Per Vidar Kjølmoen (A) [22:10:17] (ordfører for saken): I Prop. 78 L fra regjeringen foreslås det endringer i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven. Formålet er at arbeids- og velferdsetaten skal kunne trekke fagforeningskontingent i utvalgte ytelser. Poenget er å gjøre fagforeningstrekket mest mulig likt for organiserte uansett om en har ordinær lønn eller går på offentlige ytelser.

Videre foreslår regjeringen at det fastsettes en hjemmel i arbeidsmiljøloven for å gi forskrifter om at oppdragsgivere skal føre kontroll med at leverandører overholder krav om HMS-kort.

Arbeiderpartiets formål med endringene er å bidra til å styrke et organisert, seriøst og ryddig arbeidsliv. Når det gjelder trekk av kontingent, er det allerede etablert som en praksis, mens krav til HMS-kort vil gjøre det vanskeligere for useriøse virksomheter å konkurrere med unaturlig lave priser som følge av brudd på arbeidsmiljølovgivningen og skatte- og avgiftsunndragelse. For de seriøse bedriftene som i dag driver i tråd med reglene, vil HMS-kort kunne bidra til at konkurranse skjer på mer like og rettferdige vilkår.

Da skulle en kanskje tro at en samlet komité skulle stilt seg bak Arbeiderpartiets initiativ. Det er dessverre ikke tilfellet. Både FrP og Høyre er imot fagforeningstrekk ut fra prinsipielle begrunnelser og kostnader. Men kostnadene er ytterst beskjedne, og praksisen er allerede etablert.

FrP er til og med imot ytterligere krav om HMS-kort ut fra et argument om mer byråkrati. Vel, den byråkratiseringen må i så fall gjelde den delen av arbeidslivet som i dag er så useriøs at de ikke vil eller kan dokumentere at de har ting på stell. For alle andre er dette allerede på plass. Det er underlig at FrP vil gi slike deler av norsk arbeidsliv en konkurransefordel, men det understreker vel bare hvor store politiske forskjeller det er mellom høyresiden og venstresiden i arbeidslivspolitikken.

Uansett vil jeg takke komiteen for godt arbeid og godt samarbeid i saken.

Sebastian Saltrø Ytrevik (FrP) [22:12:30]: Fremskrittspartiet stiller seg kritisk til de foreslåtte endringene i både folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i denne saken – for det første fordi vi frykter mer byråkrati, for det andre fordi vi frykter økte administrative kostnader, og for det tredje fordi vi mener regjeringen foreslår et regelverk med svært vide fullmakter, uten at konsekvensene er godt nok avklart.

Når det gjelder HMS-kort, mener Fremskrittspartiet at dagens regelverk allerede er tilstrekkelig. Vi er selvfølgelig opptatt av et seriøst arbeidsliv, og av at regler følges, men i denne proposisjonen gir man departementet et svært bredt handlingsrom til å innføre nye forskrifter. Det som er særlig problematisk, er at begrunnelsen i stor grad handler om varetransporttjenester og behovet for bedre kontroll med leverandører i denne sektoren, men det kommer dessverre ikke like tydelig fram i selve lovforslaget. Dermed åpner man i praksis opp for at ordningen kan brukes langt bredere enn det som kommuniseres politisk. Det skaper også en betydelig uklarhet rundt hvem som faktisk skal sitte med oppdragsgiveransvaret i ulike situasjoner. Det gjelder særlig ved sporadiske oppdrag eller mer sammensatte leverandørkjeder. Resultatet kan bli at seriøse virksomheter må bruke mer tid på kontroll, dokumentasjon og administrasjon i stedet for å drive med verdiskaping og drift. Og dette kommer på et tidspunkt hvor både næringslivet, kommunene og staten allerede opplever pressede økonomiske rammer. Fremskrittspartiet mener derfor at dette er et dårlig tidspunkt å bygge opp mer byråkrati på.

