Konstanse Marie Alvær (A) [09:02:45] (ordfører for saken): Jeg vil innledningsvis takke komiteen for arbeidet med Meld. St. 8 for 2025–2026 – Samisk språk, kultur og samfunnsliv. Jeg vil også takke for alle innspillene som har kommet. Meldingen gir Stortinget et viktig grunnlag for å vurdere hvordan vi best kan legge til rette for et levende samisk samfunn der språk, kultur og identitet kan styrkes og utvikles videre. Det er framsatt flere forslag i saken, og jeg vil nå benytte muligheten til å snakke om Arbeiderpartiets syn.

Saken omhandler grunnleggende rettigheter og respekt for urfolk og hvilket samfunn vi ønsker å bygge. Samisk språk, kultur og samfunnsliv er en viktig del av Norge. Derfor har vi forpliktet oss til å ha en politikk som anerkjenner historien, men som også tar ansvar for framtiden. Samfunnet vi i dag bygger, vil legge grunnlaget for Sápmi i framtiden. Det bestemmer om vi skal ha et levende samisk språk som snakkes i bryllup, i klasserom og på butikken, om vi skal fortsette å ha et yrende kulturliv, og om det samiske skal få lov til å vokse i takt med tiden eller være noe vi kan se tilbake på når vi tar turen på Nasjonalmuseet.

For tre år siden la sannhets- og forsoningskommisjonen fram sin rapport. Den var tydelig på at fornorskingen var systematisk og alvorlig. For Sápmi var ikke dette noen overraskelse. Man lever i det hver eneste dag, og det har gitt store konsekvenser for nettopp språk, kultur og samfunnsliv. Derfor er det viktig at man, som rapporten også tok for seg, kan forsones. Da trenger vi ikke partier som mener at Sametinget skal nedlegges og ikke lenger ønsker å være tilknyttet ILO-konvensjonen. Vi trenger å se framover og fortsette å prioritere nettopp samisk språkundervisning, så generasjonene som kommer, også skal få ta del i språket.

Når vi snakker om framtiden til samiske samfunn, handler også om hvem som skal få være med på å bestemme veien videre. Derfor må vi sørge for at samiske samfunn har reell innflytelse over saker som berører deres liv og område. Det handler om å bygge opp igjen tillit og sikre at utviklingen skjer med, ikke på bekostning av, innbyggerne i Sápmi. Vi lever i et av verdens beste land på alle målbare parametere. Mye av dette er takket være tilliten vi har til hverandre, og til nettopp storsamfunnet. Den tilliten må vi fortsette å bygge, også i Sápmi. Da trenger vi å prioritere et levende språk, et yrende kulturliv og gode samfunn.

Bjørn Larsen (FrP) [09:05:38]: Samisk språk, kultur og historie er en viktig del av Norges kulturarv. Det skal vi ta vare på, men det betyr ikke at all samepolitikk automatisk er god politikk.

Fremskrittspartiet mener at politikk må bygge på de samme prinsippene som ellers i samfunnet: frihet, trygghet, omsorg og økonomisk handlefrihet. Like viktige er prinsippene om likebehandling, rettssikkerhet og lokaldemokrati. Det er nettopp derfor vi reagerer på utviklingen denne meldingen beskriver. Mens meldingen i liten grad inneholder nye politiske prioriteringer, viser den tydelig én ting: Samepolitikken blir stadig mer omfattende, institusjonalisert og ressurskrevende.

Sametingets bevilgninger er mer enn doblet siden 2006. Sametinget får en stadig sterkere rolle, både som politisk organ, forvaltningsorgan og konsultasjonspart overfor staten. Samtidig blir flere beslutninger påvirket av særskilte ordninger som gjelder enkelte grupper, men ikke andre. Fremskrittspartiet mener at dette reiser viktige spørsmål: Hvordan sikrer vi demokratisk kontroll? Hvordan sikrer vi åpenhet? Og hvordan sikrer vi at ulike interesser behandles likt?

For oss er det et grunnleggende prinsipp at offentlige ordninger i størst mulig grad skal bygge på fellesskapets institusjoner, ikke på parallelle strukturer basert på etnisk tilhørighet. Vi mener samiske interesser skal ivaretas, men vi mener at de i større grad skal ivaretas gjennom de ordinære demokratiske organene som gjelder for alle innbyggerne. Det gjelder særlig i areal- og næringssaker.

