Mirell Høyer-Berntsen (SV) [12:37:45] (ordfører for saken): Jeg vil takke familie- og kulturkomiteen, som har gjort et godt arbeid i denne saken. Saken omhandler et representantforslag om en ny likestillingsmelding for frihet og feminisme. Komiteen har gjennomført skriftlig høring, og berørte instanser har hatt anledning til å gi innspill til forslaget. Det er kommet flere høringssvar i saken. Vi viser også til brev fra statsråden, som redegjør for regjeringens pågående og planlagte arbeid med likestilling.

Komiteen har merket seg at statsråden også viste til arbeid med kunnskapsgrunnlag, forskning, statistikk, organisering og virkemidler på likestillingsfeltet, samt gjeldende strategier og handlingsplaner knyttet til bl.a. vold og overgrep, seksuell trakassering, diskriminering og ytringsklima. Jeg vil med det takke komiteen og gå over til SVs merknader i saken.

Sosialistisk Venstreparti mener at likestillingspolitikken trenger en helhetlig og oppdatert gjennomgang gjennom en egen ny stortingsmelding. Det har gått over ti år siden forrige melding, og samfunnet har endret seg betydelig i denne perioden. Vi er veldig bekymret for økende motkrefter mot likestilling og minoriteters rettigheter, både internasjonalt og i Norge. Konservative og ytre høyrevridde krefter i en rekke land opererer nå langt mer åpenlyst. Det er angrep på kvinners og ulike minoritetsgruppers rettigheter og friheter. Vi ser dessverre at dette også nå kommer i land svært nær oss.

Heller ikke i Norge er vi er immune mot tilbakeslag. Vi vil derfor understreke behovet for at tilbakeslagene vi nå ser, møtes med en offensiv politikk for likestilling og mot diskriminering i absolutt alle former. En ny likestillingsmelding vil kunne være et godt verktøy for dette. Regjeringens strategier og handlingsplaner er viktige, men de erstatter ikke behovet for en samlet stortingsmelding som kan gi en helhetlig vurdering av utfordringer, mål og virkemidler. En slik melding vil gi Stortinget bedre grunnlag for å fatte langsiktige beslutninger. En ny stortingsmelding vil kunne styrke innsatsen mot vold, sikre bedre forebygging av trakassering og bidra til mer likeverdige tjenester i hele samfunnet. Det vil også kunne løfte kunnskapsgrunnlaget og sikre bedre koordinering mellom sektorer.

SV vil dermed løfte forslaget som vi er en del av, og fremmer det nå. Vi mener at det er på tide at vi får en ny likestillingsmelding her i landet, og vi vil veldig gjerne at det skjer nå som det er en rød-grønn regjering.

Benjamin Jakobsen (A) [12:40:55]: Arbeiderpartiet deler forslagsstillernes engasjement for likestilling. For Arbeiderpartiet er kampen for likestilling en definerende del av hvem vi er som sosialdemokrater. Det er nettopp gjennom en offensiv likestillingspolitikk at Norge er det landet det er i dag, et land med høy deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Samtidig er det viktig i debatter som denne å minne om at likestillingen ikke har kommet av seg selv, men er et resultat av kamper kjempet gjennom 150 år, ofte med stor motstand.

Selv om Norge i dag er et av verdens mest likestilte land, har vi fremdeles noen klare utfordringer. Det er fremdeles sånn at én av ti kvinner ikke føler seg trygge i sitt eget hjem. Det er fremdeles sånn at én av fem kvinner utsettes for voldtekt. Da er det viktig at kvinners likestilling har blitt gitt et løft med Arbeiderpartiet i regjering. Tallene jeg nettopp viste til, viser hvorfor dette er nødvendig. Arbeiderpartiet har siden vi tiltrådte i 2021, styrket retten til selvbestemt abort, vi har innført en reell samtykkelov, og vi har styrket retten til heltid i arbeidsmiljøloven – viktige saker som særlig treffer kvinner.