Vi er også kritiske til de foreslåtte endringene i folketrygdloven, om trekk av fagforeningskontingent i ytelser. For Fremskrittspartiet er dette et prinsipielt spørsmål. Det å være medlem i en fagforening er et forhold mellom arbeidstakeren og fagforeningen. Staten skal verken hindre fagorganisering eller gi særskilt tilrettelegging for dem som velger å organisere seg. Hvis man ønsker medlemskap i en fagforening, må betalingen håndteres direkte mellom medlemmet, fagforeningen og eventuelt en arbeidsgiver, ikke gjennom en ytterligere belastning av velferdsstatens systemer. Nav og andre offentlige etater har allerede store utfordringer. Vi har lange behandlingstider og betydelige oppgaver som må prioriteres. Da mener Fremskrittspartiet det er feil å bruke mer ressurser på ordninger som ikke er nødvendige for at folk skal kunne organisere seg. Vi frykter også at dette kan gi økte administrative kostnader, ikke bare i staten, men også hos større arbeidsgivere i privat sektor, kommuner og fylkeskommuner.

Fremskrittspartiet mener summen av forslagene i denne proposisjonen peker i feil retning: mer administrasjon, mer uklarhet og mer byråkrati. Derfor støtter vi ingen av de foreslåtte endringene.

Anna Molberg (H) [22:15:41]: Automatisk trekk av fagforeningskontingent fra ytelse fra Nav er noe regjeringen bevilget 30 mill. kr til i statsbudsjettet for 2026. Meningen var da å utvikle en IKT-løsning i Nav for å kunne trekke nettopp fagforeningskontingent fra ytelsene til folk. Høyre støttet ikke denne pengebruken. Vi mener at når vi ser lange saksbehandlingstider i Nav i disse dager, særlig på sykepengeområdet, er det en helt gal prioritering å bruke penger på å muliggjøre automatiske trekk av fagforeningskontingent i inntekten til folk. Disse pengene kunne vært brukt på å løse saksbehandlingsfloken i Nav. Vi kunne ytterligere automatisert saksbehandlingen, slik at mennesker slipper å vente på f.eks. å få utbetalt sine sykepenger. Det pågår nå, som kjent, en tung og langvarig streik der bedrifter har mistet tilgang til verdifull arbeidskraft og ikke minst inntjening. Denne konflikten bunner jo i at velferdsstaten ikke klarer å levere på helt grunnleggende tjenester. Dette illustrerer graden av feilprioritering.

I tillegg mener Høyre på prinsipielt grunnlag at det bør være opp til den enkelte om man ønsker å betale fagforeningskontingent eller ikke når man mottar ytelser fra Nav. Akkurat disse transaksjonene trenger ikke staten å ta ansvar for. Det bør være opp til hver og en av oss å sørge for at egne regninger blir betalt. Dette er bakgrunnen for at Høyre ikke støtter lovendringene som angår automatiske trekk av fagforeningskontingent.

I samme proposisjon fremmes det også et forslag om en hjemmel for å gi forskrifter om at oppdragsgiver skal føre kontroll med at leverandører overholder forskriftssatte krav om HMS-kort. Høyre er enig i at dette vil gi en bedre etterlevelse av reglene for HMS-kort, og samtidig gi oppdragsgivere et sterkere insentiv til å ha oversikt over leverandører og underleverandører. På denne måten får man et bedre grunnlag for å velge seriøse aktører som også leverer HMS-kort. Dette er bakgrunnen for at Høyre støtter denne delen av proposisjonen. Vi viser til at forslaget også har støtte på både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden.

Marian Hussein (SV) [22:18:43] (komiteens leder): Jeg klarte ikke helt å henge med på hvor mange argumenter og prinsipper som var grunnlag for hvorfor FrP ikke kunne støtte et forslag om å gjøre det lettere å beholde medlemskap når man går på ulike trygdeytelser. Det er også interessant å høre at Høyre nå vil gi mer penger til saksbehandling i Nav – partiet som da de styrte, kuttet en halv milliard i Nav og mente at alt bare skulle effektiviseres. Hvis vi skulle tatt en Nav-debatt, hadde det vært interessant å høre hvordan mer saksbehandlingstid i Nav skulle gjøre det lettere for de arbeidsgiverne som ikke leverer dokumentasjon på inntektsmeldingene til sine ansatte – men det får være en annen debatt.

