Tom Einar Karlsen (A) [20:22:40] (ordfører for saken): Transport- og kommunikasjonskomiteen har hatt til behandling et representantforslag som omhandler lospliktforskriften og farleibevisordningen. Komiteen har gjennomført skriftlig høring i denne saken, og statsråden har uttalt seg om forslaget. Det kan man lese om på stortinget.no om man er interessert.

Som saksordfører vil jeg starte med å takke komiteens medlemmer for samarbeidet, før jeg går over til å redegjøre for Arbeiderpartiets syn i saken. Jeg regner med at de ulike partigruppene selv kommer til å si hva de mener.

Norge er en havnasjon med en lang og stolt maritim historie. Til tross for krevende geografi og værforhold har vi også god sjøsikkerhet i våre hjemlige farvann. Lospliktforskriften og farleibevisordningen er en av flere viktige faktorer som har bidratt til at sikkerheten for sjøtransport i Norge gjennomgående er høy.

Det skal den også være i framtiden. Systemet med losplikt kommer til å være en del av sjøsikkerhetsarbeidet framover, uavhengig av hva vi foretar oss i dag. Denne saken handler ikke om det. I dag skal vi ta stilling til om Kystverket skal få fullføre en offentlig høring om forslag til forenkling av farleibevisordningen, og om de skal få gjennomføre tidsavgrensede prøveprosjekter for å se om vi kan redusere kostnader for skipstrafikken. Forslagstillerne tar altså til orde for å stoppe et forslag som offentligheten ennå ikke har fått debattert, fordi det fortsatt er på høring.

I en tid der vi er nødt til å prioritere strammere, tror jeg de fleste er enig i at vi må effektivisere der vi kan, også i offentlig sektor. Det er derfor en smule overraskende at partiene på høyresiden i norsk politikk allerede før høringen er over, forsøker å stoppe et forslag som kan bidra til å senke kostnadene for norsk maritim næring.

Det er for så vidt viktige problemstillinger som løftes i representantforslaget, og kanskje nettopp derfor er det litt vanskelig å forstå at man ikke vil bruke de vanlige demokratiske prosessene vi har, og la folk og næringsliv komme med sine innspill før man tar stilling til forslaget. En høringsprosess vil jo bidra til å opplyse saken bedre – også de problemstillingene som forslagsstillerne er opptatt av.

Jeg tror det vil bli svært krevende å effektivisere offentlig sektor om vi ikke engang skal undersøke eller debattere mulighetene for å ta i bruk ny teknologi. Jeg må si at jeg, som sagt, synes det er underlig å se at partier på høyresiden, som ofte er kritiske til offentlig pengebruk, ikke engang vil fullføre høringen av et forslag som kan bidra til å senke kostnadene for norsk næringsliv og maritim sektor.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [20:25:47]: Fremskrittspartiet er dypt bekymret over de foreslåtte endringene i lostjenesten og farleibevisordningen. Dette handler ikke bare om organisering av en tjeneste, det handler om sjøsikkerhet, nasjonal beredskap og kontrollen over norske farvann.

Losordningen er en grunnleggende del av sikkerhetsstrukturen langs kysten. Losene er de første som møter utenlandske fartøy som kommer inn i norsk farvann, og er som oftest de eneste myndighetspersonene disse fartøyene møter. De bidrar ikke bare med navigasjon og sikkerhet, men også med situasjonsforståelse og operativ tilstedeværelse i områder som er strategisk viktige for Norge.

I en tid med økt geopolitisk uro, hybride trusler, sabotasje mot kritisk infrastruktur og økende etterretningsaktivitet er det svært oppsiktsvekkende at regjeringen vil redusere nettopp denne tilstedeværelsen. Fremskrittspartiet har reagert på forslaget om å liberalisere farleibevisordningen slik at navigatører på fartøy under 100 meter skal seile store deler av norskekysten etter én representativ prøve, uten krav til tilstrekkelig og lokal erfaring og mengdetrening.

Norskekysten er ikke et enkelt farvann. Det er blant verdens mest kompliserte kystområder å navigere i. Da holder det ikke med teoretisk kompetanse alene. Teknologien kan være et viktig hjelpemiddel, men den kan aldri fullt ut erstatte menneskelig erfaring. Internasjonalt ser vi stadig flere eksempler på GNSS-jamming, cyberangrep og teknisk feil i navigasjonssystemer. Nettopp derfor er losenes kompetanse en avgjørende sikkerhetsbarriere dersom teknologien svikter.