Nord-Norge står foran store muligheter innenfor energi, mineraler, industri, sjømat og annen verdiskaping. Da trenger vi åpne prosesser, forutsigbare rammer og likeverdig medvirkning for alle berørte parter, ikke ordninger som bidrar til økt konflikt og større avstand mellom folk.

Forsoning oppnås ikke gjennom stadig nye skillelinjer. Forsoning oppnås gjennom respekt, fellesskap og likebehandling. Derfor stemmer Fremskrittspartiet imot denne meldingen.

På vegne av Fremskrittspartiet tar jeg opp de forslagene vi har fremmet i saken.

Tage Pettersen (H) [09:08:01]: Samisk språk, kultur og samfunnsliv er en grunnleggende del av Norges historie, identitet og fellesskap. Samene er Norges urfolk, og det gir staten et særlig ansvar for å legge til rette for at samisk språk, kultur og samfunnsliv kan utvikles og styrkes også i framtiden. For Høyre er dette et viktig utgangspunkt. Samtidig mener vi at god samepolitikk ikke først og fremst handler om store ord og symbolske vedtak. Det handler om konkrete tiltak som gjør det mulig å bruke samisk språk i hverdagen, sikre gode utdannings- og kulturtilbud og skape utvikling og framtidstro i samiske lokalsamfunn. Derfor er også språkpolitikken helt sentral.

Vi vet at flere samiske språk er under press. Skal språkene overleve, må de brukes. Da må barn og unge møte samisk språk i barnehagen og skolen. Det må utdannes flere samiskspråklige lærere, og offentlige tjenester må i større grad være tilgjengelige på samisk der det er naturlig og nødvendig. Høyre mener også at kulturpolitikken spiller en avgjørende rolle. Samisk kunst, kultur og kulturinstitusjoner bidrar ikke bare til å bevare tradisjoner, men til å utvikle et moderne samisk samfunn med plass til både historie og nyskaping.

Samtidig må samepolitikken være forankret i respekt og dialog. De siste årene har vist at spørsmål knyttet til arealbruk, naturressurser og næringsutvikling kan skape betydelige konflikter. Høyre mener at konsultasjoner og medvirkning er et viktig verktøy for å bygge tillit og finne nettopp de gode løsningene. Vi mener også at politiske prosesser må være preget av forutsigbarhet og balanse mellom ulike legitime interesser. Norge trenger både verdiskaping, arbeidsplasser og utvikling, samtidig som samiske rettigheter ivaretas. Høyres mål er ikke mer konflikt, men bedre løsninger.

Vi mener også at det er viktig å understreke at samepolitikken ikke bare er et ansvar for Sametinget eller for enkelte departementer. Ansvaret ligger på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Derfor er det positivt at meldingen nettopp legger vekt på de samlede rammebetingelsene for samisk språk, kultur og samfunnsliv.

For Høyre handler dette i bunn og grunn om å ta ansvar for både historie og framtid. Vi skal oppfylle våre forpliktelser overfor det samiske folket, vi skal bidra til et levende språk, sterke kulturmiljøer, og bærekraftige lokalsamfunn, og vi skal gjøre det på en måte som bygger fellesskap, tillit og respekt. Derfor tar Høyre meldingen til orientering og støtter innstillingen fra komiteen.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [09:10:51]: Det finnes unger i dag som har rett til å lære sitt eget språk, men som likevel ikke får det. Det er ikke fordi retten mangler, men fordi læreren gjør det. Det er et stille, men også et alvorlig paradoks. Dette handler ikke bare om språkpolitikken innenfor det samiske, det handler om hvem vi er som samfunn, og hvordan vi tar vare på den samiske delen av Norge. For SV er det viktig å si at dette er en del av landet vårt vi mener vi bør ta enda bedre vare på enn det vi gjør i dag.

Samisk språk er ikke bare et kommunikasjonsverktøy, det er identitet, det er kultur, det er tilhørighet, men for mange er det også en sårbarhet. Når et språk svekkes, svekkes også noe av det som binder generasjoner sammen. Derfor er det så alvorlig når meldingen viser at vi fortsatt ikke klarer å gi folk reell tilgang til sine språklige rettigheter.