Vi i SV støtter intensjonen om at det skal bli enklere å opprettholde et medlemskap i en fagforening når man er avhengig av trygdeytelser fra Nav i perioder, for vi vet at et godt organisert arbeidsliv, hvor folk som har svak tilknytning til arbeidslivet, får mulighet til fortsatt å delta i en klubb og være en del av et kampfellesskap, gjør det lettere å få en varig tilknytning til arbeidslivet senere.

Vi mener dette er en god investering også for å støtte opp under det organiserte arbeidslivet med trepartssamarbeid, slik vi kjenner det, og vi mener også at dette lovforslaget er et godt forslag for å jobbe for et mer seriøst arbeidsliv. Jeg er jo ikke overrasket over hvor høyresiden står i denne saken, jeg er bare overrasket over hvor sterkt de ønsker å ta kampen for det uorganiserte arbeidslivet.

Statsråd Kjersti Stenseng [22:21:08]: I lovforslaget som behandles i Stortinget i dag, foreslås det endringer i folketrygdlovens og arbeidsmiljølovens bestemmelser. Endringene i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven vil gi Arbeids- og velferdsetaten og Arbeidstilsynet utvidet ansvar på helt konkrete områder. Endringen i folketrygdloven gjør at Arbeids- og velferdsetaten fortsatt skal kunne trekke fagforeningskontingent i utbetalingen av ytelser som midlertidig erstatter lønn. Etaten har historikk for å gjennomføre slike trekk, men mangler i dag et rettslig grunnlag for den praksisen. Forslaget gir et slikt grunnlag.

Arbeidsgivere kan i dag ut fra arbeidsmiljøloven trekke kontingent i utbetalingen av lønn, en mulighet som flere fagforeninger benytter seg av. Forslaget gjør at samme praksis fortsatt kan gjelde for de utvalgte ytelsene. Lik praksis mellom lønn og folketrygdytelser gjør overgangen mellom perioder med lønn og perioder med ytelser mer smidig, både for fagforeningsmedlemmet, som er vant til å betale sin kontingent på denne måten, og for fagforeningen, som har innrettet seg for å motta betaling gjennom slikt trekk.

Trekket skal kun gjennomføres når Arbeids- og velferdsetaten utbetaler ytelsen, ikke når arbeidsgivere forskutterer. Det gjør at arbeidsgivere som normalt trekker fagforeningskontingent i lønn, kan fortsette med det ved forskuttering. Arbeidsgivere skal derfor ikke trenge å gjøre unødvendige endringer i lønnsutbetalingene sine.

Det foreslås også at det fastsettes en hjemmel i arbeidsmiljøloven for å kunne gi forskrifter om oppdragsgiveransvar for å sikre at reglene om HMS-kort overholdes. Forslaget er en oppfølging av regjeringens handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Det er i dag innført regler om HMS-kortordninger i flere bransjer, bygg og anlegg, renhold, bilpleie, hjulskift og hjullagring, og fra 1. januar 2026 ble det også innført for varetransport.

Med det forslaget vi diskuterer nå, sikrer vi bedre etterlevelse av reglene om HMS-kort. Vi foreslår at det gis en lovhjemmel for å fastsette forskrifter som pålegger oppdragsgivere et ansvar for å føre kontroll med at oppdragstakere, dvs. leverandører, overholder sin plikt til å sørge for HMS-kort. Det innebærer konkret at oppdragsgivere i sine kontrakter med oppdragstakere må ta inn kontraktsvilkår som sikrer at reglene om HMS-kort overholdes. Et slikt kontrollansvar er et egnet virkemiddel for å effektivisere lovpålagte krav om HMS-kort.

Regjeringen mener forslaget vil gi oppdragsgiver et større insentiv til å velge seriøse leverandører og forsterke leverandørenes interesse i å oppfylle reglene om HMS-kort.