Fremskrittspartiet er også svært kritisk til planene om å nattestenge og nedbemanne losformidlingssentralene i Lødingen og Horten. Dette vil svekke beredskapen, responstiden og lokalkunnskapen i noen av Norges viktigste havområder. Lødingen har et særskilt ansvar for Nord-Norge og Svalbard, et område som alene utgjør nær halvparten av Norges kystlinje. Da er det vanskelig å forstå hvorfor regjeringen vil sentralisere og redusere kapasitetene.

Fremskrittspartiet mener det er en alvorlig svakhet at disse endringene ikke er basert på en helhetlig risiko- og sikkerhetsanalyse hvor totalforsvaret, nasjonal sikkerhet og kontroll i norske farvann er tilstrekkelig vurdert. Derfor foreslår vi å stanse liberaliseringen av farleibevisordningen og stoppe forsøksprosjekter med å redusere servicegraden i lostjenesten inntil en fullstendig sikkerhetsanalyse er gjennomført i samarbeid med forsvarssektoren og nasjonale sikkerhetsmyndigheter. Sikkerheten langs norskekysten må styrkes, ikke bygges ned. Norge trenger mer beredskap, mer lokal kompetanse og mer statlig tilstedeværelse langs kysten, ikke mindre.

Anne Kristine Linnestad (H) [20:28:46]: Forslagene til endringer i losordningen og farleibevisordningen reiser etter Høyres syn alvorlige spørsmål knyttet til sikkerhet, beredskap og nasjonal kontroll i norske farvann. På denne bakgrunn mener Høyre at det er nødvendig å stanse prosessen og gjennomføre en grundig vurdering før eventuelle endringer gjennomføres.

Høringsinnspillene fra Norsk Losforbund, NTL Kystverket og Nordland fylkesting er tydelige. De advarer sterkt mot en liberalisering som kan svekke både sjøsikkerheten og den nasjonale beredskapen.

Losordningen er ikke bare et faglig navigasjonsverktøy, men en integrert del av Norges totale sikkerhetsstruktur. Loser og losformidlere utgjør et operativt statlig nærvær langs hele kysten og er ofte de første som møter utenlandske fartøy. Kystverkets forslag om å åpne for at navigatører kan seile langs store deler av kysten etter én representativ prøve, uten tilstrekkelig lokal erfaring, innebærer etter vårt syn en betydelig svekkelse av dagens sikkerhetsnivå. Norskekysten er kompleks og krevende, og trygg seilas forutsetter inngående lokalkunnskap og praktisk erfaring. Teknologisk utvikling kan ikke erstatte menneskelig kompetanse fullt ut. En økende forekomst av GNSS-forstyrrelser, cyberangrep og tekniske feil understreker behovet for robuste menneskelige sikkerhetsbarrierer. Forslagene om nattestenging og redusert bemanning ved losformidlingssentralene i Lødingen og Horten er også bekymringsfulle. Dette kan svekke responstiden, beredskapen og situasjonsforståelsen i strategisk viktige områder, særlig i nord. Det er dessuten alvorlig at slike omfattende endringer foreslås uten en helhetlig risiko- og sikkerhetsanalyse hvor også hensynet til totalforsvaret og ikke minst nasjonal sikkerhet er vurdert.

Geir Inge Lien (Sp) [20:31:01]: Dette er ei viktig sak, ikkje berre for losane og for sjøfarten, men for heile landet. Senterpartiet står i lag med fleirtalet i komiteen fordi vi meiner sjøsikkerheit, beredskap og nasjonale sikkerheitsinteresser må vege tyngst om vi skal vurdere endringar i lospliktforskrifta og farleibevisordninga.

Vi har ein av verdas lengste kystar – verdas nest lengste –, og vi har ei krevjande kystlinje. Navigasjon i norske farvatn krev erfaring, lokalkunnskap og dømekraft. Det er ikkje tilfeldig at losordninga har vore ein av dei viktigaste sikkerheitsbarrierane i norsk sjøfart i generasjonar. Ordninga er ikkje berre eit sjøsikkerheitstiltak, ho er ein del av staten sitt operative nærvær langs kysten, og dermed ein del av den totale beredskapen vår.

Komiteen har fått høyringsinnspel som peikar i to retningar. Men det er verdt å merke seg at fagmiljøa som faktisk står i dette arbeidet kvar dag – losar, losformidlarar og fylkeskommunar –, åtvarar sterkt mot ei omfattande liberalisering. Dei peikar på risikoen ved å redusere kravet til lokal erfaring og på faren ved å svekkje staten sitt operative nærvær i ei tid med auka geopolitisk uro og hybride truslar.