Jeg deler forslagsstillernes bekymring for de kreftene som ønsker å bremse og reversere viktige likestillingspolitiske gjennomslag, men som forslagsstillerne selv skriver, er vi ikke maktesløse i møte med denne utviklingen. Derfor har regjeringen fått på plass en egen strategi med seks konkrete hovedmål: økonomisk selvstendighet og likestilt arbeidsliv, færre kjønnsdelte utdanningsvalg, et samfunn uten vold, voldtekt, seksuell trakassering og netthets, frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, bedre helse for kvinner og menn og et godt virkemiddelapparat for likestilling.

I 2024 fikk vi på plass en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Opptrappingsplanen inneholder 122 tiltak og strekker seg fram til 2028. Regjeringen rapporterer årlig på framdriften i dette arbeidet. Vi har også fått på plass en egen stortingsmelding om seksuell trakassering, og regjeringen har en egen strategi for kvinnehelse. Til høsten kommer det en historisk stortingsmelding til Stortinget om gutter og menns likestillingsutfordringer.

Arbeiderpartiet mener at det viktigste nå er å følge opp dette viktige arbeidet. Vi mener at temaene i en eventuell stortingsmelding om likestilling og feminisme ivaretas godt gjennom det arbeidet som nå gjøres. Dette setter oss i stand til å fortsette kampen for et mer likestilt og rettferdig samfunn.

Liv Gustavsen (FrP) [12:44:05]: Likestilling er viktig, og arbeidet for like muligheter må fortsette, men Fremskrittspartiet mener dette representantforslaget i stor grad ber om enda en melding og flere utredninger når det viktigste nå er konkrete tiltak og politikk som virker. Det viktigste i likestillingspolitikken er ikke nødvendigvis hvor mange meldinger vi legger fram, men hvilke resultater vi oppnår.

For mange handler likestilling fortsatt om helt konkrete ting: retten til heltid, økonomisk selvstendighet, trygghet i hverdagen og frihet fra vold og trakassering. Vi vet at vold i nære relasjoner, trakassering og manglende økonomisk frihet fortsatt rammer mange kvinner. Vi vet også at gutter og menn på flere områder opplever egne likestillingsutfordringer. Spørsmålet er derfor ikke først og fremst om vi trenger mer kunnskap, men hva vi faktisk gjør med den kunnskapen vi allerede har.

Det er også viktig å understreke at det gjøres en hel del på feltet. Denne sal har ikke sittet stille de siste årene. Vi har en likestillingsstrategi. Det er vedtatt en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og unge og vold i nære relasjoner for perioden 2024–2028. Partnerdrapskommisjonen er opprettet, og samtykkeloven ble innført i fjor, som var et viktig steg for å styrke rettsvernet og respekten for den enkeltes grenser og frihet. I tillegg kommer det denne høsten en utredning om menns og gutters likestillingsutfordringer. Da er den viktigste jobben å følge opp disse, at dette blir gjort, ikke bare be om en ny stortingsmelding.

Forslagsstillerne beskriver også motstand mot likestilling som en sentral utfordring i vår tid. Det er viktig å ta på alvor hatefulle holdninger og polarisering, men vi må samtidig passe på at likestillingsdebatten ikke blir en kamp mellom grupper og kjønn. Likestilling handler om like rettigheter og like muligheter for alle mennesker.

Fremskrittspartiet mener derfor det er viktigere å fremme konkrete forslag enn å bestille nye meldinger. Derfor har vi levert et eget representantforslag om en kjønnsnøytral likestillings- og diskrimineringslov, som skal behandles til høsten.

