Bengt Rune Strifeldt (FrP) [15:53:12]: På vegne av saksordfører vil jeg takke komiteen for samarbeidet i saken.

Forslaget vi behandler, er fremmet av representanter fra Senterpartiet, og det omhandler en rekke tiltak for å øke etterspørselen etter norsk mat i offentlig sektor, på norsk sokkel og i serveringsbransjen.

Stortinget vedtok i februar 2026 endringer i anskaffelsesloven som utvider handlingsrommet for å kjøpe norskprodusert mat og drikke, og deler av endringene trer i kraft 1. juli 2026. Komiteen merker seg at statsråden i sin uttalelse til komiteen stiller seg positiv til økt bruk av norsk mat i offentlige anskaffelser, og at forsvarsministeren vil be Forsvaret undersøke status for dagens andel norskprodusert mat og vurdere grunnlaget for å øke denne. Det er potensial for å øke andelen norsk mat og drikke som blir kjøpt inn gjennom offentlige anskaffelser. Noe av bakgrunnen for å forbedre og forenkle lov om offentlig anskaffelser var å gjøre det enklere for offentlige innkjøpere å handle lokalt.

Så vil jeg i mitt videre innlegg redegjøre for FrPs syn i saken, og jeg forutsetter at de andre partiene redegjør for sine standpunkt. Fremskrittspartiet deler bekymringen for norsk matberedskap, men mener Senterpartiets forslag ikke treffer de viktigste utfordringene. Kvoter og merkeordninger er ikke godt nok svar på reell sårbarhet i forsyningskjedene for mat. Fremskrittspartiet støtter også intensjonen om å øke andelen norsk mat som kjøpes inn av aktører på norsk sokkel. Til tross for at det offentlige har eierandeler i enkelte av selskapene på sokkelen, er de ikke omfattet av lov om offentlige anskaffelser ettersom det er private selskaper.

Matberedskap og forsyningssikkerhet er helt sentralt i beredskapsarbeidet, og det er dermed viktig at det offentlige gjennom sin innkjøpsmakt bidrar til at vi har matproduksjon i hele landet. Når det nye lovverket trer i kraft 1. juli, vil rommet for å kjøpe inn av lokale leverandører være større, ettersom beredskap er et samfunnshensyn som kan vektlegges der det er relevant, og innkjøperens adgang til å gjøre direkteanskaffelser har økt.

Sterkere fokus på handlingsrommet i loven og politisk oppmerksom rundt viktigheten av norsk mat i en beredskapssammenheng kan bidra positivt. Virkemidlene må være treffsikre og et viktig virkemiddel er å utnytte handlingsrommet i den nye anskaffelsesloven aktivt og sikre at forsvaret inngår langsiktige avtaler med lokale produsenter.

Staten burde prioritert å sikre fysiske beredskapslagre etter modell fra Finland, som FrP har trukket fram som forbilledlig. En desentralisert lagringsstruktur for såkorn, matkorn og dagligvarer ville gitt et mye mer robust beredskap enn prosentkrav til innkjøp og store sentraliserte lager.

Tobias Hangaard Linge (A) [15:56:22]: Jeg vil starte med å takke representantene fra Senterpartiet for å sette en veldig viktig sak på dagsordenen. Arbeiderpartiet er helt enig i at det er et potensial for å øke andelen norsk mat og drikke som blir kjøpt inn gjennom offentlige anskaffelser.

Noe av bakgrunnen for å forbedre og forenkle lov om offentlige anskaffelser var nettopp å gjøre det enklere for offentlige innkjøpere å handle lokalt. Tidligere i år vedtok Stortinget endringer i nettopp lov om offentlige anskaffelser som bl.a. innebærer å øke lovens innslagspunkt til 500 000 kr, ha et forenklet nasjonalt regelverk for anskaffelser under EØS-terskelverdiene og innføre en egen bestemmelse om sikkerhet og beredskap, for ikke å nevne at dette hensynet også løftes inn i lovens formålsparagraf.

Som vi har diskutert tidligere i dag, er matberedskap og forsyningssikkerhet en helt sentral del av beredskapsarbeidet. Arbeiderpartiet mener at det er viktig at det offentlige gjennom sin innkjøpsmakt bidrar til at vi har matproduksjon i hele landet. Som saksordføreren med rette påpekte, vil loven, når den trer i kraft, gjøre at det både blir enklere å handle lokalt og være mulighet for å benytte beredskapshensyn, når det er relevant. s

Det er også fint at forsvarsministeren, som følge av dette forslaget, vil be Forsvaret se nærmere på hvor stor andelen norsk mat er i dag, og hvordan Forsvaret kan legge bedre til rette for at det skal være mer norsk mat i deres innkjøp. Bruk av lokale produsenter i Forsvaret i større grad enn i dag er også bra for matberedskapen.