Vi har sterke rettigheter i Norge, også for det samiske, og det skal vi være stolte av, men rettigheter som ikke kan brukes i praksis, blir fort til tomme løfter, og tomme løfter bidrar ikke til tillit. De tomme løftene er kanskje det vi nettopp ser når unger ikke får opplæring, innbyggere ikke møter samiskspråklige tjenester, og ansatte ikke finnes, fordi vi ikke har klart å rekruttere og bygge kompetanse godt nok. Det er også bakgrunnen for de forslagene SV fremmer i denne saken, nettopp for å bidra til at rettighetene faktisk blir reelle i folks hverdag, bl.a. knyttet til kompetanse, tjenester og oppfølging av språklige rettigheter.

For SV er følgende helt avgjørende: Vi må gå fra bare å vedta rettigheter til å sørge for at de faktisk virker. Det betyr å satse langt tydeligere på utdanning og rekruttering av samiskspråklige lærere, barnehageansatte og helsepersonell. Det betyr å gi kommunene reell mulighet til å tilby tjenester på samisk.

Dette handler også om vår evne til forsoning. Vi vet hva fornorskingspolitikken har gjort, og vi vet hva den har kostet – for språk, kultur og mennesker. Da holder det ikke å si at vi vil gjøre det bedre. Da må vi faktisk gjøre det bedre, i praksis, i folks hverdag. Å styrke det samiske er ikke et særhensyn, det er en del av vårt felles ansvar – et ansvar for å sikre at samisk språk og kultur ikke bare overlever, men lever, utvikler seg og bæres videre til nye generasjoner.

Hvis vi mener alvor med rettighetene vi har vedtatt, må vi også være villige til å gjøre det som kreves for at de skal kunne ha betydning, ellers risikerer vi å stå her om noen år og si akkurat det samme som i dag. Det har heller ikke SV råd til.

Med det tar jeg opp SVs forslag i saken.

Bengt Fasteraune (Sp) [09:14:05]: Samepolitikken har et solid rettslig grunnlag, bl.a. i Grunnloven § 108, sameloven, menneskerettsloven og folkerettslige forpliktelser, som ILO-konvensjon nr. 169. Dette innebærer et tydelig ansvar for staten for å legge til rette for at det samiske folk kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Ikke minst er arbeidet med forsoning fortsatt viktig, basert på erfaringen fra forsoningspolitikken samt det videre arbeid med å følge opp sannhets- og forsoningskommisjonens rapport og Stortingets behandling av denne.

For Senterpartiet er det viktig å sørge for at samisk språk og samisk kultur blir tilgjengelig for flere. Det er viktig for både å opprettholde og utvikle samisk språk og kultur, samtidig som det er et viktig bidrag i arbeid for forsoning. Framover blir det viktig at samisk språkopplæring i barnehager og skoler styrkes, og det må aktivt jobbes for å øke rekruttering til og redusere frafall fra samisk språkopplæring. Dette er en betydelig utfordring.

Samiske innbyggere skal sikres gode tjenestetilbud, og språklige og kulturelle behov og rettigheter skal ivaretas. Det er svært viktig at det er en god dialog og bredt samarbeid mellom de ulike forvaltningsnivåene og sametingene. Det er viktig for det samiske folk, men det er også viktig for alle de andre. Det er ofte her vi ser interessekonfliktene i den praktiske hverdagen oppstår. Det er mellom forvaltningsnivåene og det samiske folk – og i prinsippet også Sametinget, som representerer deres interesser – at det må løses. For at det skal løses, er det også her – på samme måte som mange andre måter områder i samfunnet – et sektorprinsipp i staten som gjør at dette er utfordrende, for man klarer ikke å ta fatt på hvor utfordringene ligger.

Jeg vil gå et nivå ned. Alle lever i en kommune. Alle er en del av et samfunn. Mangfoldet er med på å berike et fellesskap, men det krever at vi behandler hverandre med gjensidig respekt og forståelse. Kanskje er det her vi fortsatt har den største utfordringen i Norge. Det er viktig at regjeringen – med kommunalministeren – sørger for god samordning, bl.a. med de andre departementene, i saker knyttet til samiske spørsmål, og at statsråden klarer å sørge for at de andre statsrådene og departementene klarer å se politikken på deres område opp mot samepolitikken i stort.