For oss handler likestilling om at mennesker skal møtes som enkeltindivider med samme rettigheter og samme vern i lovverket – uavhengig av kjønn. Derfor kommer Fremskrittspartiet til å stemme imot representantforslaget.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [12:47:15]: Bak meg, jeg tror kanskje i den losjen som er her oppe, satt det kvinner før – kvinner som ikke kunne sitte her i salen, men som satt der oppe. Jeg tror kanskje Katti Anker Møller satt der også. Hun var gift med en Venstre-mann som var stortingspolitiker. Hun påvirket også Johan Castberg, som var Venstre-mann, men som vel gikk over og stiftet et annet parti etter hvert. Jeg har likevel lyst til å starte litt der. Jeg har lyst til å berømme Venstre for den historien de har med å løfte likestilling for kvinner, for det er ingen tvil om at den kampen som ble kjempet for 126 år siden – det var på starten av 1900-tallet at dette tok fart – var en viktig kamp, som vi som står her i dag, som får lov til å stå ved denne talerstolen, nyter godt av, at det var noen som brøytet vei før oss.

Det er ingen tvil om at det fortsatt er store likestillingsutfordringer i dag, og jeg er helt enig i saksordførerens start om at vi ser internasjonalt det som kan være et tilbakeslag og tilbakeskritt for likestilling. Derfor må vi være på vakt. Vi ser at mange kvinner opplever vold og vold i nære relasjoner, og vi ser at det er et arbeidsmarked som er kjønnsdelt. Vi må jobbe bedre for å få en heltidskultur som gjør at kvinner også tjener opp full pensjon, slik menn nærmest alltid har gjort. Vi ser også at gutter og menn har særskilte utfordringer som må løses, både i utdanningssystemet og også innenfor psykisk helse. Vi ser at mennesker med funksjonsnedsettelsers og LHBTIQ+-personers rettigheter og trygghet stadig er under press.

Jeg er også veldig stolt av at den forrige likestillingsmeldingen ble lagt fram for over ti år siden av Solberg-regjeringen, da vi satt i regjering sammen med Fremskrittspartiet. En kunne nok si at det er på tide med en ny når det har gått over ti år siden forrige melding ble behandlet i Stortinget, men det er altså slik at vi nå venter på en oppfølging av mannsutvalgets offentlige utredning. For Høyre er vi opptatt av at den må komme, for vi trenger også å se menns særskilte utfordringer, som er godt dokumentert gjennom mannsutvalgets utredning, og vi imøteser at regjeringen fremmer denne stortingsmeldingen. Så håper vi at regjeringen innen nær tid kan fremme for Stortinget en ny og helhetlig likestillingsmelding som tar for seg hele likestillingsfeltets utfordringer.

Siren Julianne Jensen (MDG) [12:50:35]: Det er over ti år sidan Stortinget sist behandla ei ny, heilskapleg likestillingsmelding. Sidan den gong har Noreg og verda endra seg betydeleg. Nye utfordringar har vakse fram, samtidig som gamle ulikskapar består. Likestilling er ikkje noko vi blir ferdige med, det er noko vi må utvikle, forsvare og styrkje heile tida. Vi ser eit arbeidsliv som framleis er kjønnsdelt, vi ser store hòl i kunnskapen om kvinnehelse, vi ser gutar som fell frå i skulen og menn som slit med psykisk helse, og vi ser menneske som møter samansett diskriminering, fordi dei er både minoritet, skeiv, trans, funkis eller lever i utsette livssituasjonar. Samtidig ser vi, også i land nær oss, at rettar som vi lenge har teke for gjevne, no blir utfordra. Det gjer det desto viktigare at vi ikkje blir for sjølvtilfredse her heime.

Regjeringa viser til strategiar, handlingsplanar og enkeltståande meldingar. Det er viktig arbeid, men det er ikkje nok. Utan ei heilskapleg stortingsmelding risikerer vi at likestillingspolitikken blir fragmentert, at vi jobbar på mange frontar, men utan tydeleg felles retning og politisk forankring. Ei stortingsmelding gjev Stortinget moglegheit til nettopp å ta eit steg tilbake, sjå heilskapen og stake ut kursen vidare.