Vi støtter også intensjonen om å øke andelen norsk mat som kjøpes inn av aktører på norsk sokkel. Vi kan imidlertid ikke ta initiativ til bransjeavtaler mellom private aktører, men ønsker naturligvis et slikt initiativ fra aktørene på sokkelen velkommen.

Som den gode representanten Geir Pollestad var inne på i forrige sak, er vi nå veldig glad for at vi nå får på plass regler om opprinnelsesinformasjon for kjøtt og fisk som serveres på norske spisesteder. Jeg er glad for at de rød-grønne partiene, i godt kompaniskap med KrF, utgjør et tydelig flertall for det, og ønsker naturligvis også å invitere de andre borgerlige partiene, Høyre og FrP, til å slutte seg til et forslag som kan bidra til å øke etterspørselen etter norsk mat.

I Norge produserer vi noen av de beste råvarene i verden. Det regnes som et kvalitetstegn å få servert norsk kjøtt eller fisk når man er på restaurant. Da skulle det bare mangle at norske serveringssteder skal oppgi informasjon om hvor fisken eller kjøttet du blir servert, kommer fra.

Erlend Larsen (H) [15:59:25]: Det er viktig å løfte alle saker som har med vår nasjonale beredskap å gjøre. Senterpartiet skal ha ære for at de løfter viktige saker, men sett fra vår side er ikke forslagene godt nok gjennomarbeidet til at vi kan støtte dem, dessverre. I denne saken foreslår Senterpartiet gode intensjoner som vil føre til økt byråkrati og flere statlige ansatte. Det trenger vi ikke. Ressursene gjør seg bedre i andre deler av vår nasjonale beredskap.

Høyre deler bekymringen for norsk matberedskap, men mener Senterpartiets forslag ikke treffer de viktigste utfordringene. Kvoter og merkeordninger er ikke et godt nok svar på reell sårbarhet i forsyningskjedene for mat. Høyre støtter derfor ikke forslagene slik de er fremlagt.

Det er mange gode intensjoner bak representantforslaget fra Senterpartiet, men det går dessverre ikke an å sette et absolutt mål om at minst 80 pst. av maten som kjøpes inn til Forsvaret, skal være norskprodusert. Det er veldig bra dersom Forsvaret kjøper inn mat lokalt, men det finnes ikke systemer for å måle andelen norsk mat i Forsvaret. Forslaget fra Senterpartiet er dermed byråkratiserende, og vel så ille er det at forslaget vil flytte penger Forsvaret disponerer, bort fra operative og over til administrative stillinger.

Det er veldig positivt dersom øvrig offentlig forvaltning er mer bevisste på å kjøpe inn en større andel norskprodusert mat, men det lar seg ikke gjøre å kvantifisere krav uten at det krever flere offentlige stillinger som bare har som oppgave å følge med på hvor maten er produsert. Stortinget behandlet nylig lov om offentlige anskaffelser. Lovendringene gjør det enklere for offentlige innkjøpere å handle lokalt. Som følge av dette har komiteen gått sammen om et fellesforslag som vi mener ivaretar begge forslagene fra Senterpartiet.

På norsk sokkel er det private virksomheter. Det er vel og bra at de, på lik linje med alle norske bedrifter, oppfordres til å kjøpe mer norskprodusert mat, men staten skal ikke involvere seg i avtaler som inngås av private selskaper, slik forslagsstillerne legger opp til.

En merkeordning som viser hvilken gård maten er produsert på, høres veldig fint ut. Det er mange gårder som driver med merkevarebygging. Det er et kvalitetstegn som viser stolthet over egne produkter, men å pålegge lokal merking er byråkratiserende. Det er bonden og kunden som ender opp med å ta regninga gjennom dyrere mat. Det viktigste må være at mat produsert i Norge merkes med at den er produsert i Norge.

Ingrid Fiskaa (SV) [16:01:59]: Me har mykje god norsk mat, og me både kan og bør eta meir av denne stort sett utmerka maten. Dette er altså ei sak om eting – det passar vel bra no, rundt middagstider – og meir eting kan føra til meir produksjon. Sånn eg ser det, er det ingen gode grunnar til å erstatta eigenprodusert mat med importert mat, særleg ikkje når norskprodusert mat gjennomgåande har god kvalitet.