Hanne Beate Stenvaag (R) [09:17:24] (komiteens leder): «Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer», sa kong Harald ved åpningen av Sametinget i 1997. Det har blitt stående som et veldig viktig sitat.

I Grunnloven står det at det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at det samiske folk, som urfolk, kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Det er ikke en liten oppgave. Alvoret som ligger i denne oppgaven, har blitt anerkjent på en grunnleggende ny måte gjennom sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, hvor Stortinget fikk omfattende kunnskap om fornorskingspolitikk og urett. Stortinget ga sin dype beklagelse for de overgrepene fornorskingspolitikken innebar, og fattet mange anmodningsvedtak til oppfølging av sannhets- og forsoningskommisjonen.

Når vi leser Sametingets årsmelding, får vi et godt bilde av det store og mangfoldige arbeidet som gjøres for å styrke samisk kultur, språk og samfunnsliv, men det er underlig at denne meldingen til Stortinget ikke inneholder noen tiltak med økonomiske og administrative konsekvenser. Det er en tydelig uenighet mellom regjeringen og Sametinget om den økonomiske situasjonen for Sametinget. Sametinget peker på stor forskjell mellom budsjettbehovene og de faktiske bevilgningene, og at andelen av statsbudsjettet som settes av til samiske formål, har vært fallende eller stått på stedet hvil de siste 20 årene.

Vi beklager at ikke flere partier stiller seg bak forslaget om at budsjettordningen skal evalueres, og at det skal sikres konsultasjonsrett og reell medbestemmelse for Sametinget i budsjettprosessen.

Både i høringer og på komiteens reise til Finnmark har det kommet tydelig fram at midlene til tospråklighet i samiske forvaltningskommuner ikke strekker til, og at kommunene må bruke frie midler på å dekke utgiftene. Dette er en stor utfordring for små kommuner, i en situasjon hvor man må prioritere hardt mellom gode formål. Vi mener det trengs mer penger til tospråklighet. De samiske forvaltningskommunene er helt sentrale i arbeidet med å styrke samisk språk i hverdagen, sammen med de samiske språksentrene, som også har utfordringer med økonomien. Heldigvis er det en økt interesse fra mange for å lære samisk og ta tilbake språket, men vi må huske på at det er et stort og møysommelig arbeid, som er et veldig konkret resultat av en fornorskingspolitikk som dessverre i for stor grad lyktes.

Leder for Sametinget skriver i sin beretning at 2025 har vist at samiske rettigheter fortsatt utfordres i møte med statlige vedtak om arealbruk og ressursutnyttelse, og peker særlig på konfliktene knyttet til Melkøya og Fosen. Hun peker på at manglende konsultasjoner og mangelfulle prosesser svekker rettighetsvernet i praksis, og sier at rettigheter uten reell håndheving blir bare symbolske rettigheter.

Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport pekte på at oppfølgingen av Fosen-saken særlig har vært med på å svekke tilliten i den samiske befolkningen til norske myndigheter. Bildene av samisk ungdom som gang på gang måtte demonstrere og bæres bort fordi staten ikke fulgte opp høyesterettsdommen som konkluderte med menneskerettighetsbrudd, sitter på netthinnen vår.

Vi har en lang vei å gå. Forsoning krever bred deltakelse fra hele samfunnet, og det krever at vi tar på alvor det som har kommet fram, og forstår at mange år med bruk av store ressurser på fornorsking forplikter til mange år med bruk av betydelige ressurser til å motvirke noen av de alvorlige konsekvensene av denne langvarige politikken staten Norge har ført.

Marius Langballe Dalin (MDG) [09:20:48]: Rapporten frå sannings- og forsoningskommisjonen har gjeve oss ein grundig dokumentasjon på fornorskingspolitikken og etterverknadene av han. Dette er ikkje eit avslutta historisk kapittel, men eit sår som enno ikkje er lækja. Det krev at vi som storsamfunn følgjer opp dei anbefalingane kommisjonen har gjeve.

Samisk kultur, språk og identitet er uløyseleg knytte til naturen og dei tradisjonelle næringsområda. Vi ser at vindindustri og andre formål stel av beiteområde og set samisk kultur under press. Vi kan ikkje verne om samisk kultur på papiret viss vi samtidig byggjer ned livsgrunnlaget deira i praksis. Dette handlar om reell medråderett. Når store industriprosjekt, kraftutbyggingar eller infrastruktur blir pressa igjennom i samiske område utan tilstrekkeleg respekt og medverking, fortset storsamfunnet i realiteten den same overkøyringa som kommisjonen har åtvara om. For å oppnå forsoning må storsamfunnet akseptere at samiske rettar set rammer for vår eigen areal- og ressursbruk.