For MDG handlar likestilling om fridom – fridom til å leve sitt eige liv, fridom frå vald og diskriminering, fridom til å delta på like vilkår i samfunnet. Men fridom føreset rettferdige strukturar, og det føreset ein politikk der ein ser samanhengen mellom kjønn, klasse, funksjonsevne, etnisitet og andre maktforhold. Difor treng vi ei ny likestillingsmelding som byggjer på eit interseksjonelt perspektiv, og som tek inn over seg både utfordringane i dag og risikoen for tilbakeslag i framtida.

Dette handlar ikkje om meir utgreiing for utgreiinga si skyld. Det handlar om politisk retning, om demokratisk forankring og om å sikre at likestillingspolitikken i Noreg framleis er offensiv, relevant og rettferdig. Det er bakgrunnen for at MDG støttar forslaget.

Grunde Almeland (V) [12:53:06]: Likestilte samfunn er også friere samfunn. I et liberalt samfunn skal alle kunne leve det livet de selv vil, uavhengig av hvem de er. Det er utgangspunktet mitt for denne debatten og også for at Venstre fremmet dette forslaget.

Norge er kommet ganske langt, men vi er på ingen måte i mål. Jeg synes flere representanter allerede har beskrevet det ganske godt – f.eks. at arbeidslivet fortsatt er sterkt kjønnsdelt, at flere kvinner enn menn jobber deltid, og kanskje det mest alvorlige: at en av ti kvinner har vært utsatt for grov fysisk vold fra en partner. Dette bare noen eksempler på statistikker som jeg vet veldig mange her inne har tatt inn over seg, og det er fremmet mange gode initiativer oppigjennom for å gjøre noe med disse utfordringene.

Det er greit å ha med seg at bakgrunnen for forslaget til Venstre egentlig ikke er mistillit til regjeringen, at man mangler en konkret strategi eller enkelttiltak her. Det som imidlertid mangler i den norske politiske debatten, er at vi systematisk har gått gjennom feltet, tatt inn over oss de ganske store samfunnsendringene som skjer rett foran oss, gjennom bl.a. sosiale medier, det som foregår når det gjelder teknologi, den mye mer globale debatten og motstanden mot likestilling, og at vi samlet politisk har klart å stake ut en retning for hvor vi vil i likestillingspolitikken. Det handler ikke om et ønske fra Venstre om at vi skal ha enda flere enkeltdebatter i stortingssalen, eller om at vi skal diskutere likestilling i hvert eneste møte, men det handler rett og slett om den systematiske gjennomgangen og den felles retningen. Det er det jeg også synes dette feltet fortjener.

FrP-representanten sa at denne sal allerede har en likestillingsstrategi. Til det vil jeg si at det er regjeringen som har strategien – med mindre representanten fra FrP har begynt å identifisere seg som en del av regjeringen, er det altså regjeringens strategi. Det er også litt av poenget: Det er forskjell på strategier og stortingsmeldinger. Det er ikke et poeng for Venstre å ha mest mulig stortingsmeldinger og utredninger, men det er et poeng at vi i noen tilfeller bruker det verktøyet en stortingsmelding faktisk er, til at vi på Stortinget går grundig gjennom et felt og spør oss: Er vi på riktig kurs i politikken? Det er det jeg ønsker meg.

Så er jeg glad for at regjeringen har varslet en oppfølging av mannsutvalget. Det fortjener særlig menn og gutter som opplever helt reelle likestillingsutfordringer. Selv om regjeringen ikke støtter vårt forslag her i dag, håper jeg at de i hvert fall lar seg inspirere til å ha den felles gjennomgangen i etterkant av den oppfølgingen de allerede har varslet.

Statsråd Lubna Boby Jaffery [12:56:24]: La meg starte med å anerkjenne hensikten bak representantforslaget fra Venstre. Likestilling er en grunnleggende verdi, og det er riktig at Stortinget jevnlig diskuterer status, utfordringer og veien videre. Samtidig er ikke spørsmålet om vi skal jobbe systematisk med likestilling – det gjør vi – men hvordan dette best bør gjøres. Regjeringen fører en aktiv likestillingspolitikk på tvers av departementer og diskrimineringsgrunnlag. Arbeidet er omfattende, målrettet og i kontinuerlig utvikling.