Det handlar for det fyrste om å styrkja vår eigen matberedskap. For det andre handlar det om å gje lokale matprodusentar stabile og gode rammevilkår, og dermed òg å leggja til rette for positive ringverknader i lokalsamfunna våre. Det handlar òg om internasjonal solidaritet, for mat – særleg den næringsrike maten – er i aukande grad eit globalt knappleiksgode. Då er det usolidarisk, etter mi meining, å eta opp maten til folk i fattigare land, som dei kunne ha ete, berre fordi me har høgare kjøpekraft.

For å nå målet om å eta meir norsk mat, og då fortrinnsvis mat som er produsert på norske, lokale ressursar, må me ha ein politikk som legg til rette for det. Og i motsetnad til førre talar, frå Høgre, har SV tru på demokratisk styring, og me trur ikkje at marknaden vil løysa dette aleine. Eit eksempel på sånn politikk er å bruka offentlege innkjøp betre, bl.a. ved å bruka handlingsrommet i anskaffingslova betre. Det er òg å sørgja for at Forsvaret kjøper inn meir lokal mat, og det er å ha betre merkeordningar, sånn at folk veit at det er norsk mat, produsert på norske innsatsfaktorar. SV er oppteken av det siste poenget, nemleg at maten ikkje berre skal vera produsert i Noreg, men at han òg er produsert på norske og helst lokale ressursar. Det er på den måten me òg vil bidra til å nå målet om 50 pst. sjølvforsyning.

SV er med på og støttar alle forslaga i innstillinga, og eg tar med dette opp alle mindretalsforslaga i saka.

Geir Pollestad (Sp) [16:04:41]: Norsk mat handlar om beredskap, og norsk mat handlar om verdiskaping, busetjing og arbeidsplassar. Norsk mat handlar om kulturlandskap, trygg mat, dyrevelferd, matkultur. Difor ønskjer Senterpartiet å satsa på meir norsk mat.

Forslaget vårt handlar òg om beredskap. Sidan dette var tema i ein tidlegare debatt i dag, skal eg ta meg bryet med å forklara noko for Høgre og FrP, som eg meiner var dei som tok opp at merkeordninga ikkje hadde noko med beredskap å gjera. Det har det nemleg. Vår evne til å produsera mat i Noreg føreset at det er nokon som kjøper den maten. Så skal me auka sjølvforsyninga av mat i Noreg, er det svært viktig å få opp etterspørselen etter og forbruket av norsk mat.

Senterpartiet meiner at det er heilt naturleg at når ein går på restaurant, skal ein få veta kva for eit land kjøtet eller fisken er frå. Me har òg tru på at viss den informasjonen vert gjeven, vil fleire etterspørja norsk mat, for folk ønskjer å støtta opp under den norske maten og norsk sjølvforsyning. Dette er samanhengen med at merkeordningar òg er beredskap. Noreg kan tidobla potetproduksjonen viss me ønskjer det, men viss det er ingen som kjøper dei potetene, har det lite effekt og er veldig dårleg økonomi for bonden. Kan me derimot få folk til å byta ut eit rismåltid med poteter i ny og ne, ja då vil den norske sjølvforsyninga gå opp.

Ein kort kommentar til innlegget frå Høgre: Det er greitt at Høgre ikkje støttar forslaga; me får fleirtal for tre viktige forslag utan Høgre i dag. Men når Senterpartiet legg fram forslag, er det òg fordi me ønskjer at dei skal verta diskuterte på Stortinget, og at me skal få innspel frå landbruksministeren, og at me skal ha ein prosess mellom partia. Innstillinga inneheld tre av desse forslaga, som eg meiner er viktige forslag, og som vil ta arbeidet for norsk mat og norsk matberedskap vidare. Eg har lyst til å takka dei partia som tek maten på alvor og støttar tre forslag i dag, og som då sørgjer for at dei får fleirtal.

Harry Valderhaug (KrF) [16:07:42]: Stortinget vedtok i februar endringar i anskaffingslova som vil gjere det enklare å kjøpe norsk mat i offentleg sektor. Beredskap er no vorte eit eksplisitt omsyn i lova. Innslagspunktet er heva, og moglegheitene for direkte anskaffingar er utvida. Dette er gode grep. Men lova trer ikkje i kraft før 1. juli i år, og vi veit allereie at det store problemet ikkje er at handlingsrommet har vore for lite. Det er at innkjøparane ikkje har brukt det handlingsrommet dei hadde. Det er den utfordringa regjeringa no må ta tak i. Forsvaret er kanskje det tydelegaste dømet.

