Mudassar Kapur (H) [10:58:57] (ordfører for saken): La meg aller først takke komiteen for godt samarbeid i forbindelse med saken. Jeg viser for øvrig til innstillingen. Så vil sikkert de andre partiene redegjøre for sine standpunkter.

Bostøtten har som formål å sikre personer med lav inntekt og høye boutgifter en egnet bolig. Ordningen er en viktig del av det norske velferdssystemet, med årlige utbetalinger på om lag 3–4 mrd. kr.

Fordi bostøtten er rettighetsbasert og avgjøres gjennom faste matematiske beregninger, uten bruk av skjønn, er det naturlig at søknader behandles automatisk. En rask, effektiv og korrekt saksbehandling vil ivareta brukernes rettigheter, skape trygghet og bidra til forutsigbarhet i hverdagen gjennom riktig utbetaling til rett tid. For å sikre dette er det nødvendig at Husbanken har tilgang til relevante personopplysninger, både for saksbehandling og for utvikling, drift og vedlikehold av digitale systemer.

Det følger av personvernforordningen at lagringstid må vurderes konkret ut fra hva som er nødvendig for formålet, jf. prinsippet om lagringsbegrensning og unntak for forskningsformål. Det sentrale er derfor at lagring er nødvendig, forholdsmessig og godt sikret.

Bostøtteordningen innebærer over 1,5 millioner vedtak årlig. Et tydelig rettsgrunnlag for automatiserte avgjørelser er derfor viktig. Dette bidrar til effektiv ressursbruk, raskere utbetalinger og likebehandling av søkere.

Høyre støtter proposisjonen, og jeg viser ellers til innstillingen.

Solveig Vestenfor (A) [11:00:44]: I denne saka er Arbeidarpartiet heilt på linje med Høgre, så eg vel rett og slett å la vera å halda innlegg. Eg seier meg einig med siste talar.

Rune Midtun (FrP) [11:01:10]: Bostøtteordningen er en av de viktigste ordningene vi har for å sikre at mennesker med lav inntekt og høye boutgifter faktisk kan ha et trygt sted å bo. Derfor er det helt avgjørende at ordningen fungerer effektivt, forutsigbart og rettferdig.

Fremskrittspartiet støtter hovedlinjene i denne proposisjonen, og vi er enig i at det er behov for et tydelig og oppdatert rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger og for bruk av automatiserte avgjørelser. Dette er i tråd med utviklingen i samfunnet ellers, og det er nødvendig for å sikre rask og korrekt behandling av 1,5 millioner vedtak i året.

Automatisering bidrar til nettopp det folk forventer: raske svar, likebehandling og mindre byråkrati. For mottakere av bostøtte, som ofte har begrenset økonomisk handlingsrom, er dette særlig viktig. Samtidig skal vi ikke være naive. Når staten behandler stadig flere og mer sensitive personopplysninger, må Stortinget stille tydelige krav.

Fremskrittspartiet mener terskelen må være høy for å åpne for helautomatisert behandling av særlig sensitive opplysninger, slik som helseopplysninger eller opplysninger om straffedommer. Regjeringen selv sier at behovet her er begrenset, og da må også adgangen være strengt avgrenset.

Et sentralt punkt for Fremskrittspartiet i denne saken er spørsmålet om lagring av personopplysninger til forskningsformål. Regjeringen foreslår å åpne for lagring, men uten å sette en tydelig tidsgrense. Det mener vi er en svakhet. For oss handler dette om tillit. Folk skal vite at opplysningene deres ikke blir liggende i systemene på ubestemt tid. Samtidig må vi legge til rette for gode analyser og kunnskap om hvordan ordningen virker over tid. Derfor har Fremskrittspartiet foreslått en klar og balansert løsning: En lovfestet grense på inntil 15 års lagring, kombinert med kravene i personvernregelverket. Dette gir både forutsigbarhet for den enkelte og tilstrekkelig grunnlag for forskning og analyse.

Vi støtter også at Husbanken får mulighet til å bruke personopplysninger til testing og utvikling av IT-systemer, men med klare begrensninger. Hovedregelen må være bruk av anonyme eller fiktive data. Reelle data skal bare brukes når det er strengt nødvendig. Dette er helt i tråd med prinsippet om dataminimering.

Avslutningsvis: FrP støtter moderniseringen av regelverket og de fleste forslagene i proposisjonen, men vi mener at Stortinget bør gå ett skritt lenger for å styrke personvernet og tilliten til ordningen. En tydelig grense for lagring av personopplysninger er ikke en hindring for god politikk – det er en forutsetning for legitimitet.

Dermed er forslaget vårt fremmet.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [11:04:24]: Automatisering kan gjøre velferdsstaten raskere, men den kan også gjøre den fjernere fra folk. Det er noe av det SV ønsker at vi skal være særlig oppmerksomme på i denne saken. Digitaliseringen av bostøtteordningen kan gi mange fordeler. Det kan bli enklere å søke, raskere å få svar og en vesentlig mer effektiv forvaltning, og det er bra. Samtidig vet vi at bostøtte er en helt avgjørende ordning for mange med lav inntekt, og for noen handler det om å få hverdagen til å kunne gå rundt. Da blir det særlig viktig at ordningen oppleves som forståelig, trygg og rettferdig.