Senterpartiet meiner at desse åtvaringane må takast på alvor. Statsråden understrekar at sjøsikkerheita er vareteken, og at forenklingar skal gje effektiviseringsgevinstar. Det er bra at regjeringa ønskjer å redusere kostnadene for næringa, men kostnadsreduksjon kan aldri vere hovudargumentet når vi snakkar om sikkerheit i norske farvatn, og når Kystverket føreslår løysingar som inneber at navigatørar kan segle store delar av kysten etter éin representativ prøve, utan krav til mengdetrening og lokal erfaring, er det vår plikt å seie stopp.

Statsråd Marianne Sivertsen Næss [20:33:39]: Jeg vil starte med å understreke at lostjenesten er et viktig sjøsikkerhetstiltak. Samtidig er den ressurskrevende, og den er i hovedsak finansiert av brukerne gjennom losavgifter. Det er derfor viktig å sikre at lostjenesten drives kostnadseffektivt, samtidig som sikkerheten ivaretas. Arbeidet med losgjennomgangen må også ses på bakgrunn av at vi for enkelte år har erfart store kostnadsøkninger for lostjenesten.

Det har over lang tid pågått et arbeid med å gjennomgå lostjenesten og lospliktreglene. Når vi har bedt Kystverket om å sende endringsforslag på høring, må det ses på bakgrunn av det betydelige arbeidet som allerede er nedlagt, både i departementet og Kystverket.

I bestillingen til Kystverket har vi bl.a. bedt om at etaten skal sende på høring forslag om å gjøre det enklere for fartøy under 100 meter å få farleibevis som dekker hele kysten. Fartøyene som får denne muligheten, er dermed av begrenset størrelse. Hva gjelder utenlandske navigatører, kan ikke lenger russiske navigatører få utstedt nye farleibevis eller få fornyet gjeldende farleibevis når disse utløper. Vi tror derfor at denne forenklingen av farleibevisordningen vil være en kostnadseffektiv løsning som ivaretar både sjøsikkerheten og andre viktige samfunnshensyn.

Regjeringen har styrket vektleggingen av sikkerhet og beredskap, og vi har bedt våre underliggende etater om å gjøre det samme. I bestillingen som ble sendt til Kystverket 2. februar, har vi presisert at hensynet til nasjonal sikkerhet må ivaretas i det videre arbeidet med forenkling av farleibevisordningen.

Forslaget om endring av lospliktforskriften ble sendt på høring den 13. mai. I tillegg til forslaget om forenkling av farleibevisordningen omfatter dette forslag som vil muliggjøre nattestenging av losstasjoner i avgrensede områder.

Høringen vil gi rom for å få belyst ytterligere effekter av disse forslagene. Det gjelder også de effektene som det er pekt på i representantforslaget. Jeg mener det mest fornuftige vil være å fullføre høringen, slik at vi får belyst mulige effekter av forslagene. Dersom Stortinget slutter seg til dette, vil regjeringen ta endelig stilling til høringsforslagene etter at høringsresultatet foreligger. Både sjøsikkerheten og nasjonale sikkerhetsinteresser vil bli vektlagt.

Dersom det kommer nye opplysninger i forbindelse med høringen, vil nødvendige justeringer bli gjort. På denne måten ønsker regjeringen å ivareta våre felles sikkerhetsinteresser, samtidig som vi kan få gjennomført tiltrengte effektiviseringsgrep i lostjenesten.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [20:42:26]: Jeg skal gripe litt tak i det som jeg noterte meg at statsråden sa. Losens primæroppgave er selvfølgelig å få skipet fram på en sikker måte i norske farvann og inn til norske havner. Nå er det slik at undertegnede har vært los selv siden 2005, og da jeg begynte i denne tjenesten, fikk jeg akkurat den samme beskjeden: Din primæroppgave er å være navigatør og sørge for at den eller den båten kommer fram.

I tillegg til det har man flere hatter på seg. Den ene hatten innebærer å se til at skipets tilstand og beskaffenhet er sånn som den bør være. Hvis ikke har jeg på min telefon har en app som jeg kan sende direktemelding til Sjøfartsdirektoratet med. Det er jeg pålagt gjennom den jobben. Samtidig skulle jeg også ha en hatt for å se til at immigrasjon ble ivaretatt, og hvis jeg så uregelmessigheter, skulle jeg melde fra til politiet.