Forsvaret er ein av dei aller største matinnkjøparane i staten, men dei veit ikkje kor stor del som er norskprodusert mat – altså kva som er statusen i dag. Forsvarsministeren har bedt om å få det kartlagt. Det er bra, men det seier noko om at dette ikkje har vore eit prioritert spørsmål. KrF meiner at eit mål om 80 pst. norskprodusert mat i Forsvaret er rett. Forskjellig etterspurnad er det som faktisk utløyser investeringar i produksjonskapasitet, ikkje intensjonar.

Det same gjeld merking i serveringsbransjen. Finland og Sverige har allereie innført krav om opphavsmerking av kjøt på restaurantar. Vi stiller krav i daglegvarebutikken, men ikkje når den same maten vert servert på ein serveringsstad. Det er ei inkonsekvent haldning det ikkje er særleg gode grunnar til å halde seg med.

KrF er glad for at fleirtalet no ber regjeringa starte arbeidet med å innføre slike reglar. Dette er ikkje dramatiske tiltak, men dei er konkrete og moglege å gjennomføre, og dei har reell effekt, både for bøndene, som treng forskjellige marknader, og for forbrukarane, som har krav på å få vite kva dei et.

Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [16:10:12]: Det utvikles mye god politikk denne stortingsperioden, og denne saken er nok et eksempel på det. Det er flere gode forslag her, og det ligger an til å bli fattet vedtak i dag, som bl.a. jeg gleder meg til å følge opp. Det er, som tidligere nevnt her, også viktig det som konkret nå vil skje, med den tilbakemeldingen forsvarsministeren har gitt i sitt skriftlige svar til komiteen, om at han nå vil kartlegge hvor mye norsk mat som benyttes i Forsvaret. Som jeg redegjorde for i den andre saken om beredskap, er faktisk mat og matforsyning et krav som NATO stiller til sine medlemsland, så her er vi inne på et godt spor for å operasjonalisere politikken i praksis.

Nettopp praksis er det som kjennetegner et av de andre forslagene til vedtak som ser ut til å få flertall, nemlig at forbrukeren skal kunne vite hvor fisken eller kjøttet stammer fra. Det henger for så vidt også sammen med en tidligere debatt vi har hatt i dag, bl.a. når det gjelder hvordan dyrene har hatt det. Som forbruker vil man da i større grad kunne vite hvilke regelverk det er som gjelder i det landet hvor f.eks. kjøttet er produsert, når man vet hvor det har blitt produsert.

Det er nok flere grunner til at Vinmonopolet har så god «standing» blant innbyggerne i Norge, men noe av det som Vinmonopolet er særskilt god på, er nettopp å gi kunden god informasjon om hvor det landbruksbaserte produktet stammer fra. Vi vet at Sverige allerede har en slik ordning for kjøtt i restaurant, så dette er i henhold til EU- og EØS-reglementet. Jeg vil, sammen med helse- og omsorgsministeren og fiskeri- og havministeren, følge opp dette og involvere Mattilsynet i arbeidet.

Det er meget bra med alle saker som trekker i retning av å forsterke både verdiskapingen på norsk mat og den løpende produksjon, for det er viktig å sikre dette i fredstid hvis det skal kunne fungere også i krise og krig. Så jeg vil igjen takke komiteen for et godt arbeid, som vil fortsette gjennom denne stortingsperioden.

Erlend Larsen (H) [16:12:56]: Det er vel og bra at et flertall i komiteen ber regjeringen sørge for at Forsvaret i vesentlig større grad enn i dag inngår forpliktende og langsiktige avtaler om levering av mat fra lokale produsenter, men hva er det regjeringen faktisk gjør? Etter hva jeg forstår, er Forsvaret i ferd med å legge ut anbud på innkjøp av mat. I anbudsteksten tar de utgangspunkt i at all maten skal leveres fra nasjonale leverandører, noe som strider med komiteens innstilling.

I statsrådens uttalelse til komiteen står det at Forsvarsministeren vil be Forsvaret undersøke status for lokale innkjøp og deretter vurdere om det er grunnlag for å øke andelen ytterligere, hva som skal til for å nå det, og hvilke eventuelle merkostnader det kan ha. Mitt spørsmål til statsråden er da:

Hva ble resultatet av forsvarsministerens undersøkelser?