Statsråd Nils Kristen Sandtrøen [15:19:30]: Det er en glede å kunne snakke om et så viktig tema som matberedskap, og det er viktig at dette løftes opp på den måten det blir gjort av komiteen og Stortinget.

Det har skjedd mye spennende de siste årene nettopp på dette området. Representanten Pollestad redegjorde i sitt innlegg for hvordan Støre-regjeringen med Arbeiderpartiet – og Senterpartiet var også med – startet nettopp med beredskapslagring av korn, som er en del av det forslaget vi behandler i dag. Der har det skjedd nye omdreininger i det siste. Representanten Hangaard Linge var innom deler av det. Det vi nå gjør, sammen med faglagene, er å sikre nok korn og frø til å holde produksjonen i gang. Det er et av de mest praktiske og viktige beredskapsspørsmålene, at vi som land har tilgjengelig såmateriale til enhver tid. I regjeringens nasjonale sikkerhetsstrategi påpeker regjeringen at sikkerhetsutfordringer kan bli betydelig større, også fordi klimaendringer fungerer som en trusselmultiplikator. I denne sammenhengen er det veldig konkret, for det kan f.eks. bety at vi mangler såkorn dersom det blir tørke over lengre perioder i viktige jordbruksland vi ofte importerer fra. Vi har sett så sent som i fjor at vi ikke klarte å produsere så mye hvete som vi ønsket i Norge, bl.a. fordi vi manglet såkorn.

Det tar meg til det andre praktiske problemet her: Det er bra at vi har kommet i gang med beredskapslagring av matkorn, men mer lagring av korn, samtidig som vi skal øke produksjonen, krever betydelig større lagerfasiliteter enn vi har i Norge i dag. Det var en av grunnene til at leder av Norsk Bonde- og Småbrukarlag ved presentasjonen av årets jordbruksavtale var så tydelig på at vi med denne avtalen begynner å skru på det han kaller noen av de store bryterne i arbeidet for å øke selvforsyningen og bedre beredskapen i praksis. Uten at vi får gjort noe med lagringsfasiliteter og logistikken for korn, hjelper det ikke å komme med nye vedtak om å utvide beredskapslagringen. Snarere tvert imot kan det føre til at vi da binder mer av den kapasiteten som vi egentlig skal bruke for å forsterke norsk kornproduksjon løpende. Det tar meg til det andre poenget, som også flere har nevnt – det er den løpende produksjonen som er aller viktigst, og der gjør vi spennende ting, eksempelvis å etablere økt melkeproduksjon i Troms og Finnmark i tiltakssonen, med rekrutteringskvoter som et eksempel. Jeg gleder meg spørsmål og replikker for å kunne fortelle enda mer.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [15:28:13]: Fremskrittspartiet deler intensjonen om å styrke norsk matberedskap for å gjøre Norge mindre sårbart i krise og krig. Senterpartiets virkemidler er likevel lite treffsikre. En bedre tilnærming er å utnytte handlingsrommet i den nye anskaffelsesloven aktivt og sikre at Forsvaret inngår langsiktige avtaler med lokale produsenter.

Senterpartiets forslag treffer ikke de viktigste utfordringene. Kvote- og merkeordninger er ikke godt nok svar på reell sårbarhet i forsyningskjedene for mat. Fokuset bør ikke være på norsk mat, men på lokalprodusert mat, da geografisk spredning i produksjon og leveranser gir bedre reell beredskap. Et beredskapssamarbeid med Sverige og Finland bør også tilstrebes som en styrking av matberedskapen.

Fremskrittspartiet mener staten burde sikre fysiske beredskapslager etter modell fra Finland, som Fremskrittspartiet lenge har trukket fram som forbilledlig. En desentralisert lagringsstruktur for såkorn, matkorn og dagligvarer gir mer robust beredskap enn prosentkrav til innkjøp og store, sentraliserte lager.

Behovet for å styrke vår nasjonale evne til beredskapslagring innenfor alle områder er relevant i krise og krig. Representantforslaget peker på viktige områder hvor vi må styrke vår nasjonale beredskap, men matberedskap handler om veldig mange andre elementer enn forslaget tar opp.

Så vil jeg svare litt på kritikken som kom fra representanten Pollestad, at vi ikke hadde fokusert på beredskapslager i vår regjeringstid. De fleste har jo kanskje fått med seg pandemien som rammet landet i 2020, og ikke minst fullskala invasjon av Ukraina i 2022. Det har endret situasjonen. De geopolitiske forholdene siden FrP gikk ut av regjering, har endret seg radikalt. Det kan framstå som om representanten ikke har fått med seg det, og fortsatt kjører på sentrale kornlager. Landet er langstrakt. Å få et sentralt kornlager for såkorn og matkorn i nærheten av Jæren vil jo trygge Pollestad. Men landet er langt – det meste er nord. Å se på en desentralisert løsning hadde vært mye, mye bedre. Også en stor del av lagrings- og distribusjonskapasiteten for dagligvarer er i dag konsentrert på det sentrale Østlandet. Landet er langt. Så jeg vil si til representanten Pollestad: Han burde reist nordover. Det meste er nord. Man burde sørget for at man får beredskapslagring av korn, og ikke minst beredskapslagring av matvarer, i hele landet, sånn som Fremskrittspartiet ønsker.

Geir Pollestad (Sp) [15:31:29]: Eg tar eigentleg ordet for å oppklara ei misforståing. Eg toler godt å få kritikk, men ein seier at me er opptekne av merkeordningar. Eg har leita veldig godt i våre forslag og sett om eg ser noko om merkeordningar, men det står ingenting om merkeordningar der. Men me har eit utmerkt forslag som me skal drøfta om ca. 45 minutt. Der står det om merkeordningar, for det handlar på ein måte om eit anna tema.

Så ein kort kommentar til det med beredskapslagring av korn. Senterpartiet har vore oppteke av at me skal ha ein desentralisert struktur. Ein skal bruka dei eksisterande strukturane, som ein har i dag, og etter anbod vert dette fordelt ulike plassar.

Når det gjeld nord: Det er lite møllekapasitet i nord. Ein et jo ikkje kornet uforedla, så difor etablerte Senterpartiet, då me sat i regjering, eit beredskapslager for bakemjøl i Nord-Noreg. Det har det vore òg tidlegare, men så kom det ein landbruksminister som heitte Sylvi Listhaug. Ho fjerna beredskapslageret for bakemjøl i Nord-Noreg. Så representanten Strifeldt får nok, når han brukar sine lyriske ord om at det meste er nord, spara dei orda til ein har gruppemøte i Framstegspartiet.