Likeledes hadde jeg en hatt til, og den gjaldt hvis jeg så at det var antydning til smugling. Da skulle jeg gi beskjed til tollen. Men ikke nok med det: Hvis man så at det var antydning til forurensning, skulle man også gi beskjed til tollvesensmyndighetene. Sist, men ikke minst: Hvis man observerte noe uvanlig om bord i fartøyet – f.eks. slik man har sett siden 2014: at kameraene står oppmontert på broen og filmer seilasen, og at også mannskapet filmer flittig når de passerer Bodø flystasjon og andre installasjoner som de tydelig er klar over – da skulle man melde fra til Forsvaret og PST.

Det å si at losen har bare én hatt, er altså forenklet, og det er akkurat derfor vi har lagt fram dette forslaget: fordi dette har flere elementer i seg. Man mister menneskene som skal ha tilsyn og være på vakt for norske myndigheter og den norske befolkningen.

Når statsråden sier at man har stengt muligheten for russiske navigatører til å få farleibevis, er det i og for seg riktig. Likevel viser rapporter fra andre land rundt oss at disse samme russiske navigatørene har flere statsborgerskap. Nå opererer de med et annet statsborgerskap, får farleibevis og seiler rundt oss. Det kommer faktisk også båter i norske farvann der de samme skipperne har hatt et annet statsborgerskap tidligere, så det er ikke så lett som bare å si at disse ikke lenger er her og ikke lenger er en sikkerhetstrussel – de er her.

Kostnadseffektivitet er også tjenesten selv opptatt av, men jeg tror noe av det statsråden skulle ha sett på hvis man var ute etter en kostnadseffektiv tjeneste, var å skille mellom forvaltningen og den operative driften ved å lage en modell, f.eks. et statlig AS à la Avinor, som var en rendyrket lostjeneste. Med det ville man ha fått de største kostnadsmessige gevinstene, ikke med det man holder på med nå, hvor man sår tvil om tjenesten i sin helhet.

Statsråd Marianne Sivertsen Næss [20:45:28]: Jeg tenkte jeg også skulle oppklare et par punkter som ble sagt i de foregående innleggene, bare for å bringe litt informasjon inn i saken også på de områdene.

Allerede i dag kan fartøy som kan få forenklet farleibevisordning, få farleibevis for større områder etter å ha avlagt en representativ prøve. Nå foreslås det å utvide til å dekke hele kysten, og igjen: Denne representative prøven ligger til grunn. Det skyldes også at Kystverket har etablert digitale referanseruter langs hele kysten for de aktuelle fartøyene. Dette er en prøve som er både teoretisk og praktisk, ikke bare teoretisk, og da skal navigatøren kunne dokumentere at vedkommende har nødvendig kompetanse for kystnavigasjon. Det betyr å navigere sikkert etter fysiske navigasjonshjelpemidler langs kysten, og at en ikke skal måtte være avhengig av å bruke elektroniske navigasjonshjelpemidler, jf. det som ble sagt om «spoofing» og jamming. Man må kunne seile kystnært etter fyr og merker, også i det videre. De digitale referanserutene lastes da ned på forhånd på fartøyets egne kartsystemer og er et viktig hjelpemiddel i planleggingen av seilasen. Det vil si at de planlagte rutene vil være tilgjengelig selv om f.eks. GPS slås ut.

Uavhengig av tiden vi lever i – som kanskje er mer aktuelt nå, men også med tanke på vær og vind – kan man også avvente seilas og frivillig be om los dersom det er forhold som tilsier det. Skulle man være under et digitalt angrep, vil det selvfølgelig kunne påvirke sikkerheten, men det vil jo gjelde enten man har en los om bord eller ikke. Jeg tenkte det var litt viktig å få den informasjonen også fram.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [20:47:33]: Jeg skal bare påpeke at det selvfølgelig er mange av dem som i dag har farleibevis og ferdes på kysten, som absolutt har kompetanse til å inneha det. Det er ikke det det dreier seg om. Det det dreier seg om, er at det er mange tilfeller av at de fartøyene som grunnstøter – og det ser man gjennom ulykkesstatistikkene hos Sjøfartsdirektoratet – gjør det fordi navigatøren sovner på broen, jf. det siste vi så, med en som sto godt plantet nærmest oppi en husvegg. Da ønsker man gjerne i mange tilfeller den losen om bord, men rederiet sier nei, for man har jo farleibevis. Likevel ønsker man det fordi man er på minimum av bemanningen og ser at det vil være gunstig å ha noen om bord som faktisk er våken nok til å gjennomføre seilasen.