Det er på tide å rette opp historiske feilgrep. Å velje ut berre dei mest praktiske eller minst kontroversielle tiltaka vil vere ei forsøming av det ansvaret Stortinget har fått. For det første må vi sikre samisk språk og utdanningstilbod ei stabil og langsiktig finansiering. Språk er identitet, og samisk språk er under kraftig press, spesielt i dei sørlege samiske områda. For det andre må vi styrkje posisjonen til Sametinget og sikre at konsultasjonsplikta fungerer etter hensikta, særleg i arealsaker. Vi må sørgje for tilstrekkelege ressursar. For det tredje må vi forplikte oss til konkrete tidsplanar og budsjettmidlar for å få gjennomført desse tiltaka.

Forsoning får vi ikkje gjennom slappe unnskyldningar. Forsoning er ein kontinuerleg prosess. MDG vil bidra til at den prosessen fortset. Difor meiner vi samiske rettar må styrkjast, ikkje svekkjast. Miljøpartiet Dei Grøne støttar difor merknadene og forslaga frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt i denne saka, som vil bidra til å omsetje kommisjonen sine funn til reell endring.

Statsråd Bjørnar Skjæran [09:23:34]: I dag behandler Stortinget meldingen om samisk språk, kultur og samfunnsliv som den første i denne stortingsperioden. Det er en ny stortingsperiode med mange unge representanter – faktisk er det jo et historisk ungt storting.

I slutten av forrige uke mottok vi budskapet om at høyesterettsjustitiarius Carsten Smith er gått bort, en mann som gjennom flere tiår hadde hjerte og engasjement for samiske saker. Den innsatsen han la ned gjennom sitt virke, har hatt avgjørende betydning for utviklingen av sameretten i Norge. I kjølvannet av Alta-saken ledet Smith samerettsutvalget, som senere dannet grunnlaget for Sametinget, sameloven og Grunnlovens paragraf 108. Dette arbeidet representerte et tydelig vendepunkt i norsk samepolitikk.

Historien viser at minoriteters rettigheter ofte er mest utsatt i urolige tider. Nettopp derfor er årets stortingsmelding et viktig dokument. Stortingsmeldingen trekker linjene fra samerettsutvalgets arbeid, som Carsten Smith ledet, og fram til i dag. Meldingen redegjør for hovedprinsippene som ligger til grunn for regjeringens samepolitikk. Den går gjennom de ulike konvensjonene, lovene og forskriftene som forplikter oss, men som ikke setter en øvre grense for politikken.

Samepolitikken bygger ikke bare på juridiske forpliktelser. Regjeringen fører en aktiv samepolitikk fordi det er viktig og riktig. Vi ønsker å legge til rette for at samiske språk og samisk kultur har gode vilkår. Det er avgjørende for samene, men også for å bevare det rike mangfoldet som Norge er bygd på.

Regjeringen er opptatt av at flere får tilgang til samiske språk og samisk kultur. Vi vil føre en politikk som bidrar til forsoning, tillitsbygging, forståelse og utvikling av samiske samfunn. I forrige stortingsperiode la vi fram tre utdypende meldinger om ulike temaer. Den ene handler om kompetanse og rekruttering i barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning. Den andre handler om folkehelse og levekår i den samiske befolkningen, og i fjor tok vi for oss kommunale tjenestetilbud til samiske innbyggere. I tillegg la vi fram en handlingsplan mot hets og diskriminering av samer og opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner, som inneholder en egen samisk del. Alle disse dokumentene danner grunnlag for regjeringens samepolitiske arbeid. Oppfølgingen av Stortingets vedtak etter behandlingen av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport tar vi også på alvor, og arbeidet er godt i gang.

