsloven) gjøres følgende endringer:

§ 1-1 bokstav h skal lyde:

• h. særavgifter etter særavgiftsloven, unntatt dokumentavgift (særavgifter)

§ 1-1 bokstav i oppheves.

§ 2-6 oppheves.

§ 8-4 første ledd skal lyde:

(1) Den som er eller skal være registrert i Særavgiftsregisteret, skal levere skattemelding med opplysninger om uttak fra virksomhetens registrerte lokale av avgiftspliktige varer, uttak av varer som er fritatt for avgift, innførte varer som ikke er lagt på registrert lokale, og andre opplysninger som har betydning for fastsetting av særavgifter.

§ 8-4 andre ledd bokstav b skal lyde:

• b. registrerte importører av avgiftspliktige varer som skal brukes til råvarer, eller er til avgiftsfri bruk etter bestemmelsene i særavgiftsloven.

§ 8-4 fjerde ledd nytt andre punktum skal lyde:

Plikten til å levere skattemelding gjelder også den som bruker merket mineralolje og merket biodiesel til formål som ikke er fritatt for avgift etter særavgiftsloven § 7-5 første og andre ledd.

§ 8-4 femte ledd skal lyde:

(5) Skattepliktig som ikke er registrert i Særavgiftsregisteret, skal levere skattemelding med opplysninger som har betydning for fastsettingen av særavgift som oppstår ved innførsel.

§ 8-4 sjette ledd skal lyde:

(6) Den som er skattepliktig for engangsavgift på motorvogner mv., avgift på tunge kjøretøy og omregistreringsavgift, skal levere skattemelding med opplysninger om bruk eller endring av motorvognen og andre opplysninger som har betydning for fastsetting av avgiften. Dette gjelder likevel ikke når den skattepliktige har gitt riktige og fullstendige opplysninger til vegmyndighetene.

Gjeldende § 8-4 sjette ledd blir nytt syvende ledd.

§ 8-5 oppheves.

§ 9-1 første og andre ledd skal lyde:

(1) Skattepliktige fastsetter grunnlaget for formues- og inntektsskatt, petroleumsskatt, merverdiavgift, arbeidsgiveravgift, finansskatt på lønn, svalbardskattetter Svalbardskatteloven § 3-2, merverdiavgiftskompensasjon, suppleringsskattog særavgifter unntatt dokumentavgift og avgiftene nevnt i annet ledd ved levering av skattemelding som nevnt i kapittel 8.

(2) Skattemyndighetene fastsetter grunnlaget for engangsavgift på motorvogner mv., avgift på tunge kjøretøy og omregistreringsavgift.

§ 9-2 første ledd skal lyde:

(1) Skattepliktige beregner merverdiavgift, arbeidsgiveravgift, finansskatt på lønn, merverdiavgiftskompensasjon, suppleringsskatt og særavgifter unntatt dokumentavgift, engangsavgift på motorvogner mv., avgift på tunge kjøretøy og omregistreringsavgift av grunnlaget som er fastsatt etter § 9-1 første ledd.

§ 9-4 første ledd første punktum skal lyde:

Skattepliktige kan endre opplysninger i tidligere leverte skattemeldinger for formues- og inntektsskatt, svalbardskatt, petroleumsskatt, merverdiavgift, arbeidsgiveravgift, finansskatt på lønn og særavgifter unntatt dokumentavgift, engangsavgift på motorvogner mv., avgift på tunge kjøretøy og omregistreringsavgift ved levering av endringsmelding.

§ 10-8 første ledd skal lyde:

(1) Skattemyndighetene, tollmyndighetene, Statens vegvesen og politiet kan når som helst uten varsel kontrollere motorvogner for å påse at bestemmelsene omavgiftpå tunge kjøretøy og engangsavgift påmotorvogner mv. og bruk av merket biodiesel og merket mineralolje blir overholdt.