Når vi nå åpner for mer automatiserte avgjørelser, må vi stille noen grunnleggende spørsmål: Får folk gode nok forklaringer på de vedtakene som fattes? Har de reelle muligheter til å følge opp saken sin hvis noe er feil? Og blir enkeltmenneskers situasjon godt nok fanget opp i en slik automatisert prosess? Dette handler ikke om å være for eller imot digitalisering. Det handler om hvordan vi velger å gjøre det.

For SV er det viktig at vi utvikler digitale løsninger som fungerer for folk – ikke bare for å ha et digitalt system. Det betyr at vi må sørge for åpenhet om hvordan beslutningen tas, og folk må kunne forstå hvorfor utfallet blir som det blir. Det betyr også at det fortsatt må være mulig å få saken vurdert av et menneske, ikke minst når situasjonen er sammensatt. Det betyr også at vi må ivareta personopplysningene på en trygg og ansvarlig måte. De som søker om bostøtte, deler også mye om livet sitt i søknaden, og det må vi behandle med respekt.

Tilliten til velferdsstaten er noe av det aller viktigste vi har. Den bygges ikke bare gjennom gode ordninger, men også gjennom hvordan folk opplever møtet med velferdsstaten og de ordningene vi har. Hvis vi lykkes med dette, kan digitaliseringen gjøre bostøtten både bedre og mer tilgjengelig, og det er SV veldig glad for, men da må vi samtidig hele tiden ha blikket på hva de endringene vi gjør, betyr for den enkelte.

Dette er en utvikling SV ønsker velkommen, men vi skal også følge den nøye. For målet må være klart: en bostøtteordning som er enkel å bruke, rask å få svar fra – og helt trygg å være avhengig av.

Statsråd Bjørnar Skjæran [11:07:12]: Et av Husbankens prioriterte innsatsområder er å følge utviklingen for utsatte grupper på boligmarkedet tett. Høye leiepriser er særlig belastende for husholdninger med lave inntekter, og mange er avhengig av bostøtte for å håndtere økonomien sin. Husbanken forvalter den statlige bostøtten.

Bostøtten er en behovsprøvd og rettighetsbasert ordning som skal sikre personer med lave inntekter og høye boutgifter en egnet bolig. For å vurdere om søkerne oppfyller vilkårene for bostøtte, trenger Husbanken en rekke personopplysninger om søkeren og de andre husstandsmedlemmene.

Det er viktig med et godt rammeverk for behandlingen av personopplysninger. De hjemlene som er i bostøtteloven i dag, bør være enda tydeligere på hvilke kategorier av personopplysninger Husbanken kan innhente og behandle ved søknader om bostøtte, og hvem som omfattes av behandlingen. Vi foreslår derfor at dette kommer fram av lovbestemmelsene.

Det utbetales om lag 4 mrd. kr årlig i bostøtte, og Husbanken gjør i perioder i overkant av 1,5 millioner enkeltvedtak i året. Alle bostøttevedtak gjøres ved automatisert saksbehandling, bortsett fra behandlingen av klagesaker. Automatisert saksbehandling krever et særskilt saksbehandlingsgrunnlag etter personvernforordningen. Vi foreslår derfor en ny bestemmelse som sikrer et klart behandlingsgrunnlag.

Bostøtten må beregnes og utbetales korrekt og til rett tid. Det forutsetter at Husbankens systemer er pålitelige. Vi foreslår en ny hjemmel for viderebehandling av innhentede personopplysninger til test, drift og utvikling av IT-systemene i Husbanken, men bare dersom det ikke er mulig å nå formålet ved å bruke anonymiserte opplysninger.

Husbanken har en nasjonal kunnskapsrolle og skal vurdere bostøtteordningen opp mot behov og mål og følge utviklingen over tid. Vi foreslår derfor et klart rettslig grunnlag for at Husbanken også kan viderebehandle personopplysninger fra bostøttesaker for å utarbeide forskning, statistikk og analyser. Vi foreslår å lovfeste at Husbanken kan lagre personopplysninger til forskningsformål.

Medlemmene fra Fremskrittspartiet mener at det bør fastsettes hvor lenge personopplysninger kan lagres til forskningsformål, og de foreslår at grensen settes til 15 år. Jeg er enig med representantene i at det er viktig å kunne gjøre langsiktige analyser, tidsserier og vurderinger av konjunktursvingninger, men jeg er ikke enig i at det kan eller bør fastsettes en absolutt tidsgrense for lagring. Lagringstiden må alltid vurderes konkret ut fra hva som er nødvendig for formålet med forskningen. En maksgrense kan også få utilsiktet begrensende virkninger. Noen langsiktige forskningsformål kan tilsi behov for å lagre opplysningene over lengre tid, f.eks. for å analysere utviklingen over flere konjunktursykluser.