Erlend Wiborg (FrP) [09:35:12]: La meg starte med å være tydelig på at samisk språk, kultur og historie er en viktig del av Norges felles kulturarv. Den skal vi ta vare på, men måten vi gjør det på, er det avgjørende. For Fremskrittspartiet er det et grunnleggende prinsipp at vi i Norge bør ha ett folkestyre, ett sett med lover, ett sett med regler, ett sett med plikter og ett sett med rettigheter som er like for alle. Det bør ikke være slik at hvilke rettigheter du har, eller hva slags politiske innflytelse du får, skal være avhengig av hvilken etnisk gruppe tilhører, men dessverre ser vi at det i de senere tiårene har gått i motsatt retning. Vi har fått et system hvor etnisitet i stadig større grad gir grunnlag for egne politiske organer, egne konsultasjonsordninger, egne innsigelsesrettigheter og egne særordninger Dette er feil vei å gå. Fremskrittspartiet mener at samiske interesser, på samme måte som andre interesser i samfunnet, bør ivaretas gjennom de folkevalgte organene: kommunestyrene, fylkestingene og Stortinget, ikke gjennom parallelle maktstrukturer.

Norge er et demokrati, bygget på prinsippet om at alle borgere er likeverdige. Derfor mener vi det er problematisk når stemmerett knyttes til et etnisk valgmanntall. I andre sammenhenger ville vi aldri akseptert at politisk representasjon ble basert på avstamning eller slektstilhørighet. Det bør vi heller ikke gjøre her. Fremskrittspartiet ønsker derfor å avvikle Sametinget og sikre at samiske interesser ivaretas gjennom de samme demokratiske institusjonene som gjelder for alle andre. Vi mener også at Sametingets særskilte innsigelsesrett i plan- og arealsaker selvfølgelig da må fjernes. Lokalsamfunn som ønsker arbeidsplasser, verdiskaping og utvikling, må møte åpne demokratiske prinsipper, ikke parallelle prosesser med begrenset innsyn. Forsoning oppnås ikke gjennom å dele mennesker i ulike grupper med ulike rettigheter. Forsoning oppnås gjennom respekt, gjennom likebehandling, gjennom et samfunn hvor alle møter de samme lovene, rettighetene og pliktene.

Sigurd Kvammen Rafaelsen (A) [09:37:56]: I arbeidet med samisk språk, kultur og samfunnsliv er det viktig at vi sikrer levende og robuste lokalsamfunn i samiske områder. Det handler om infrastruktur, kultur og idrett, variert næringsliv og ivaretakelse av våre kulturbærende næringer. Som det beskrives i stortingsmeldingen, er trenden den samme i befolkningen for øvrig: Folk trekkes mot de store sentrumene. I de siste års budsjetter har bevilgningene til samiske formål økt betydelig. Det er viktig for at vi skal kunne ta vare på vår felles kulturarv og sikre utviklingen av samisk kultur, språk og samfunnsliv. Vi må ha gode insentiver og utdanningsinstitusjoner som bidrar til at samisk språk er levende og gir mulighet til at flere kan ta del i det. Jeg er glad for at regjeringen har en offensiv politikk for det samiske, og at man tar forsoningsarbeidet på alvor.

Det har blitt en vanlig øvelse at vi i forbindelse med saker som omhandler det samiske, ser forslag fra Fremskrittspartiet som med presisjon vil fjerne det de kan av bevilgninger og rettigheter til samiske samfunn. I FrPs alternative budsjett kutter man 300 millioner og legger opp til å avvikle Sametinget. Man kutter i samisk KI, man kutter i inngåtte avtaler i reindriftsoppgjøret, man kutter sameskolene i Snåsa og Målselv, man kutter tilskudd til samisk grunnopplæring, man kutter i samisk videregående og til Sørsamisk kunnskapspark, og man kutter 300 millioner til samiske formål. Det er en tredel av alle bevilgningene til arbeidet med samisk språk, kultur og samfunnsliv. I tillegg er det verdt å merke seg at det også er tett knyttet opp mot arbeidsplasser i samiske samfunn i Finnmark. Man kan reflektere over hvordan det ville slått ut for kommuner som Karasjok og Kautokeino og målet om bosetting i nord.