Strategien for likestilling mellom kvinner og menn er et sentralt verktøy for styring og prioritering. Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet etterlyser mer informasjon om måloppnåelse. Oppfølgingen av strategiens over 80 tiltak skjer systematisk. I redegjørelsen for 2027 vil jeg være enda tydeligere på resultater og utvikling.

Stortinget vil i høst få en likestillingsmelding som breier ut likestillingspolitikken til i større grad også å inkludere gutter og menn. Vi skal ta deres utfordringer på alvor. Dette er ikke et brudd med likestillingspolitikken, men en videreføring av den. Jeg vil legge fram en samlet, kunnskapsbasert framstilling med tydelig retning videre.

Vi står samlet om hovedbildet i likestillingspolitikken. Framskrittene vi har oppnådd, er blant samfunnets bærebjelker – viktig for økonomien og felleskapet. Samtidig lever vi i en urolig tid, med økende press mot kvinners og minoriteters rettigheter – også i land nær oss. Da må likestillingspolitikken være tydelig, relevant og rettet mot de mest konkrete og presserende utfordringene.

Likestillingspolitikken utvikles, måles og følges opp. Vi har en tydelig strategi, konkrete planer, styrket kunnskapsgrunnlag og en kommende stortingsmelding. Derfor bør tiden brukes på handling og oppfølging. Vi har kunnskapen. Nå leverer vi politikken. Arbeiderpartiet er en garantist for gjennomføring.

Mirell Høyer-Berntsen (SV) [13:01:13]: Likestilling er selve fundamentet for et demokrati. Det handler om frihet fra trange kjønnsroller. Det handler om like muligheter – like muligheter til å ta arbeid, lik lønn for likt arbeid, rett til heltid, rett til å bestemme over sin egen kropp og en velferdsstat som gir kvinner og minoriteter reell makt over eget liv.

Men som jeg sa tidligere: Denne kampen møter motkrefter. I sosiale medier og på enkelte arenaer ser vi aktører som aktivt undergraver likestilling, og vi ser i samfunnet rundt oss at terskelen for hva man kan ytre og ikke ytre, er senket. Ting vi kanskje ikke ville tro at vi kunne si på denne talerstolen for fem år siden, blir nå ofte brukt i retorikk som omhandler likestilling og minoriteter. Profiler som Andrew Tate sprer budskap om at kvinner er mindre verdt, og at de bør kontrolleres. Han har uttalt at kvinner tilhører menn. Slike holdninger normaliserer diskriminering, og de bidrar til å legitimere vold, undertrykkelse og kontroll. Det er ikke ytringsfrihetens seier, det er likestillingens tilbakeskritt.

I Norge ser vi fra statistikken at grov vold og overgrep blant unge øker, og vi hører at det at unge kvinner blir utsatt for grove overgrep mens de har sex, er blitt mer normalisert. Vi ser også at stadig flere unge kvinner og menn faller utenfor både jobb og utdanning. SV vil svare med handling. Samfunnet har endret seg radikalt mye de siste ti årene. Likestilling er ikke et historisk kapittel, og vi kan ikke akseptere at de unge som vokser opp i dag, vokser opp med et likestillings- eller kvinnesyn som hører fortiden til, og som jeg trodde jeg aldri skulle møte i den hverdagen vi går mot nå.

Et samfunn som gir noen i samfunnet mindre frihet, er et samfunn med mindre demokrati og mindre frihet. Derfor ber SV regjeringen ta dette ansvaret og bidra til å bygge opp et robust samfunn som står imot de kreftene som nå jobber mot oss, og brer om seg. Jeg håper at regjeringen nå vil være med og løfte fram likestillingsarbeidet, for det trengs.