I tillegg ser vi i FrP-forslagene i dagens sak at man vil svekke insentiver for å lære seg samisk og til å rekruttere samisk språkkompetanse i utdanning til det brede yrkesliv. Det er feil vei å gå når man kjenner behovet for denne kompetansen i store deler av offentlig tjenesteyting. Så er det overraskende at man også vil fjerne finnmarksloven, som sikrer at Finnmark nå forvalter egen grunn til det beste for Finnmarks befolkning og sikrer at verdiene kommer folk i Finnmark til gode, enten det er naturressurser eller andre verdier. Finnmarkingene har endelig fått bestemme over egen hverdag, og dette vil man altså fjerne. Jeg kan tenke meg hvordan det ville slått ut også for oss som er glad i jakt og fiske og i å ta i bruk naturen i Finnmark. Det å inkludere og ta vare også på minoritetene våre er et ansvar. Vi har slått fast i Grunnloven at vi er tuftet på to folk.

Bjørn Larsen (FrP) [09:41:08]: Jo flere utfordringer som beskrives, desto flere særordninger er svaret. Mangler vi språkkompetanse? Flere særordninger. Oppstår det konflikter? Flere særordninger. Har vi utfordringer i arealpolitikken? Flere særordninger.

Fremskrittspartiet mener dette er å behandle symptomene uten å diskutere de grunnleggende spørsmålene. Hvis målet er forsoning, hvorfor velger da flertallet konsekvent løsninger som trekker samfunnet i retning av flere parallelle strukturer?

Arbeiderpartiet framhever økte bevilgninger og styrking av Sametinget som en suksesshistorie. SV og Rødt argumenterer for ytterligere styrking av særskilte ordninger og rettighetsstrukturer. Senterpartiet understreker betydningen av dagens system. Men det grunnleggende spørsmålet blir stående ubesvart: Finnes det noen grense? Er målet at stadig flere samfunnsområder skal omfattes av konsultasjoner, særordninger og særskilte institusjoner? Eller er målet at samisk språk og kultur skal stå sterkt innenfor et felles demokratisk fellesskap?

Fremskrittspartiet velger det siste. Vi mener det er fullt mulig å være stolt av samisk kultur uten å mene at stadig flere politiske beslutninger skal flyttes bort fra ordinære demokratiske organer. Vi mener det er fullt mulig å styrke samiske språk uten å svekke prinsippet om likebehandling. Vi mener det er fullt mulig å ta historien på alvor uten å gjøre etnisitet til et stadig viktigere politisk skille.

Det er nettopp her Fremskrittspartiet skiller seg fra flere av de andre partiene. Mens de ønsker mer makt til særskilte institusjoner, ønsker vi mer makt til de ordinære folkevalgte organene. Mens de ønsker flere særordninger, ønsker vi mer likebehandling. Mens de ønsker mer byråkrati, ønsker vi mer frihet.

Samisk språk og kultur skal fortsatt være en levende del av Norge, men Norge skal også være et land hvor rettigheter, plikter og demokratisk innflytelse i størst mulig grad bygger på fellesskap, ikke på etnisk tilhørighet. Det er det som er Fremskrittspartiets utgangspunkt i denne saken.

Hanne Beate Stenvaag (R) [09:43:32]: Jeg vil kommentere at slik Fremskrittspartiet legger fram sin politikk, tar man jo ikke i det hele tatt på alvor at minoriteters rettigheter ikke alene kan sikres gjennom de ordinære institusjonene. Det sier seg selv: En minoritet vil aldri kunne nå fram med et flertall, selv ikke i Finnmark, hvor den samiske befolkningen er stor. Jeg vil støtte Arbeiderpartiets innlegg som ble holdt tidligere, som beskriver konsekvensene av den politikken Fremskrittspartiet står for. Det ville være en alvorlig svekking av det samiske folks rettigheter og en utrolig stor utfordring som i hvert fall ikke ville gi noen større frihet for den samiske befolkningen.

Erlend Wiborg (FrP) [09:44:41]: Innlegget til komitéleder Stenvaag synes jeg var en smule spesielt. Det å mene at mindretallets rettigheter ikke kan ivaretas uten et eget organ, synes jeg er meget spesielt å si fra denne talerstolen. Er det noe denne sal gjør hver eneste dag, er det å ivareta forskjellige minoriteter. De aller fleste minoritetene i Norge har heldigvis ikke særregler som det Stenvaag ønsker – et eget sameting – så det er fullt mulig for denne sal å ivareta minoriteter og deres rettigheter uten å gi dem den typen særfordeler, som bare bidrar til å skape konflikt og økt byråkrati.